Ungdom med kort botid. Prosjektet hos oss på Ringerike Læringssenteret for Voksne, Hov Ungdomsskole

Transkript

1 Ungdom med kort botid Prosjektet hos oss på Ringerike Læringssenteret for Voksne, Hov Ungdomsskole

2 Deltakere i prosjektet Læringssenteret for voksne Hov ungdomsskole Et forberedende møte Et fellesmøte med NAFO, HBV og deltakere Et fellesmøte med deltakere

3 Første målsetting Vurderinger i fag i opplæringen av ungdom med kort botid. Vi ønsker å utarbeide en felles lokal læreplan med felles vurderingskriterier og fokus på det flerkulturelle som et sentralt aspekt. Vi ønsker også å bruke samme kartleggingsmateriell i arbeidet med elevene. Definert pr

4 Presiseringer Mål: Vurdering for læring Prosess: Lokal læreplan med kriterier/kjennetegn på måloppnåelse. Kulturelt aspekt Grunnleggende ferdigheter Minimumsplaner i fag Hva er det minste vi må tilby for at elevene skal klare seg i videregående skole? Faglige minimumsmål, lese- og skriveferdigheter, begrepslæring, fokusert lesing, læringsstrategier

5 Veien videre Når Hva Hvem Hjulmøte NAFO, FM Forankring av arbeidet med kompetanseutvikling på den enkelte skole. Velge fokus for arbeidet. Skoleeier og prosjektskole Skolebesøk. Veiledning på aksjonsplan/-strategi NAFO, HBV, LFVO, Hov Samarbeidsmøte LFVO, Hov Første nettverkssamling NAFO, HBV Samarbeidsmøte LFVO, Hov Okt.2014 Utarbeidelse av aksjonsplan LFVO, Hov, HBV Storsamling og andre nettverkssamling NAFO, HBV Nov.2014 Veiledning på aksjons- og framdriftsplan. Handlingsplan klar. Arbeidet begynner LFVO, Hov, HBV Tredje nettverkssamling NAFO, HBV Fjerde nettverkssamling NAFO, HBV Avsluttende storsamling NAFO, HBV, FM, FK

6 KUNNSKAP ESSENSEN AV LIER VIDEREGÅENDE SKOLE Drammen 24.september 2014

7 Prosjekt sent ankomne Hovedmålsetting: Øke andelen elever innenfor gruppen minoritetsspråklige som fullfører og består videregående utdanning. Underordnet mål: Øke elevenes forståelse av faglige begreper

8 Forskningsspørsmål til lærerne: Hvilke metoder bruker jeg for å øke elevenes begrepsforståelse? Hva er forutsetningene for at disse metodene skal virke? Hvordan kan jeg bygge på det elevene kan fra før? Hvordan kan jeg etterspørre og finne elevenes kompetanse? Hvordan kan jeg koble læringsarbeidet til elevenes kompetanse og interesser?

9 Forskningsspørsmål til ledere: Hvordan kan vi finne fram til kompetansen innenfor dette feltet i lærergruppa, synliggjøre den, og bidra til at denne kompetansen kommer alle på skolen til gode?

10 Lier voksenopplæring Høvik skole Problemstilling: Hvilke tiltak kan skolen bidra med for å stimulere til integrering av ungdom med kort botid.

11 Utfordringer ensomhet i fellesskapet man blander seg ikke språklig miljø

12 Midler og mål synliggjøring i arrangementer integrering felles arena fritidsaktiviteter oversikt over aktiviteter bevissthet

13 Utvikle et studieverksted For å bidra til gode læringsvilkår og god læring for elever med kort botid og dermed motvirke frafall i videregående skole Drammen VGS.

14 Modell for studieverksted Når? Onsdager etter lunsj Hvem? VG 1 elever med kort botid. Innhold: Ulike temaer som er nyttig for elevgruppen og deres foresatte jfr. Østbergutvalget (NOU 2011:14) Innholdet utvikles med utgangspunkt i skolens og elevenes opplevde behov Intervju med elever danner grunnlaget

15 Intervjuguide Vi ønsker å spørre nåværende elever (Vg 2 og Vg 3) med kort botid om deres opplevelse av informasjon / veiledning og støtte fra skolen: Før skolestart Ved skolestart Etter skolestart gjennom året

16 Kongsberg videregående skole og OPUS Skolen har ca elever, 11% med annet morsmål. 30 elever med kort botid/særskilt språkopplæring OPUS: ca. 30 av 150 voksne er minoritetsspråklige, de fleste med kort botid. Utviklingsarbeidet Knyttet til tre vg1-klasser på helse- og oppvekstfag. 25% elever med annet morsmål, 2/3 av disse har bodd i Norge under 6 år En VO-klasse for minoritetselever innen helsefagarbeider

17 Fokusområde/problemstilling Hvordan videreutvikle kartleggingen av elever med kort botid, slik at relevant informasjon deles blant lærerne og brukes i tilpasning av opplæringen? Hvordan kan utvikling av minoritetsspråklige elevers språk, ordforråd og begrepsforståelse bli en sentral del av læringsarbeidet i alle fag?

18 Hva har vi gjort? Intervju med elever i vår elevens opplevelse av situasjonen "Motivasjonsmøter"/informasjon til lærerne Intervju med lærere om nåværende praksis/ erfaring Kartlegging nye elever Planlegging finne en hensiktsmessig arbeidsform (25 lærere)

19 1 Åssiden vgs, overordnet prosjektmål Gjennom prosjektet ønsker skolen å styrke/ruste det eksisterende arbeidet med minoritetsspråklige elever med kort botid. Vi vil videreutvikle og spre kompetanse internt for å skape forståelse og bygge kapasitet i hele organisasjonen for bedre å ivareta denne elevgruppens behov. Skolen har lang erfaring i fagfeltet og med utgangspunkt i opplevde behov ønsker vi konkret å fokusere på følgende prosjektmål: 1. Forsterke og tydeliggjøre egne rutiner for å oppnå en tettere oppfølging av elevene med utgangspunkt i resultat av GNO-kartlegging. Hvordan øke kompetanse og bygge kapasitet til konkret å bruke resultatene? Punktet omfatter interne prosesser i ulike faser og overgangen mellom dem: fra kartlegging, dokumentasjon til faglærer (kontaktlærer) og det videre arbeidet i alle fag. 2. Videreutvikle og teste ut konkrete overgangsrutiner for elever fra følgende institusjoner - Introduksjonssenteret i Drammen - Kjøsterud ungdomsskole

20 1 Ressursgruppe Ressursgruppen på Åssiden består av 5 personer 1. 2 lærer GNO, 1 fagkoordinator språkfag, 1 fagkoordinator spesped, 1 Utviklingsleder 2 Fremdrift Skolen ønsker i første omgang å møte veileder med konkrete forslag til problemstillinger for systematisk utviklingsarbeid/«aksjonslæring» Det samme gjelder innspill til problemstillinger til diskusjon på nettverkssamlinger. Foreløpig konkretiseringer: Hvordan møter vi denne gruppa? Hvordan jobber vi? Hvordan lærere vi av andres erfaringer og suksesser? Forslag: Hvordan drive flerkulturell veiledning? Rådgivere, Klar-ferdig-RO, ansvarlig for Leksehjelp? Gjennomgang av rutiner for arbeid med elever med kort botid, inkl. en systematisk gjennomgang av de ulike ordningene, ansvarsfordelingen og oppgavene i forbindelse med egne regler for elever med kort botid.

21 Elevenes rettigheter som for eksempel a. Kartlegging til særskilt norskopplæring b. Kartlegging for ny læreplan c. Undervisning GNO d. Vedtak om rett e. Informasjon og samarbeid (kontaktlærere, norsklærere, faglærere) f. Dokumentasjon av elever på slike ordninger g. Vedtak om omfordeling av timetall h. Søknad om særskilt eksamen i. Inntak ved skolestart og midt i skoleåret av slike elever

22 1 Bakgrunn for skolens prosjektdeltakelse Åssiden vgs har i mange år vært fokusskole i NAFO-samarbeidet i Buskerud. Elevgrunnlag: Elever i faresonen/< karakter 3 i fra u- skole 280 elever (24,5 prosent) 223 elever (19,9 prosent) 262 elever (22,4 prosent) Antall elever med annet morsmål enn norsk 313 elever 322 elever 330 elever

23 NETTVERKSSAMLING OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID 24 september 2014

24 Problemformuleringer Hvordan bedre minoritetsspråklige elevers fagspråkkompetanse innen Restaurant og matfag?

25 Prosjektplan Tid Innhold Mål Ansvar Dato Milepæl Evaluering Vårhalvår 2014 Møte i skolens arbeidsgruppe (repr. for ledelsen: Vanja Thoen) Brainstorme problemstilling Vanja Thoen Ca Vi kom raskt fram til tre problemstillinger vi gjerne vil arbeide med. Møte i skolens arbeidsgruppe (repr. for ledelsen: Knut Olav) Finpusse problemstillinger, lage presentasjon til Hjulmøte Gruppa 2. 9 Velger to av tre problemstillinger, men «sparer» den ene til en seinere anledning. Hjulmøte/Nettverksmøte vgs. Skoler, Drammen vgs Legge fram problemstilling, bli kjent med prosjektet og deltakerne NAFO og 9.4 Et nyttig møte for å forstå hensikten med prosjektet. Spennende å se hvordan de andre skolene arbeider, og samtale om felles problemstillinger rundt denne elevgruppa. Møte i skolens arbeidsgruppe, mailkontakt Lage utkast framdriftsplan Astrid Hagen, Marilena Aker En del mailer fram og tilbake om arbeidsoppgaver og metoder. Savner flere felles møtepunkter IRL! Lage en liste med utstyrs- og handlingsbegreper i programfag RM, og få disse oversatt til noen utvalgte språk. Konkret undervisningsverktøy Astrid Hagen, Marilena Aker Begrepene var vanskeligere enn antatt, morsmålselever viser seg å være lett uegna til oppgaven. Høst 2014 Skolebesøk av Lena Lybæk (Hibv) og Gro Svolsbru (Nafo) 2.9 Skrive begrunnelse for valg av metode (begrepsliste) Begrunne Astrid Hagen, Marilena Aker Uke 41 Bruke begrepslistene og evaluere bruken Ta i bruk Astrid Hagen, Marilena Aker Vår 2015 Samarbeidsmøte norsklærere/ programfaglærere Hvem møter? (representanter for de ulike programfaga + noen norsklærere?) Hvem leder? Brainstorme rundt samarbeid norsklærere/ programfaglærere. Hvilke utfordringer har vi, og hvordan løse dem? Vanja Thoen Før vinterferien? Opparbeide en oppgavebank for spesifikke problemstillinger i norskfaget som alle lærere (både norsk- og programfaglærere) kan «shoppe» fra (Dette punktet er en mulig løsning. Kanskje vil samarbeidsmøtet vise seg å ha andre forslag)??? Videreutvikle alternative vurderingsformer i programfag for minoritetsspråklige elever (for eksempel bildedokumentasjon, talelogg) Astrid Hagen Før påske: prøve ut to nye måter å vurdere elevene på?

26 Hvordan foreta god før og underveiskartlegging av elevers språkkunnskaper som grunnlag for tilpasset opplæring?

27 Tid Innhold Mål Ansvar Dato Milepæl Evaluering Vårhalvår 2014 Møte i skolens arbeidsgruppe (repr. for ledelsen: Vanja Thoen) Brainstorme problemstilling Vanja Thoen Ca Vi kom raskt fram til tre problemstillinger vi gjerne vil arbeide med. Møte i skolens arbeidsgruppe (repr. for ledelsen: Knut Olav) Finpusse problemstillinger, lage presentasjon til Hjulmøte Gruppa 2. 9 Velger to av tre problemstillinger, men «sparer» den ene til en seinere anledning. Hjulmøte/Nettverksmøte vgs. Skoler, Drammen vgs Legge fram problemstilling, bli kjent med prosjektet og deltakerne NAFO og 9.4 Et nyttig møte for å forstå hensikten med prosjektet. Spennende å se hvordan de andre skolene arbeider, og samtale om felles problemstillinger rundt denne elevgruppa. Møte i skolens arbeidsgruppe, mailkontakt Lage utkast framdriftsplan Astrid Hagen, Marilena Aker Mai/juni En del mailer fram og tilbake om arbeidsoppgaver og metoder. Savner flere felles møtepunkter IRL! Arbeidsøkt Videreutvikle egne vurderingsark for uttale/høytlesning Marilena Aker April/ mai Ha ett sett kartleggingsverktøy klare før skoleslutt Ferdig til skoleslutt, mappe til elevene ligger klar til skolestart Samkjøring med ungdomsskoler: Opprette kontakt med Starte kartleggingen allerede før Marilena Aker/ Knut Olav juni Ikke gjennomførbart. Vi fikk navnet på elevene for (noen) avgiverskoler? skolestart for å komme raskere i gang Andersen seint til at det var mulig å be med tilrettelagt undervisning ungdomsskolelærerene kartlegge dem mer. Forsøker igjen til neste år! Høst 2014 Kartlegging av elevene Tar i bruk nye metoder Marilena Aker Skolestart Evaluering av kartlegging før høstferien Gjennomført. Oversikt over elevenes nivå laga og kommunisert til andre lærere. Skolebesøk av Lena Lybæk (Hibv) og Gro Svolsbru (Nafo) Få veiledning Lybæk og Svolsbru 6.9 Et inspirerende møte med nyttige tips til videre arbeid. Møte i skolens arbeidsgruppe Revidere framdriftsplanen Astrid Hagen, Marilena Aker 17.9 Lage en plan for systematisk kartlegging gjennom året. Hvorfor og hvordan kartlegger vi? Hvordan kommunisere resultatene til elevene? Arbeide helhetlig Marilena Aker Ferdig før høstferien Opprette kontakt med andre skoler Bli kjent med flere eksisterende Marilena Aker Hele året Lete på nett kartleggingsverktøy Kurs?

28 Motivasjon gjennom samarbeid, med fokus på det flerkulturelle perspektivet. Introduksjonssenteret i Drammen.

29 Overordnet mål «Overordnet mål med tiltaket er å utvikle kompetanse hos de ulike deltakende parter, for å oppnå gode læringsvilkår og dermed bidra til god læring hos sent ankomne elever i ungdomsalder/flyktninger og asylsøkere» (Fra NAFO prosjektbeskrivelse).

30 Samarbeid Samarbeid mellom trinn Samarbeid med videregående Samarbeid med barneskoler Samarbeid med senter for oppvekst

31 Med samarbeid mellom trinn, tenker vi for eksempel Undervisning på tvers av trinn. Elever som holder presentasjon for hverandre. Elever som underviser hverandre (for eksempel 10. klassinger forklarer noe for 8. klassinger, jfr. Likemannsmodellen). Felles samlinger for eksempel med presentasjon av hjemland på tvers av trinn. Samarbeid om temaer inndelt på tvers. Fest med flere klasser, fordele oppgaver. Workshop med ulike tema, for eksempel karriereveiledning/yrkesvalg.

32 Med samarbeid med videregående tenker vi for eksempel Forsøke å få et tettere samarbeid med videregående. Elever fra GSU som er usikre kan dra på besøk. Vi får besøk av lærere (og elever) fra videregående. Informasjon om hva som forventes av elevene når de starter på vgs. Møte noen tidligere elever som har kommet gjennom videregående. Lærerne på GSU (10.trinn) bør ha samarbeid med lærere på vgs for å vite noe mer om hva som kreves av elevene. Viktig med samarbeid også med OPUS (det er mange som har voksenrett). Bygge videre på eksisterende kontakt med vgs. Ta initiativ til et grunnskoletilbud på videregående skole i samarbeid med fylkeskommunen/videregående skole i Drammen.

33 Med samarbeid med barneskoler tenker vi for eksempel Elevene våre har mye å tilby. De er: multikulturelle kan mange språk har mye kunnskap kan mange historier. Dette ønsker vi at de skal få bruke og vise frem. For eksempel: Presentere landet sitt, kultur, språk, mat, LEKER

34 Med samarbeid med senter for oppvekst tenker vi for eksempel Utvikle samarbeidet med Senter for oppvekst, enslige mindreårige. Felles ansvar for elever og felles forståelse for motivasjonsfaktorer hos elevene.

35 Kjøsterud skole

36 Litt om oss: 20 elever fra 15 ulike nasjoner 2 kontaktlærere 1 pedagogisk medarbeider (50%) 4 faglærere i praktiske fag, engelsk, matematikk og norsk (begreper i Samf/RLE) 1 avdelingsleder med ansvar for klassene

37 Våre tanker Flyttet fra Marienlyst til Kjøsterud Vi er nye med mottak/velkomstklasse Klasserommene ligger i hjertet av skolen Vi er synlige Integrering i den vanlige skolehverdagen Kjøsterud s verdier passer godt inn