Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter"

Transkript

1 Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

2 Dette innlegget skal handle om Hva som er viktig å tenke på i etablering av et lærende nettverk Hva som er grunnlagstanken for og bak nettverk for læring Hvordan man kan drive et lærende nettverk Hva som blir viktig hvis og når man skal etablere og videreføre et lærende nettverk

3 Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her og nå: Leder av 4 nettverk som arbeider med det nasjonale prosjektet VURDERING FOR LÆRING Nord-Troms nettverket ; 15 skoler ca 45 ledere og lærere 6 dialogkonf, avsluttet Midt-Troms nettverket ; 16 skoler ca 45 lærere og ledere 11 dialogkonf, avsluttet Sør-Troms nettverket skoler ca 90 lærere og ledere 9 dialogkonf Sør-Trøndelag , 5 kommuner- 3 dialogkonf, avsluttet Rogaland fylkeskommune, 3 vgs-lærebedrifter 3 dialogkonf Historikk: Avviklet mer enn 100 dialogkonferanser som nettverkets møteplass siden 2001 Mer enn, 70 skoleeiere, 700 lærere og ledere har deltatt siden 2001.

4 Nettverk Nettverk er et av det moderne samfunnets seneste tiltak for å løse problemer som oppstår.

5 Lærende nettverk. En innblanding i diskusjonen om hvordan skoleutvikling eller forandring av skolens praksis, kan og bør foregå!

6 Hva slags problem er det Lærende nettverk VfL skal løse? Utvikle lærernes evne og vilje til å få til Vfl, gjennom en forandret og forbedret vurderingspraksis Først og fremst for å bedre elevens evne og vilje til å lære og å bli klar over hva som kreves for å lykkes med dette!

7 Og hva vi vet noe om.. Forskning viser; at når læreren involveres i sitt eget læringsarbeid og får muligheten til å vurdere sin egen læring, øker muligheten for at han/hun ønsker å lære mer!

8 Vi finner det uttrykt flere steder, som eks Prosjekt Kunnskapsløftet - fra ord til handling Lærende nettverk med IKT Vurdering for læring Ny GiV

9 Et nettverk eller et lærende nettverk? Å drive kunnskapsutvikling gjennom nettverk handler om å vurdere hvilken læringssituasjon som egner seg til formålet! Og å tørre å stille seg det spørsmålet!!!!!

10 Hva slags forestillinger og erfaringer finnes om lærende nettverk?

11

12

13 Vurdering for læring programnotatet. Nettverkene skal være arenaer for faglig utvikling, erfaringsutveksling og refleksjon. Arbeidet skal ta utgangspunkt i konkrete praksiseksempler som støttes opp med teori og forskning. Grunnlagsdokumentet U-dir

14 Skoleutvikling på tre nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker/skoleleder for å styrke forandringsprosessen? Hvordan skaper forandringsorienterte skoler seg selv? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

15 Hva er signalene? Begreper som den lærende skolen og skolen som lærende organisasjon som har fulgt reformene er uttrykk for at reformarbeid styrkes gjennom at skolen selv tar ansvar for endringer. Styringssignaler om skoleutvikling legger vekt på at vellykkede skoler i stor grad bygger på god kommunikasjon mellom lærere og mellom lærere og ledere og at utvikling av profesjonskunnskap er avhengig av gode og konstruktive dialoger mellom de ansatte (St. mld. 31 Kvalitet i skolen ( ). Betydningen av at lærere lærer om og i sin egen praksis anses i dag som viktig for skoleutvikling og forbedret klasseromspraksis. Forskning viser at endring av pedagogisk praksis hos lærere som arbeider individuelt eller isolert i mindre grad lykkes (Hargreaves 1994).

16 Forandring i skolen, to ulike tradisjoner Ovenfra

17 Forandring i skolen, to ulike tradisjoner Ovenfra Nedenfra

18 Forandring i skolen, en tredje tradisjon på vei Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

19 Nye krav til profesjonsutvikling Fra single lærer/leder Enkeltmannsforetaket Til teamlærer/leder Gruppen som sosial læringsarena Til lærer/leder i skolen Skolen som lærende organisasjon Til lærer/leder i nettverk Lærende nettverk som ny mulighet

20 Nettverk som nytt begrep. Nettverk blander seg inn i pågående diskusjoner om hvordan organisering av sosiale prosesser skal foregå. Og endrer spillereglene dersom den får mer innflytelse Hva hvis/når en videregående skole defineres som et nettverk???

21 Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Generativ planlegging Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske erfaringer

22 Hva kjennetegner gode nettverk mellom skoler: Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008)

23 Noen foreløpige erfaringer.

24 Sør-Tromsprosjektet 1. jan jan 2013 Skiftet navn; Vurdering for læring og skoleutvikling 21 skoler 6 kommuner Harstad/Gratangen/Kvæfjord/Bjarkøy/Tromsø/ Lillehammer 21 utviklingsgrupper (3-9 deltakere), bestående av lærere og ledere fra i alt ca 90 deltakere Samarbeid mellom Univ i Tromsø og skoleeiere samlinger (dialogkonferanser) a 2 dager 6 8 ledersamlinger 1-2 dager.(harstad)

25 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

26 Nettverk som utviklingstiltak, målet! Skole Skole 1 Skole 2 3 Skole 4 Skole 5 VurdfLær Skole 6 Skole 7 Skole 8 Skole 9 Skole Skole Skole 21 Skole 20 Skole 19 Skole 18 Skole Skole Skole 16 Skole 15 Skole 14 Skole

27 Dialogiske nettverk Kjennetegnes av: Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Jakten på å unngå monologiske problemdefinerere Jakten på å avklare den enkeltes/skoles/lærlingebedrift engasjement og deltakelse

28 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike

29 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

30 Å lære i lag med andre Det å på en måte kunne betrakte seg selv på avstand gjør at man klarere ser hva man holder på med. Når man i tillegg får innspill, spørsmål og ideer fra andre i samme situasjon, så tvinges man til å reflektere over sin egen hverdag i klasserommet og gjennom den prosessen blir man mer bevisst på HVA, HVORDAN og HVORFOR.

31 Å se seg selv gjennom andre. -når andre snakker til meg og jeg får deres tanker og ideer, kommer min egen praksis i fokus. På en måte så ser du din egen praksis gjennom andre sin praksis. Den gir deg tanker som forandrer måten du tenker om din egen praksis. Og enten så tenker du at dette vil forandre min praksis, eller så synes du at den faktisk er god. Deltakers refleksjonsnotat, september 2007

32 Vurdering for læring De 4 fokusområder Elevens deltakelse Mål og kriterier Fremover meldinger Tilbake meldinger

33 Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger Egen vurdering

34 Begrunner sine valg og handlinger om Vurderingens HENSIKT Økt bevissthet om læringsmål Tolker lp kompetansemål mot lokale læringsmål usterer undervisningen med utg pkt i elevens læringsmulighet Involverer foresatte og gjør dem kjent med kjennetegn Vurderingskultur i endring Konstruktive faglige tilbakemeldinger Involverer elevene i vurderingsarbeidet Drøfter skolens vurderingspraksis med kollegaer Lærersamarbeid om de faglige krav og nivå på disse Bruker varierte vurderingsformer, logg, mapper, samtaler osv

35 Dialogkonf. som refleksjonsarena Struktur, fokus Skrive Snakke Perspektivere Lese Kritisk blikk

36 Dialoger handler om likeverdighet og stemmers muligheter

37 I dialoger skal lytte-evnen oppøves

38 Lærerkvalifikasjoner som kan utvikles i nettverkslæring Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformer i undervisning og læring)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)

39 Nettverksledere i lærende nettverk: 6 kompetanser Veilederkompetanse (hvordan veilede?) Kunnskap om hvordan skoler utvikler sin praksis Nettverkskunnskap (hva driver et nettverk, hvilke risikoer finnes) Læringsforståelse (hva slags læringsplattform skal brukes? Kunnskap om feltet som skal utvikles (Vurdering som didaktisk felt) Evne til å arbeide Systematisk, langsiktighet og med dokumentasjon

40 Kritiske områder i nettverket Nettverk som retorikk(hurra vi e med!) Fravær av langsiktighet (gøy mens vi deltar For få representanter (en svale gjør ingen.) Isolasjon (hjemme vil ingen vil høre på meg!)

41 Så; hva er rådene! Bli tidlig klar over prosjektdøden: den kan ikke unngås, men sørg for stabilt sideleie så lenge som mulig. Å forandre vurderingspraksis er en kompleks sak og de enkle løsningene er bortkastet. Å forandre vurderingspraksis griper inn i skolens kjerneområde og må dermed håndteres med kjernekraft Å lytte til forskning om hva som er skoleutviklingens hovedutfordringer. Vi vet så uendelig mye om dette, men tar så uendelig lite hensyn til det

42 I etablering av nettverk Sørg for solid forankring, ellers driver nettverket bort og blir borte K-06, prosjektmål, Skoleier, skoleleder, lærere. Vær sikker på at skolen har forankret godt i egne rekker Sett krav til uttrykte mål og strategiplan Eks ansvarsdokumentet

43 I etablering og videreføring av nettverk Forankring handler om kommunikasjon, ikke bare informasjon Forankring handler om å inngå langsiktige avtaler om forventinger og gjensidigheter Forsikre deg om at dersom det er praksis i klasserommet som skal endres, så må erfaringer komme derfra.

44 I etablering og videreføring av nettverk Sørg for dokumentasjon både til innvortes og utvortes bruk Pass på de kommunikative spillereglene dersom du veger dialogiske nettverk Nettverk lever av ånder som går dvs tillit, verdsetting, lytteferdigheter, oppmerksomheter, humor, osv.

45 You can`t change teachers over night, you have to do it slowly! G. Stobart, 27. feb 2012 kl 1517

46 Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt.

47 Lærerkvalifikasjoner som kan utvikles i nettverkslæring Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformer i undervisning og læring)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)

48 Nettverksledere i lærende nettverk: 6 kompetanser Veilederkompetanse (hvordan veilede?) Kunnskap om hvordan skoler utvikler sin praksis Nettverkskunnskap (hva driver et nettverk, hvilke risikoer finnes) Læringsforståelse (hva slags læringsplattform skal brukes? Kunnskap om feltet som skal utvikles (Vurdering som didaktisk felt) Evne til å arbeide Systematisk, langsiktighet og med dokumentasjon

49 Kritiske områder i nettverket Nettverk som retorikk(hurra vi e med!) Fravær av langsiktighet (gøy mens vi deltar For få representanter (en svale gjør ingen.) Isolasjon (hjemme vil ingen vil høre på meg!)

50 Så; hva er rådene! Bli tidlig klar over prosjektdøden: den kan ikke unngås, men sørg for stabilt sideleie så lenge som mulig. Å forandre vurderingspraksis er en kompleks sak og de enkle løsningene er bortkastet. Å forandre vurderingspraksis griper inn i skolens kjerneområde og må dermed håndteres med kjernekraft Å lytte til forskning om hva som er skoleutviklingens hovedutfordringer. Vi vet så uendelig mye om dette, men tar så uendelig lite hensyn til det

51 I etablering av nettverk Sørg for solid forankring, ellers driver nettverket bort og blir borte K-06, prosjektmål, Skoleier, skoleleder, lærere. Vær sikker på at skolen har forankret godt i egne rekker Sett krav til uttrykte mål og strategiplan Eks ansvarsdokumentet

52 I etablering og videreføring av nettverk Forankring handler om kommunikasjon, ikke bare informasjon Forankring handler om å inngå langsiktige avtaler om forventinger og gjensidigheter Forsikre deg om at dersom det er praksis i klasserommet som skal endres, så må erfaringer komme derfra.

53 I etablering og videreføring av nettverk Sørg for dokumentasjon både til innvortes og utvortes bruk Pass på de kommunikative spillereglene dersom du veger dialogiske nettverk Nettverk lever av ånder som går dvs tillit, verdsetting, lytteferdigheter, oppmerksomheter, humor, osv.

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.

Detaljer

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.

Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt. Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt torbjorn.lund@uit.no Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte

Detaljer

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!

Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! (U-dir 26. jan, p5) torbjørn.lund@uit.no, Spørsmål som besvares i dette innlegget Hva slags begrunnelser finnes

Detaljer

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.

Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit. Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje

Detaljer

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?

Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Pulje 7, 2. saml Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Konkretisering, dvs handling!! Tanker fra gårdagen..hvordan

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Sola, sept 2012 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om

Detaljer

Realfagskommuner,

Realfagskommuner, Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet

Detaljer

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober

Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen, 7. oktober 2015. torbjorn.lund@uit.no Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet

Detaljer

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Forberedelse til satsingen. Harstad Informasjon om VFL-satsing sendt alle skolene. Informasjonsmøte for skoleledere Ressurspersonene deltok som observatører

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Andreas Holvik og Britt-Mona Vang Ressurspersoner Pulje 1 MÅL Forstår noen sider av jobben som ressurspersoner Har kunnskap om hvordan en kan drive Lærende

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis

Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Nasjonal satsing på «Vurdering for læring» - videreutvikling av skolers vurderingspraksis Møte om eksamen og vurdering i Molde 15.02.13 Hedda Birgitte Huse, seniorrådgiver i Utdanningsdirektoratet Forskning

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????

Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet????? Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er

Detaljer

Hva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen?

Hva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen? Hva har vi gjort for å komme i gang og tilrettelegge for endring av praksis på skolen? Hva er VfL satsingen på KVS Vurderingsarbeidet er et skoleutviklingsprosjekt. (Fag- og verktøykompetanse). Det er

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5 Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Tomatsuppe med grønnsaker

Tomatsuppe med grønnsaker Her we go Nord! Tomatsuppe med grønnsaker formativ vurdering: Vurdering FOR læring/vurdering SOM læring summativ vurdering: Vurdering AV læring Eller: Læreren er som regel trener, og av og til dommer Når

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015

Vurdering for læring. 3. samling for pulje 5 dag og 14. april 2015 Vurdering for læring 3. samling for pulje 5 dag 1 13. og 14. april 2015 Velkommen til 3. samling! Tilbakemeldinger fra 2. samling Mål for samlingen Deltakerne skal Dag 1: få økt innsikt i 2. og 3. prinsipp,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen

Detaljer

Speeddating. Wikipedia, 24.04.14

Speeddating. Wikipedia, 24.04.14 SPEED DATING!!!!!!! Speeddating..is a formalized matchmaking process or dating system whose purpose is to encourage people to meet a large number of new people. Its origins are created to Rabbi Yacoov

Detaljer

Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis. torbjorn.lund@uit.no

Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis. torbjorn.lund@uit.no Lærende nettverk som mulighet for læring og utvikling av god vurderingspraksis torbjorn.lund@uit.no Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Oppstartsamling pulje 7 Reidunn Aarre Matthiessen og Heidi Paulsen Deltakere i pulje 7 Pulje Deltakere Periode 3 66 kommunale og 15 private skoleeiere i Hedmark, Hordaland,

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013

3. samling for ressurspersoner Pulje september 2013 3. samling for ressurspersoner Pulje 4 16.-17. september 2013 Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt innsikt i prinsipp 2 og 3 (tilbakemeldinger) og konkrete tips og ideer til hvordan arbeidet med dette

Detaljer

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis

Detaljer

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 1 PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE 2012-2013 Bakgrunn for prosjektet: Ringsaker kommune søker å finne effektive tiltak for å øke læringsutbyttet til elevene. Internasjonale studier

Detaljer

Tomatsuppe med grønnsaker

Tomatsuppe med grønnsaker Her we go Midt! Tomatsuppe med grønnsaker formativ vurdering: Vurdering FOR læring/vurdering SOM læring summativ vurdering: Vurdering AV læring Eller: Læreren er som regel trener, og av og til dommer Når

Detaljer

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid

Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Skolekultur, lærende organisasjoner, effektive grupper, læreres læring gjennom samarbeid Ledersamling LP 8 Trondheim 18.6.2013 Nina Grini og Torunn Tinnesand Tidsplan Kl 14:00 15:00: Skolekultur, ledelse

Detaljer

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling

Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Hvordan tilrettelegge for og følge opp skolebasert kompetanseutvikling Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 328 lærerårsverk 13 skoler Fra 2002 2 nivåmodell med balansert målstyring

Detaljer

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn

Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?

Detaljer

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering?

Fra teori til praksis. Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Fra teori til praksis Hvordan kan skoleeier medvirke til god vurdering? Varaordfører Sven Olsen Haugesund kommune 08.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 God vurdering? Hvordan? Skoleeier? Budsjettramme

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk.

Elevvurdering i skolen. Utdanningsforbundets politikk. Elevvurdering i skolen Utdanningsforbundets politikk www.utdanningsforbundet.no 2 www.utdanningsforbundet.no Skal fremme læring og utvikling Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen

Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes?

Å lede en skole i i et lærende nettverk. - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? Å lede en skole i i et lærende nettverk - hva slags muligheter og hvilke hindringer finnes? 97 00: Ungdomstrinnsprosjektet 98 99: Elevvurdering fra forskrift til praksis 00 01: Utvikling av vurdering og

Detaljer

4. samling for ressurspersoner Pulje og 4. mai 2011

4. samling for ressurspersoner Pulje og 4. mai 2011 4. samling for ressurspersoner Pulje 1 3. og 4. mai 2011 Mål for samlingen dag 1 og 2: Få kunnskap om underveisrapportering fra skoleeiere Få økt innsikt i forskning om elevinvolvering og selvregulert

Detaljer

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014

Grunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING 2012/2013 HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING Mosvik skole Inderøy kommune Målsetting Mosvik skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med læring som

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner 9. og 10. september 2010 Anne Husby, Dag Johannes Sunde, Hedda. B. Huse, Ida Large, Trude Saltvedt Presentasjonsrunde Navn, kommune, arbeidssted

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

Handlingsplan for «Vurdering for læring»

Handlingsplan for «Vurdering for læring» Handlingsplan for «Vurdering for læring» Skoleåret 2012/2013 Halsa skole, Meløy kommune Målsetting: Halsa skole skal videreutvikle den vurderingskulturen som gjelder i dag, til en vurderingspraksis med

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder

Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier. Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Ungdomstrinn i utvikling Roller, forventninger, suksesskriterier Oppstartsamling pulje 4 april-mai 2016 Vivi Bjelke, prosjektleder Velkommen pulje 4! 18 fylker 127 skoleeiere (inkl. 37 private) 245 skoler

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Vurdering for læring. Skoleeiermøte pulje 7 Udir, 17. mars 2016 Monica Solheim Røyeng Ressursperson i vurdering for læring

Vurdering for læring. Skoleeiermøte pulje 7 Udir, 17. mars 2016 Monica Solheim Røyeng Ressursperson i vurdering for læring Vurdering for læring Skoleeiermøte pulje 7 Udir, 17. mars 2016 Monica Solheim Røyeng Ressursperson i vurdering for læring Innholdselementer Skoleeiers og ressurspersonens rolle. Organisering og gjennomføring

Detaljer

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring

Ski kommunes plan for arbeidet med. Vurdering for læring Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommunes plan for arbeidet med Vurdering for læring 2016 18 Ski kommune deltar i pulje 7 i den nasjonale satsingen Vurdering for læring

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i satsingen språkkommuner? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø 3 timer i full ferd mot nettverkstenking 1. Lærende nettverk

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole...

Innhold. introduksjon... 11. del 1 lærersamarbeid og tilpasset opplæring... 21. kapittel 1 grunnleggende prinsipper for framtidas skole... Forord Som det går fram av introduksjonen, er denne boka i noen grad basert på tidligere tekster jeg har skrevet om utvikling av skolen fra 1980-årene og fram til i dag. Samtidig er det med nytt innhold

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017

Vurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring

Videreføring av satsingen Vurdering for læring Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014 2017. Nasjonal satsing til elevens gode Fra Fylkesmannen: rådgiver Berit Aarnes NASJONAL SATSING- til elevenes gode Sluttrapport fra pulje 4 veien videre

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:

Ungdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere

Detaljer

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar

Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Bedre vurderingspraksis og skolelederes ansvar Stjørdal 11.2.2009. Copyright Roar Engh HVE 1 Motstridende paradigmer Vurdering av læring Vurdering for læring Copyright Roar Engh HVE 2 Hyppig bruk av tester

Detaljer

VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET

VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET Nasjonal satsing på vurdering for læring (2010-2014) VARIASJON OG ØKT BEVISSTHET Oppsummering av skoleeieres underveisrapporter i pulje 1 Utdanningsdirektoratet Mai 2011 Innledning Denne oppsummeringen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Fra Bloom til en skole i full flor

Fra Bloom til en skole i full flor Fra Bloom til en skole i full flor Hauge skole Hva skulle vi barna gjort om lærerne jobbet? JONAS 7 ÅR Rektor Inspektør Mål for vår tildelte halvtime Etter forelesning skal du ha et bilde av hvordan vurdering

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

REVIDERT PLAN FOR BRO-SATSINGEN I MALVIK KOMMUNE

REVIDERT PLAN FOR BRO-SATSINGEN I MALVIK KOMMUNE REVIDERT PLAN FOR BRO-SATSINGEN I MALVIK KOMMUNE 2012-2014 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn BROprosjektet ble igangsatt 01.01.2010, som et kommunalt prosjekt hvor alle grunnskoler og barnehager deltar. Prosjektets

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer