Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger."

Hallgeir Ødegaard
7 år siden
Visninger:

1 Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.

2 Alle kan finne på noe, men å holde det gående krever kløkt og kunnskap! Om å være i ledelsen for et endringsarbeid som skal overleve mer enn et påfunn!!

3 Utfordring nr 1 Vi er ikke der!!! Vi kan bare hjelpe til på avstand!!

4 Det ultimate budskapet! You can`t change teachers over night, you have to do it slowly! Gordon Stobart, Trondheim 27. feb 2012 kl 1517

5 De bærende prinsipper Ideene: at det finnes ideer på konferansene og fra andre steder som kan sendes på reise Praksis: at ideene prøves ut i klasserommet Utforskning, problemorientering: at det finnes utforskende og kritiske prosesser Refleksjoner; at det finnes personlige og kollektive refleksjoner over hvordan dette påvirker praksis og profesjonalitet

6 Ulike faser i forandringsarbeid (Miles&Ekholm 1987, Fullan 2001) Initieringsfasen (skape forståelse for det nye, normalt 2 år) Implementeringsfasen (utprøvinger over hele linjen, 3-5 år) Institusjonaliseringsfasen (nye rutiner etablert) Spredningsfasen (la andre få tilgang)

7 Utholdenhet? Utholdenhet i skoleutvikling regnes som en av de viktigste faktorene for å lykkes med forandring av praksis

8 Hvem kan vi sammenligne oss med? Maratonløperen (som mister evnen til å tenke de siste kilometrene) Tennisspilleren (som mister konsentrasjonen i siste settet) Svømmeren (som nødvendigvis må opp å puste, selv på slutten) Fotballspilleren ( de fleste scoringene kommer i sluttminuttene) Sjakkspilleren ( de beste trekkene kommer etter lange analyser)

9 Utholdenhet i skoleutvikling En emosjonell utholdenhet En intellektuell utholdenhet En praktisk og pragmatisk utholdenhet

10 Utviklingsområder Utv gruppen Mål og kriterier Elevens deltakelse Elevsamtalen Tilb og frem overmld Idealet og dilemmaet Hvordan finne flytsonen? INITIERING IMPLEMENERING INSTITUSJO- NALISERING Implementerings- Tid, spredning

11 Kunnskap om handlinger, en lang vei å gå Kunnskap om handlinger (hvordan vurderer jeg og i hvilken hensikt? Hva kan jeg?) Kunnskap før handlinger (hva skal jeg egentlig vurdere og hvordan?) Kunnskap i handlinger (Hva er det jeg gjør i den øyeblikkelige eks feedback til eleven i klasserommet?) Kunnskap etter handlinger ( hva tenker jeg om hvordan jeg gav feedback nettopp?)

12 Mening, hensikt Deltakelse Dialoger, demokrati Utvikling for forandring Forandringer I praksis Mange måter å vite på

13 Utholdenhet handler om aktiviteter på tre nivåer Og om å skape sammenhenger mellom disse Første person (den enkelte lærer) Andre person (Teamet, faggruppen) Tredje person (skolen som org, evt nettverk)

14 Single loop, double loop and triple loop Om å ta hånd om utfordringer i å skape en forandring Single loop: handler om å gjøre tingene rett De først stegene i å skape en forandringer, Utfordringer: mangel på ferdigheter, dårlig timing, organisering osv Double loop: handler om å stille spørsmål om vi gjør de rette tingene og om å flytte seg fra handling til forståelse av hvorfor Utfordringer; skape rom for denne type tenking Triple loop; hensikt, identitet osv løpe fra det sikre, se på lite som ferdig utforsket, nysgjerrig på vår egne hensikter og mening, leke med ulike horisonter å se fra, ulike strategier å bruke En tredjegradsloop vil ta lite for gitt

15 Praksisforandring på tre nivåer Tripleloop Mulighet???? Double loop Ambisjon???? Single loop

16 4 kunnskapsformer Kunnskap som erfaring; kommer fra dagliglivet, ofte taus og utenfor intellektuell rekkevidde Kunnskap som uttrykkes, kommer fra erfaring, som uttrykkes i språk og andre uttrykksformer eks bilder Kunnskap som kan begrepsfestes, dvs kobles mot teori Kunnskap som er satt sammen av erfaring, teori og begreper og som utrykkes gjennom praktiske handlinger.

17 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

18 Implementeringsfasen Den mest konfliktfylte

19 Et eksempel -hallo der, er det ikke sånn at teamene og fagseksjonene skulle sjøl skal bestemme når, hva og hvordan????

20 To eksempler på utfordringer i implementeringsfaser A) Fastholde intensjonene og ideene Risiko : fornyet diskusjon tilbakeslag til initieringsfasen krav til argumentasjon for hvorfor fornye

21 To eksempler på utfordringer i implementeringsfasen B) Å følge bølgen strategien, tilpasning (vi gjør som mora vår sier.) År etter år, med stadige nye bølger.som alltid legger seg Utfordring: Kortbølger skaper ikke varige endringer, og kortslutter profesjonell utvikling

22 Unnvikelsesstrategi 2: å ta vare på sitt eget yrkesprofesjonelle nivå -hva er det som egentlig er det nye i vurdering for læring; sånn har jeg jo alltid gjort!! I bakgrunnen: Veldig få pedagogiske ideer er veldig nye, det meste handler om å fortsette utvikling av det gamle

23 Forandringens mystikk Re-fleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

24 Forandringens mystikk Refleksiv Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

25 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

26 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Sammen Alene 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

27 Mening, hensikt Deltakelse Dialoger, demokrati Utvikling forandring Forandringer I praksis Mange måter å vite på

28 Har vi hatt lignende ideer på reise inn i norsk skole?? Mappevurdering (portfolio) Prosjektarbeid

29 Hva kjennetegner disse? Elevens deltakelse (vs lærerens domene) Øke elevens innsikt i egen læring (vs eleven som passiv mottaker) Prosess, underveis (vs fokus på resultat) Etablere tettere relasjoner elev-lærer (vs vedlikeholde makt og avstander)

30 Portfolio, hva skjedde Intensjon: Samle utvalgte deler av elevens arbeid som grunnlag for bedømming/det vanskelig å få til Samtale om elevens ferdigheter og kunnskaper/det vanskelig å få til Samtale med foresatte om elevens utvikling /det vanskelige Utgangspunkt for videre plan for læring/det vanskelig å få til

31 Ubevisst inkompetent Bevisst inkompetent Ubevisst kompetent Bevisst kompetent

32 Portfolio Resultat: En tradisjonell perm, digitalt eller i papirform som er preget av A) innleveringer bestemt av lærer B) bedømt av lærer

33 Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake meldinger

34 Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger Egen vurdering

35 Implementeringsmulighet 2 Overlate til team/seksjoner å utvikle Mindre konfliktfullt

36 Kan ende opp med at alt overlates til den enkelte lærer. -slipper å forandre (kortsiktig) - truer sin egen yrkesetikk -hva skulle tilsi at en enkelt lærer klarer en sånn oppgave: å forandre handler om å tenke over sin nye praksis, det gjør man best ved å få innspill fra andre

37 Visjonær På- driver Kreativ Målorientert Utprøver Vedlikeholder A B C D (Blossing 2005)

38 20 råd om implementering 1. Slurv ikke med forankringsarbeidet, hensikt (Både i personalet og mandatet) 2. Gjenta forankring med jevne mellomrom (det er lederens jobb å vise vei (en) 3. Avklar ambisjonsnivået (hva vi vil) 4. Tydeliggjør mål gjennom målavklaringsprosesser 5. Avklar roller i utviklingsgruppen

39 20 råd om implementering forts 1. Lag ei tydelig utviklingsskisse (hvem, hva, hvor, når, hvordan) 2. Kom tidlig i gang med praksis, raska på i malfasen 3. Lag arenaer for fremvisning av praksis 4. Alltid fokuser på forandring; fra---til 5. Få frem hva slags læringsforståelse som ligger bak, eks fjøsvinduet

40 20 råd om implementering forts.. 1. Jobb fram meningsskaping for både elever og lærere 2. Fokuser på det langsiktige i det kortsiktige og motsatt 3. Vær klar over nettverksrollen og forpliktelser 4. Dyrk skriftlighet og rapporteringer 5. Utvikle gode møtestrategier

41 20 råd om implementering forts 1. Koble personalet på kryss og tvers underveis i arbeidet 2. Få frem hva som er motstand, analyser denne og finn veier forbi 3. Jobb med fokuserte samtaler og strukturert kommunikasjon 4. Opptre som ledere av utviklings/læringsarbeidet (læringsleder) 5. Kombiner alltid krav med støtte

42 Oppgaven; 2 spørsmål. Hva er de konkrete planene for videreføring 2012/2013? Hva slags fokus er for den videre satsing og hvorfor er dette fokus valgt?

43 Til samtalen rundt bordet! Velg en ordleder!!!! Som skal lede ordet rundt bordet!! Presentasjoner! (5 min) Runde 1: Planer for videreføring; hver deltaker presenterer planer uforstyrret: Runden rundt bordet Spørsmål og kommentarer til planene (Ca 25 min) Runde 2: Hva er fokus i fortsettelsen og hvorfor? Uforstyrret. Runden rundt bordet Spørsmål og kommentarer (ca 25 min) Runde 3: En ledet prat om planer og fokusområder (ca 25 min) Hva finnes av likheter ved de ulike skolene/lærebedriftene mht strategi og fokus?? Runde 4: Hva kom ut av samtalen? Rundt rundt bordet (ca 5 min) Runde 5: Til plenum: Hva er verdt å få opp i plenum av det vi har samtalt om?

44 Kl Velkommen til en styrt refleksjon over strategier og fokusområder i Vfl

Like dokumenter

Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet