Kvalitetsutvikling gjennom kollektive læringsprosesser i barnehagen. Professor Kjell-Åge Gotvassli DMMH

Transkript

1 Kvalitetsutvikling gjennom kollektive læringsprosesser i barnehagen Professor Kjell-Åge Gotvassli DMMH kag@dmmh.no

2 Litt lesestoff

3 Rammeplan for barnehagen Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (RP06:16)

4 En lærende organisasjon. Pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i barnehagen Systematisk vurdering av egen praksis i forhold til Rammeplanens intensjoner Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen (Kompetanse for framtidens barnehage, 2013, s. 11) Personalgruppen som lærende fellesskap må styrkes gjennom målrettet arbeid og bevisst metodebruk (Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen, pkt. 5.2) Å være en lærende barnehage er en arbeidsmåte der kritisk tilnærming og vurdering, deltagelse og medvirkning står sentralt (Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen, pkt. 5.2)

5 Utfordring: Fra individuell erfaring til kollektiv læring

6 Implementering: hvordan kan en gå fra undring hos enkeltindivider til planer om endring og at det skjer en kollektiv endring av praksis? Hva slags type kompetanseutvikling. Hvilket syn på kunnskapsutvikling.. Hvilken type organisering Hvilke arbeidsformer.. Hvilke typer ledelse

7 Ulike typer kunnskap. Hva slags kunnskapssyn? Hvordan skaper, utvikler og deler vi kunnskap i organisasjoner? Det strukturelle syn Det sosiale, kulturelle Hvordan skjer læring i barnehagen som organisasjon? Hvordan får vi til kollektiv læring?

8 Den strukturelle kunnskapen - Teorier, planer og metoder - Oppskrifter på hva vi skal gjøre og hvordan - Svært strukturerte opplegg i barnehagen manualer og instruksjoner - Ferdige pedagogiske pakker og programmer - Regler og forordninger 10 regler ved matbordet

9 Den sosiokulturelle forståelsen vi lærer av hverandre når vi arbeider Refleksjonsprosesser og erfaringsdeling

10 Kunnskapssyn Kunnskap er ikke noe som er, kunnskap er noe som blir til gjennom en dialog mellom likeverdige deltakere. I en dialog der det er like viktig å lytte som å snakke. Årsplan del 1 Ilabekken barnehager (Trondheim)

11 Erfaring og taus kunnskap Læring og kunnskap blir skapt «underveis» når vi arbeider sammen, diskuterer og reflekterer Å arbeide sammen overføring av kunnskap Men må kritisk reflektere over hva som er «god» kunnskap og «god» pedagogisk praksis Må også holdes opp mot det vi generelt vet (teorier) om barns utvikling Kan skape mer felles holdninger og felles praksis Pedagogisk ledelse skjer i praksisfellesskapet

12 Pedagogisk arbeid som glassblåserkunst (Thomassen 2015) Å anvende og utvikle taus kunnskap - sammen Jobbe i stadig prosess med materialet Være responsiv og sensitiv overfor materialet Et «skjørt» materiale Dere er arbeidere i et glassblåserverksted! 12

13 Hva er pedagogisk ledelse som utvikler en lærende barnehage?? 1. Dette må sees på i lys av ulike syn på læring/kunnskapsutvikling Det er primært snakk om kunnskapsutvikling som en prosess knyttet til deltagelse i arbeid/sosiale arenaer og 2. Sentrale arbeidsformer Coaching og veiledning Erfaringslæring Deltagelse og praksis i organisasjoner praksisfellesskap Refleksjon Individuell refleksjon, kollektiv refleksjon, reflekterende team Utvikling av den tause kunnskapen Kunnskapsdeling står sentralt

14 Hvordan arbeider pedagogiske ledere Både styring og støtte..et komplekst arbeid og komplekse medarbeidere Skapende Tilby og gi spontan faglig veiledning Opptre som rollemodell Sette ord på erfaringer Støtte ønskede pedagogiske praksiser Sammenvevd pedagogisk ledelse og personalledelse kompetanseutvikling i det daglige arbeidet To viktige betingelser Tilstedeværelse i det pedagogiske arbeidet Meningsutveksling med personalet Karin Hognestad (2016): Pedagogiske lederes kunnskapsledelse som praksis på avdelingen i barnehagen

15 Sentrale arbeidsformer Utgangspunktet: erfaringslæring Konkrete erfaringer Pedagogisk dokumentasjon - presentasjonsfasen Refleksjon og assosiasjon Uttesting av nye handlinger Diskusjon og refleksjon Ønsket situasjon? Generaliseringer, teorier Tolkninger og fagliggjøring Å få frem deling og refleksjon og «ny» handling 15

16 Fra individuell erfaring til kollektiv læring Refleksjonsprosesser og vurdering av arbeidet

17 Barnehagebasert kompetanseutvikling Involverer hele personalet Foregår i den enkelte barnehage/flere barnehager Utvikles lokalt Forankret hos styrer, pedagogisk leder og barnehageeier Utvikling på tvers av kompetansenivå Fokus på endring 17

18 Noen arbeidsformer Pedagogisk dokumentasjon - refleksjonsgrupper Reflekterende team Verdenskafe Vi lager ordsky Ulike typer analyseverktøy som krever kollektiv bearbeiding Ståstedsanalyse, SWOT analyse etc..(se andre steder i programmet) Alt dette krever organisering, tilrettelegging og ledelse

19 Ett praksiseksempel..

20 Utviklingsarbeid Glansbilde! Drøfte, reflektere, vurdere Kjennetegn på god praksis = kvalitet 20

21 Utvikling av kvalitet på språkmiljøet spesielt de uformelle samtalene i barnehagen Hvordan kan vi forbedre kvaliteten på de uformelle samtalene i barnehagen? Hvilket syn på barns læring kommer frem i samtalene? Hvordan skal vi få til kunnskapsflyt og erfaringsdeling i hele organisasjonen? Hvordan skal vi få til implementering av det som vi er blitt enige om?

22 Ønsket situasjon. Kjennetegn ved lek: Organisering ved at bevisste voksne legger til rette, gir tid og rom for lek i et attraktivt lekemiljø. Mål: Gi støtte til leken som barnets viktigste aktivitet. - Leken vernes, ved å skjerme og gi god tid - Lek innebærer språklig samhandling og forhandlinger, barn må kunne språk for å delta aktivt i lek samtidig som barn lærer språk gjennom lek. - Uenighet og forhandling er en naturlig del av leken - Alle barna skal ha lekekamerater ; bli valgt, bli med og bli likt - Barna velger lekaktiviteter selv - Leken gjenspeiler opplevelser i barnehagen og hjemme, som har gitt impulser og inspirasjon - Personalet er tilstede og involvert ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. - Gjennom leken utvikler barna grunnleggende ferdigheter* Det er utviklet lignende ønsket situasjon for måltid, samlingsstund og påkledning

23

24 «Strindheimmetoden» 1. Fra forrige gang etterrefleksjoner 2. Innledning til film praksisfortelling vise film 3. Stille refleksjon 4. Runde hva la vi merke til 5. Fokuspersonens egen oppsummering/kommentarer 6. Ny runde - «utfordrende» spørsmål til fokuspersonen - Lukkede kontra åpne spørsmål 7. Fokuspersonens kommentarer/svar - Muligheter for kommentarer/refleksjoner fra andre fra andre 8. Åpen runde 9. Fokuspersonens egen oppsummering/læring 10. Avrundning tilbake til ønsket situasjon/kjennetegn ved lek som beskrevet i årsplan hva med teorien vi har lest., hva er læringen? KREVER EN GOD STRUKTUR OG GODE PROSESSER

25 Til bruk etter refleksjonsprosessen (eksempel) Ved å stoppe opp i hverdagen vil vi kunne fange og løfte fram viktige øyeblikk og få øye på innforstått praksis Kort om din dokumentasjon: Hvilke ettertanker har du? Om deg selv som utviklingsstøtte Om barn sin kompetanse Konsekvenser for din praksis? Har det overføringsverdi til andre områder enn det du fokuserte på i dokumentasjonen? Læring om språk/hverdagssamtalen Hva vil du gjøre for at andre skal få ta del i din læring?

26 Organisere, befeste, lede. Refleksjonsgrupper på personalmøter og planleggingsdager gjerne på tvers av avdelinger Felles litteratur (f eks 4 s. om «språk og lek» fra Nordisk barnehageforskning) - teori versus erfaringer Lederteam, alle pedagogiske ledere har vært involvert i å utv. prosjektet videre Pedagogiske ledere må «selge inn» og befeste prosessen på avdeling 4 fagarbeidere / assistenter deltar på kurs med Terje Melaas «Improvisasjon og lek» - eksempel på støtte til prosessen Møteoversikt satt i system forutsigbarhet og prioritering

27 Sortering, hva gjør vi videre Fornye skifte ut noe som ikke fungerer Foredle gjøre mer av hva som fungerer veldig bra Forbedre videreutvikle noe som fungerer slik at det fungerer enda bedre

28 Reflekterende team

29 Verdenskafe Alle engasjeres samtidig, saker belyses fra flere sider eller tema drøftes parallelt. Stort engasjement og deltakelse. Felles ansvar for resultatet

30

31 Vi lager ordsky. Vi kan generere en ordsky som gjør at ord som er brukt mye vil bli store og ord som er lite brukt blir mindre. Det er bare fantasien som setter grenser for hva ordskyer kan brukes til, f.eks.: Få ansatte til å skrive f. eks hva de assosierer med et ord (f. eks medvirkning) eller tema (læring hos barn) Skrive stikkord og bruke som støtte under muntlig presentasjon Gjenfortelle historie (lim inn hele historien og lag ordsky av ordene som er mest brukt) Tekstanalyse - lim inn tekst om et tema og se hva slags ord som er mest brukt wordle.net/create

32 Refleksjoner om læringsmiljø

33 Oppsummering Utvikling av en lærende barnehage krever utvikling av en sterk læringskultur

34 Dra eller hengekultur? drakultur Champagne kultur Hvor vil dere plassere dere?? Farris kultur Daggammel Farris vann tungtvann hengekultur (KMM)