Rapportering etter pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen

Transkript

1 Vedlegg del D til årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling Rapportering etter pulje 2 Ungdomstrinn i utvikling fra skoleeiere og Fylkesmannen Sammenstilling og analyse Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene fra pulje 2 ved hjelp av spørreskjema til skoleeiere og til Fylkesmannen. Tilbakemeldingene tyder på at det er en positiv utvikling på skolene som følge av utviklingsarbeidet. Alle skolene ser tegn til forbedringer i klasserommet og i kollegasamarbeidet, og klasseromsobservasjon oppleves av mange som en nyttig metode. Nettbaserte ressurser blir opplevd meget positivt, og kan se ut til å ha funnet sin form. Lærende nettverk blir også stort sett opplevd positivt, men her er det ulike tilbakemeldinger avhengig av aktørgruppene. Mens skoleledere og ressurslærere stort sett er meget fornøyde, er skoleeierne noe mindre fornøyde. I tillegg mener vi at andelen skoleeiere som ikke har deltatt i nettverk er for stor. Dette vil direktoratet følge opp. Vi vet at skole-hjem samarbeid påvirker elevenes læringsmiljø. I denne satsingen ser vi at foreldreinvolveringen via FAU har vært for dårlig. FAU bør derfor involveres i mye større grad i utviklingsarbeid. Erfaringene i rapporten tilsier at å ha få mål, arbeide konsentrert med det samme over tid og involvere alle nivåer, er forutsetninger for godt utviklingsarbeid. Dette vil direktoratet ta hensyn til i nåværende og framtidige satsinger, og sikre at foreldrene også blir en aktiv medspiller. Ressurslærerne og utviklingsveilederne blir opplevd som meget god støtte i utviklingsarbeidet. Mange er også fornøyde med UHs bidrag, men for mange har også varierte erfaringer når det gjelder kvaliteten på UHs støtte. Dette kan skyldes manglende kompetanse både hos UH og skoleeier/skoleleder. Vi vil få mer kunnskap om kompetanseproblematikken gjennom rapportering fra NTNU i 2016 og Direktoratet opplever at vi har fått gode råd fra skoleeierne og Fylkesmannen. Rådene har noen ulike perspektiver, men begge framhever betydningen av tydelige roller og videreføring av satsingen. I tillegg legger skoleeierne vekt på kvalitet på de nasjonale samlingene og innholdet i støtten fra UHinstitusjonene. Dette er områder direktoratet har hatt kontinuerlig oppmerksomhet på. Vi vil fortsette å sikre høy kvalitet på samlingene, og bidra til at eventuelle utfordringer mellom UH og skolene blir håndtert på en god måte også i pulje 3 og pulje 4. 1

2 Datagrunnlag Rapporten fra pulje 2 i Ungdomstrinn i utvikling (UiU) baserer seg på to spørreskjemaer fra Utdanningsdirektoratet (Udir) til henholdsvis de deltakende skoleeierne og til alle fylkesmennene. Rapporten baserer seg på svar fra 126 skoleeiere av totalt 131 kommuner i pulje 2. I informasjonen skoleeiere og Fylkesmannen har fått på nett og på samlinger, har vi presisert at for å kunne gi mest mulig utfyllende svar, er det viktig at skoleeier i forkant av rapporteringen er i dialog med utviklingsveilederne og skolene som er involvert i satsingen. Det er derfor grunn til å tro at skoleeierne har rapportert på bakgrunn av dialog med relevante personer. Svarene på de kvantitative spørsmålene til skoleeierne er presentert som figurer, og kommentert av Udir. Svarene på de kvalitative spørsmålene til skoleeierne er først oppsummert og vurdert av fylkesmennene og deretter oppsummert og kommentert av Udir. Disse svarene er svært ulike både i form og omfang. Noen fylkesmenn har gjengitt skoleeiernes svar direkte, mens andre har oppsummert med egne formuleringer. De kvalitative svarene har derfor i liten grad blitt sammenliknet på tvers av fylker. De har også i liten grad blitt «vektet» eller vurdert etter hvor mye «styrke» som ligger i dem, altså hvor langt eller hvor godt fylkesmennene mener at skolene/skoleeierne har kommet i prosessen. Udir har valgt å presentere de kvalitative svarene som utvalgte eksempler på hva henholdsvis skoleeierne og fylkesmennene har erfart, og hva de framhever og vektlegger i satsingen. 1. Mål og måloppnåelse 1.1 Forklaringer som skoleeiere gir for høy grad av måloppnåelse Fylkesmannen ble bedt om å nevne inntil tre forklaringer som skoleeierne gir for høy grad av måloppnåelse i satsingen. Her er de forklaringene som oftest er omtalt: Fokus på grunnleggende ferdigheter i flere fag Faglige refleksjoner og egenvurdering Mer samarbeid på tvers av fag og trinn Økt delingskultur/erfaringsdeling Tydelige rammer og forpliktende arbeid God forankring hos ledelsen og/eller lærerne Mer fellestid og ressurser Ordningen med ressurslærer Kun 3 fylkesmenn nevner skolebasert kompetanseutvikling med bistand fra UH som en eksplisitt forklaring på høy måloppnåelse, men det er grunn til å tro at mange av de gode prosessene er initiert og/eller lagt til rette for med bistand fra kompetansemiljøer. Erfaringene med kompetansemiljøenes bidrag generelt er imidlertid veldig varierende, se punkt 6 om Støtte, veiledning og samarbeid. 1.2 Forklaringer som skoleeiere gir for lav grad av måloppnåelse Fylkesmannen ble videre bedt om å nevne inntil tre forklaringer som skoleeierne gir for lav grad av måloppnåelse i satsingen. Her er de forklaringene som oftest er omtalt: Mangelfulle planer og/eller struktur Mangel på tid og ressurser 2

3 Manglende mot og trygghet Manglende kontekstkunnskap og/eller oppfølging fra UH Prosjekttretthet For høye ambisjoner/forventninger For lite eller varierende engasjement/motivasjon/kompetanse/erfaring Elever og foresatte for lite involverte Personalrelaterte faktorer (ulike holdninger i kollegiet, bytte av rektor etc) Forklaringene som er gitt for lav måloppnåelse er delvis beskrevet som «motsatsen» til faktorer for høy grad av måloppnåelse. Flere av forklaringene er også av mer psykologisk/relasjonell karakter enn svarene på andre spørsmål, og dette gir oss en interessant innfallsvinkel for eventuell videre analyse av måloppnåelse i satsingen 2. Oppstart av utviklingsarbeidet Tallene i figurene nedenfor er svar fra 126 skoleeiere av totalt 131 svar som kom inn. I gjennomgangen av svarene nedenfor er det viktig å merke seg at det er skoleeiere som har svart på vegne av sine respektive skoler 2.1 Analyseprosesser Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene er fornøyde med analyseprosessene i oppstartsfasen. Figuren viser at 52 prosent av skoleeierne i pulje 2 har svart at skolene «I svært stor grad» eller «I stor grad» er fornøyde med analyseprosessene i oppstartfasen. 41 prosent er i varierende grad fornøyde, mens 7 prosent i liten grad er fornøyde. 3

4 2.2 Valg av satsingsområde Skoleeierne ble også bedt om å svare på om skolene var involverte i valg av satsingsområder. Figuren viser at 91 prosent av skoleeierne har svart at skolene var involverte i valg av satsingsområder. 6 prosent har svart at de ikke involverte, mens 5 prosent har svart at de i varierende grad var involverte. Direktoratet la ikke til rette for at skolene skulle kunne kommentere svarene de ga på spørsmål 2.1 og 2.2, og vi vet derfor lite om hvilke erfaringer som ligger bak de ulike svaralternativene i Tegn til forbedring Skoleeierne ble bedt om å svare på flere spørsmål om til tegn til forbedringer som følge av utviklingsarbeidet. 3.1 Eksempler på tegn til forbedring i klasserommet Skoleeierne ble først bedt om å svare på om skolene ser tegn til forbedring i klasserommene som følge av utviklingsarbeidet. Figuren viser at 79 prosent av skoleeierne rapporterer om at skolene ser tegn til forbedringer i klasserommene som en følge av utviklingsarbeidet. 21 prosent mener «I varierende grad» å se en slik forbedring. Det er verdt å merke seg at alle skoleeierne ser at det er tegn til at det har skjedd forbedringer i klasserommene som en følge av utviklingsarbeidet. 8 av 10 svarer positivt på spørsmålet, mens 2 av 10 svarer at dette skjer i varierende grad. En gjennomgang av svarene til de 26 skoleeierne som har svart «I varierende grad» viser at enkeltlærere har endret praksis, mens andre ikke har det. Det ser også ut som om klasseledelse er enklere å få til enn regning i alle fag. 4

5 På dette spørsmålet ser vi at FMs svar i stor grad baserer seg på skoleeiernes svar. I punkt 8.1, Råd til Udir, blir det imidlertid uttrykt av flere FM at de ikke har hatt en tydelig nok eller avklart rolle i satsingen, og det kan også være en årsaksforklaring til at FM i liten grad gir selvstendige vurderinger av interessante forbedringer helt inn i klasserommet. Her er eksempler på tegn til forbedring i klasserommene som oftest er omtalt: Variasjon i læringsstrategier Felles standarder Utprøving av nye/varierte metoder Mer samarbeid og deling Mer struktur og arbeidsro og forutsigbarhet Bevissthet om relasjoner Økt læreplanforståelse Svarene på 3.1 gir grunn til optimisme. De vitner om at UiU har bidratt til å sette i gang endringer av praksis i klasserommet, enten skolene har kommet kort eller langt i den prosessen. 3.2 Tegn til forbedring i kollegasamarbeidet på skolene Skoleeierne ble også bedt om å svare på om skolene ser tegn til forbedring i kollegasamarbeidet på skolene som følge av utviklingsarbeidet. Figuren viser at 87 prosent av skoleeierne rapporterer om at skolene ser tegn til forbedringer i kollegasamarbeidet som en følge av utviklingsarbeidet. 13 prosent har i varierende grad erfart en slik utvikling. Det er verdt å merke seg at alle skoleeierne rapporterer at skolene ser tegn til forbedringer i kollegasamarbeidet som en følge av utviklingsarbeidet. 9 av 10 svarer positivt på spørsmålet, mens 1 av 10 svarer at dette skjer i varierende grad. Fylkesmannen ble i tillegg bedt om å gi inntil fire eksempler på tegn til forbedringer i kollegasamarbeidet som de vurderte som de mest interessante. I svarene finner vi mange eksempler som også er framhevet i svarene på andre spørsmål. Her eksempler på det som er mest omtalt: Mer faglig samarbeid og felles praksis Etablert kollegapar, kollegaveiledning og kollegaobservasjon Større åpenhet og sterkere delingskultur 5

6 Flere felles retningslinjer og planer som gir en mer forutsigbar hverdag Tryggere relasjoner og mindre privatpraksis Selv om det også i de kvalitative svarene nevnes at praksis er varierende i kollegiene, er den samlede rapporteringen på dette punktet godt nytt for god skoleutvikling. 3.3 Tegn til forbedring på andre områder Skoleeierne ble videre bedt om å svare på om skolene ser eventuelle tegn til forbedring på andre områder som følge av utviklingsarbeidet. Figuren viser at 90 prosent av skoleeierne rapportere om at skolene ser tegn til forbedringer også på andre områder som en følge av utviklingsarbeidet. 7 prosent av skoleeierne ser ikke en slik forbedring på skolene, og 3 prosent har ikke svart. 4 av de 9 skoleeierne som har svart «Nei» har kommentert, og de skriver blant annet at det er vanskelig å knytte endringer direkte til utviklingsarbeidet i UiU fordi de også har annet utviklingsarbeid på gang. Dette viser høy grad av bevissthet mht kompleksiteten i det å drive utviklingsarbeid. Fylkesmannen ble i tillegg bedt om å nevne inntil fire eksempler på tegn til forbedring på eventuelt andre områder som Fylkesmannen vurderer som de mest interessante. I oppsummeringen av dette punktet har vi, for å unngå for mange gjentakelser, plukket ut de eksemplene som skiller seg noe ut fra svarene på de foregående spørsmålene. Bedre sammenheng mellom læreplaner og praksis i klasserommet Økt forståelse for begrepene «kompetanse» og «grunnleggende ferdigheter». Digitale læringsressurser er tatt i bruk i større grad Mer fagsamarbeid og pedagogisk utvikling Mer forskingsorientering og refleksjon Mer kollektivt ansvar mindre privatpraksis Dramatisk reduksjon i sykefraværet Økt autoritet og respekt i lokalsamfunnet De to siste tegnene til forbedring er særlig interessante, siden de viser at satsingen kan få overraskende positive tilleggseffekter! 6

7 3.5 Sammenhenger mellom utviklingsarbeidet og endringer i resultatene i Elevundersøkelsen Fylkesmannen ble til slutt bedt om å oppsummere om elevene har opplevd at undervisningen er blitt mer variert og motiverende. Samtlige fylkesmenn har her valgt svaralternativet «Ja, enkelte skoleeiere». Vi ser i etterhånd at spørsmålet, slik det er stilt her, ikke gir oss tilstrekkelig nyanserte svar. Spørsmålet burde vært stilt med åpne svarkategorier. Mest sannsynlig tyder de likelydende svarene på at skoler har varierende resultater på de ulike spørsmålene i Elevundersøkelsen. 4. Klasseromsobservasjon 4.1 Bruk av klasseromsobservasjon Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene har benyttet klasseromsobservasjon i utviklingsarbeidet. Figuren viser at 37 prosent av skoleeierne svarer at skolene «I svært stor grad» eller «I stor grad» har benyttet klasseromsobservasjon i utviklingsarbeidet. 40 prosent sier de «I varierende grad» har benyttet seg av denne typen observasjon, og 21 prosent har «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» benyttet denne formen. 4.2 Nytte av klasseromsobservasjon Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene har hatt nytte av klasseromsobservasjon i utviklingsarbeidet. 7

8 Figuren viser at 56 prosent av skoleeierne sier at skolene «I svært stor grad» eller «I stor grad» har hatt nytte av klasseromsobservasjon. 25 prosent sier de i «I varierende grad» har hatt nytte av slik observasjon, mens 17 prosent sier de «I liten grad eller «Ikke i det hele tatt» har hatt nytte av denne formen for observasjon. Hvis vi ser svarene fra spm 4.1 og 4.2 samlet sett, finner vi at skoleeiere med skoler som «I varierende grad» eller i større grad har benyttet klasseromsobservasjon som metode, opplevde denne formen for observasjon som nyttig. Vi la ikke til rette for at skolene skulle kunne kommentere svarene de ga på spørsmål 4.1 og 4.2, og vi vet derfor lite om hvilke erfaringer som ligger bak de ulike svaralternativene for de to spørsmålene. 5. Involverte 5.1 Rektor som leder Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad rektor ledet utviklingsarbeidet. Figur viser at 87 prosent av skoleeierne svarer at rektorene på skolene «I svært stor grad» eller «I stor grad» har ledet utviklingsarbeidet. 12 prosent svarer at de «I varierende grad» har ledet arbeidet. 8

9 5.2 Læreres deltakelse Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad alle lærerne har deltatt i utviklingsarbeidet. Figuren viser at 89 prosent av skoleeierne svarer at lærerne «I svært stor grad» eller «I stor grad» har deltatt i utviklingsarbeidet. 10 prosent av skoleeierne svarer at de «I varierende grad» har deltatt. 5.3 Tillitsvalgtes involvering Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad tillitsvalgte har vært involvert i utviklingsarbeidet. Figuren visert at 33 prosent av skoleeierne svarer at de tillitsvalgte «I svært stor grad» eller «I stor grad» har vært involverte i utviklingsarbeidet. 39 prosent av skoleeierne svarte at de «I varierende grad» har vært involverte, mens 26 prosent av skoleeierne svarte at de «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» har vært involverte. 5.4 FAUs involvering Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad FAU har vært involvert i utviklingsarbeidet. 9

10 Figuren viser at ingen av skoleeierne svarer at FAU «I svært stor grad» har vært involvert. 5 prosent av skoleeierne svarer at FAU «I stor grad» har vært involvert. 32 prosent av skoleeierne svarer at FAU «I varierende grad» har vært involvert. 62 prosent av skoleeierne sier at FAU «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» har vært involvert. Figurene til spm 5.1 til 5.4 viser at mens rektorene og lærerne er involverte i utviklingsarbeidet, er tillitsvalgte, og spesielt foreldrene, i liten grad aktive. Dette resultatet er ikke overraskende, men all den tid skole-hjem-samarbeid påvirker elevenes læringsmiljø bør FAU i større grad involveres i denne typen satsinger. Vi har ikke gitt skoleeierne anledning til å kommentere svarene på spm 5.1 tom Støtte, veiledning og samarbeid 6.1 Universitet- og høyskolesektorens bidrag til støtte og veiledning av skolene Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene har hatt nytte av støtte og veiledning fra UH-sektoren. UHs primæroppgaver slik det er nedfelt i rammene for satsingen, er å bidra med faglig støtte innenfor satsingsområder som skoler og skoleeiere har bestemt, analysere utviklingsbehov i samarbeid med skoler og skoleeiere, samt bidra med kunnskap om organisasjonsutvikling. Figuren viser at 50 prosent av skoleeierne svarer at skolene «I svært stor grad» og «I stor grad» har hatt nytte av støtte og veiledning fra UH-sektoren. 40 prosent sier de «I varierende grad» har hatt 10

11 nytte, mens 10 prosent svarer at de «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» har hatt nytte av denne støtten og veiledningen. Her er noen eksempler på UHs bidrag som er mest omtalt: Tilfører et teorigrunnlag slik at skolen jobber forskningsbasert Samtaler og veileder lærere Ser organisasjonen fra utsiden og bidrar til refleksjon og diskusjon om skolens praksis Tilfører skolene praktiske verktøy og metoder og inspirerer til framdrift Støtter skoleeier når det gjelder analyse av resultater på skolene og organisering og planlegging av samlinger Tre av fylkesmennene gir uttrykk for at støtten fra UH ikke har svart til forventningene. Misnøyen forklares med at skoleeierne ikke fikk støtte til arbeidet i tråd med bestillingen deres, blant annet var UH dårlig rustet for å bidra med kompetanse på regning. Dette bidro til at skolene måtte endre planene. Det nevnes også som en utfordring at skolene blir tildelt veileder fra UH før bestillingen er spisset, eller at skifte av veileder underveis bidrar til at skolen må velge et annet satsingsområde enn først planlagt. Totalt sett er andelen som ikke har nytte, eller «I varierende grad» har nytte av støtte fra UHsektoren, for stor. 6.2 Utviklingsveiledernes bidrag til støtte til og veiledning av skolene Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad de har hatt nytte av støtte og veiledning fra utviklingsveilederne. Utviklingsveiledernes primæroppgaver slik det er nedfelt i rammene for satsingen, er å støtte og veilede skoleleder og skoleeier i utviklingsarbeidet og legge til rette for arbeid i lokale nettverk mellom skoler og skoleeiere. Figuren viser at 67 prosent av skoleeierne har hatt nytte av støtte og veiledning fra utviklingsveilederne. 16 prosent har «I varierende grad» hatt nytte av slik veiledning, mens 14 prosent «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» har hatt nytte av slik veiledning og støtte. Sammenlignet med svarene på spm 6.1 kommer utviklingsveilederne noe bedre ut enn UH-sektoren. Fylkesmennene viser stort sett at utviklingsveilederne har utført oppgavene sine på en god måte og oppleves som en viktig ressurs i satsningen. Utviklingsveilederne har vært en positiv pådriver og drøftingspartner for skoleeiernivået, og i tillegg bidratt med kompetanse og veiledning knyttet til 11

12 drift av skolebasert utviklingsarbeid i ulike faser av satsingsperioden. Alle fylkesmennene fremhever at utviklingsveileder har bidratt positivt til utvikling av gode nettverkssamlinger både i og på tvers av skoleeiere. Det er derimot noe uklart hvilke typer nettverk som er igangsatt. Her er noen eksempler på bidrag fra utviklingsveilederne som er mest omtalt: Styrker skoleeiers kapasitet i satsingen blant annet ved å veilede rektorer, vært en konstruktiv sparringspartner og pådriver Etablerer samarbeidsarenaer på tvers av skoler og skoleeiere Bidrar til at utviklingsarbeidet videreføres på skoler utover satsingsperioden på tre semestre Tilfører kompetanse til skoler om fagdidaktiske tema, modellering av arbeidsmåter/lærende møter og analysearbeid Én fylkesmann skiller seg noe ut fra de andre ved å ha en noe avmålt vurdering av utviklingsveilederens rolle. Embetet rapporterer at skoleeierne i fylket har en variert oppfatning av nytteverdien ovenfor skoleeierleddet siden utviklingsveilederne i stor grad har arbeidet direkte med skoler i satsingen. 6.3 Ressurslærernes bidrag til støtte og veiledning av skolene Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene har hatt nytte av støtte og veiledning fra ressurslærerne. Ressurslærernes primæroppgaver slik det er nedfelt i rammene for satsingen, er å støtte lærerne i skolens utviklingsarbeid på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving og bidra til at opplæringen blir mer praktisk og variert. Figuren viser at 79 prosent av skoleeierne sier at skolene har hatt nytte av støtte og veiledning fra ressurslærerne. 20 prosent sier at de «I varierende grad» har hatt nytte av slik støtte og veiledning. Alle fylkesmennene rapporterer at ressurslæreren har hatt en viktig funksjon på skolene både i direkte arbeid med lærerne, men også som pådriver for utviklingsarbeidet. Variasjoner av uttalelsen «avgjørende for å drive satsingen på skolen» går igjen hos flere av fylkesmennene. Ressurslærernes rolle som faglige støttespillere for lærerne beskrives med følgende eksempler: Gjennomfører eksempelundervisning og modellerer lærende møter Inspirerer og motiverer kollegiet, blant annet til å lese og drøfte faglitteratur Driver klasseromsobservasjon og veiledning av lærere både i grupper og alene Bidrar som samtalepartner og støttespiller 12

13 Tilfører skolene nye verktøy og økt kompetanse på satsingsområdene gjennom fellesforelesninger og veiledning i fellesskap og enkeltlærere i klasserommet Bidrar til at utviklingsarbeidet blir mer praksisnært Etablerer arenaer for deling og presenterer fagstoff og metoder Bidrar til sortering av og økt bruk av digitale ressurser Fylkesmennene rapporterer også om at ressurslærerne har vært en god støtte for skoleledelsen. Følgende eksempler er mest omtalt: Bidrar til at utviklingsarbeidet har blitt skolebasert Leder det praktiske utviklingsarbeidet på skolen, blant annet gjennom planlegging av fremdrift i personalet og ledelse av møter i personalet Fungerer som bindeledd mellom skole, utviklingsveileder og kompetansemiljø Planlegger, gjennomfører og evaluerer utviklingsarbeidet Holder fokus og trykk på satsingen Er en faglig ressurs for ledelsen Fungerer som et bindeledd mellom skoleledelsen og personalet Ved å sammenligne de kvantitative dataene på spørsmål 6.1, 6.2 og 6.3 ser vi at ressurslærerne skårer klart høyere enn både UH-sektoren og utviklingsveilederne på de to mest positive svaralternativene, og nesten uten direkte negative tilbakemeldinger i form av en ubetydelig andel på de to mest negative svaralternativene. Alle 126 kommunene har svart på spørsmålet knyttet til støtte og veiledning fra ressurslærerne. 6.4 Skolenes utbytte av nettbaserte ressurser Vi har ikke lagt til rette for at skoleeierne skal kunne kommentere svarene på spm 6.4 tom 6.9. Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad skolene har hatt nytte av de nettbaserte ressursene. Figuren viser at 64 prosent av skoleeierne svarer at skolene «I svært stor grad» og «I stor grad» har hatt nytte av nettbaserte ressurser. 31 prosent sier at de «I varierende grad» har hatt nytte av disse, 2 prosent svarer at de «I liten grad» har hatt nytte, og 2 prosent av skoleeierne har ikke svart. 13

14 6.5 Skoleeiernes utbytte av lærende nettverk Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvor stor grad de har hatt nytte av lærende nettverk. Figuren viser at 50 prosent av skoleeierne har hatt nytte av lærende nettverk. 22 prosent har «I varierende grad» hatt nytte av slike nettverk, og 11 prosent har «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» hatt nytte av slike nettverk. 14 prosent har ikke deltatt i lærende nettverk, og 2 prosent har ikke svart. Direktoratet vurderer det som lite tilfredsstillende at 27 prosent av skoleeierne enten ikke har deltatt i, eller ikke har hatt nytte av lærende nettverk. Det ville vært interessant å undersøke nærmere hva som har skjedd hos skoleeiere som har hatt stort utbytte av slike nettverk. 6.6 Skolelederes utbytte av lærende nettverk Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvor stor grad skoleledere har hatt nytte av lærende nettverk. Figuren viser at 62 prosent av skoleeierne svarer at skolelederne «I svært stor grad» og «I stor grad» har hatt nytte av lærende nettverk. 28 prosent sier at de «I varierende grad» har hatt nytte, mens 4 prosent svarer at de «I liten grad» har hatt nytte. 6 prosent av skoleeierne sier at skoleledere ikke har deltatt. Direktoratet bør undersøke hvorfor skoleledere ikke deltar i lærende nettverk. Ellers er resultatet for skoleledernes opplevelse av nytte knyttet til lærende nettverk meget positivt, med hele 90 prosent i svarkategoriene «I varierende grad» eller mer. 14

15 6.7 Utviklingsveiledernes utbytte av eget nasjonalt nettverk Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvor stor grad utviklingsveilederne har hatt nytte av det nasjonale nettverket. Figuren viser at 25 prosent av skoleeierne svarer at utviklingsveilederne «I svært stor grad» eler «I stor grad» har hatt nytte av det nasjonale nettverket for utviklingsveiledere. 56 prosent av skoleeierne oppgir at de ikke har arbeidsgiveransvar for utviklingsveilederne, og derfor ikke kan svare. Siden mange skoleeiere ikke har kunne svare på dette spørsmålet, vil direktoratet vurderer å fjerne spørsmålet i rapporteringen fra pulje 3 og Ressurslærernes utbytte av lærende nettverk Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvor stor grad ressurslærerne har hatt nytte av lærende nettverk. Figuren viser at 66 prosent av skoleeierne svarer at ressurslærerne «I svært stor grad» og «I stor grad» har hatt nytte av lærende nettverk. 25 prosent sier at de «I varierende grad» har hatt nytte av et slikt nettverk, 2 prosent sier at de «I liten grad» har hatt nytte. 6 prosent av skoleeierne sier at ressurslærerne ikke har deltatt. Hvis deltagelse er obligatorisk bør direktoratet undersøke hvorfor 6 prosent av skoleeierne sier at de ikke har deltatt. Ellers er resultatet for ressurslærernes opplevelse av nytte knyttet til lærende nettverk meget positivt, med hele 88 prosent i svarkategoriene «I varierende grad» eller mer. 15

16 6.9 Overførbarhet mellom skolebasert kompetanseutvikling og annet utviklingsarbeid Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad erfaringene med skolebasert kompetanseutvikling er overførbare til annet utviklingsarbeid. Figuren viser at 96 prosent av skoleeierne opplever at erfaringene med skolebasert kompetanseutvikling er overførbare til arbeidet med annet utviklingsarbeid. 4 prosent sier at erfaringene «I varierende grad» er overførbare. Resultatet er som forventet og støttes av forskning. 7. Utfordringer for skoleeier 7.1 Eksempler på utfordringer i satsingen Skoleeierne ble bedt om å svare på i hvilken grad de har opplevd satsingen som utfordrende. Figuren viser at 13 prosent av skoleeierne «I svært stor grad» eller «I stor grad» har opplevd satsingen som utfordrende. 48 prosent har «I varierende grad» opplevd satsingen som utfordrende, mens 37 prosent «I liten grad» eller «Ikke i det hele tatt» har opplevd satsingen som utfordrende. 2 prosent av skoleeierne har ikke svart. 3 av de 8 skoleeierne som har krysset av for «Ikke i del hele tatt» har lagt inn kommentarer. To av skoleeierne berømmer personalet for å være svært positive til utviklingsarbeidet. Den tredje kommentarer dreier seg om at satsingen ikke har vært «( ) mål for skolen/kommunal skoleplan»! De øvrige har ikke kommentert. Fylkesmannen ble bedt om å nevne inntil fire eksempler på utfordringer som skoleeierne har hatt i satsingen og kommentere dem. 16

17 Rapporteringen fra Fylkesmannen viser at skoleeierne til dels har hatt ulike utfordringer i satsingen. Det er mange utfordringer som blir trukket fram av bare én skoleeier, som for eksempel at det har vært vanskelig å få til et godt systematisk arbeid rundt utviklingsveilederne. Her er de utfordringene som oftest er omtalt: Finne tid og prioritere: Knapp kapasitet hos skoleeier, tidkrevende å være tett på skolene, holde fokus med en liten administrasjon, krevende å følge opp flere satsinger samtidig, vanskelig å prioritere mellom mange gode tiltak. Skolene er ulike og har ulikt kommet: Ulike skoleslag, ulik kompetanse og ulik evne og vilje til å drive utviklingsarbeid gjør det vanskelig med felles fokus og kollektiv praksis, ulikt behov for lederstøtte og noen trenger mer støtte enn det er mulig å gi. Rollen/eierforhold til satsingen: Mange ønsker å være tett på og koordinere, men utfordrende å finne «sin plass», være oppdatert på hvor skolene er i utviklingsarbeidet og hvor de skal, og hva UH gjør. Utviklingsarbeid er en langsiktig prosess: Tre semestre er kort tid. Utvikling av organisasjoner er et langsiktig arbeid som krever tålmodighet og endringsvillige ledere og lærere. Mange aktører og uklare roller: Rolleavklaring har tatt tid, utfordrende kommunikasjon på tvers av alle aktørene. Samarbeid med UH: Få UH til å jobbe på lag med skolene, av og til sene tilbakemeldinger til skolene. Få alle lærerne involvert: Blir ikke rapportert som en stor utfordring, men noen fylker trekker fram hhv for lite tid til samarbeid i lærernes arbeidstidsavtale og at nytilsatte med manglende grunnleggende kunnskap krever et større arbeid. I tillegg er det verdt å nevne enkeltstående utfordringer som: Språkproblemer: Utfordringer mellom internasjonal skole og universitet når engelsk er hovedspråk i skolens undervisning. Friskole-problematikk: Friskole mener at det ikke naturlig at styret eller rådet er inne i konkret utviklingsarbeid av denne typen. Småkommune-problematikk: Rollen som skoleeier er lite definert, del av rektors stilling uten at det er satt av ressurser til dette. 8. Råd til Utdanningsdirektoratet 8.1 Råd fra skoleeier til Utdanningsdirektoratet i det videre arbeidet med satsingen Fylkesmannen ble bedt om å nevne råd fra skoleeierne til Utdanningsdirektoratet som Fylkesmannen vurderer som de viktigste, og kommentere rådene. Her er de rådene som oftest er omtalt: Sikre at UH-sektoren er i stand til å levere: Sørg for større grad av samarbeid mellom UH og Udir, engasjer UH tidligere slik at de parallelt med skolene jobber med forankring, UH må ha klar sine folk, de må ha fått klare føringer fra Udir slik at de kan forstå rollen som kompetansepartner, UH må kunne være tydelige på faglig innhold de kan bidra med, vurder om skolene kan få midler til å hente inn selvvalgt ekstern kompetanse. Avklar roller og forventninger: Vær tydelig på hva utviklingsveilederens funksjon er, rollene mellom UH og utviklingsveileder, hvordan foreldre og FAU skal involveres, hvilke forventninger det er til privatskolens styre som skoleeier, avklar FM sin rolle og eventuelt samarbeid tettere med dem. 17

18 Forleng satsingen: Bør vare minimum to år, f. eks. planlegging på våren og så tre semestre, eventuelt at ressurslærerne blir fulgt opp en tid etter endt pulje. Ha en annen inngang til nasjonale satsinger med et første år til ledere og spesielle ressurspersoner før arbeid på skolene. Sikre at nasjonale samlinger har høy kvalitet: Felles samling for alle burde vært i starten og ikke midt i satsingsperioden. Viderefør nasjonale samlinger med erfaringsdeling og faglig dyktige foredragsholdere, unngå repetisjon, vær tydelig på hva som skal forberedes, større fokus på planer på tidlige samlinger, mer fokus på temaer for skoleledere som blant annet vurdering for læring, implementering, veiledning av ressurslærere, de gode nettressursene. Tilby to representanter fra hver skole deltakelse. Avhold flere samlinger der skoleeier, skoleleder og ressurslærer er sammen: Viktig at de ikke bare hører det samme, men sitter sammen i lærende møter. 8.2 Råd fra Fylkesmannen til Utdanningsdirektoratet i det videre arbeidet med satsingen Fylkesmannen ble bedt om å gi egne råd til Utdanningsdirektoratet i det videre arbeidet med satsingen. Her er de rådene som oftest er omtalt: Gi Fylkesmannen en tydeligere rolle: FM er sentral og bør ha en tydelig koordinerende funksjon i en slik satsing. Viderefør Ungdomstrinn i utvikling: God arbeidsmåte, sørg for at skolene får mulighet til god institusjonalisering og varige endringer gjennom konsentrasjon over tid, koble UiU-innretningen til arbeidet som forventes i form av «Framtidas skole» og «Å høre til». Oppretthold stillingene som utviklingsveiledere: Viktige stillinger, bør opprettholdes til utviklingstiltak på permanent basis med øremerkede midler fra Udir, være tilknyttet FM, være en del av linjen i kommuner der skoleeiernivået ikke er til stede over en lengre periode. Bidra til å se sammenhenger: Udir bør sammen med FM bidra til at skoleeiere ser sammenhenger i statlige satsinger. I tillegg er det verdt å nevne enkeltstående råd som: Prioriter i framtidige satsinger å skape arenaer som legger til rette for forpliktende arbeid, som f. eks. lærende nettverk. Sikre læreplanen en sentral plass. Juster muligens innretningen av UiU med tanke på fleksible løsninger. Fortsett med system som går på tvers av kommuner og skoler delingskulturen øker og det blir et press på dem som har en vei å gå. Gi FM info om sårbare kommuner slik at de kan følge dem opp. Rådene fra skoleeierne og Fylkesmannen har noen ulike perspektiver, men begge framhever betydningen av tydelige roller og videreføring av satsingen. I tillegg legger skoleeierne vekt på kvalitet på samlingene og innholdet i støtten fra UH-sektoren. Dette er områder direktoratet har hatt kontinuerlig oppmerksomhet på. Vi vil fortsette å sikre høy kvalitet på samlingene, og bidra til at eventuelle utfordringer mellom UH og skolene blir håndtert på en god måte også i pulje 3 og pulje 4. 18