Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien

Transkript

1 Oslo, 18. nov 2011 Spredningsarbeid i nettverk trengs det en NY GIV her også? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk torbjorn.lund@.uit.no

2 Mål Overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Tiltakene i prosjektet har som mål å øke elevenes motivasjon for, og evne til å gjennomføre videregående opplæring.

3 Erkjennelsen at det er lang vei fra idè til ny etablert praksis og at det skjer oversettelser hele veien Direktorat skoleleder Skoleeier utviklingsgruppen Foresatte elevene kollegiet

4 Hovedspørsmål Kan nettverk være en mulighet for deltakerne i Overgangsprosjektet? I så fall, hva slags nettverk ser en for seg og hvordan tenker seg at nettverk kan bidra til at praksis styrkes?

5 Nettverk på nasjonalt nivå F2 F4 F5 F1 F6 F7 F19 F18 KD + senter F8 F9 F17 F10 F16 F11 F15 F14 F13 F12 Lede nettverk på nasjonalt nivå

6 Nettverk på fylkesnivå VGS 1 VGS 2 VGS 3 VGS 19 VGS 4 VGS 18 VGS 5 VGS 17 VGS 16 Utv gruppe+ Prosjektleder VGS 6 VGS 7 VGS 15 VGS 8 VGS 14 VGS 9 VGS 13 VGS 12 VGS 11 VGS 10 Formål: Lede læring i nettverk på fylkesnivå

7 Nettverk på fylkesnivå VGS 1 VGS 2 VGS 3 VGS 19 VGS 4 VGS 18 VGS 5 VGS 17 VGS 16 Utv gruppe+ Prosjektleder VGS 6 VGS 7 VGS 15 VGS 8 VGS 14 VGS 9 VGS 13 VGS 12 VGS 11 VGS 10 Formål: Lede læring i nettverk på fylkesnivå

8 Vanlig organisering på vgs??? Rektor + utviklingsggruppe Formål; lede skolens forandring av praksis Faggruppe Faggruppe Faggruppe Fagggruppe Faggruppe Forandre praksis i klasserommet for realisere lysten til å lære for å mestre vgs.

9 Vanlig organisering på vgs??? Nettverkskvalifikasjon: Kunne formidle skolens Nye praksiser og hvordan disse har blitt til Rektor + utviklingsggruppe Formål; lede skolens forandring av praksis Faggruppe Faggruppe Faggruppe Fagggruppe Faggruppe Forandre praksis i klasserommet for realisere lysten til å lære for å mestre vgs. Nettverkskvalifikasjon: Kunne og ville utvikle en ny praksis og formilde den til andre

10

11 Ulikhetens opprinnelse - Det er en sjov egenskab ved den menneskelige ånd; vi finder hurtigt en vej til at være ulige, uanset hvor hårdt og effektivt en indgribende stat prøver at stoppe os. Antonia Senior, The Times ref i Berlinske Tidende 29/1-2010

12 Omstillingsprosjektet og Vurdering for læring To felles utviklingsprosjekter Med samme formål: styrke alle elevers muligheter for å lære i skolen og kvalifisere seg for samfunnet

13 Den nasjonale satsingen: Prosjekt Vurdering for læring som elevens mulighet Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling.

14 Begrunner sine valg og handlinger om Vurdering HENSIKT Økt bevissthet om læringsmål Tolker lp kompetansemål mot lokale læringsmål usterer undervisningen med utg pkt i elevens læringsmulighet Involverer foresatte og gjør dem kjent med kjennetegn Vurderingskultur i endring Konstruktive faglige tilbakemeldinger Involverer elevene i vurderingsarbeidet Drøfter skolens vurderingspraksis med kollegaer Lærersamarbeid om de faglige krav og nivå på disse Bruker varierte vurderingsformer, logg, mapper, samtaler osv

15 Hva vi vet om skoleutviklingsfremmende tiltak: Lærernes refleksjoner rundt eget undervisningsarbeid (Dalin m.fl 1993) Støtte og krav fra ledelsen(huberman &Miles 1984) Teori og praksis må arbeide sammen( Fullan 1991/92) Praktiske handlinger underkastes teoretiske og etiske spørsmål (Handal og Lauvås 1982) Kombinasjoner av erfaringer, samtaler og nye utprøvinger (Blossing m. fl 1999)

16 Hva vi vet om betingelser for læring og utvikling. Kontinuitet; tid og rom for å utvikle ideer og få muligheter for å reflektere over ideene i et lengre tidsrom. å utvikle et fellesskap som har eierforhold til endringsarbeidet og vilje til å dele erfaringer med hverandre. Å aksepterer endringsarbeid som en pågående kunnskapsutvikling gjennom kritisk gransking av egen praksis og at nye ideer som utvikles skal deles med andre.

17 Læreren som endringsagent: Læreren er en sentral aktør for endrings- og utviklingsarbeid i skolen, men har samtidig ingen sterk innovatørtradisjon med seg, snarere presset inn i rutinisering og konservering av praksis. Læreren er i posisjon til drive endringer eller hindre endringer i kraft av å ta beslutninger nær undervisningens og læringens møteplass.

18 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Aksjonslæring Nettverk Dialogkonferanser Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Læreren som forsker Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Skolegrupper Teori God praksis Kritisk praksis Plenum Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Læring som sosialt samspill

19 Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

20 Kunnskapsutvikling forstått som initiativ fra flere nivå Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

21 Nettverksideologiens begrunnelser Utvikle og utnytte kunnskap i nettverket Utvikle skolens praksis i klasserommet Understøtte organisatorisk utvikling i skolen (den lærende skole)

22 Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige

23 Nettverk som komplekse systemer Fokus på enkeltdeltaker/skoler gir oss ingen forståelse av nettverket Samhandlingsmønstrene sier oss noe om hvordan enkeltdeltaker/skoler forholder seg til hverandre Hvordan nettverk fornyer seg og utvikler seg er et vesentlig punkt å forstå Kjennetegn i nettverk forstått som komplekst objekt: Uforutsigbart hva som skaper forandring. Input/virkning vanskelig dimensjon Først og fremst gjensidige forhandlinger over tid som skaper utvikling..dialogkonferansen kan være en slik arena

24 Noen bakgrunner for nettverksorienteringen Den desentraliserte og den de - regulerte skole. Den abdiserte skoleeier Konteksten som sentralt utgangspunkt for endring Lærerprofesjonalitet og den doble oppgaven; undervisning og endring som parallelle aktiviteter Kompetanseutvikling på nye spor

25 Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske

26 Hva sier forskning om suksessfulle nettverk Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008, s. 81)

27 Lærende nettverk i praksisfeltet Jakten i eget terreng som grunnlag for kunnskapsutvikling (erfaringsbegrepet) Handling og tenking/læring som redskap (Dewey) Refleksjon som redskap for å flytte læringsutbyttet inn språk og det bevisste område

28 Erfaringslæringens fire stadier Handling og Konkret erfaring (Hva skjer?) Tilrettelegging av ny handling og forsøk på bakgrunn av ny kunnskap Observasjon og Analyse (Hva hendte, hvorfor og hva betyr det) Abstraksjon, generalisering og vurdering (Hva var lurt, hvorfor og Hva har vi lært)

29 Å lære i lag med andre Det å på en måte kunne betrakte seg selv på avstand gjør at man klarere ser hva man holder på med. Når man i tillegg får innspill, spørsmål og ideer fra andre i samme situasjon, så tvinges man til å reflektere over sin egen hverdag i klasserommet og gjennom den prosessen blir man mer bevisst på HVA, HVORDAN og HVORFOR.

30 En sosial teori om læring Fra individualiserende de-kontekstualisert læringssituasjon til Læring som sosialt fenomen bygd på At vi er sosiale vesener Kunnskap settes i relasjon til noe som er av verdi for oss Erkjennelse av å måtte vise engasjement i forhold til de samme verdier Mening er det absolutte mål for engasjementet

31 Utnyttelse av arbeidskraft(human exploitation) Involvere arbeidskraft(human relations) Utvide arbeidskraftens innflytelse, selvstyring og selvkontroll (human resource) Investering i arbeidskraften, utnytte potensialet(human investment)

32 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

33 Sentrale momenter i sosial teori om læring Mening Praksis Fellesskap Identitet

34 Behov for læringsarenaer som bygger på Læringsarkitektur Læringsprinsipper Læringskultur

35 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

36 Wittgenstein: Prinsipper Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt.

37 Aksjonsforskning basert på dialogkonferanser mellomperiode mellomperiode

38 Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling

39 I dialoger skal lytte-evnen oppøves

40 Den demokratiske dialog som ideal Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992) Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis kommunikasjon Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å delta. Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i dialogen Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har med seg i dialogen må ses som relevant. Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet som diskuteres Et argument kan bare bli avvist etter en undersøkelse(argumentasjon)

41 Kunnskapsbygging som interaksjoner Kunnskapsbygging som interaksjon Mellom teori og praksis (den medierende diskurs) Mellom deltakelse i diskusjoner og plenum(språklige handlinger) Mellom tekst og kontekst Mellom ulike praksiser Mellom fortiden og framtiden (refleksjon og innovasjon)

42 Den demokratiske dialog som ideal Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992) Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis kommunikasjon Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å delta. Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i dialogen Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har med seg i dialogen må ses som relevant. Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet som diskuteres

43 Læringsstruktur i dialogkonferansen Jakten på Likheter Teori og praksis bindes sammen Fremstillinger av generaliseringer, felles språk G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Tekstskaping Teori, begreper og modeller Også fra utenfra praksis Eksempler på pågående praksis P L E N U M Jakten på det unike Refleksjoner og utvikling Fremstillinger av det unike