Barnehagebasert kompetanseutvikling og utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet

Transkript

1 Barnehagebasert kompetanseutvikling og utvikling av barnehagen som pedagogisk virksomhet Professor Kjell Aage Gotvassli Dronning Mauds Minne/Nord universitet

2 Det er forfattaren sjølv som les.

3 Dagens tekst. Bakgrunn Rammeplanen kap. 7 En lærende barnehage? En kollektiv praksis? Hvordan utvikle en lærende barnehage ulike syn på læring og kunnskapsutvikling i barnehagen Kompetanse for fremtidens barnehage. Barnehagebasert kompetanseutvikling Noen erfaringer Avslutning

4 Barnehagen som pedagogisk virksomhet Rammeplanens kapittel 7 handler om: Hensikt: Gi barna ett tilrettelagt tilbud i tråd med loven og rammeplanen Virkemiddel: Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon, vurdering og utvikling av arbeidet i barnegruppen Krever også medvirkning fra barn og foreldre For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon

5 Rammeplanen som pedagogisk virksomhet å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen Planlegging Vurdering Barnehagen som lærende organisasjon Årsplan og andre planer Dokumentasjon

6 Utgangspunktet.. «Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller». (RP 2017) «Målet med barnehagen som pedagogisk virksomhet, er å gi barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. For å oppnå dette skal barnehagen være en lærende organisasjon.» (RP 2017)

7 Barnehagen som lærende organisasjon Refleksjons- og læringsprosesser Skape og dele kunnskap Kritisk tilnærming Deltagelse og medvirkning Systematisk vurdering av egen praksis Lære sammen

8 Alle skal med. Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller.

9 Å skape noe sammen Kunnskap er ikke noe som er, kunnskap er noe som blir til gjennom en dialog mellom likeverdige deltakere. I en dialog der det er like viktig å lytte som å snakke. Årsplan del 1 Ilabekken barnehager (Trondheim)

10 Diskusjon og refleksjon Kollektiv enighet Ny praksis Undring Praksis

11 Utfordring: Fra individuell erfaring til kollektiv læring Refleksjon: Hvilke «trinn» opplever dere som mest krevende?

12 Gjennomføring, personalet skal - hvordan komme dit? Personalet skal sørge for et inkluderende fellesskap og legge til rette for at barn kan bidra i egen og andres læring legge til rette for helhetlige læringsprosesser som fremmer barnas trivsel og allsidige utvikling være oppmerksomme på barnas interesser og engasjement og legge til rette for læring i ulike situasjoner og aktiviteter støtte og berike barnas initiativ, undring, nysgjerrighet, kreativitet, læringslyst og tiltro til egne evner utvide barnas erfaringer og sørge for progresjon og utvikling i barnehagens innhold støtte barnas refleksjoner rundt situasjoner, temaer og fenomener og skape forståelse og mening sammen med dem sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser

13 Så hvordan skape læring og utvikle kompetente medarbeidere?

14 Implementering fra plan til praksis Initiere I Implementere Institusjonalisere 60 % - ideene sirkulerer 30 % - delvis tatt inn 10 % - er institusjonalisert (Pfeffer & Sutton, 2005) 14

15

16

17 Lage målbilder Visjon RP.kap. 1 Retning, mål, Ansvar og roller Årsplanarbeid RP kap. 2, 3 og 7 Motivasjon, Kollektive Arbeidsformer RP.kap. 8 Hva er endringsberedskapen? Barnehagebasert kompetanseutvikling RP. Kap. 7-9 Lederen som kulturell arkitekt Holde liv i og videreutvikle prosessen Forberede og forankre Gjennomføre Vedlikeholde og videreutvikle

18 Ulike faser.. Å utvikle en visjon og tydelige mål Hvor vil vi? Hva vil vi med vår barnehage? Hvordan forholder vi oss til rammeplanen? Lokale rammer og planer? Hva er endringsberedskapen? Hva tåler vi av endring Motstand mot endring? Bestemme retning og legge opp en strategi Analyse av nåsituasjone Kartlegging og analyse Hva er ønsket situasjon glansbildet? Hvordan oversetter vi rammeplanen Utvikle den pedagogiske praksisen Motivere medarbeiderne Kan ha ulike behov hos ulike medarbeidere Bygge allianser Har vi positive drivkrefter? Hvordan få frem dette? Symbolsk ledelse lederen som et godt eksempel Opprettholde trykket Kontinuerlig vurdering som grunnlag fo evt. ny endring Både strukturer og gode prosesser

19 Å lage en plan.. Glansbilde! Drøfte, reflektere, vurdere Kjennetegn på god praksis = kvalitet 19

20 Planlegging Tenke og handle systematisk og langsiktig Tenke progresjon i arbeidet Viser hvordan barnehagen forstår rammeplanen og tilpasser eller «oversetter» den til egen barnehage Noe som vi hele tiden må reflektere over og vurdere en plan må ofte justeres

21 Hva er det sentrale i ny rammeplan? Hva er vårt oppdrag? Skal vi implementere et verdigrunnlag eller nye handlinger? Hva er de sentrale begrepene i ny rammeplan? Forstår alle disse? Hvordan presterer vi i dag? Hvordan vet vi det? Hva bør vi bruke innsatsen vår på framover? Hvordan vil vi at barnehagen skal være? Hvordan kommer vi dit? Hvem må gjøre hva? Skal vi kopiere eller sikre ny kompetanse? Er det noe vi bør slutte å gjøre? Hva er våre opprettholdende faktorer? (Sigurd Aukland, 2017)

22 Årsplan Barnehagens viktigste arbeidsredskap Konkretisering av barnehagens valg og begrunnelser Informasjon til myndigheter, samarbeidspartnere etc. Hvordan arbeider vi med omsorg, lek, danning og læring? Hvordan arbeider vi med og hvilke prioriteringer har vi i forhold til fagområdene? Har vi tenkt progresjon? Hvordan får vi til barn og foreldres medvirkning? Hvordan arbeider vi med tilvenning av nye barn? Hvordan samarbeider vi med skolen? Hvordan får vi til refleksjon og vurdering av det pedagogiske arbeidet?

23 Implementering: hvordan kan en gå fra undring hos enkeltindivider til planer om endring og at det skjer en kollektiv endring av praksis? Hvilket syn på kunnskapsutvikling.. Hva slags type kompetanseutvikling. Hvilken type organisering Hvilke arbeidsformer

24 To utgangspunkt Gi meg en plan og en struktur og noen presise verktøy Refleksjon og undring

25 Den strukturelle kunnskapen - Teorier, planer og metoder - Ordinære kurs - Oppskrifter på hva vi skal gjøre og hvordan - Svært strukturerte opplegg i barnehagen manualer og instruksjoner - programpedagogikk - Ferdige pedagogiske pakker og programmer - Regler og forordninger - Skreland: På mandager er det ikke lov med papirfly om regler i barnehagen (ny doktorgradsavhandling)

26 Standardisering av praksis? En del programmer forutsetter standardisering evidensbasert Mindre bruk av faglig skjønn (kommer tilbake til dette) Behavioristisk tankegods Enkelt læringssyn årsak virkning Kommersielle interesser? Sterk prestisje fra initiativtakere For enkle og standardiserte evalueringskriterier Men slike løsninger kan også gi nødvendig fornying av praksis

27 SPØRRESKJEMA: BRUK AV ULIKE TYPER PAKKER OG VERKTØY Resultater 2 I hvilken grad tar din barnehage i bruk ferdige pedagogiske opplegg/«pakker» fra andre i sitt arbeid med barnehagen som læringsarena for barn? 1300 styrere 2014 Gotvassli og Vannebo: Kvalitet som masteride i barnehagesektoren Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Vol. 2, 2016

28 1 Bruker de uten endringer 2 Gjør en del endringer slik at de tilpasses vår barnehage 3 Henter ideer fra disse pakkene, men utarbeider resten selv 4 Tilpasning og bruk av slike pakker varierer mye 5 Vet ikke Hvordan tar dere i bruk disse pedagogiske oppleggene/pakkene?

29 Refleksjon og undring.

30 Fra rammeplanen.. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget» (RP 2017) Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring» (RP 2017)

31 Kunnskapsutvikling Læring og kunnskap blir skapt «underveis» når vi arbeider og erfarer Å arbeide sammen overføring av kunnskap Ta tak i den tause kunnskapen Men må kritisk reflektere over hva som er «god» kunnskap og «god» pedagogisk praksis Må også holdes opp mot det vi generelt vet (teorier) om barns utvikling Kan skape mer felles holdninger og felles praksis Pedagogisk ledelse skjer i praksisfellesskapet

32 Pedagogisk arbeid som glassblåserkunst (Thomassen 2015) Å anvende og utvikle taus kunnskap Jobbe i stadig prosess med materialet Være responsiv og sensitiv overfor materialet Et «skjørt» materiale Dere er arbeidsledere i et glassblåserverksted! 32

33 Godt faglig skjønn.. Pedagogisk leder er gitt ansvaret for å iverksette og lede det pedagogiske arbeidet, i tråd med godt faglig skjønn (RP, pkt. 2) Hva er fordeler/ulemper med en skjønnsmessig utøvelse? Hvordan kan en få bedre kvalitet i bruken av faglig skjønn?

34 Faglig skjønn Det knyttes ofte til at en i mange yrker må foreta en skjønnsmessig vurdering av den informasjon som foreligger om det aktuelle spørsmålet. Det finnes ingen eksakte formler eller en fasit som kan gi ett riktig svar på spørsmålet (Kirkebøen, 2013, s. 27). Mer eller mindre intuitiv, holistisk og synkron anvendelse av forskjellige typer kompetanse i møte med praktiske styringsog endringsutfordringer (Flyvbjerg, 1991). Med kompetanse tenker vi her på summen av fagkunnskap, ferdigheter, evner, holdninger og følelser som bidrar til mestring av slike utfordringer

35 Oppsummert: ulike syn på kunnskap og kunnskapsutvikling Forståelsesramme Syn på kunnskapsutvikling Det rasjonelle perspektiv (Episteme) Besittes av individer. Kan beskrives og kartlegges. Eksplisitt kunnskap. Påstandskunnskap. Funksjonalistisk. Kunnskap kan identifiseres, kartlegges og fremstilles for spredning til andre. Det sosiokulturelle perspektiv (Techne) Innleiret i sosial praksis. Forhandles frem i praksisfeltet. Ofte taus kunnskap. Ferdighetskunnskap. Kunnskap som en del av praktiske ferdigheter. Viktig med deling i praksisfellesskapet. Intuisjon, følelser, estetikk og kunst (Phronesis) Takt og utøvelse av skjønn. Intuisjon, improvisasjon, følelser og annammelser. Kroppsliggjort kunnskap. Praktisk klokskap. Viktig med deling og refleksjon. Både refleksjon over handling og i handling. Metoder og fremgangsmåter for kunnskapsutvikling Teorier, metoder og fremgangsmåter. Forelesninger, tradisjonelle kurs og opplæringsformer Ferdighetstrening, arbeid med kunnskapsdeling knyttet til praksisfeltet, veiledning, lære av hverandre, erfaringslæring. Arbeid i nettverk med blant annet praksisfortellinger. Refleksjon i praksis. Aksjonslæringsmetoder. Langsiktige og prosessuelle tiltak over tid

36 Et produktivt samspill (Gotvassli, 2011) Planer, systemer, metoder. Praksisfellesskap, kunnskapsdeling.. LEDELSE Intuisjon, teft, følelser, rytme.. 36

37 Dyktighet og kyndighet Dyktighet er blant annet å være fortrolig med de praktiske innslagene i arbeidet i barnehagen og å håndtere de håndverksmessige sidene ved yrkesutøvelsen Kyndighet innebærer blant annet å ha innsikt i teorier som kan gi grunnlag for kritisk refleksjon i arbeidet i barnehagen og å utvikle et reflektert forhold til den pedagogiske prosessen en selv er en del av Vi må utvikle både dyktighet og kyndighet 37

38 Hva er kompetanseutvikling som utvikler en lærende barnehage?? 1. Dette må sees på i lys av ulike syn på læring/kunnskapsutvikling Det er primært snakk om kunnskapsutvikling som en prosess knyttet til deltagelse i arbeid/sosiale arenaer og Kunnskapsutvikling gjennom følelser, intuisjon og teft Men også kunnskapsutvikling gjennom tradisjonell opplæring, kurs, kompetansedager. 2. Sentrale arbeidsformer Tradisjonell kurs, utdanning, etc. Enkeltkurs eller strategisk kompetanseutvikling? Coaching og veiledning Erfaringslæring Deltagelse og praksis i organisasjoner praksisfellesskap Refleksjon Individuell refleksjon, kollektiv refleksjon, reflekterende team Den tause kunnskapen Kunnskapsdeling står sentralt Fra nybegynner til erfaren utøver

39 Fra rammeplanen.. Styreren skal sørge for at det pedagogiske arbeidet er i tråd med barnehageloven og rammeplanen, og at personalet utvikler en felles forståelse for oppdraget» (RP 2017) Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring» (RP 2017)

40 Fra kompetansestrategien Kompetanseutvikling sentral faktor for kvalitetsutvikling Kunnskapsdeling og kollektive læringsprosesser For å skape en kultur for felles læring og kvalitetsutvikling i den enkelte barnehage må eier og ledelse iverksette og lede kollektive utviklings- og endringsprosesser (s. 8) Strategien skal stimulere til barnehagebasert kompetanseutvikling, styrke barnehagen som lærende organisasjon og barnehagens pedagogiske praksis (s. 8) Utvikling av regionale samarbeidsfora (s. 10)

41 Den røde tråden. Loven Rammeplanen Lokale prioriteringer Barnehagens praksis Slik at barn får ett tilbud i tråd med loven og rammeplanen KOMPETANSEUTVIKLING SOM VIRKEMIDDEL

42 Satsningsområder (s. 17) Barnehagen som pedagogisk virksomhet Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning Språk og kommunikasjon Barnehagens verdigrunnlag Satsningsområdene skal være førende for barnehagens arbeid med barnehagebasert kompetanseutvikling

43 Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak Involverer hele personalet Foregår i den enkelte barnehage Barnehageeier har ansvaret i samarbeid med andre Gjerne samarbeid barnehager i mellom Forankret hos eier, styrer og pedagogisk leder Skal bidra til utvikling på egen arbeidsplass for hele personalet, på tvers av kompetansenivå

44

45 Erfaringer med tilskuddene Litt forvirring om begrepsbruken kompetansemidler er ett innarbeidet begrep oppleves som delvis «nytt krav» «Forhåndstildeling» vs. «behovsprøvd» Utlysning i hovedsak til kommunal barnehagemyndighet Åpen søknad, veileder eller skjema Likebehandling av kommunale og private eiere Støtte til søknadsprosessen i nettverk Relativt romslige vurderinger på tema og HVA som er barnehagebasert (2016) Alle som søker får midler! Varierende krav til rapportering om bruk av midlene INDIKERER EN «MYK STYRING» OG FORSØK PÅ KONSENSUS

46 Iverksettingsstrategier Grasrotautonomi Konsensusbygging Rammestyring Hierarkisk standardisering (Børhaug og Gotvassli, 2016)

47 Kjennskap og bruk Mest vanlige tema: Pedagogisk ledelse og godt språkmiljø

48 Fylkesmannens føringer Signalet er at det kreves noe mer enn bare å trekke ut deler av personalet på et kurs eller en fagdag Tradisjonelle en og en dags kurssamlinger uten opplegg i barnehagen imellom er ikke barnehagebasert. Det må skje en FoU- eller en utviklingsaktivitet i barnehagen, som treffer de som jobber med barna i barnehagen. Det betyr at vi må slutte å holde enkeltstående kurs for grupper i barnehagen, uten samtidig å synliggjøre en plan for hvordan en skal arbeide videre og inkludere hele personalet i hver enkelt barnehage, for eksempel i etterkant av kurset.

49 Fylkesmannens vurderinger 70 % brukes til fellestiltak for alle barnehagene 20 % til enkeltbarnehager Men mange ulike varianter.. Nytt i år var at (stor kommune) delte sin pott av kompetansemidlene i to: En gikk til fellestiltak, og resten ble lyst ut for barnehagene å søke på Påvirkning ytes gjennom samlinger, tilsynsbesøk, direkte, muntlig kontakt og i forbindelse med søknadsprosessene.

50 Egne betraktninger Behov for tydeligere signaler i forhold til søknad om midler? Det er ikke alt som virker like bra Søknadsskjema med kriterier? Fare for byråkratisering? Fortsatt hjelp, støtte og veiledning i søknadsprosessen Sentralt spørsmål i hvilken grad fremmer det kollektiv læring og felles forståelse av oppdraget

51 En advarsel. Utviklingsprosesser er sjelden lineære, stegvise, rasjonelle, men det hjelper ha en god plan, og tåle å ta noen omveier.. Utviklingsarbeid etter Ingebrigt Davik metoden Hit eit steg, og dit eit steg, dansar eg fram på skuleveg No kan heile verda sjå berre eg har marihøne på Fram og tilbake, fram og tilbake.. w=detail&mid=00f3f7036dfb3cb9d71300f3f7036dfb3cb9d 713&FORM=VRDGAR

52 Sagt på en enklere måte. Viktig med lokalt handlingsrom og forankring Krever arbeid med «oversetting» translasjonskompetanse Må inngå i planarbeid, felles refleksjoner og diskusjoner Må vurderes opp mot praksis og bidra til en felles refleksjon, hva som allerede er en del av praksis, hva må jobbes mer med, og hvor endringer må gjøres Forutsetter tydelig og god ledelse på alle nivåer Vil være en kontinuerlig og systematisk prosess, men en må tåle omveier MÅ VÆRE AKSJONSORIENTERT FRA PRAT TIL PRAKSIS