Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014

Transkript

1 Lærende nettverk. Å lede og utvikle lærende nettverk de gode grepene! Gardermoen 22.oktober 2014

2 Innlegget skal handle om Noen grunnlagsperspektiver på nettverk En ide om og noen råd om hvordan et lærende nettverk kan konstrueres. Noen eksempler på hvordan lede og drive et nettverk. Et forskningsperspektiv på å forstå hvordan ideer reiser mellom nettverk og enkeltskolen

3 Skoleutvikling på fire nivåer Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker(lærer/leder)for å styrke forandringsprosesser? Hvordan mobilisere team/grupper til å skape forandringer? Hvordan skape forandringsorienterte skoler/organisasjoner? Hvordan kan større sosiale landskap (nettverk, regioner osv) skape grunnlag for forandringer?

4 Reformiver i norsk skole på 2000-tallet Kunnskaps- og læreplanreformen 2006 (K-06) Pedagogisk bruk av IKT ( ) Vurdering for læring ( Ungdomstrinn i utvikling ( ) Satsingen Bedre læringsmiljø ( ) Etc

5 3 metaforer for læring Overføringsmetaforen (eks den tradisjonelle kursdagen) Deltakermetaforen (Eks observere andres praksis,) Skapingsmetaforen (eks undersøkende praksisutvikling)

6 To ulike, men lignende perspektiv på læring Kunnskapsdeling, hevder Hargreaves, handler om at god praksis i skolene ikke lukkes inne hos enkeltlærere, men blir felles eiendom for flere som dermed kan dra nytte av den. Kunnskapsutvikling, ifølge Hargreaves, handler om å utnytte den sosiale, kulturelle og organisatoriske kapital som finnes i mange skoler for å skape ny praksis: We now understand better than ever that innovation is very often a social, interactive process rather than one of individual creativity, and that networks play a vital role in the creation and the transfer of new knowledge and innovation (Hargreaves, 2004, s ).

7 3 grunnleggende forståelser av Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra

8 3 bilder på Kunnskapsutvikling i skolen Ovenfra, utenfra Nedenfra

9 Kunnskapsutvikling Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

10 Utfordringer i forandringsarbeid Top-down baserte utviklingsarbeid har problem med å nå ned til enkeltskoler og enkeltlærere.den laaaange veien Tendensen er at sentrale.tilbyr kurs (Value for many and money) for å effektivisere og nå ut til alle samtidig Kursstrategien og klasseromsstrategien harmonerer ikke alltid (from the ballroom to the classroom) Mangler en lokal tilknytning og mening

11 Direktorat Den laaange oversettelsen! skoleleder Skoleeier utviklingsgruppen Foresatte elevene kollegiet

12 Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

13 Hva er nettverkets oppgave? Nettverk konstrueres med tanke på å løse oppgaver på en bedre måte enn innenfor den enkelte skoles organisasjon! Nettverk dannes innenfor oppgaver som har typisk innovasjonspreg!

14 Sentrale spørsmål i etablering av nettverk Hvem er deltakerne? Hvorfor skal nettverk etableres? Hvordan skal en drive et nettverk?

15 Flere spørsmål som angår nettverksdeltakere Hvem skal inngå i nettverket? Hvordan skal de rekrutteres? Hvor ofte skal de møtes? Hvordan skal møtene avvikles? Hvordan blir deltakerne belønnet og anerkjent for sin innsats? Hvordan skal det kommuniseres før, under og etter møtene? Hvor og når skal nettverket slutte eller revitaliseres?

16 Ennu flere spørsmål som må stilles.. Finnes det noen kjennetegn som er felles for nettverk mellom skoler? Hva betyr det for en skole å delta i et nettverk? Hva er fordelen for en skole i å delta i et nettverk og hva er kostnadene? På hvilken måte støtter et nettverk opp om læreres undervisning og elevers læring? Er noen nettverk mer suksessfulle enn andre?

17 2 spørsmål Hvilke to av disse spørsmålene er mest relevant for deg å få svar på??

18 Nettverk noen kjennetegn

19 Selvorganiserende nettverk 1. en relativ stabil horisontal sammenknytning av uavhengige, men operasjonelt avhengige aktører, som 2. interagerer og forsøke å påvirke hverandre gjennom forhandlinger, som 3. finner sted innenfor et fellesskap som 4. er selvregulerende innenfor rammer, som ofte settes av de politiske myndigheter og i 5. en bred forstand bidrar til den offentlige styring. Sørensen og Torfing 2005:15

20 In education, networks promote the dissemination of good practice, enhance the professional development of teachers, support the capacity building in schools, mediate between centralised and decentralised structures, and assist in the process of re-strcturing and re-culturing educational organisations and systems. Hopkins 2000, p. 1

21 Lærende nettverk som strategi for skoleutvikling Legger vekt på den lokale mening og kontekst sin betydning Tar tid og er en utfordring å organisere, lede og fokusere Kan støtte opp om og bidra til vedvarende og utholdende utviklingsarbeid Kan bidra til vedvarende kapasitet for å lære av egne og andres erfaring Kan bidra til å linke sammen innovasjoner og etablerte praksiser(rutiner)

22 Mulig utvikling av lærerkvalifikasjoner i lærende nettverk Bevisst forhold til den utvidede lærerrollen, som underviser og utvikler/lærende(profesjonsperspektivet) Utvidet interesse for nettverkets objekt(eks IKT, nye vurderingsformer i undervisning og læring)(fagperspektivet) Sosiale /ferdigheter/kompetanse (det relasjonelle perspektivet) Handling/språk kompetanse (det kognitive perspektivet) Forskerkompetanse, systematikk, langsiktighet, grundighet,(utviklingsperspektivet) Formidlingskompetanse(spredningsperspektivet)

23 Hva sier forskning om suksessfulle nettverk? Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008, s. 81)

24 Nettverk og uforutsigbarhet Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det. Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd. Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet

25 Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige.mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige eller i hvert fall det avsluttede

26 Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske

27 Nettverk som komplekse systemer Fokus på enkeltdeltaker/skoler gir oss ingen forståelse av nettverket Samhandlingsmønstrene sier oss noe om hvordan enkeltdeltaker/skoler forholder seg til hverandre Hvordan nettverk fornyer seg og utvikler seg er et vesentlig punkt å forstå Kjennetegn i nettverk forstått som komplekst objekt: Uforutsigbart hva som skaper forandring. Input/virkning vanskelig dimensjon Først og fremst gjensidige forhandlinger over tid som skaper utvikling..dialogkonferansen kan være en slik arena

28 Hvordan kommuniserer du med andre mennesker? Vi liker best å snakke med de som er lik oss selv Vi må jobbe mest med oss selv når vi samhandler med de som er forskjellig fra oss

29 Hva kjennetegner skapere og ledere av nettverk? Kunne sette sammen og få nettverk til å handle Strukturert og med analytiske evner Finne potensialer for læring Lete etter og dyrke frem ulikhet Stor grad av selvinnsikt knyttet til preferanser om læring og kunnskaping Relasjonsskapende Mot

30 Nettverkets intensjoner: Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike organisasjoner (skoler) som redskap for å videreføre forandringer

31 Hva kjennetegner gode nettverk mellom skoler: Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi McLaughlin (2008)

32 Noen bakgrunner for nettverksorienteringen Den desentraliserte og den de - regulerte skole. Den abdiserte skoleeier Konteksten som sentralt utgangspunkt for endring Lærerprofesjonalitet og den doble oppgaven; undervisning og endring som parallelle aktiviteter Kompetanseutvikling på nye spor

33 Et lærende nettverk i praksis Harstad kommune

34 Harstad nettverket, et eksempel Etablert desember 2009 på vei inn i 1. pulje VFL (proaktivt) 19 skoler i 5 kommuner i Sør-Troms Avviklet 11 dialogkonferanser og 6 ledersamlinger i nettverket Revitalisert i 2013 i forb med u-trinnsatsing- alle Harstads 13 skoler med nytt navn 3M (proaktivt) 5 dialogkonferanser, 3 ledersamlinger Ekspanderer mot 2 nye kommuner og 10 nye skoler h-2014 Harstad kommune som skoleeier fortsetter satsingen masterstudenter følger prosjektet innenfra

35 Kjennetegn Harstad satsingen Utviklingsgrupper fra hver skole bestående av ledere og lærere Forandringsarbeid ut fra aksjonslæringsprinsipp Sterk og omforent rektorgruppe Tett på skole eier Ressurslærere, rektorgruppe, skoleeier og utviklingsveiledere arbeider sammen med UHsektor i plan og evalueringsfasen

36 Frekvenser Leder samlin g Leders amling Dialog Konferanse 2 dager Dialog Konferanse 2 dager Dialog Konferanse 2 dager Dialog Konferanse 2 dager Januar April September November

37 En økologi for læring Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Teori God praksis Kritisk praksis Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Aksjonslæring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Skolegrupper Plenum Læring som sosialt samspill

38 Nettverkets møteplass: Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

39 Dialogiske nettverk Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

40 DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

41 Læring gjennom dialoger; Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det gjemte fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!

42 Læringsstruktur i dialogkonferansen Teori og praksis bindes sammen G R P P E R Mixgrupper fra ulike kontekster Arbeidsplass grupper Møter med andres praksis Fortellinger fra skolene. Refleksjoner og nye ideer Narrativ tilnærming Teori, begreper og modeller Utenfra eksempler Eksempler på pågående praksis P L E N U M Refleksjoner og utvikling

43 Læringsarkitektur Arkitekturbegrepet Designbegrepet Læringsarkitektur: Måten skoler og barnehager (organisasjoner) skaper arenaer og muligheter som enten hemmer eller fremmer læring for deltakerne, og hvilke grunnleggende prinsipper, antagelser eller grunnmurer disse bygges på

44 Den demokratiske dialog som ideal Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992) Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis kommunikasjon Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å delta. Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i dialogen Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har med seg i dialogen må ses som relevant. Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet som diskuteres