Rapportering for Nafo s barnehageprosjekter

Transkript

1 Oslo Rapportering for Nafo s prosjekter NAFO fikk i 2005 tildelt midler fra Kunnskapsdepartementet til gjennomføring av to prosjekter med fokus på kompetanseutvikling og erfaringsspredning i ne, i forbindelse med ny rammeplan for n og tilhørende temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Vi ønsket å prøve ut og høste erfaringer fra to ulike modeller for kompetanseutvikling. Den ene er en top-down -modell med kurs og jevnlig veiledning i nettverksgrupper av ansatte i ne og den andre en bottom-up -modell hvor det i utvalgte r fokuseres på utviklingsarbeid/utprøving av modeller for tospråklig opplæring og flerkulturelle perspektiver i n. Vi vil i denne rapporten kalle dem for prosjekt 1 og 2, se vedlegg 1 og 2. Mål for prosjektene Hovedmålet med prosjektene har vært er å bidra til implementering av Rammeplanen for r og initiere arbeid med temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i n, som følger planen. I tillegg har det vært en målsetning å fokus på disponering av tilskuddsordningen Tiltak for å bedre språkforståelsen hos minoritetsspråklige barn i førskolealder. Målsetningene sees i sammenheng med tiltak 4 i Strategiplanen Likeverdig opplæring i praksis. Mange r har et kulturelt og språklig mangfold blant barn, foreldre og personalet. Dette mangfoldet skal prege arbeidet i ne. Målet har vært at kompetansehevingsarbeidet vil bidra til bevisstgjøring og økt handlingskompetanse hos personalet, slik at alle barn får dekket sine grunnleggende behov. Barns behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk har vært nøkkelord i begge prosjektene. En målsetning har også vært å bidra til å utvikle r til kompetanseenheter som bidrar med spredning av kompetanse gjennom lokale nettverk. Vi vil i det følgende presentere arbeidet med de to prosjektene, først prosjekt 1 så prosjekt 2. 1

2 Rammer og forutsetninger i prosjekt 1 Skjematisk oversikt over prosjektets struktur: Storsamling Nettverksgruppe Nettverksgruppe Nettverksgruppe Nettverksgruppe Nettverksgruppe Nettverksgruppe Storsamling Målgruppe/deltagere Deltagerne i dette prosjektet var ansatte, fylkesmannsrepresentanter og høgskolerepresentanter i Telemark, Vestfold, Hordaland, Nord-Trøndelag og Nordland. Prosjektet hadde til hensikt å bidra til bevisstgjøring og økt handlingskompetanse innenfor det flerkulturelle feltet. Et viktig delmål har vært å styrke kontakten mellom r og høgskoler, slik at de gjensidig kan dra nytte av hverandres kompetanse. Til sammen har 79 r deltatt i prosjektet, fordelt på 26 kommuner, se vedlegg 3. Styring og organisering Hver høgskole fikk tildelt kr til gjennomføring av prosjektet. Disse gikk i hovedsak med til å dekke organisering av samlinger og frikjøping av fagpersonale fra høgskolene. Hvert fylke har hatt en styringsgruppe bestående av en representant fra NAFO, en representant fra Fylkesmannen og en eller flere representanter fra høgskolen. 2

3 Styringsgruppene har sørget for fremdrift i prosjektet, planlagt og gjort evalueringer underveis. NAFO har hatt ansvaret for å bistå prosjektet med faglig kompetanse, å følge opp og koordinere virksomheten sentralt. Høgskolene har arrangert storsamlinger og nettverkssamlinger, valgt ut temaer, hatt ansvaret for innledere og veiledere i nettverkene, bistått ne med faglig veiledning, laget oppgaver til ne og skrevet rapporter fra prosjektet. I Vestfold har også høgskolen rekruttert ne til prosjektet. Høgskolen i Nord-Trøndelag har bidratt økonomisk for å styrke prosjektet. Hver høgskole har hatt en person som har hatt ansvar for å koordinere prosjektet i ne. I tillegg har flere trukket inn andre ressurspersoner fra høgskolen som innledere på nettverkssamlingene. Fylkesmannen i Telemark, Hordaland, Nord-Trøndelag og Nordland har lagt til rette for administrative rammer, hatt oversikt over flerspråklige barn og ut fra dette rekruttert r til prosjektet. De har bistått arrangering og deltatt på storsamlinger. Fylkesmannen i Telemark og Nordland har bidratt økonomisk for å styrke prosjektet. ne har valgt ut ressurspersoner til å delta på storsamlinger og nettverkssamlinger og har arbeidet med å utføre ulike oppgaver for å implementere temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i n, og således styrke personalets kompetanse innenfor flerkulturell opplæring. Oppgavene ne har fått har variert fra fylke til fylke. Flere av fokusne har hatt sentrale roller på nettverkssamlingene. I Telemark har fylkesmannen gått inn og lønnet pedagogiske konsulenter fra Skien til å lede et av nettverkene. På den måten kunne flere r delta i prosjektet. Fylkesmannen i Hordaland har valgt å finansiere et tilsvarende prosjekt for 20 nye r. Innhold og arbeidsmåter i prosjekt 1 Alle fylkene har fulgt innholdet i temaheftet Språklig og kulturelt mangfold som følger rammeplanen. Alle fylkene har valgt å holde et vesentlig fokus på foreldresamarbeid og flerspråklig utvikling. I tillegg har flere tatt opp temaene identitet og holdninger mer generelt. Flere rapporterer at de i utgangspunktet hadde planlagt å ta opp flere temaer, men at det viste seg at behovet for å gå i dybden på foreldresamarbeid og tospråklig utvikling var så 3

4 stort at de måtte begrense antall temaer underveis. Dette fordi ne oppdaget behovet for kompetanse innen områdene først når de satte i gang å jobbe med dem. Alle fylkene har valgt å bruke foreleser fra NAFO og foreleser fra høgskolen på storsamlingene (se prosjektets struktur i vedlegg). På første storsamling har foreleserne innledet med en innføring i rammeplanen. Et av fylkene valgte å bruke storsamling til innføring i hovedtemaene Foreldresamarbeid og Flerspråklig utvikling, mens de øvrige har fokusert på Mangfold generelt på storsamlinger. På avsluttende storsamling har tre fylker valgt å fokusere på implementering og videreføring av språklig og kulturelt mangfold i n. Et fylke fokuserte på Samarbeid på tvers av kulturgrenser med vekt på personalsamarbeid med tanke på å videreføre temaet neste år. Alle fylker har på forskjellige måter latt ne presentere resultatene av prosjektet på siste storsamling. Arbeidet ne har utført mellom nettverkssamlingene har i stor grad vært konkret. Som eksempler kan nevnes å lære ulike ord på barnas morsmål for å synliggjøre flerspråklighet, å lage kontaktperm med tekst og bilder for å styrke informasjon og samarbeid med flerspråklige foreldre, å fokusere på barnebøker i tospråklig arbeid og å synliggjøre mangfoldet gjennom ns fysiske miljø. Vurdering av prosjekt 1 ne har rapportert utvikling og resultat av prosjektet til høgskolen i hvert enkelt fylke. Hver høgskole har skrevet rapport basert på egne og nes erfaringer, og disse rapportene ligger til grunn for vurdering i dette avsnittet Fylkene har hatt frihet til å utforme prosjektet lokalt, og flere uttrykker stor tilfredshet med det. Forholdene i de ulike fylkene er svært forskjellige når det gjelder geografi så vel som antall flerspråklige barn i n, og personalet i ne hadde svært ulik kompetanse på området. Alle høgskolene har imidlertid hatt minst en person tilknyttet prosjektet med solid kompetanse innenfor det flerkulturelle feltet, som har fungert som veileder. Samtlige høgskoler vurderer i sine rapporter samarbeidet med NAFO som svært positivt. Fire høgskoler har også opplevd et meget konstruktivt og godt samarbeid med fylkesmannen, mens den femte sier at dette i liten grad har fungert, og at det er behov for nærmere avklaring av arbeidsoppgaver og roller i videreføringen av prosjektet. Høgskolene beskriver også samarbeid med ne som positivt. Den eneste negative faktoren som er nevnt, 4

5 er at høyt sykefravær til en viss grad har hindret kontinuitet i den faglige utviklingen. En høgskole trekker spesielt frem det positive ved å få jobbe i nettverk med r som står midt i feltet, og å kunne bruke disse erfaringene direkte i undervisningen av førskolelærerstudenter. En høgskole nevner spesielt at ne har gått fra et problemorientert til et ressursorientert fokus på arbeidet med mangfold i ne. ne har gitt uttrykk for at det har vært positivt å jobbe i nettverk og dra veksel på erfaringene til andre r. Flere har besøkt hverandre for å hente ideer til synliggjøring av mangfold i egen. Fra alle fylkene rapporteres det at ne har fått ny innsikt, og ønsker å lære mer. Rapportene gir uttrykk for at det har skjedd endringer i ne. Særlig trekkes det frem at det har skjedd en holdningsendring i forhold til flerspråklige foreldre og til barns tospråklig utvikling. Flere deltakere fra ne ønsker at flere enn ressursgruppa skal delta i prosjektet. De opplever at de selv får ny innsikt i feltet, men syntes det er vanskelig å formidle kunnskapen videre til øvrige ansatte. Flere ønsker seg mer tid i hverdagen til å jobbe med temaet. Som en oppsummering kan det sies at prosjektets mål langt på vei er oppnådd. ne har god kjennskap til rammeplanen og temaheftet om språklig og kulturelt mangfold, og er i ferd med å implementere mangfoldsarbeidet som er beskrevet i disse. Rapportene fra høgskolen tyder på at ne er i ferd med å utvikle kompetanse som ivaretar barns behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk som nevnt som nøkkelord i målbeskrivelsen, slik eksemplene som er beskrevet over viser. Videreføring av prosjektene Alle fylker har gitt beskjed om at de ønsker å videreføre prosjektet med et år. Det er satt i gang gode prosesser i alle r som har deltatt, og det er viktig å jobbe med at disse videreutvikles, og at det positive arbeidet med utvikling av mangfold implementeres i ne. Det er arbeid som vil vektlegges i neste fase av prosjektet. Flere r nevner at de synes det kan være en utfordring å formidle kunnskapen til de ansatte i ne som ikke har deltatt i nettverkene. Det vil derfor bli naturlig å ha fokus på hvordan ressurspersonene i nettverkene kan jobbe med at kunnskapen videreutvikles i ne. Det skal også fokuseres på gode strategier for spredning av kompetanse til andre r i området. 5

6 Rammer og forutsetninger i prosjekt 2 Modell for prosjekt 2, på fylkesnivå med fem prosjekter: Referansegruppe Bhg + Hs/U + Bhg.eier + Nafo (+ FM) prosjekt prosjekt prosjekt prosjekt prosjekt Veiledning Hs/U-Bhg Veiledning Hs/U-Bhg Veiledning Hs/U-Bhg Veiledning Hs/U-Bhg Veiledning Hs/U-Bhg Nettverkssamling Bhg + Hs/U + Bhg.eier + Nafo (+FM) Veiledning Veiledning Veiledning Veiledning Veiledning Referansegruppe Veiledning Veiledning Veiledning Veiledning Veiledning Nettverkssamling Veiledning Veiledning Veiledning Veiledning Veiledning Nasjonal spredningskonferanse Referansegruppe Målgruppe/deltagere Prosjekt 2 er et samarbeidsprosjekt mellom NAFO, høgskoler/universitet, r, kommuner og fylkesmenn i 5 fylker. Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek i Oslo har også deltatt i prosjektet. De aktuelle fylkene er Akershus (Follo), Aust-Agder, Nord- Trøndelag, Rogaland og Vestfold. To av fylkene deltok også i prosjekt 1; Nord- 6

7 Trøndelag og Vestfold. For oversikt over de kommunene og ne som har deltatt i prosjektet, se vedlegg 4. Styring og organisering Hver høgskole/universitet fikk tildelt kr for deltagelse i prosjektet. Hver kunne søke Nafo om kr til benyttelse i prosjektarbeidet. Alle ne søkte om slike midler og fikk det innvilget. Prosjektet ble ledet av en styringsgruppe i hvert av de fem fylkene, bestående av en representant fra hver av kommunene som hadde r i prosjektet, styrerne i ne, en fagperson fra høgskolen, en representant fra NAFO og en representant fra fylkesmannens kontor, hvis de selv ønsket å delta. Prosjektet varighet strakk seg fra august 2006 til juni Nafo skulle bistå prosjektet med faglig kompetanse og koordinere virksomheten sentralt. Høgskolene/universitetene skulle bistå virksomhetene i utvikling av modellene og bidra med faglig kompetanse og veiledning til ne. De skulle sørge for et regionalt nettverk mellom ne og bistå ne med minst fire veiledninger og to regionale nettverkssamlinger. De skulle også samarbeide med NAFO om å arrangere en spredningskonferanse og utarbeide en rapport for prosjektet og samtidig bistå NAFO med å beskrive eksempler som legges ut på Skolenettet. De skulle også delta i to sentrale samlinger med de andre høgskolene i prosjektet. Fylkesmannens kontor skulle velge ut aktuelle r til prosjektet og bistå virksomhetene i regionen i spredningsarbeidet. Kommunene/eier skulle bistå prosjektne i spredningsarbeidet og sørge for drifting av kommunale nettverk som evt. søkes videreført etter prosjektets avslutning. ne skulle gjennomføre et prosjekt/utviklingsarbeid knyttet til implementering av rammeplanen for n og temaheftet om språklig og kulturelt mangfold i n. De skulle delta i et nettverk med de andre prosjektne i regionen og på den nasjonal spredningskonferansen ved avslutningen av prosjektet. De skulle også bidra til å spre kompetanse etter endt prosjektperiode. Som tidligere nevnt tar dette prosjektet utgangspunkt i en buttom up -modell for kompetanseutvikling. Det betyr at utgangspunktet og tyngden i prosjektet handler om de 25 nes prosjekt/utviklingsarbeid. Veiledning 7

8 fra høgskolene/universitetene og nettverkssamlingene er tiltak som skal bidra til å utvikle prosjektene. Det flerspråklige bibliotek skulle veilede ne i forhold til arbeid med litteratur i et flerkulturelt perspektiv, enten direkte eller gjennom de lokale bibliotekene Innhold og arbeidsmåter i prosjekt 2 I hvert fylke ble det avholdt tre styringsgruppemøter, to nettverkssamlinger og tre-fire veiledninger til hver. Sammensetningen i styringsgruppene varierte noe fra fylke til fylke. Noen representanter fra fylkesmannskontorene ønsket å delta på disse møtene for å få et bedre kjennskap til arbeidet og for å være med i utviklingen av prosjektet. I et fylke valgte de å la eier også representere ne. Her deltok eier på nettverkssamlingene og fikk derved kjennskap til nes arbeid. Vi ser at disse lokale tilpasningene har fungert godt. ne tok i utformingen av prosjektbeskrivelsene utgangspunkt i sin lokale virkelighet. Eksisterende planer og konkrete utfordringer og ønsker om å forbedre praksis med tanke på å gi et likeverdig tilbud til alle barn og foreldre var retningsgivende for valg av prosjektfokus. Fokus i prosjektene gjenspeiler mange av kapitlene i temaheftet: Språk/flerspråklighet, foreldresamarbeid, synliggjøring av språklig og kulturelt mangfold og identitetsutvikling. Når det gjelder prosjekter som valgte et språkfokus, er det et stort spekter i tilnærminger. Dette gjenspeiler den lokal forankringen. Eksempler på prosjekter er: Arbeid med barnelitteratur på flere språk, det musiske menneske og språkstimulering, pedagogisk dokumentasjon gjennom lydbåndopptak som arbeidsmetode i språkarbeidet, utarbeiding av konkretiseringsmateriell knyttet til arbeid med språk, språkstimulering gjennom Skoggruppemetoden og språkarbeid og IKT. Et prosjekt valgte fokus på samarbeid -skole, der de både lagde et program for jevnlige treff på skolen mellom de største barna og 1. klassinger og lesestunder på morsmål i n, der flerspråklige skolebarn kom til n og leste for barna. De ne som valgte å fokusere på samarbeid med foreldre, arbeidet med å utvikle aktuelt informasjonsmateriell, opprette nye rutiner for tverrfaglig samarbeid, utvikle varierte arbeidsmåter for å sikre et godt samarbeid osv. Prosjektene med fokus på språklig og kulturelt mangfold og identitetsarbeid arbeidet på ulike måter med at alle barn og foreldre skulle få oppleve identitetsbekreftelse og 8

9 perspektivutvidelse i n, at det språklige og kulturelle mangfoldet i n skulle synliggjøres. Hver av de 25 ne utarbeidet prosjektbeskrivelser og framdriftsplaner for utviklingsprosjektene sine. Ved avsluttet prosjektperiode skrev de rapporter fra prosjektene som ble sendt høgskolene/universitetene og Nafo. Høgskolene/universitetene har også skrevet sine rapporter til nafo, på bakgrunn av nes rapporter og egne erfaringer og vurderinger. Nettverkssamlingene har fokusert på tema knyttet til nes prosjektarbeid. I alle fylkene ble temaet om flerspråklighet tatt opp, ellers var samarbeid med foreldre og synliggjøring av mangfold viktige tema. Samlingene ble lagt opp med en kombinasjon av faglige innlegg, (fra høgskolen/universitetet, Nafo, enkelte av ne og andre aktuelle fagpersoner i fylket), erfaringsutveksling mellom ne og faglige diskusjon/samtale. Prosjektperioden ble avsluttet med en nasjonal spredingskonferanse. Her deltok alle prosjektne med synliggjøring av sitt arbeid. Åtte av ne deltok med innlegg på parallellsesjoner og 13 r presenterte prosjektene sine via montasjer på stands. Ellers var det plemumsinnlegg om Kunnskapsdepartementets kompetansestrategi for ne, om tospråklig assistanse, om mangfoldstenkning i ne og om veien mot den flerkulturelle n. Innleggene var ved representanter fra Kunnskapsdepartementet, Høgskolen i Hedmark, Høgskolen i Oslo og Nafo. Dette ble en viktig arena for ne i forhold til å få spre sin kompetanse knyttet til prosjektarbeidene. Vurdering av prosjekt 2 Nafos vurderinger i dette avsnittet baserer seg på de rapportene som ne og høgskolenes har skrevet. Fylkesmann: De fleste representantene fra fylkesmannens kontor var aktive i utvelgelsen av prosjektr. De viste godt kjennskap til kommunene og ne og valgte ut r ut fra hensyn til geografisk spredning, variasjon i antall minoritetspråklige barn i n, ulik erfaring med å ha barn med minoritetsbakgrunn i n, nes motivasjon for deltagelse i prosjektet med mer. 9

10 I ett fylke hadde de allerede etablerte nettverk for r med minoritetsspråklige barn. Dette gjorde denne utvelgelsesrunden lett. I noen fylker har representantene fra fylkesmannens kontor hatt et nært samarbeid både med høgskolen og med ne, både gjennom referansegruppemøter og nettverkssamlinger. De har vist faglig engasjement og vært opptatt av å se prosjektarbeidet i sammenheng med det arbeidet som ellers drives i fylket for å utvikle kvaliteten i ne. I andre fylker har de hatt en mer perifer rolle, med hovedvekt på selve utvelgelsen av ne. Rapportene viser at det har styrket prosjektarbeidet når fylkesmennene også har vært engasjert underveis i arbeidet. Kommunene/eier: Gjennom rapporter både fra r og høgskoler/universitet framkommer det at kommuneleddet har viktig for å sikre en god forankring av nes utviklingsprosjekter lokalt. De har i flere kommuner vært en inspirator i selve utviklingsarbeidet og bidratt til å legge forholdene til rette for spredning av den kompetansen ne utvikler. Et av fylkene som har vært med i begge prosjektene ser at det har vært positivt å ha med flere r fra hver kommune. Dette har bidratt til å engasjere eier. Man ser også framtidige muligheter for å utvikle flere lokale nettverk, som kan samarbeide også utenfor prosjektarbeidet. Det påpekes betydningen av et godt samarbeid med representanten fra fylkesmannens kontor, som sitter med den samlede oversikten over ne og har det overordnede ansvaret for kompetanseutvikling i fylket. Mange eiere har vært aktivt med i prosjektet både gjennom referansegruppemøter og nettverkssamlinger. nes arbeid med utviklingsprosjekter har synliggjort at det er mange mulige innfallsvinkler i forhold til å gi alle barna i n et likeverdig tilbud. Det faglige fokuset på språklig og kulturelt mangfold, har bidratt til at ne har begynt å se på egen praksis med nye øyne. Mange rapporterer om større bevissthet i forhold til å synliggjøre det mangfoldet som barn og foreldre representerer. Mange rapporterer om en bevegelse fra en ettspråklig/norskspråklig praksis til en flerspråklig praksis. De har fått en ny forståelse av morsmålets betydning for barns læring og utvikling og av betydningen for tospråklig assistanse i n. Når det gjelder nes samarbeid med foreldre, har mange beveget seg fra en vektlegging av skriftlig informasjon og felles foreldremøter til mer fokus på muntlig informasjon, uformelle samtaler og varierte møteformer. nes beskrivelser av barn med minoritetsbakgrunn som har blitt opplevd som stille, rolige, tilbakeholdne har i løpet av prosjektperioden blitt mer aktive, synlige og tydelige i sine væremåter. En av ne sier det slik: 10

11 Gjennom prosjektet har vi synliggjort alle barn i n, men særlig de minoritetsspråklige barna. Mange av disse barna har fått vist fram hva de kan på en helt annen måte enn før. Den gleden barna viser, hvor stolte de er, har vært en utrolig tankevekkende erfaring for oss. Vi ser gode resultater av systematisk arbeid, refleksjon over egen praksis, opplæring, ekstern veiledning og erfaringsdeling med andre r. ne har vist en åpenhet for å gi seg selv nye erfaringer, få ny kunnskap og ny forståelse, og gjennom dette endre praksis til glede for alle barn og foreldre i n. Det har vært stor variasjon når det gjelder erfaringer med tospråklig assistanse i ne. Dette kunne henge sammen med tilgangen til kvalifisert tospråklig personale, ulike erfaringer med tospråklige ansatte og av kunnskap om betydningen av tospråklig assistanse. Der det er etablert en praksis med å ansette tospråklige personale gjennom tilskuddsordningen, blir de tospråklige ansatte sett på som en meget viktig og nødvendig resurs i n. De kan gi barn og foreldre tospråklig assistanse og bidra til at de opplever identitetsbekreftelse i hverdagen. Et av utviklingsprosjektene fokuserte bl.a. på sikring av gode rutiner ved opptak av minoritetsspråklige barn og ansettelser av tospråklig personale. De utviklet en kursrekke for pedagogiske ledere og tospråklige assistenter som skulle jobbe sammen. Kombinasjonen av dårlige erfaringer og liten tilgang på kvalifisert tospråklige assistenter, hadde i noen r bidratt til lav motivasjon for å arbeide med å rekruttere tospråklige assistenter. Her så vi gjennom rapporter at det å få veiledning og aktuell kunnskap fra høgskolen/universitetet og å få møte andre r med gode erfaringer på feltet, bidro til å bevisstgjøre og motivere ne til å ville ansette tospråklig assistanse i n. Vi vurderer dette som et viktig tema å fortsatt holde fokus på i videreføringen av prosjektet. ne melder at deltagelse i nettverk har vært meget inspirerende og faglig utviklende. Både det å dele fra eget arbeid, få høre om de andres arbeid, få faglige innlegg og deltagelse i diskusjoner. Veiledning fra høgskole/universitet er også noe alle ne fremhever som helt sentralt i den faglige utviklingen av prosjektarbeidene. Det har både bidratt til å inspirere, strukturere og ansvarliggjøre ne i sitt arbeid. Det å få et samarbeid med fagpersoner fra høgskolen/universitetet, som kommer til den enkelte n, får møte personalet og bli kjent med de lokale forholdene, er noe alle ne framhever som veldig inspirerende. Det har gitt ne et faglig løft. 11

12 Det betydde mye for nes prosjektarbeider at de fikk innvilget noe økonomiske midler. De ble brukt til innkjøp av faglitteratur, barnelitteratur, datautstyr av ulike art, musikk, konkretiseringsmateriell til bruk sammen med barna, lydbåndopptaker, frikjøp av personale i forbindelse med møtevirksomhet med mer. Vi opplever at ne har vært dyktige til å anvende midlene på en måte som virkelig har kommet barna i n til gode. Høgskolene/universitetene: Antall personer som har vært engasjert i prosjektet har variert fra en til tre ved de ulike høgskolene/universitetene. Ved tre av høgskolene har de vært en person knyttet til prosjektet. Ved en høgskole har de vært to og ved en har de vært tre og vil i det framtidige arbeidet utvide til fire. Den sistnevnte høgskolen vil derved ha personer fra pedagogikk, samfunnsfag, norsk og KRL med i arbeidet. Dette blir en bred samlet kompetanse som vil tilby veiledning til ne. Alle rapporterer at det hadde vært positivt/ønskelig med flere personer knyttet til prosjektet. Vi ser samtidig at der det er en person knyttet til prosjektet, har vedkommende fått et meget godt kjennskap til den enkelte og det har vært en god kontinuitet og en flott utvikling av alle prosjektene. I noen av fylkene tok det tid før alle ne var i gang med prosjektarbeidet. Dette hadde ulike årsaker, fra treghet med utvelgelse av r til nøling fra ns side med å melde behov for veiledning. Når de først kom i gang, kom engasjement, ønske om veiledning og ny kunnskap, meldes det i rapportene fra høgskolene. Høgskolene/universitetene har gitt ulike former for veiledning til ne: Veiledning med prosjektgruppene, personalmøter for hele personalet i en, assistentmøter og nettverkssamlinger for hele fylket med kollegaveiledning. Variasjonen er valgt for å imøtekomme nes ulike ønsker og behov. Både ne og H/U har opplevd dette som fruktbart. De melder at veiledningen har bidratt til faglig utvikling av ne og av fagfeltet på høgskolene/universitetet. De to fylkene som deltok i begge prosjektene har opplevd at prosjekt 1 har vært viktig for prosjekt 2. Dette handler om kombinasjonen av å drive utviklingsarbeid i den enkelte n kombinert med kurs og opplæring som prosjekt 1 kunne tilby. ne har gjennom samlinger i prosjekt 1 fått økt kunnskap om f. eks morsmålets betydning for andrespråksutviklingen og betydning av tospråklig assistanse i n. Dette har bidratt til faglig utvikling av prosjektarbeidene i prosjekt 2. Flere barnhager endret prosjektfokus etter å ha fått ny kunnskap gjennom samlinger i prosjekt 1. De snakker om en før- og en nå- 12

13 situasjon på flere områder av sin tenkning og praksis. Flere av ne i prosjekt 2 har ønsket seg mer kurs og opplæring. Dette er tilbakemeldinger vi vil ta med oss i videreføringsarbeidet av prosjektet. I arbeidet med å sikre framdrift i prosjektet og spre kompetanse har et av fylkene valgt å opprette klasserom på nettet, gjennom høgskolenes Classfronter. Her har møteplaner, foredrag og ulike former for faglige tips og ideer blitt lagt inn. For å kvalitetssikre det videre arbeidet, vil de ha en kontaktperson i hver som vil få opplæring i bruk av /tilgang til Classfronter. Samlingen for kontaktpersonene ved høgskolene/universitetene var en meget god samling. Her ble både høgskolene/universitetenes arbeid med prosjektutviklingen i ne og det interne arbeid i forhold til flerkulturell tenkning og satsing formidlet og drøftet. Det flerspråklige bibliotek har veiledet ne i forhold til arbeid med litteratur i et flerkulturelt perspektiv, enten direkte eller gjennom de lokale bibliotekene. De har gitt veiledning og hjulpet til med å velge ut bøker som er brukt i prosjektene. De har også hjulpet r og bibliotek å kjøpe inn tospråklige bøker til egne samlinger. Noen har hatt egne personalmøter med fokus på flerspråklig barnelitteratur, der representanten fra DFB har deltatt. Nafo: Alle fylkene formidler i sine rapporter at de har opplevd et godt og inspirerende samarbeid med Nafo. Senteret har i tillegg til den sentrale koordineringen av prosjektet vært bidragsyterer og diskusjonspartnere på samlinger og innimellom ellers ved behov. Den friheten det enkelte fylke har fått til å utforme prosjektet lokalt, fremheves som viktig for de gode resultatene de opplever at de har oppnådd. Samtidig har det også blitt fremhevet at det har vært godt å arbeide med prosjektet pga. av en klar og ryddig struktur. Videreføring av prosjektene: Vi ser at det har skjedd mye godt utviklingsarbeid i de enkelte ne og at det samarbeidet som er satt i gang mellom r, høgskoler/universitet, fylkesmenn, kommuner og Nafo har vært meget fruktbart i forhold til en implementering av den nye rammeplanen, med fokus på språklig og kulturelt mangfold i n. Erfaringer fra prosjektperioden viser samtidig at ett år ikke er tilstrekkelig for å forankre det flerkulturelle perspektivet i ne og på høgskolene. Det tar tid å drive utviklingsarbeid der man skal erverve seg ny kunnskap, prøve ut dette i praksis for så å formidle ny kompetanse til andre. I det videre arbeidet vil vi tydeliggjøre arbeid med ns ledelse og eiere for å sikre forankring av flerkulturelle perspektiver i 13

14 ne og kommunene. Ellers vil vi fokusere på videreføring av utviklingsarbeidene, nettverksbygging og kompetansespredning. Katrine Giæver og Målfrid Bleka 14

15 Vedlegg 1: Kompetanseheving i r i Nordland, Nord-Trøndelag, Hordaland, Telemark og Vestfold. Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene, høgskolene og NAFO. Mål for prosjektet: Hovedmålet med prosjektet er å bidra til implementering av Rammeplan for r og initiere arbeid med det temaheftet som følger planen. I tillegg står disponering av tilskuddsordningen for tildeling av ressurser til flerkulturet arbeid og Strategiplanen: Likeverdig utdanning i praksis i det daglige arbeidet i ne, sentralt i kompetanseutviklingen. Mange r har et kulturelt og språklig mangfold blant barn, foreldre og personalet. Dette mangfoldet skal prege arbeidet i ne. Kompetansehevingstiltaket skal bidra til bevisstgjøring og økt handlingskompetanse hos personalet slik at alle barn får mulighet til å få dekket sine grunnleggende behov. Barns behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk er nøkkelord i kompetansehevingstiltaket. Målgruppe: Personalet i ne i en eller flere kommuner. Hver som deltar i prosjektet plukker ut en ressursgruppe som får opplæringen. De har ansvar for spredning til øvrig personale i n, deltar i nettverket og på storsamlingene. Prosjektets varighet: Tiltaket vil gå over ca. et halvt år. Oppstart høst

16 Prosjektets struktur: Storsamling Nettverksgruppe Nettverksgruppe Nettverks-gruppe Nettverksgruppe Nettverksgruppe Nettverks-gruppe Storsamling Forklaring på betegnelser: Storsamling: Samling av ressursgruppene og nettverkslederne. Høgskolen/ NAFO foreleser. Ressursgruppe: Gruppe i hver som deltar i kompetansehevingsprogrammet, og som sørger for spredning av kunnskaper og utviklingsarbeid innad i n (2-4 stk). Nettverksgruppe: Samling av alle ressursgruppene. Samles på nettverksgruppemøtene og har en leder (nettverksleder) (ca.15 deltakere). Prosjektets organisering Kompetanseutviklingen baserer seg på en kombinasjon av storsamlinger med forelesninger, arbeid i nettverksgrupper satt sammen av tilsatte fra r i et område og arbeid innad i hver enkelt. Høgskolen i samarbeid med NAFO tar faglig ansvar for tema, innhold og gjennomføring, og Fylkesmannen/kommunene tar ansvar for det administrative, organisatoriske og det praktiske. Prosjektets styring og organisering: Prosjektet styres av representant for Fylkesmannen/kommunene, en fagperson fra høgskolen og en representant for NAFO. Denne prosjektgruppen utgjør styringsgruppen for prosjektet. Denne gruppen har et forberedende møte før prosjektstart, et møte etter første storsamling (høst 2006) og et evalueringsmøte etter siste samling (vår 2007). 16

17 Prosjektets framdrift sikres altså gjennom prosjektgruppen. Hoveddelen av arbeidet skal imidlertid gjennomføres på nettverksgruppemøtene (sept mars 2007) og gjennom systematisk utviklingsarbeid i den enkelte. Ansvarlig for dette arbeidet er ledere for nettverksgruppene og styrer og ressursgruppen i den enkelte. Prosjektet følger denne arbeidsplanen (se organisasjonskart): 1. Storsamling med deltakelse av alle ressursgruppene i ne samt styrere. 2. ne hentes fra noen områder (kommuner) med nettverksgruppe i hvert område. Det velges en nettverksleder for hver gruppe. Nettverkslederne er med på et planleggingsmøte sammen med høgskolen/nafo før gruppene kommer i gang. På de tre nettverksgruppemøtene deltar ressursgruppene fra ne i hvert område og på to av disse møtene deltar representant fra NAFO/høgskolen som faglige veiledere. 3. Ressursgruppene gjennomfører utviklingsarbeid i egen som oppfølging av nettverksgruppemøte. 4. Erfaringer fra utviklingsarbeidet legges fram for de andre ressursgruppene på nettverksmøtene. Problemstillinger og eventuelle erfarte hindrings- og/eller suksessfaktorer blir her identifisert og diskutert, og ressursgruppene gir hverandre råd og veiledning slik at hver enkelt kommer videre i arbeidet. Dette gjentas tre ganger, og en slik forholdsvis hyppig oppfølging mener vi kan bidra til framdrift i utviklingen i ne. Nettverksgruppeleder følger opp dette arbeidet, og NAFO/høgskolen deltar med faglige innspill, råd og veiledning. 5. Prosjektet avsluttes med storsamling med erfaringsutveksling og de gode eksemplene blir presentert. I tillegg foretar prosjektgruppen en evaluering av arbeidet i etterkant av storsamlingen. Innhold og timeomfang: Møte i prosjektgruppen: Mål: Planlegge prosjektet Deltakere: Prosjektgruppen Storsamling: Mål: Spre entusiasme og begeistring for opplegget og bidra til faglig refleksjon og utvikling. Deltakere: Alle ressursgrupppene pluss styrer fra hver. Innhold: Høgskolen/NAFO legger fram temaet: Den flerkulturelle n (eller den felleskulturelle) og hva det betyr å inkludere et flerkulturelt perspektiv på alle nivåer og i alle aktiviteter i n. Dette belyses helhetlig der konsekvenser av perspektivet ses både organisatorisk, visuelt (hvordan synliggjøre), relasjonelt (mellom barna, barn-voksen og voksen-voksen i n samt i samarbeidet med foreldre) og innholdsmessig (i aktivitetene i ne). Omfang: 3 timer Tidspunkt: august/september 2006 Prosjektgruppemøte: Mål: Sikre helhetlig og omforent foreståelse av oppfølging av storsamlingen. Forberede innovasjonsarbeidet i ne. Deltakere: Prosjektgruppen. 17

18 Nettverkssamlinger (2., 3. og 4. samling): Mål: Identifisere merkbar endring i ne innenfor ett eller flere av utviklingsområdene presentert på storsamlingen. Deltakere: Nettverksgruppene med leder (som også sitter i prosjektgruppen). Nettverksgruppene framkommer på følgende måte: Ressursgruppene fra hver inndeles i tre (fire) mindre grupper (nettverksgrupper). Omfang: Hver gruppe har tre samlinger i løpet av høsten. NAFO/høgskolen deltar på to av samlingene i hvert nettverk. Innhold: Innholdet på nettverksmøtene er lagt opp etter temaheftet til Rammeplanen for n; Språklig og kulturelt mangfold i n. Disse temaene er: foreldresamarbeid, språklig og kulturelt mangfold synliggjøring og utvikling av personalets kompetanse og samarbeidsklima. Høgskolen/NAFO bidrar med faglige innspill, men arbeidet følges opp av leder av nettverksgruppen. Ressursgruppen fra hver videreformidler arbeidet i nettverksgruppen til de tilsatte i n slik at det faglige innholdet blir diskutert og får en lokal forankring. Resultatene av arbeidet i n rapporteres og utfordringer diskuteres på neste nettverksmøte. På det andre møtet i nettverksgruppen konkretiseres i tillegg et neste skritt i utviklingen i egen som det skal rapporteres på på neste nettverksmøte. Leder for nettverksgruppene er ansvarlig for denne systematiske oppfølgingen av arbeidet. På det tredje møtet i nettverksgruppene rapporteres det på måloppnåelse i forhold til prioriterte områder. Eventuelle utfordringer tas opp og det gis råd og veiledning. Her er høgskolen/nafo til stede og vil gi faglig innspill til gruppen i forhold til de områdene som ne har prioritert. På dette møtet diskuteres også hva som skal legges fram som det gode eksempel fra nettverksgruppen på storsamlingen. Omfang: 2 timer hver gang og arbeid i ne mellom hver nettverkssamling. Tidspunkt: September 2006-mars 2007 Storsamling 2, 5. samling: Mål: Gi deltakerne opplevelsen av planmessig å ha utviklet egen gjennom tilføring av kunnskap og gjennomføring av systematisk innovasjonsarbeid. Gi deltakerne tro på at systematisk utviklingsarbeid gir resultater og med dette øke entusiasmen for videre arbeid med det flerkulturelle feltet. Samtidig er det en målsetting å befeste de nyetablerte nettverkene som kan videreføre arbeidet med utvikling av den flerkulturelle n i kommunen. Deltakere: Ressursgruppene i ne, styrerne og nattverksgruppeledere. Innhold: Høgskolen/NAFO legger fram de samme perspektivene på den flerkulturelle n som ble gjort på den første storsamlingen, men på en annen måte. På denne samlingen vil de imidlertid bli konkretisert gjennom eksempler fra ne i kommunen. Deltakerne får faglig gjenkjenning, opplevelse av mestring og opplevelsen av å bli sett. Omfang: 3 timer Tidspunkt: Vår Evalueringsmøte: Deltakere: Prosjektgruppen. Innhold: Vurdering av prosjektets nytteverdi samt drøfting av hvordan videreføre det arbeidet som er påbegynt i ne. 18

19 Omfang: 2 timer Høgskolen/NAFO fungerer som samtalepartnere/veiledere for nettverksgruppeledere under hele prosjektet An-Magritt Hauge Senterleder/NAFO 19

20 Vedlegg 2: Prosjekt 2: Kompetanseutvikling i ne modellutprøving og spredningsarbeid knyttet til implementering av rammeplanen for n og temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i n. Et samarbeidsprosjekt mellom høgskoler/universitet, NAFO, r, kommuner og fylkesmenn i Nord-Trøndelag, Vestfold, Rogaland, Aust-Agder og Akershus (Follo), - og med Det flerspråklige bibliotek ved Deichmanske bibliotek i Oslo. Mål for prosjektet - bidra til en implementering av Rammeplanen - initiere arbeid med temaheftet Språklig og kulturelt mangfold i n - fokusere på disponering av tilskuddsordningen - arbeide med Strategiplanen, tiltak 4 - bidra til bevisstgjøring og økt handlingskompetanse hos personalet slik at alle barn får dekket sine grunnleggende behov. Barnas behov for identitetsbekreftelse, perspektivutvidelse og arbeid med språk er sentralt i prosjektet - bidra til utvikling av noen r til kompetanseenheter og til spredning av kompetanse gjennom nettverk Målgruppe - personalet i 5 r i fylkene Nord-Trøndelag, Vestfold, Rogaland, Aust- Agder og Akershus (Follo) - hver som deltar samarbeider direkte med Høgskolen og med NAFO Prosjektets varighet - tiltaket går over ett år; oppstart høsten 2006 og avslutning med nasjonal spredningskonferanse i juni 2007 Prosjektets styring Prosjektet ledes av en styringsgruppe: - (fylkesmannen) (noen har ønsket å være med) - en representant fra kommunen - styrerne i ne - en fagperson fra høgskolen - en representant fra NAFO Styringsgruppen skal sikre prosjektets framdrift gjennom: - et forberedende møte før prosjektstart, - et møte midt i perioden og 20

21 - et evalueringsmøte etter avsluttet prosjekt Hoveddelen av arbeidet gjennomføres i ne gjennom systematisk utviklingsarbeid. Prosjektets organisering Arbeidsoppgaver Faglig ansvar for valg av tema, innhold og gjennomføring av prosjekt Plukke ut r til prosjektet, (ønskelig at NAFO s fokusr deltar) Tidspunkt/ -ramme Ansvarlig Høgskolene, i samarbeid med NAFO og ns ledelse Fylkesmennene ne organiseres i regionale nettverk. Nettverkene skal bidra til å spre kompetanse i og etter prosjektperiode Utarbeidelse av fokus i prosjektene; med en beskrivelse av målsetting, delmål, milepæler og evaluering 2 nettverkssaml. Høgskolene og NAFO ne, i samarbeid med høgskolene og NAFO Hver vil få veiledning 4 veiledninger Høgskolene ne gjennomfører et prosjekt/en modellutprøving i n Høst mai 07 ne En-to sentrale samlinger for de NAFO deltagende høgskolene Nasjonal sprednings-konferanse 8.juni 07 NAFO, Høgskolen og Fylkesmennene Drifting av evt. nettverk i etterkant av prosjektperioden Fylkesmennene/ kommunene Prosjektets innhold - kompetanseutvikling gjennom utviklingsprosjekter i 5 r i hvert fylke Prosjektene skal bygge på: - Strategiplanen: Likeverdig utdanning i praksis, tiltak 4- utprøving av modeller for særskilt språkopplæring - Rammeplanen for r - Temaheftet: Språklig og kulturelt mangfold i n - Tilskuddsordningen (F-02/06) Modellene som prøves kan ha fokus på (to-)språklig utvikling og læring i n og kan omfatte: 21

22 - samarbeid mellom virksomheter (r, skole, helsestasjon, bibliotek) - samarbeid og organisering av tospråklig assistanse - samarbeid med foreldre - metoder for språkarbeid i n - utprøving av kartleggingsverktøy (språk) De ulike instansers roller NAFO Høgskolene/ universitetene Fylkesmannen Kommunene ne Det flerspråklige bibliotek v. Deichmanske bibliotek i Oslo - bistå prosjektet med faglig kompetanse - koordinere virksomheten sentralt - bistå virksomhetene i utvikling av modellene - bidra med faglig kompetanse og veiledning til ne - sørge for et regionalt nettverk mellom ne - bistå ne med minst 4 veiledninger og to regionale nettverkssamlinger - samarbeide med NAFO om å arrangere spredningskonferanse - utarbeide rapport for prosjektet - bistå NAFO med å beskrive eksempler som legges ut på Skolenettet - delta i 2 sentrale samlinger med de andre høgskolene i prosjektet - bistå virksomhetene i regionen i spredningsarbeidet - bistå prosjektne i spredningsarbeidet - sørge for drifting av kommunale nettverk som evt. søkes videreført etter prosjektets avslutning - gjennomføre et prosjekt/utviklingsarbeid knyttet til implementering av rammeplanen for n og temaheftet om språklig og kulturelt mangfold i n - delta i et nettverk med de andre prosjektne i regionen - delta på den nasjonal spredningskonferansen ved avslutningen av prosjektet - bidra til å spre kompetanse etter endt prosjektperiode - veilede ne i forhold til arbeid med litteratur i et flerkulturelt perspektiv, enten direkte eller gjennom de lokale bibliotekene Kompetanseheving i ulike fora i prosjektet - i hver virksomhet som arbeider med prosjekt - i regionale nettverk der ne deler sine erfaringer - i sentrale samlinger for de deltagende høgskolene - i nasjonal spredningskonferanse 22

23 Vedlegg 3: DELTAKERE I PROSJEKT / 2007 VESTFOLD 1. Ekely Stokke Barnas hus Stokke 3. Løvtun Stokke Træleborg Tønsberg Beckerbo Horten Tripp trapp Nøtterøy Veldre Larvik Trollsteinen Larvik Sandefjord åpen Sandefjord 10. Gonveien Sandefjord Krokenskogen Sandefjord ANTALL DELTAKERE VESTFOLD: 32 HORDALAND 12. Kjøkkelvik Bergen Laksevåg kirkes Bergen Laksevåg Bergen Olsvikfjekket Bergen Søre Skogvei Bergen Rosetårnet Bergen Idavollen Bergen Myrholtet Bergen Øvstun Bergen Ny Krohnborg Bergen

24 22. Damsgård Bergen Ågotnes Fjell Kanutten Fjell Svingen Fjell Veksthuset bhg, avd Fjell Straume 27. Follese Askøy Strusshamn Askøy Knerten Askøy Florvåg Askøy ANTALL DELTAKERE HORDALAND: 70 TELEMARK 31. Falkåsen Bamble Sundby Bamble Cocheplassen Bamble Heirekshaug Drangedal Toppen Notodden Øverland, Rjukan 37. Skibakkesletta 38. Dale bakhus Tinn Tinn Tinn Hakkespetta Vinje Gulset Skien Kverndammen 42. Klyveskogen Skien Skien

25 43. Gimsøy Skien Granåsen Skien Falkum Skien Lyngveien Porsgrunn Blåveisen Kragerø Rømerverven Kragerø Karlstad Kragerø Siritun Kragerø ANTALL DELTAKERE TELEMARK: 39 NORD-TRØNDELAG 51. Casa Musica Levanger Dagali Levanger Tollmoen Meråker Skoglyveien Namsos Sannan Steinkjer Fosslia Stjørdal Halsen Stjørdal Tvisthold Verdal Vinne Verdal Ørmelen Verdal ANTALL DELTAKERE NORD-TRØNDELAG: 24 25

26 NORDLAND 61. Melbu Hadsel Sjøstjerna Hadsel Stokmarknes Hadsel Søndre Hadsel Tumlebo Hadsel Blåfjell Sortland Lykketreff Sortland Prestelva Sortland Vestmarka Sortland Asphaugen Bodø Parkveien Bodø Regnbuen Bodø Rensåsen Bodø Skivik Bodø Speiderhusets 76. Studentongan Bodø Bodø Tusseladden Bodø Vestbyen Bodø Rognan Saltdal Fredheim mottaks Saltdal ANTALL DELTAKERE NORDLAND: 50 Sum r: 79 Sum kommuner: 26 Sum deltakere: