Kompetanseutvikling for en lærende barnehage implementering av ny praksis

Transkript

1 Kompetanseutvikling for en lærende barnehage implementering av ny praksis Professor Kjell-Åge Gotvassli DMMH/Nord universitet 26. okt

2 Disposisjon Litt om rammer og utgangspunkt Den lærende barnehage som begrep Kunnskap, kunnskapssyn og læring i barnehagen som organisasjon Hvordan utvikle en lærende barnehage? Hvordan implementere en ny praksis? 26. okt

3 Litt lesestoff

4 Vi tar et tak for barnehagene okt

5 Rammeplan for barnehagen Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være i endring og utvikling. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Kvalitetsutvikling i barnehagen innebærer en stadig utvikling av personalets kompetanse (RP06:16)

6 Pedagogisk ledelse barnehagen som lærende organisasjon Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Kunnskap og ferdigheter i kreativt og kritisk bruk av digitale verktøy vil inngå i alle satsningsområdene 26. okt

7 Meld. St. 24 ( ) Melding til Stortinget Framtidens barnehage God ledelse er viktig for kvaliteten i barnehagene. Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være en lærende organisasjon med en kunnskapsorientert ledelse. (side 62) Temaområdet Pedagogisk ledelse skal bidra til å sikre at arbeidet i barnehagen har en pedagogisk forankring og god ledelse. Organisasjonsutvikling krever en kunnskapsorientert pedagogisk ledelse som både har kunnskap om barnehagens egenart som samfunnsinstitusjon og om hva det vil si å lede endringsprosesser i en lærende organisasjon. (side 65) 26. okt

8 Meld. St. 19 Tid for lek og læring ( ) Styreren skal sørge for at personalet arbeider på en måte som gir alle barna i barnehagen de beste utviklingsmuligheter. Dette omfatter ansvaret for at barnehagen skal utvikle seg som en lærende organisasjon. (s. 70) 26. okt

9 Meld. St. 19 ( ) Tid for lek og læring. Bedre innhold i barnehagen For store variasjoner i kvalitet For mange barn mangler tilstrekkelig med norskkunnskaper ved skolestart For varierende tilbud til barns med behov for særlig tilrettelegging og støtte Overgangen mellom barnehage og skole kan bli bedre Omsorgs- og læringsmiljøet kan bli bedre Virkemiddel: Tydelighet, tydeligere, tydeliggjøre.. En barnehage i stadig endring en lærende barnehage okt 2016

10 Tydeligere føringer Tydeligere rammeplan i forhold til kvalitet Tydeligere krav til en systematisk pedagogisk praksis Tydeligere krav til lokalt arbeid med ny rammeplan Tydeligere krav til barnehagene i forhold til et godt omsorgsog læringsmiljø Tydeliggjøre i rammeplanen krav til fysisk aktivitet og sunt kosthold Tydeligere krav til progresjon i barnehagens innhold Tydeligere skoleforberedende innhold i den nye rammeplanen Tydeligere krav til barns språk og språkutvikling okt 2016

11 Utfordring Ulike dokumenter sier mye om at barnehagen skal utvikle seg til en lærende organisasjon, men sier lite om hva dette innebærer Det betyr at de ansatte i barnehagen selv i stor grad kan/må definere begrepene, avklare roller og utvikle arbeidsmetoder! Hvilken forståelse av begrepet en lærende barnehage har dere?

12 Hvilke kjennetegn har den lærende barnehage???? Skriv ned noen punkter for dere selv. 26. okt

13 Noen ledetråder. Pedagogisk ledelse som setter i gang og leder refleksjons- og læringsprosesser i barnehagen Ledelse av utviklings- og endringsprosesser Systematisk vurdering av egen praksis i forhold til Rammeplanens intensjoner Et kjennetegn ved en lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen (Kompetanse for framtidens barnehage, 2013, s. 11) Personalgruppen som lærende fellesskap må styrkes gjennom målrettet arbeid og bevisst metodebruk (Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen, pkt. 5.2) Å være en lærende barnehage er en arbeidsmåte der kritisk tilnærming og vurdering, deltagelse og medvirkning står sentralt (Kvalitetsutviklingsplan for barnehagene i Bergen, pkt. 5.2)

14 Pedagogisk ledelse PEDAGOGISK LEDELSE Pedagogisk ledelse synes. Det kan ses og høres på lekeplassen, på oppslagstavlen i garderoben, i materialvalg og i innredning. Du merker den i barns lek og samværsformer og foreldrenes delaktighet og engasjement. Det er et resultat av innsatsen til barnehagens ledere, med styrer i spissen, som trer fram. (Klausine Røtnes, 2002)

15 Kjennetegn ved lærende barnehager En velfungerende organisasjon Barnehagen er utviklingsorientert er nysgjerrig på mangt! De ansatte har god innflytelse på egen jobb og barnehagens utvikling - Barn/foreldre tas med i planleggingen gode på medvirkning Godt organisert oppgave og ansvarfordeling er klarlagt Fellesskapsfølelse blant de ansatte Det er ikke en kultur i barnehagen hvor folk gjør som de vil Et høyt ambisjonsnivå, læringstrykk i kollegiet Høye forventninger i kollegiet til å gjennomføre arbeidsoppgavene best mulig måte Fokus på å nå målene i barnehagen Høye forventninger i hos de ansatte til at man planlegger og vurderer arbeidet sammen Høye forventninger hos de ansatte om kontinuerlig fornyelse og refleksjon Gode på kunnskapsdeling 26. okt

16 Lærende barnehager er mønsterbrytere Opptatt av daglig motivasjon griper folk i å gjøre noe bra! Utnytter håpløse rammefaktorer Rom Økonomi Organisatoriske grep Team, ansvarsgrupper, prosjektgrupper, planleggingsgrupper etc. Mer løpende planlegging læring i det daglige Inspirasjon fra andre Ledere som støtter pionerene Er kunnskapsdelende og reflekterende utnytter praksisfellesskapet Vekt på handling, gjerne små praktiske tiltak Et steg om gangen, men vi GJØR det! Eksempler på «mønsterbryting» i egen barnehage??? 26. okt

17 Organisasjon med lav utviklings - og læringsvene Organisasjon med høy utviklingsog læringsevne Vi arbeider etter formelle og Vi arbeider ofte i prosjekter og arbeidsbestående strukturer og ansvarsfordeling skifter ofte Informasjonen følger strengt Vi er ofte uformelle i vår informasjon, vedtatte rutiner mye info. blir formildet gjennom uformelle samtaler Vanskeligheter blir sett som Vi er ikke redd krisestemning. Ved negativt og vi ser etter synde feil prøver vi å lære av det bukker Vi driver lite forsøksvirksomhet Alle ansatte stimuleres til nyskapning og og det som er, er godkjent av det å forsøke noe nytt. Vi liker å ledelsen prøve oss frem Vår organisasjon er svært opptatt Vår organisasjon viser de ansatte stor av å kontrollere de ansatte slik grad av tillit i det daglige arbeidet. De at feil ikke blir gjort ansatte kontrolleres i liten grad Fremgang og "belønninger" i De som trekker frem de utfordringer og organisasjonen avhenger av at problemer som finnes i organisasjonen du følger tradisjonen og som foreslår løsninger blir "belønnet En lærende barnehage? Det er stort sett de samme Hvem som har innflytelse og bestemmer personene som har innflytelse avhenger av oppgavene som skal gjøres og som bestemmer hos oss og varierer mye Vi arbeider veldig individuelt Vi søker å utvikle vårt samarbeide og er og er lite opptatt av samarbeid opptatt av teamutvikling og teamutvikling Vi styrer utelukkende etter Vi har ofte blikket fremover og har vedtatte mål og planer som meninger om hvordan "morgendagens" først og fremst går på den organisasjon skal se ut "daglige drift" Ved endringer er det ofte Ved endringer er det ofte liten motstand stor motstand i personal- i personalgruppa gruppa Hos oss er det holdningen Hos oss er holdningen ofte: ofte: " Slik skal gjøres" " Slik kan det gjøres" ; opptatt av ; opptatt av begrensninger muligheter Hos oss bruker vi liten Hos bruker vi mye tid på å reflektere tid på å reflektere over over egen praksis sammen med andre egen praksis sammens med andre 26. okt

18 Lærende organisasjon Hvordan skaper, utvikler og deler vi kunnskap i organisasjoner? Det rasjonelle, strukturelle syn eksplisitt kunnskap Det sosiale, kulturelle og relasjonelle syn Kunnskap på grunnlag av følelser og intuisjon Hvordan arbeider vi med læring i barnehagen? Hvordan skjer læring i barnehagen som organisasjon? Enkeltkrets eller dobbeltkrets læring? Hvordan får vi til kollektiv læring?

19 Hva slags kunnskapssyn???

20 Den rasjonelle kunnskapen - Teorier, planer og metoder - Oppskrifter på hva vi skal gjøre og hvordan - Svært strukturerte opplegg i barnehagen manualer og instruksjoner - Ferdige pedagogiske pakker og programmer - Regler og forordninger 10 regler ved matbordet 26. okt

21 Den sosiokulturelle forståelsen vi lærer av hverandre når vi arbeider 26. okt

22 Kunnskapssyn Kunnskap er ikke noe som er, kunnskap er noe som blir til gjennom en dialog mellom likeverdige deltakere. I en dialog der det er like viktig å lytte som å snakke. Årsplan del 1 Ilabekken barnehager 26. okt

23 Erfaring og taus kunnskap Læring og kunnskap blir skapt «underveis» når vi arbeider sammen, diskuterer og reflekterer Å arbeide sammen overføring av kunnskap Men må kritisk reflektere over hva som er «god» kunnskap og «god» pedagogisk praksis Må også holdes opp mot det vi generelt vet (teorier) om barns utvikling Kan skape mer felles holdninger og felles praksis Pedagogisk ledelse skjer i praksisfellesskapet

24 Pedagogisk arbeid som glassblåserkunst (Thomassen 2015) Å anvende og utvikle taus kunnskap Jobbe i stadig prosess med materialet Være responsiv og sensitiv overfor materialet Et «skjørt» materiale Dere er arbeidsledere i et glassblåserverksted! 24

25 Et vakkert skihopp, en kunstnerisk dribleserie, målteft, etterforsker med intuisjon, det kliniske blikk. Betydningen av intuisjon og følelser 26. okt

26 Følelser og intuisjon Menneskelig handling praksis i fokus Praktisk klokskap Innkorporerte - kroppsliggjorte kunnskaper Intuisjon, improvisasjon, kunst, dømmekraft, innlevelse, Det «pedagogiske» blikket Evne til mentalisering Fra nybegynner til intuitiv ekspert mesterlære - Fra å være «teoritro» til å bruke hel repertoaret av kunnskaper, erfaringer, taus kunnskap og intuisjon i sin yrkesutøvelse 26. okt

27 Hva er intuisjon? En tankeprosess som gir et svar, en løsning eller en ide, uten anstrengelse og uten bevissthet om prosessen bak, altså uten at du skritt for skritt kan redegjøre for hvordan du kom fram til resultatet (Henden, 2013, s. 7) Umiddelbar oppfatning eller forståelse av noe, umiddelbar innsikt, plutselig erkjennelse Men vil ofte ha utgangspunkt i tidligere erfaringer, opplevelser 26. okt

28 Kan vi stole på magefølelsen? Studier viser varierende grad av treffsikkerhet En del interessante studier viser eksepsjonell faglig intuisjon Erfarne brannfolk i ekstreme branner Spesialsykepleieres evne til å vurdere om for tidlig fødte barn er i ferd med å utvikle infeksjoner Operativt politiarbeid Arbeid på barnevernsinstitusjon Arbeid i barnehagen?

29 Oppsummert: ulike syn på kunnskap og kunnskapsutvikling Forståelsesramme Syn på kunnskapsutvikling Det rasjonelle perspektiv (Episteme) Besittes av individer. Kan beskrives og kartlegges. Eksplisitt kunnskap. Påstandskunnskap. Funksjonalistisk. Kunnskap kan identifiseres, kartlegges og fremstilles for spredning til andre. Det sosiokulturelle perspektiv (Techne) Innleiret i sosial praksis. Forhandles frem i praksisfeltet. Ofte taus kunnskap. Ferdighetskunnskap. Kunnskap som en del av praktiske ferdigheter. Viktig med deling i praksisfellesskapet. Intuisjon, følelser, estetikk og kunst (Phronesis) Takt og utøvelse av skjønn. Intuisjon, improvisasjon, følelser og annammelser. Kroppsliggjort kunnskap. Praktisk klokskap. Viktig med deling og refleksjon. Både refleksjon over handling og i handling. Metoder og fremgangsmåter for kunnskapsutvikling Teorier, metoder og fremgangsmåter. Forelesninger, tradisjonelle kurs og opplæringsformer Ferdighetstrening, arbeid med kunnskapsdeling knyttet til praksisfeltet, veiledning, lære av hverandre, erfaringslæring. Arbeid i nettverk med blant annet praksisfortellinger. Refleksjon i praksis. Aksjonslæringsmetoder. Langsiktige og prosessuelle tiltak over tid. 26. okt

30 Et produktivt samspill (Gotvassli, 2011) Planer, systemer, metoder. Praksisfellesskap, kunnskapsdeling.. LEDELSE Intuisjon, teft, følelser, rytme.. 30

31 Dyktighet og kyndighet Dyktighet er blant annet å være fortrolig med de praktiske innslagene i arbeidet i barnehagen og å håndtere de håndverksmessige sidene ved yrkesutøvelsen Kyndighet innebærer blant annet å ha innsikt i teorier som kan gi grunnlag for kritisk refleksjon i arbeidet i barnehagen og å utvikle et reflektert forhold til den pedagogiske prosessen en selv er en del av Vi må utvikle både dyktighet og kyndighet 31

32 Implementering fra plan til praksis Initiere I Implementere Institusjonalisere 60 % - ideene sirkulerer 30 % - delvis tatt inn 10 % - er institusjonalisert (Pfeffer & Sutton, 2005) 32

33 Implementering: hvordan kan gå fra planer og undring hos enkeltindivider til kollektiv endring av praksis Hva slags type kompetanseutvikling. Hvilken type organisering Hvilke arbeidsformer.. Hvordan implementere.. Hvilke typer ledelse. Motstand mot endring okt

34 Læring i hele organisasjonen?

35 Læringssirkel sammenheng mellom læring på individ- og organisasjonsnivå Hvor er de største utfordringene her??

36 Enkeltkretslæring og dobbeltkretslæring (Argyris) Den viktigste forskjellen på enkeltkrets- og dobbeltkretslæring er viljen til konstant å vurdere og stille spørsmål ved mål, hensikt og verdier. Diskuter ulike eksempler på bruken av dobbeltkretslæring i barnehagen

37 Hva er pedagogisk ledelse som utvikler en lærende barnehage?? 1. Dette må sees på i lys av ulike syn på læring/kunnskapsutvikling Det er primært snakk om kunnskapsutvikling som en prosess knyttet til deltagelse i arbeid/sosiale arenaer og Kunnskapsutvikling gjennom følelser, intuisjon og teft Men også kunnskapsutvikling gjennom tradisjonell opplæring, kurs, kompetansedager. 2. Sentrale arbeidsformer Tradisjonell kurs, utdanning, etc. Enkeltkurs eller strategisk kompetanseutvikling? Coaching og veiledning Erfaringslæring Deltagelse og praksis i organisasjoner praksisfellesskap Refleksjon Individuell refleksjon, kollektiv refleksjon, reflekterende team Den tause kunnskapen Kunnskapsdeling står sentralt 26. okt

38 Barnehagebasert kompetanseutvikling Involverer hele personalet Foregår i den enkelte barnehage/flere barnehager Utvikles lokalt Forankret hos styrer, pedagogisk leder og barnehageeier Utvikling på tvers av kompetansenivå Fokus på endring 38

39 Sentrale arbeidsformer Utgangspunktet: erfaringslæring refleksjonsprosesser Konkrete erfaringer Pedagogisk dokumentasjon Valg - uttesting av nye handlinger Deling og refleksjon Tolkninger generaliseringer Å sette pedagogisk praksis i bevegelse

40 Refleksjon Utøvelse av refleksjon kan skje på ulike måter knyttet til en situasjon eller oppgaveutførelse i barnehagen. Det kan være tjenlig å skille mellom: Innholdsrefleksjon, innholdet, hva som skjedde, beskrivelsen av en sak eller problem. Prosessrefleksjon, en analyse av metoder og strategier som blir benyttet for å løse problemet Forutsetningsrefleksjon, som fokuserer på de underliggende antagelser og overbevisninger vi forbinder med et problem, og der vi blir utfordret til å tenke alternativer dobbeltkretslæring

41 Refleksjon fem prosesser Å etablere distanse til erfaringer for å lære av dem Å bearbeide og å skape sammenheng mellom forskjellige typer av kunnskap som møtes Innebærer validering av erfaringer Undersøkelse av premisser Innebærer organisatorisk praksis utnytte og lage arenaer for refleksjon

42 Ett praksiseksempel..

43 Utviklingsarbeid Glansbilde! Drøfte, reflektere, vurdere Kjennetegn på god praksis 43

44 Utvikling av kvalitet på språkmiljøet spesielt de uformelle samtalene i barnehagen Hvordan kan vi forbedre kvaliteten på de uformelle samtalene i barnehagen? Hvilket syn på barns læring kommer frem i samtalene? Hvordan skal vi få til kunnskapsflyt og erfaringsdeling i hele organisasjonen? Hvordan skal vi få til implementering av det som vi er blitt enige om?

45 Ønsket situasjon. Kjennetegn ved lek: Organisering ved at bevisste voksne legger til rette, gir tid og rom for lek i et attraktivt lekemiljø. Mål: Gi støtte til leken som barnets viktigste aktivitet. - Leken vernes, ved å skjerme og gi god tid - Lek innebærer språklig samhandling og forhandlinger, barn må kunne språk for å delta aktivt i lek samtidig som barn lærer språk gjennom lek. - Uenighet og forhandling er en naturlig del av leken - Alle barna skal ha lekekamerater ; bli valgt, bli med og bli likt - Barna velger lekaktiviteter selv - Leken gjenspeiler opplevelser i barnehagen og hjemme, som har gitt impulser og inspirasjon - Personalet er tilstede og involvert ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. - Gjennom leken utvikler barna grunnleggende ferdigheter* Det er utviklet lignende ønsket situasjon for måltid, samlingsstund og påkledning

46

47 «Strindheimmetoden» 0. Alle skal ha lest litt enkelt fagstoff 1. Innledning til film (evt.praksisfortelling) vise film 2. Stille refleksjon 3. Runde hva la vi merke til 4. Fokuspersonens egen oppsummering/kommentarer 5. Utfordrende spørsmål til fokuspersonen - åpne kontra lukkede spørsmål 6. Fokuspersonens kommentarer/svar/refleksjoner 7. Åpen runde 8. Fokuspersonens egen oppsummering/læring 9. Avrundning tilbake til ønsket situasjon/kjennetegn ved lek som beskrevet i årsplan hva med teorien vi har lest, konsekvenser for praksis? KREVER EN GOD STRUKTUR OG GODE PROSESSER

48 Til bruk etter refleksjonsprosessen (eksempel) Ved å stoppe opp i hverdagen vil vi kunne fange og løfte fram viktige øyeblikk og få øye på innforstått praksis Kort om din dokumentasjon: Hvilke ettertanker har du? Om deg selv som utviklingsstøtte Om barn sin kompetanse Konsekvenser for din praksis? Har det overføringsverdi til andre områder enn det du fokuserte på i dokumentasjonen? Læring om språk/hverdagssamtalen Hva vil du gjøre for at andre skal få ta del i din læring?

49 Hva gjør vi videre Fornye skifte ut noe som ikke fungerer Foredle gjøre mer av hva som fungerer Forbedre videreutvikle noe som fungerer

50 Organisere, befeste, lede. Refleksjonsgrupper på personalmøter og planleggingsdager gjerne på tvers av avdelinger Felles litteratur (f eks 4 s. om «språk og lek» fra Nordisk barnehageforskning) - teori versus erfaringer Lederteam, alle pedagogiske ledere har vært involvert i å utv. prosjektet videre Pedagogiske ledere må «selge inn» og befeste prosessen på avdeling 4 fagarbeidere / assistenter deltar på kurs med Terje Melaas «Improvisasjon og lek» - eksempel på støtte til prosessen Møteoversikt satt i system forutsigbarhet og prioritering

51 Noen erfaringer Tid og prioriteringer På tvers av avdelingene og yrkesgruppene Forankring i hele organisasjonen Hver enkelt må være åpen og mottakelig En fin måte å arbeide mer faglig Mer bevist på barns behov Viktig med barneperspektivet Viktig med felles oppfølging

52 Erfaringer.. Har din egen praksis som du viser fram og får tilbakemelding på. Og får knyttet det opp mot teori og faglig. Får en aha-opplevelse om hva som er meningen med jobben min. Alt gir mening. Mer bevissthet rundt jobben jeg gjør. Jobben blir enda mer morsom. Jeg liker refleksjonsgruppene mye bedre. Det er dirkete knyttet mot praksis. Faggruppene hadde mer teori. Det er lettere når alle har med seg en video som vi kan se på og analysere. Utfordrende å stille de kritiske spørsmålene. Du tenker på hvordan du skal ordlegge deg for å ikke såre andre i en sårbar situasjon. Det kiler litt i magen og jeg tenker på hva andre tenker om filmen min. Jeg vet at kollegaer ønsker å hjelpe oss til å bli bedre. Det er ikke vondt ment. Hva er forskjellen på evaluering og utvikling? - Evaluering er å si at man er god eller ikke. Utvikling er mer du er flink, men hva kan du gjøre for å bli bedre? To forskjellige ting. Evaluering hjelper deg med å gå videre.

53 Hva er det viktigste vi har erfart/lært av prosjektet? Godt gjennomarbeidet problemstilling hva vi vil arbeide med Tydelige og målbare mål arbeid med «glansbildet» Felles forankring teoretisk og personlig God og synlig informasjon Felles refleksjonstid Utfordringer innenfor flytsonen Synliggjøring av prosjektarbeid en prosjektvegg Tydelige rammer og planer Sikre felles forståelse Avklare forventninger Positive tilbakemeldinger Akseptere at ikke alle er like engasjerte De som sitter i prosjektgruppa kan føle mer tilhørighet til prosjektet enn de øvrige

54 Noen forutsetninger for «gode» implementering/endringsprosesser Utvikling av felles begrep og felles forståelse av behov og mål for endringen Beholde det gode i organisasjonen Gode rutiner for kunnskapsdeling Mye kompetanseutvikling kan skje i praktisk arbeid sammen Forståelse av ulike typer motstand 54

55 Oppsummering Utvikling av en lærende barnehage krever utvikling av en sterk læringskultur

56 Dra eller hengekultur? drakultur Champagne kultur Hvor vil dere plassere dere?? Farris kultur Daggammel Farris vann tungtvann hengekultur (KMM)