Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud

Transkript

1 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Buskerud, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, HBV, og Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, NAFO. Prosjektet knytter til seg HBVs kompetanse i utdanningsvalg; Karriereveiledning; Pedagogisk veiledning; Appreciative Inquiry; Sorg: Barn og unge i Krise; Flerkultur, Menneskerettigheter og Etikk. Prosjektets styring: Prosjektansvar: Høgskolen i Buskerud og Vestfold ved Lena Lybæk har prosjektansvar. Prosjektet ledes i samarbeid med Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved Gro Svolsbru. Referansegruppe: Det regionale nettverket (hjulet) fungerer som referansegruppe for prosjektet. Arbeidsgruppe: Det etableres en arbeidsgruppe med tilknytning til hjulet i de deltakende fylkene. Prosjektets framdrift sikres gjennom arbeidsgruppa. Arbeidsgruppa er ansvarlig for å evaluere prosjektet ved prosjektslutt og vurdere videre tiltak som oppfølging av erfaringene fra prosjektet. Deltakere i arbeidsgruppa: Karl Einar Schrøder-Nielsen, Fylkesmannen i Buskerud Vibeke Holm, Fylkesmannen i Buskerud Åse Gunn G. Reierth, Buskerud fylkeskommune Hilde Reitan, Buskerud fylkeskommune Anne Sofie Portaas, Drammen kommune Geir Svingheim, Ringerike kommune Sissel Gravdal, Lier kommune Lena Lybæk, førsteamanuensis, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Gro Svolsbru, NAFO 1

2 Mål: Overordnet mål med tiltaket er å utvikle kompetanse hos de ulike deltakende parter, for å oppnå gode læringsvilkår og dermed bidra til god læring hos sent ankomne elever i ungdomsalder/flyktninger og asylsøkere. Kompetansehevingstiltaket skal bidra til bevisstgjøring og økt handlingskompetanse hos ledere og lærere slik at alle ungdommer får opplæringen tilpasset sin situasjon. Ungdommens behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk er nøkkelord i kompetansehevingstiltaket. Prosjektet skal også bidra til kunnskapsutvikling som kommer andre skoler, lærerutdannere og studenter til gode. Et delmål er derfor å styrke og videreutvikle de deltakende skolene i deres felles ansvar for profesjonsutvikling og læring, knyttet på den ene side til sent ankomne elevers i ungdomsalder/flyktningers og asylsøkeres læring og utvikling, og lærerutdanning og studenters læring på den andre. Hver av de deltakende aktørene formulerer i samsvar med dette egne overordnede mål. Målgruppe: Personalet på ungdomsskolenivå, videregående opplæring og voksenopplæring i en eller flere kommuner i hvert av de deltakende fylkene. Hver skole som deltar i prosjektet, plukker ut en ressursgruppe som får opplæringen. De har ansvar for spredning til øvrig personale på skolen, deltar i nettverk og på storsamlinger i fylket. Innhold Kompetansehevingstiltaket skal bidra til bevisstgjøring og økt handlingskompetanse hos ledere og lærere slik at alle ungdommer får opplæringen tilpasset sin situasjon. Rapporter og NOUer knyttet til opplæring peker på svak faglig støtte fra lærere, og mangelfull interkulturell kompetanse hos lærerne som utfordringer for sent ankomne flyktninger/asylsøkere.(østberg; NOU 2011:14 mv) Videre pekes på sprik mellom den kulturhistoriske kompetanse lærebøkene og undervisningen forutsetter og elevenes forkunnskaper som utfordrende. Lærernes kulturkompetanse (interkulturelle kompetanse), kunnskap om elevenes eksisterende kompetanse og ressurser, veiledning/rådgivning i yrkesvalg; og også ungdommens behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk, er derfor nøkkelord i kompetansehevingstiltaket. Ressursgrupper fra de deltakende skolene i prosjektet må med utgangspunkt i egen praksis, erfaring og opplevde behov, formulere overordnete mål innenfor prosjektets definerte område. De utarbeider også en handlingsplan og en prosjektbeskrivelse som skal være forankret hos rektorene og avdelingslederne ved skolene. 2

3 Varighet: Tiltaket vil gå over ca. ett og et halvt år. Utvalg av skoler og skoleeiere og etablering av ressursgrupper vår. Oppstart høst. Struktur og organisering: For skjematisk framstilling, se under. Kompetanseutviklingen baserer seg på en kombinasjon av storsamlinger med forelesninger, arbeid i nettverksgrupper satt sammen av tilsatte fra skoler i en kommune, og arbeid innad i hver enkelt skole. Høgskolen i Buskerud og Vestfold har, i samarbeid med NAFO, ansvar for innhold og gjennomføring av prosjektet. Skoleeiere i samarbeid med HBV har ansvar for det administrative, det organisatoriske og det praktiske. Ressursgruppe: Gruppe på (2-3 stk.) på hver skole som deltar i kompetansehevingsprogrammet, og som sørger for spredning av kunnskaper og utviklingsarbeid innad på skolen. Ressursgruppene gjennomfører et systematisk utviklingsarbeid ved egen skole knyttet til aksjonslæring som arbeidsform. Ressursgruppene gir innspill til problemstillinger til diskusjon på nettverkssamlinger og skal ha høy grad av kontroll over eget utviklingsarbeid og hvordan nettverkssamlinger og storsamlinger kan benyttes for å understøtte dette. Nettverksgruppe: Samling med ressursgruppene i en eller flere kommuner og en nettverksleder fra HBV. Nettverksgruppene møtes 4-5 ganger i løpet av prosjektperioden. Erfaringer fra utviklingsarbeidet legges fram for de andre ressursgruppene på nettverksmøtene. Problemstillinger og eventuelle erfarte hindrings- og/eller suksessfaktorer blir her identifisert og diskutert, og ressursgruppene gir hverandre råd og veiledning for å bidra til at hver enkelt skole kommer videre i arbeidet. Nettverksarbeidet skal bidra til å forplikte den enkelte ressursgruppe om hva som gjøres til neste samling på den enkelte skole. Følgende spørsmål er sentrale i arbeidet: Målsetting; Hva gjorde vi for å oppnå dette? Hva trodde vi ville skje? Hva skjedde, og hvorfor? Hva er neste steg? Prosjektleder fra høgskolen gir veiledning og leder arbeidet i nettverket, og NAFO bidrar med faglige innspill og råd ved behov. Storsamling: Samling med alle ressursgruppene, skoleledere i deltakende skoler og skoleeiere i deltakende kommuner. HBV/NAFO foreleser. Samlingene er åpne for alle lærere og skoleledere i fylket. Storsamlingene skal bidra til faglig refleksjon og utvikling og spre erfaringer fra prosjektet. 3

4 4

5 Framdriftsplan Tid Innhold Ansvar Datoer Vårhalvår Høsthalvår Vårhalvår Høsthalvår Arbeidsgruppemøte HBV, NAFO, FM 4. februar Hjulmøte NAFO og FM 12.mars Forankring av arbeidet med kompetanseutvikling på den enkelte skole. Velge fokus for arbeidet Skoleeier og prosjektskole Innen mai Skole- kommunebesøk. Veiledning på Nafo/HBV Uke 36 aksjonsplan / aksjonsstrategi Første nettverkssamling 4 t (1time forelesning og 3 timer nettverksarbeid) Nafo/HBV 24. september Utarbeidelse av aksjonsplan, Veiledning Prosjektgruppa Oktober og HBV Arbeidsgruppemøte HBV, NAFO, FM 15. oktober Todelt samling: Første storsamling; åpen for alle: 3 timer. Deltakere: Ressursgruppene, skoleledelse og skoleeier Andre nettverkssamling; 3 timer Nettverk delt i to: Først felles, så delt i de tre kommunene. Nafo/HBV 13.november Veiledning aksjonsplan og framdriftsplan Ressursgruppa og November Handlingsplan klar. Arbeidet begynner. HBV Arbeidsgruppemøte HBV, NAFO, FM 11.februar Tredje nettverkssamling 4 t (1+3) Samlingen delt i to: Først felles, så delt i de tre kommunene. Fjerde nettverkssamling 4 t (1+3) Samlingen delt i to: Først felles, så delt i de tre kommunene. Avsluttende storsamling. Åpen for alle. Deltakere: Ressursgruppene, skoleledelse og skoleeiere. Skolene presenterer prosjektene. Inviterer skoler i hele fylket Arbeidsgruppemøte: Evaluering av prosjektet og planer for varig arbeid. Nafo/HBV FM, FK HBV, NAFO, FM 9. mars 17. september 12.november 25. november Nov.-Nov Veiledning m enkeltskoler etter behov og i tråd med tilgjengelige ressurser. 5

6 6