/ 2. Vurdering og læring; hånd i hånd

Transkript

1 / Vurdering og læring; hånd i hånd

2 / Kort historikk - Nasjonal satsing VFL: AFK, pulje 2: skoler og 4 opplæringskontor - 2 rektornettverk 2013

3 / Vurdering for læring: «Nøkkelen for å få til bedre læring og bedre resultat!» Hvorfor endrer ikke resultatene seg raskere i positiv retning? Forskning - undersøkelser «Holde trykket oppe»

4 De fire prinsippene 4

5 / Organiseringen av rektornettverkene Nesbru, Bleiker, Stabekk og Eikeli vgs. Lillestrøm, Bjertnes, Skedsmo, Eidsvoll og Bjørkelangen vgs.

6 / Hvordan jobbe i nettverk? - Gjennom erfaringsdeling - Refleksjon - Gjensidig læring - Rektor er nøkkelperson

7 / Hvordan jobber vi i nettverkene? - Fire møter i året - Dagsorden utarbeides - Praktiske eksempler og korte foredrag - Forpliktende oppgaver - Deling og veiledning

8 / Aksjonsforskning på egen skole - Helhetlig satsning - Rektorenes egenvurdering - Hvor og hvorfor stopper arbeidet eventuelt opp?

9 / «Det er ikke nok å forandre individer. Hele systemet må forandres samtidig.» Fritt oversatt sitat, Michael Fullan

10 / Forskning Departementet Direktoratet Skolen Fylkeskommunen Klasserommet

11 / De tre I ene Initiering Implementering Institusjonalisering

12

13

14 / «Det er det lille som er det store» Små forbedringer satt i system, og som alle i organisasjonen tror på, gjør underverker STRUKTUR SKAPER KULTUR!!

15 / «Hvorfor skulle vi delta?» Skeptisk; «er vi spesielt dårlige?» / «har vi behov for å lære noe av noen spesielt på dette området?» Lokalt satsingsområde fra Lokalt mål: «Vi skulle være blant de beste på vurdering i regionen» «Vi skulle redusere antall klagesaker på standpunktkarakterer; (alt) for mange i til «så få som mulig snarest mulig» «What s in it for us?» for å delta i nettverket? «Manual/ standard for god vurdering i AFK?»

16 / )Hvordan lykkes?/ 2)Betydning for elevenes læring? 1) Langsiktighet og Systematikk på alle nivåer med tett lederoppfølging Årets pedagogiske satsningsområder:

17 / Fra prøve- til vurderingsregime «Hva kan eleven ikke?» «Hva kan eleven?» Del og bruk; lokale eksempellærere som har utprøvd og lykkes/ mislykkes med vurdering

18 / Av og til en tankevekker «Hvor mange skriftlige prøver må du ha for å sette en standpunktkarakter i faget?» «1- en. Jeg møter elevene fem timer i uken og da er fag og vurdering sentrale samtaleemner». Den ene prøven vil jeg ha i begynnelsen av mai før eksamen!» starter» Studiet av eksamens- og standpunktkarakterer over år/ avvik standpunkt- og eksamenskarakterer

19 / Lærer: Bevisst forhold til styrke og svakheter ved et læringsarbeid/ inntil tre forbedringsområder for å lære mer Elevens egenvurdering: - «Hva har jeg lykkes med i faget til nå?» - «Hva har jeg gjort for å oppnå det?» - «Hvilke mål har jeg i faget og hvordan skal jeg komme dit?»

20 / ) Betydning for elevenes læring? Kan vi vise til en positiv utvikling? AFKs Undervisningsvurdering: : 3, : 3, : 3, : 4,0? Elevundersøkelsen Vg1 Fra lærerne: «Hva skal du gjøre for å bli bedre i fagene?» : 45% i alle/ de fleste fagene : 62%

21 / Litt om erfaringene etter ett år i nettverket Tydelig ledelse av og i nettverket Møtehyppighet; avpasset rektors arbeidsdag Viktig at AVO er linken mellom regionene og deltar i møtene Hva gjøres i de andre regionale nettverkene som vi i A og B kan lære av? Overføring og kunnskaping INNHOLD i VFL- møtene Klar agenda med krav om forarbeid på egen skole Lærerik meningsytring og utveksling Positivt med eksterne krefter og ressurser

22 / Erfaringer fortsetter UTBYTTE/ EFFEKT (på kort og lang sikt? Utvikler refleksjons- og bevissthetsnivået; to tenker (ofte) mer/bedre enn én! Lekse med oppfølging/ «høring» (av rektor også!) Mer trykk på systematisk og planmessig aktivitet på egen skole; helhetlig tilnærming VFL, DgA og FnT ses i sammenheng Positiv utvikling innenfor vurdering i Undervisningsvurdering og Elevundersøkelsen Vg1 Fokus på elevens kompetanse; hva KAN eleven? Og hva vektlegger vi når vi skal måle/ vurdere elevens kompetanse? «Utbyttet» fra arbeidet nettverket tas inn i egen skole

23 / Fra elevrådslederen vår som har uttalt seg på vegne av elevrådsstyret. «På Nesbru videregående skole er vurderinger en stor del av hverdagen, hvilket både lærere og elever tar stor nytte av. I en vurderingssituasjon foregår det en rekke typer vurderinger der elevene opplever at det gjøres store variasjoner i tilbakemeldingene de får, og at de blir vurdert på en verdig måte som blir godt begrunnet. Gjennom skoleåret får elevene tilbakemeldinger flere ganger gjennom hvert semester. Disse gir elevene en pekepinn på hva de allerede mestrer og hva de må forbedre seg på. Ved hjelp av egenvurderinger får eleven selv rettet sitt eget arbeid, og får et realistisk forhold til hva de enkelte karakterene innebærer i hvert enkelt fag. Ved å vurdere eleven med forskjellige metoder, blir kvaliteten bedre. De mange vurderingssammenhenger med ulike vurderingsmåter viser at læreren gir en verdig vurdering ved å se en progresjon. Dette viser at læreren gjør et godt arbeid ved vurdering av eleven, og sikrer kvalitet og integritet».

24 / Spredning (av den tause kunnskapen); - på egen skole- sirkulere på deltakelsen i nettverket? - systematisk deling i de regionale ledernettverkene? - manual/ standard for god vurdering i A og B/ AFK?

25 Noen erfaringer fra Lillestrøm videregående skole

26 Utgangspunkt Elevenes tilbakemeldinger på vurderingspraksis og vurdering for læring viser at vi ikke er gode nok på dette området. (gjelder både norsk skole, AFK og LVS)

27 Fra Elevundersøkelsen, data tilgjengelig i Skoleporten, innfallsvinkel til oppgave i forbindelse Master i skoleledelse, BI Spør lærerne deg hva du selv synes om skolearbeidet ditt? Vår 2009 Vår 2010 Vår 2011 Vår % 50 % 100 % I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag

28 Hva har vi gjort «feil»? Hypotese: Alle ledd «slapp taket» i dette for tidlig. Vi hadde høyt trykk under implementering med grundig gjennomgang av ny forskrift og bakgrunn for denne. Deretter ble det overlatt til henholdsvis skoleierne, skolelederne, lærerne.

29 Resultater INITIERING IMPLEMEN- TERING INSTITUSJO- NALISERING TID Tore Skandsen, IMTEC

30 Hva gjør vi med det? Vurdering for læring har vært satsingsområde på tiltaksplanen gjennom flere år. Lærere er kurset og er fulgt opp med veiledning.

31 Læringskomponenter og resultat Komponenter Resultat - kunnskap Resultat - ferdigheter Resultat - praksisendring Teori / diskusjon Demonstrasjon Praksis og tilbakemelding Coaching i klasserommet Joyce & Showers (2002), %-vis andel av deltagere som viser kunnksap om, ferdigheter i eller praksisendring. (fra Praksisprinsipper for pedagogisk ledelse og læring, AFK 2014)

32 Hva bør vi gjøre annerledes? Økt fokus på temaet både overfor både lærere og elever. Tett oppfølging av resultater fra undervisningsvurderingen. Fokus på det som virker fremfor på det som ikke virker SE det som virker og SPRE den gode praksis.

33 Konkrete tiltak Økt satsing på vurdering for læring gjennom omforent tiltaksplan og i individuelle utviklingssamtaler. Klasseromsbesøk for å se den gode praksis. Klasseromsbesøk for å veilede videre.

34 Vurdering for læring (fra fellesmøte ) Oppgave: Tiltak på flere nivåer Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3

35 Om arbeidet med tiltaksplanen fellesmøte innspill fra personalet bearbeidet (strukturert, gruppert) av ledelsen fellesmøte tilbakemeldinger, endringsforslag bearbeidet videre (strukturert, gruppert) av ledelsen gjennomgang med tillitsvalgte , ytterligere bearbeidet i flere møter i ledelsen gjennomgang og godkjent i møte med tillitsvalgte individuell tilnærming og samarbeid om veien videre i fellesmøte

36 Fra tiltaksplanen: Vurdering for læring - fellesmøte Tema Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Kjennetegn på måloppnåelse Lærer gjør kjennetegn på måloppnåelse kjent for elevene i forkant av formelle vurderingssituasjoner. Lærer gir tilbakemelding på elevenes arbeid med utgangspunkt i kjennetegnene. Lærer legger til rette for at elevene reflekterer over egen læring med utgangspunkt i kjennetegn på måloppnåelse. Egenvurdering og hverandrevurdering Modelltekster eller modelloppgaver Lærer lar elevene vurdere eget og andres arbeid. Lærer bruker gode eleveksempler. Lærer legger til rette for at elevene reflekterer rundt eget og andres arbeid i forhold til kjennetegn på måloppnåelse. Lærer legger til rette slik at elevene reflekterer rundt egen besvarelse i forhold til gode eleveksempler. Lærer veileder elevene slik at de er i stand til selv å vurdere kvaliteten på eget og andres arbeid, både metode og resultat, slik at de har et metaperspektiv på egen læring i faget som helhet. Lærer veileder elevene i å utvikle eget arbeid basert på gode eleveksempler. Tilbakemeldinger og fremovermeldinger Lærer gjør tilbakemeldinger og fremovermeldinger tilgjengelige på It s learning. Lærer forsikrer seg gjennom kommunikasjon om at tilbakemeldinger og fremovermeldinger blir forstått av eleven. I veiledning vektlegger læreren den enkeltes utviklingspunkter. Lærer legger til rette for at elevene reflekterer over egne mål med utgangspunkt i tilbakemeldinger og fremovermeldinger.

37 Klasseromsbesøk Rektor plukker ut en gruppe lærere som scorer spesielt høyt på spørsmål i undervisningsevalueringen og ber disse demonstrere gjennom en undervisningsøkt hva som kan være grunnen til at de får høy score (med skisse for økten og ettersamtale)

38 Utvalget 17 lærere med score på over 4,0 gjennom tre år (eventuelt med stigning til over 4,0 gjennom tre år) Hvor ofte forteller læreren deg hva du skal gjøre for å bli bedre i dette faget? Jeg opplever at denne tilbakemeldingen har medført at jeg har blitt bedre i faget.

39 Funn Mye hverandrevurdering mellom elever som var trygge på hverandre Mye tilbakemeldinger fra lærer positive eller kritisk oppmuntrende Lærer som lot elever slippe mye til med sine vurderinger og oppfatninger Lærer som lot elever jobbe og lære sammen

40 Andre funn: Lærer med gode relasjoner til elevene Lærer ga tydelig instrukser og mål for økten Lærer med tydelig utrykk for et positivt syn på alle elevene Lærer som så og snakket med alle elever i løpet av økten Lærer som sørget for arbeidsro Lærer som leder med respekt for elevene

41 Konklusjon Disse lærerne utøver ikke bare god vurdering, de gjennomfører mange av de aktivitetene som vi vet ligger til grunn for effektiv læring i en del tilfeller uten å tenke over det selv. vurdering for læring er bare en liten del av deres repertoar

42

43 Hvordan jobbe videre? Funnene deles i skolen god praksis skal verdsettes Klasseromsbesøk av avdelingsledere og av kollegaer klasseromsbesøk som tiltak for utvikling i en lærende organisasjon, ikke for kontroll

44 3. Fornye Skifte ut det som ikke fungerer DEN GODE ØKTA 1. Foredle Gjøre mer av det som fungerer godt 2. Forbedre Videreutvikle det som fungerer greit

45

46 Erfaringer Vi har noe å lære av andre Vi har noe å lære andre VFL-nettverket er en arena der vi kan gjøre dette AVO-styrt, basert på innspill fra deltagerne få deltagere, rom for gode dialoger forventninger fra alle om oppfølging nettverket eksisterer over tid kontinuitet