Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit
|
|
- Karsten Thore Ødegaard
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit
2 Hovedutfordringen; Vurdering for læring for fremtidens skole og elever, hva nu? I STASINGSperioden; innspill på HVA (hva og hvorfor) som skal forbedres og HVORDAN (hvordan skal vi gjøre det) det kan forbedres Deretter; sette reformen og den desentraliserte skolepolitikken ut i livet. Ansvarliggjøre skoleiere, skoleledere, lærere og elever for å få dette til!! Ambisjonen:Lykkes med nye praksiser til gangs for hver elev og lærer i skolen. HOVEDUTFORDRING: ARBEIDE MED Å FÅ DET PÅ PLASS!!! Både en profesjonelt og organisatorisk utfordring
3 Et hovedinntrykk, basert på egne observasjoner De mange lærere, skoler og kommuner som har vært med stasingen er tilbake til hverdagen og melder en fortsatt interesse for innholdet i VFL! Arbeider det inn i nye reformer (eks Ungdomstrinn i utvikling, satsingen Realfagskommuner), og kommer i et kompleksitetsproblem!!! Er en positiv utvikling og samtidig en påminning om forandringens utfordring i skolen: Det er ikke såååå enkelt, og det gjøres ikke sååååå fort!
4 Utviklings- og endringsarbeid: 60% - 30% - 10% regelen 60% av ideene som blir tatt inn, blir aldri tatt i bruk 30% av ideene som blir tatt inn, blir tatt i bruk, men ikke lik de var tenkt 10% av ideene som tas inn, tas i bruk og fører til det de var tenkt Pfeffer, J.&Sutton, R.I.(2006): The knowing-doing gap: how smart companies turn knowledge into action.
5 Det ultimate budskapet! You can`t change teachers over night, you have to do it slowly! Gordon Stobart, Trondheim 27. feb 2012 kl 1517
6 Lokalisering av satsingen Vurdering for læring, hvem er ansvarlig, og hvordan kan man tenke? Kommune= lånt fra det franske ordet commun som igjen er lånt av det latinske ordet communis, som betyr felles. Altså; en videre felles anstrengelse er nødvendig og etterspurt!
7 Nasjonal styring og resultatkrav, mål og evaluering Profesjonell frihet og autonomi, læreres profesjonalitet SPENNINGS- FELTET Datadreven forandring, elevundersøkelser, nasjonale prøver, osv
8 Første bud; De tre linsene som er i sving, skap orden! Det profesjonelle SAMMEN- HENGER Det politiske Det administrative
9 Avvend VFL til å utvikle bærekraftige profesjonelle fellesskap lokalt Arbeid for å lage nye profesjonelle fellesskap på tvers av etablerte forestillinger. Å tråkke i samme bed, gir lite inspirasjon for fornying! Skap samtaler mellom lærere og ledere på tvers av etablerte forordninger Hvis du arbeider for å forandre form(relasjoner og kommunikasjoner) mellom lærere og ledere, øker sjansen for å lykkes med å forandre innholdet Jakten på å åpne den profesjonelle praksis versus å la den individuelle praksis leve videre.
10 De overordnende grepene! Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Øyeblikket Privatiserende Konserverende OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!
11 Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger Egen vurdering
12 Integrasjon/sammenhenger Den læringsrike skolen Kollegialitet Utviklingsorientert
13 Skap nye allianser for skoleutvikling Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s ).
14 Jakten på å holde fokus og avgrense satsingsområder Enkle ressurser: Investeringer i 1 faktor eks redusering av klassestørrelse Sammensatte ressurser; investering i 2 faktorer eks redusering av klassestørrelse pluss profesjonsutvikling i eks undervisningsmetoder Komplekse ressurser: kombinasjon av flere faktorer, tre eller flere; eks redusere klassestørrelse, profesjonsutvikling(metoder) og pedagogisk ledelse Hvordan blir den videre satsingen lokalt? Hvor mange fokusområder/ressurser er i sving? Hvordan håndteres komplekse ressurser?
15 Hva er et godt lederskap i denne sammenheng? Lederskap må baseres på fremdrift! Kollektiv kapasitet, en skjult og uutnyttet kapasitet basert på «disiplinert samarbeid». Brei kapasitetsbygging; samarbeid først internt mellom lokalt team deretter med andre skoler/kommuner/regioner Eks..Jakten på å forbedre resultater er helt sentralt og kan ikke isoleres til enkeltlærere Det skal en hel region til for å lære opp barn og unge Det skal god ledelse til å få dette til
16 Kollektiv kapasitet på skole og distriktsnivå, elementer i vellykket reformarbeid Fokus: eks feedback(og grunnleggende ferdigheter) jakten for forbedringer; i undervisning og læringsresultat Data: Bruk av resultater som grunnlag for å forbedre, ikke bare fastslå Lederskap: Ledere som tar til seg kunnskap om eks vurderingens betydning for læring og samarbeider med lærere om forbedringer Ressurser; tildeling av ressurser må være i samsvar med fokus Redusere distraksjoner: felles innsats for å hindre distraksjoner (byråkrati, motstridende beskjeder, andre initiativ osv) Lokalsamfunn: foresatte og lokalsamfunn involveres og griper inn når elever dropper ut Kommunikasjon: av kjernebudskapet; eks vi skal bli bedre på feedback må det kommuniseres utover og innover. God praksis må kommuniseres Lagånd:følelse av identitet og lagånd må utvikles og kommuniseres Eks Vi i Harstadskolen, Altaskolen (MIA) Fullan, 2014 s
17 Hvordan kan vi tenke oss dette, ut fra en helhetlig perspektiv? Hva slags kunnskap og ferdigheter har vi om fenomenet? Hva er vår handlingsplan? Hva slags strategier finnes for å møte motgang? Hvordan mobilisere tiltro og energi til prosjektet? Hvordan vet vi at det går fremover? Har vi en forpliktelse til hva vi vil oppnå? Hvilken støtte fra omgivelsene finnes? Hvordan balanserer vi mellom frihet og kontroll?
18 Suksessfaktorer Overskrid forventninger Dyrk talenter Fremdyrk innovasjon og risiko Dyrk konteksten du er i og ta vare på den Løsningen er ikke et program, det er et sett med sterke, fokuserte normer og praksis Fullan s 81
19 Louise Stoll Det finnes utallige opplistninger om hva man bør gjøre for å operasjonalisere/implementere endringer: Men listene er ubrukelige hvis man ikke har med profesjonelle yrkesutøvere som faktisk iverksetter disse og bestemmer hvordan og når disse strategiene skal tas i bruk i forhold til elever, foresatte, lærere, ledere osv
20 Hva sa Stoll om ledere? Vær klar på hva slags kunnskap som finnes om fenomenet du skal forbedre Dyrk medlemmers evne til å stille spørsmål, mer enn jakten på de rette svarene Støtt opp om og bidra til mer dyperegående forandringer og sørg for tid og rom til det! Skap samarbeid med eksterne partnere og kritiske venner Utvikle din egen teori om hvordan forandringer skal skje og kommuniser dette hele veien! Arbeid mot en langsiktig og bærekrafting utviklingsstrategi
21 Å lede skoleutvikling lokalt.fortsettelsen på egne bein Har vi de nødvendige tankekartene og er disse formidlet til våre samarbeidspartnere. Mentale kart som utfordring i ledelse av utviklingsarbeid, noen eksempler
22 Ulike faser i forandringsarbeid (Miles&Ekholm 1987, Fullan 2001) Initieringsfasen (skape forståelse for det nye, normalt 2 år) Implementeringsfasen (utprøvinger over hele linjen, 3-5 år) Institusjonaliseringsfasen (nye rutiner etablert) Spredningsfasen (la andre få tilgang)
23 Fra ideer til ny praksis Ideene: at det finnes ideer på konferansene og fra andre steder som kan sendes på reise Praksis: at ideene prøves ut i klasserommet Utforskning, problemorientering: at det finnes utforskende og kritiske prosesser Refleksjoner; at det finnes personlige og kollektive refleksjoner over hvordan dette påvirker praksis og profesjonaliteten
24 Utviklingsområder Utv områder Mål og kriterier Elevens deltakelse Elevsamtalen Tilb og frem overmld Idealet og dilemmaet Hvordan finne flytsonen? INITIERING IMPLEMENERING INSTITUSJO- NALISERING Implementerings- Tid, spredning
25 Implementeringsfasen Den mest konfliktfylte
26 Et eksempel -hallo der, er det ikke sånn at teamene og fagseksjonene skulle sjøl skal bestemme når, hva og hvordan????
27 To eksempler på utfordringer i implementeringsfaser A) Fastholde intensjonene og ideene Risiko : fornyet diskusjon tilbakeslag til initieringsfasen krav til argumentasjon for hvorfor fornye
28 To eksempler på utfordringer i implementeringsfasen B) Å følge bølgen strategien, tilpasning (vi gjør som mora vår sier.) År etter år, med stadige nye bølger.som alltid legger seg Utfordring: Kortbølger skaper ikke varige endringer, og kortslutter profesjonell utvikling
29 Unnvikelsesstrategi 2: å ta vare på sitt eget yrkesprofesjonelle nivå -hva er det som egentlig er det nye i vurdering for læring; sånn har jeg jo alltid gjort!! I bakgrunnen: Veldig få pedagogiske ideer er veldig nye, det meste handler om å fortsette utvikling av det gamle
30 Utholdenhet i skoleutvikling En emosjonell utholdenhet En intellektuell utholdenhet En praktisk og pragmatisk utholdenhet
31 Læreres læring; profesjonell utvikling Å forandre vurderingspraksis må ha som mål å forandre forståelse for vurderingens betydning for læring, ikke bare teknikker som vises i nye handlinger Diskusjoner må ivareta underliggende prinsipper og invitere hvorfor spørsmålet inn Handler om å både adoptere idèer, men også adaptere (tilpasse) idèer, DVS Å OVERSETTE Mangel på grunnleggende forståelse kan medføre avvisning av idèer og ny praksis.
32 Utholdenhet handler om aktiviteter på tre nivåer Og om å skape sammenhenger mellom disse Første person (den enkelte lærer) Andre person (Teamet, faggruppen) Tredje person (skolen som org, evt nettverk i kommunen,regionen)
33 Single loop, double loop and triple loop Om å ta hånd om utfordringer i å skape en forandring Single loop: handler om å gjøre tingene rett De først stegene i å skape en forandringer, Utfordringer: mangel på ferdigheter, dårlig timing, organisering osv Double loop: handler om å stille spørsmål om vi gjør de rette tingene og om å flytte seg fra handling til forståelse av hvorfor vi gjør som vi gjør Utfordringer; skape rom for denne type tenking Triple loop; hensikt, identitet osv løpe fra det sikre, se på lite som ferdig utforsket, nysgjerrig på vår egne hensikter og mening, leke med ulike horisonter å se fra, ulike strategier å bruke En tredjegradsloop vil ta lite for gitt Utfordringer: Vi har ikke tid å leke med tanken og heller ikke rom for å gjøre det innen for et trangt ramme verk.
34 Kunnskap om handlinger, en lang vei å gå Kunnskap om handlinger (hvordan vurderer jeg og i hvilken hensikt? Hva kan jeg om sammenhengen mellom vurdering og læring?) Kunnskap før handlinger (hva skal jeg egentlig og hvordan?) Kunnskap i handlinger (Hva er det jeg gjør i den øyeblikkeligeeks feedback til eleven i klasserommet?) Kunnskap etter handlinger ( hva tenker jeg om hvordan jeg gav feedback nettopp?)
35 4 kunnskapsformer Kunnskap som erfaring; kommer fra dagliglivet, ofte taus og utenfor intellektuell rekkevidde Kunnskap som uttrykkes, kommer fra erfaring, som uttrykkes i språk og andre uttrykksformer eks bilder Kunnskap som kan begrepsfestes, dvs kobles mot teori Kunnskap som er satt sammen av erfaring, teori og begreper og som utrykkes gjennom praktiske handlinger.
36 Å overføre kunnskap til en arbeidssituasjonen l Organisasjon Innlæring Kunnskaps anvendelse Kunnskaps utvikling Organisatorisk læring FILTER FILTER FILTER Individ Påvirkning FILTER Irgens 2015
37 Ref Miles 1998, i Blossing) overgang Forlate det gamle Tap Avlæring Usikkerhet, angst Gå Inn I Det nye Utviklingsplanlegging Visjons bygging Press initiativ Bemyn digelse Ressurs overføring Assistanse Problem løsning
38 STRUKTURELLE DIMENSJONER I KOLLEKTIV LÆRING (Ohlsson 1996) Felles, kollektivt Felles intensjon Felles oppgaver og regler Felles refleksjon Individuelt fortellinger OFFENTLIG SFÆRE Konkret handling Privat sfære spesifikt generellt
39 Mening, hensikt Deltakelse Dialoger, demokrati Utvikling for forandring Forandringer I praksis Mange måter å vite på
40 Lærere som forandringsagenter- funn fra et cross -national undersøkelse, 10 land (2015); Forholdet mellom lærere og ledere er utydelig/ubevisst Lærere mangeler kognitive redskaper for å forstå endringsprosesser og spre nye ideer Lærere mangler kunnskap om hvordan takle motstand (what you loose, not what you get) Lærere trenger å re-etablere relasjoner for å lykkes Lærere må utvikle reflektert lytting for å forstå sine kollegaers mening og interesse
41 HAR DU FYR LANGS DIN LEI?????? Bermudatriangelet (Basert på Lortie 1975) Presentism Privatism Conservatism OM VI IKKE GJØR NOE MED DETTE, SÅ FORBLIR DET SÅNN!
Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Noen innspill til veivisere i det videre arbeidet med VFL Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps departementet
DetaljerHva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit
Hva er sentrale betingelser for at «vurdering for læring» klarer å leve videre etter stasingsperioden? Torbjørn Lund, Uit Torbjorn.lund@uit.no Tilbakemeldinger Kjennskap til Mål og kriterier Fremover meldinger
DetaljerLangt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.
Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger. Torbjørn.lund@uit.no Alle kan finne på noe, men å holde det gående krever kløkt og kunnskap!
DetaljerHvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?
Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps
DetaljerREALFAGKOMMUNER, P2 19. mai Lærende nettverk. Torbjørn Lund
REALFAGKOMMUNER, P2 19. mai 2016 Lærende nettverk Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Reformtiltak og lærende nettverk REAL FAGS- KOMMUNER UiU VFL Språkkommuner Begrunnelser FOR LÆRENDE NETTVERK I hovedsak
DetaljerÅ skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?
Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? Torbjørn Lund, Uit torbjorn.lund@uit.no Litteraturtips Viviane Robinson: Elevsentrert skoleledelse.» Cappelen Damm 2014 Michael
DetaljerEller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er fremoverrettet?????
Viktige veivisere for videre utvikling av praksis på skole- og skoleiernivå Eller; finnes det et liv etter prosjektperioden? Læringens uvurderlige spørsmål; finnes det en underveisvurdering her? Som er
DetaljerArbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling?
Arbeid i lærende nettverk: Hva er sentrale utfordringer og muligheter når nettverk skal inngå som virkemiddel i skoleutvikling? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Ambisjon med innlegget: Å få frem betydningen
DetaljerLangt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger.
Langt nok og lenge nok til å foreta nye veivalg? Om videreføring av VFL på egen grunn muligheter og begrensinger Torbjørn.lund@uit.no Utholdenhet? Utholdenhet i skoleutvikling regnes som en av de viktigste
DetaljerLærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.
Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner?
DetaljerSkoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser
Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis. Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Gardermoen, okt -14 Pulje 5 Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere forandre praksis Torbjørn Lund, Univ i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Innhold En betraktning om Vurdering
DetaljerFra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser!
Fra læring i nettverk til implementering i skoler Vurdering for læring og ideer på reiser! (U-dir 26. jan, p5) torbjørn.lund@uit.no, Spørsmål som besvares i dette innlegget Hva slags begrunnelser finnes
DetaljerHva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk?
Pulje 7, 2. saml Hva er lærende nettverk, hvordan etablere og utvikle lærende nettverk? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Konkretisering, dvs handling!! Tanker fra gårdagen..hvordan
DetaljerPlanens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter. Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.
Planens betydning i lærende nettverk for skole- utvikling og utvikling i lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Torbjørn.lund@uit.no La oss ta et eksempel fra siste 30 dagers praksis, pulje
DetaljerLærende ledernettverk
Lærende ledernettverk Skoleeiersamling 21.januar 2016 Læreplanverket Gode resultater Nasjonale og, lokale Lokale satsingsområder og nasjonale satsingsområder, prosjekter Organisasjonslæring Organisasjonslæring
DetaljerÅ skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på?
Å skape forandringer i klasserommets praksis hva bør vi være oppmerksom på? 1. saml, P7, 12.05.16 Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Forventet kunnskap hos de som skal skape forandringer i skolens vurderingspraksis
DetaljerInnspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?
Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning
DetaljerÅ lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø
Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om
Detaljer(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund
(Lærende) Nettverk som arbeidsform en mulighet og en utfordring i realfagkommunesatsingen! Torbjørn Lund Torbjørn.lund@uit.no Lærende nettverk og dialogkonferanser! En mulig strategi for skoleutvikling
DetaljerNettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter
Nettverk som mulighet for læring i og mellom skoler og lærebedrifter Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Dette innlegget skal handle om Hva som er viktig å tenke på i etablering
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerLærende nettverk en mulig strategi i rammeplanarbeidet
Lærende nettverk en mulig strategi i rammeplanarbeidet Torbjørn Lund torbjorn.lund@uit.no Sandvika, 7. spt 2017 Min bakgrunn relatert til dagens tekst Ledernettverk Nittadal kommuner, innføring av my Rammeplanen
DetaljerDrømmejobben: Ressurslærer
Drømmejobben: Ressurslærer Muligheter - Motivasjon - Mestring Ressurslærere Skolesjef Kommunal ressurslærer 50% Harestad skole 1-10 704 elever Grødem skole 1-10 481 elever Goa skole 1-10 300 elever (b-trinn
DetaljerFORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE FORSKNINGEN HAR VÆRT:
"THE NORWAY-CANADA PARTNERSHIP» (NORCAN) 2015-2018: SKOLEUTVIKLING GJENNOM INTERNASJONALT PARTNERSKAP Mona Røsseland, Førsteamanuensis, HVL mona.rosseland@hvl.no 1 FORSKERPERSPEKTIVET FORMÅLET MED DENNE
DetaljerVurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler
Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler
DetaljerRealfagskommuner,
Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet
DetaljerLedelse av læreres læring
Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag
DetaljerLæringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle
Læringsmiljøprosjektet Skolekultur og rektors rolle Læringsmiljøprosjektet pulje III Gardermoen 31.mars 2016 Hanne Jahnsen Kultur «Organisasjonskultur er de sett av felles normer, verdier og virkelighetsoppfatninger
DetaljerSkoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid. Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang
Skoleeiers rolle i innovasjonsog forbedringsarbeid Innledning til gruppearbeid v/ Hilde Forfang The glue that binds the effective drivers together (Fullan, 2011) Vektlegging av forbedringsarbeid i skolen
DetaljerKvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen
Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Mål for økta Formålet med barnehage og skole Kvalitet i barnehage og skole Skole og barnehageeiers ansvar Kvalitetsutvikling Barnehagens formål 1.Formål Barnehagen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle
Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS
DetaljerPraksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet
Praksiseksempel Regning som grunnleggende ferdighet Fylkesmannens samling 20.11.14 Janneke Tangen Tenk på et tall Legg til 3 Gang svaret med 2 Trekk fra tallet du tenkte på Legg til 4 Trekk fra tallet
DetaljerVLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012
VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det
DetaljerModell for videre samarbeid mellom praksisfeltet og forskningsmiljø. Umeå
Umeå 31.10.2017 Statlig og regional initiativ i Norge Viktige faktorer i nettverksarbeid og lærende møter To eksempler på lærende nettverk og innovasjonsarbeid Ungdomstrinn i utvikling- utviklingsprogram
DetaljerFra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø
Fra idè til realfag i barnehage og klasserom Lærende nettverk som virkemiddel? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Sandefjord, 12. feb 2018 Hverdagens transformasjoner Var det noe spesielt med bildene
DetaljerLærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen
Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?
DetaljerErkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien
Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no Mål Overgangsprosjektet
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerVurdering for læring i organisasjonen
Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne
DetaljerRessurspersonsamling for Språkkommuner. 20. og 21. september 2016 på Gardermoen
Ressurspersonsamling for Språkkommuner 20. og 21. september 2016 på Gardermoen Program onsdag 21.september Hva kjennetegner ressurspersonrollen? Forankring av arbeidet Språkarbeid Ressurspersoner Hva innebærer
DetaljerTellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf opplæringsloven og F. 2-1
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Tellinger og fortellinger; verktøy for kvalitetsvurdering- og utvikling, jf sloven 13-10 og F. 2-1 6. mai 2015 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
DetaljerImplementering og skoleutvikling. Thomas Nordahl 10.04.15
Implementering og skoleutvikling Thomas Nordahl 10.04.15 Innhold Forståelse av implementering Implementeringsstrategier Et rammeverk for implementering Fra rammeplan til måloppnåelse Rammeplan Implementering
DetaljerNY GIV FYR 7. MARS 2013. Tore Skandsen, IMTEC
NY GIV FYR 7. MARS 2013 Tema for dagen Spredning Bærekraft Konsekvenser for eget fylke Oppdrag for FYRkoordinatorene å samle egne kolleger og kolleger fra de øvrige skolene i fylket med yrkesfaglig utdanningsprogram
DetaljerValiditet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,
Validitet og vurderingspraksiser Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU @lisevikan 2 minutter Du får en elevbesvarelse av en kollega og blir bedt om å vurdere den. Hvilke
DetaljerProfesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl
Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning
DetaljerImplementering av utviklingsarbeid i skolen
Implementering av utviklingsarbeid i skolen Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Hamar 26.10.2009 Hvorfor utviklingsarbeid? Kunnskapsløftet og Stortingsmelding nr. 30 har begge som visjon å skape en bedre
DetaljerKOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING. Trondheim 6. mai 2015
KOMMUNE-/SKOLELEDERSAMLING Trondheim 6. mai 2015 STÅSTEDSANALYSEN FOR SKOLER MÅL FOR ØKTEN Se analyser i en utviklingssammenheng Forberede arbeidsprosesser i et kollegium Hvordan administrere analysene
DetaljerFra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen
Fra student til leder Fokus på ledelse i barnehagelærerutdanningen Lise Juristen og Jostein Paulgård Østmoen Institutt for pedagogikk 04.02.2019 1 Ledelse??? Det har vi IKKE hatt.!! 04.02.2019 2 Fra nasjonale
DetaljerNettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?
Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier
DetaljerSosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018
Sosial kompetanseplan -plan for et godt skolemiljø Li skole 2018 Nysgjerrige og reflekterte barn gir kompetanse for fremtiden! 1 Innhold Måned: Januar og februar Tema: Selvhevdelse Matrise: Uteområdet...
DetaljerUngdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
DetaljerSammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler. Thomas Nordahl
Sammen er vi forskjellen kapasitetsbygging i barnehager og skoler Thomas Nordahl 21.05.15 Læreren må i undervisningen velje framgangsmåtar dei har tru på uttrykker Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied
DetaljerVurdering for læring Nedre Eiker kommune. Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017
Prosjektsamling UDIR 16. januar 2017 Oppdrag: Hva har vi fått til? Hva ville vi gjort annerledes? Veien videre Skolene i Nedre Eiker 3.200 elever 6 barneskoler 3-550 elever 3-200 elever 3 ungdomsskoler
DetaljerUtviklingsarbeid på arbeidsplassen
Utviklingsarbeid på arbeidsplassen Fagsamling FM 041115 trond.lekang@uin.no Få kunnskap om hvilke utfordringer det er ved å drive utviklingsarbeid på arbeidsplassen Få kunnskap om kollektiv tenkning og
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerI OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN
I OPPMERKSOMHETEN LIGGER KUREN Kurt Henriksen Stjørdal 11.02.2011 14.02.2011 1 En evaluering av målretta utviklingstiltak i den videregående skole i Nordland. Hvordan forankrer, iverksetter og evaluerer
Detaljer(Wiliam, 2007, s. 187)
Skoleutvikling blir altfor ofte presentert som et frynsegode som del av en pakke vi tilbyr lærere som kompensasjon slik at de skal føle seg bedre i jobben. (Wiliam, 2007, s. 187) Vurdering Organisasjonslæring
DetaljerLærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt.
Lærende nettverk og dialogkonferanser mellom skoler som strategi for skoleutvikling, generell og U-trinnsatsingen spesielt torbjorn.lund@uit.no Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerE i g e r s u n d k o m m u n e motiv: Eigerøy fyr vinterstid. Hvordan skape gode refleksjonsprosesser i arbeidet med kunnskapsdeling?
Hvordan skape gode refleksjonsprosesser i arbeidet med kunnskapsdeling? Ingen erfarenhet är viktigare och ingen teori fungerar bättre än den Du själv upplever, skapar - och reflekterar över. Velkomstord
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerVurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært?
www.malvik.kommune.no Vurdering for læring ved Hommelvik ungdomsskole - Hvordan vurderer vi det vi har lært? VFL 17.09.13 Kristel Buan Linset kristel.linset@malvik.kommune.no 12.09.2013 1 Dagens: Vurdering
DetaljerSkolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.
Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerNettverk. Hanne Jahnsen
Nettverk Hanne Jahnsen 2017.01.24 Hva skal fylkesmennene gjøre i prosjektet? (Sven Eirik Nilessen 12.01.16) Fylkesmennene: Samle informasjon om utviklingen i kommunene. Gi nødvendig veiledning. Velge ut
DetaljerHvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
DetaljerÅ lykkes med et skoleprosjekt
Å lykkes med et skoleprosjekt Sandvika, 24.09.2008 v/gro Kjersti Gytri rektor Eventyret i skogen.. Bakkeløkka ungdomsskole Åpnet høsten 2002 Ligger på Fagerstrand på Nesodden 270 elever Skolebyggprisen
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling
Ungdomstrinn i utvikling Tilbakeblikk og framoverblikk midtveis i satsingen Fylkesmannssamling 24.11.15 Skolebasert kompetanseutvikling Et paradigmeskifte i norsk skoleutvikling Skolebasert kompetanseutvikling
DetaljerHonningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.
Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22
DetaljerUngdomstrinn i utvikling
Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerMotivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet
Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant
DetaljerSamling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large
Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur
DetaljerEU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE
EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets
DetaljerPEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen
PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva
DetaljerStåstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen
Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering
DetaljerOppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013
Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere. Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf)
Ungdomstrinn i utvikling 4. samling i pulje 3 for skoleeiere og skoleledere Internett: Scandic-Easy (navn, land og tlf) Questback 3.samling Questback 3.samling - bra Det aller meste! Dag Ingvar Jacobsen
DetaljerEIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017
EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017 Visjonen for arbeidet i bærumsskolen mot 2020 Alle elever i bærumsskolen skal få maksimalt faglig og personlig utbytte av sin skolegang Bærumsskolens
DetaljerHandlingsplan Sandgotna skole skoleåret
Handlingsplan Sandgotna skole skoleåret 2019-20 Handlingsplan del 2 arbeidsprosesser integreres inn i Sandgotna skoles handlingsplan. Handlingsplanen skal være et levende dokument som arbeides med på felles
DetaljerSpråkløyper. et løft for språk, lesing og skriving
Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen styrkes Sammenheng mellom
DetaljerDette hadde jeg ikke tenkt på!
Dette hadde jeg ikke tenkt på! Hvordan utløse endringskraften i den «gjenstridige læreren»? Et innspill til GNIST 4. september 2013 v/karin Rørnes Hva vi ikke vet (ikke vet) om Kunnskapsløftet!!! Hvor
DetaljerStyringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz
Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,
DetaljerHvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015
Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon
DetaljerUngdomstrinn i utvikling. 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere. Internett:
Ungdomstrinn i utvikling 2. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett: Questback 1.samling - oppsummering Delen om organisasjonslæring ved Knut Roald får svært gode tilbakemeldinger Skoleeiere
DetaljerMIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier
MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE Rapporten fra kommunene skal omfatte følgende: Vurdering av fremdrift og måloppnåelse i utviklingsarbeidet hittil. Kort beskrivelse av
DetaljerLæreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?
1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier
DetaljerRevidert Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen
Revidert 060110 Læringsmiljø og pedagogisk analyse en modell for å løse utfordringer i skolen Skoler som anvender LP-modellen lykkes i å utvikle både læringsmiljøet og kulturen ved skolen. Modellen involverer
DetaljerSkolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
DetaljerKVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG
KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG INFORMASJON FRA HAUGESUND KOMMUNE 22.10.2018 2 DEKOM NORDR AU- representant fra kommunene- hovedtillitsvalgt Prosessmøte med kommunene
DetaljerLedelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.
Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en
DetaljerVurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017
Vurdering for læring 6. samling for pulje 6 16. og 17. januar 2017 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,
DetaljerNye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen. Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg
Nye karriereveier og forventninger til ledelse i skolen Hedvig Abrahamsen, Kristin Helstad, Eli Lejonberg Nye forventninger Bakteppe: Betydning av profesjonsfellesskap Det profesjonelle samarbeidet ved
DetaljerInstitute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning
Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder
DetaljerPfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll
PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende
Detaljer