Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Transkript

1 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet, 18/ "Vil du være så snill å si meg hvilke n vei jeg burde gå for å komme bort herfra? "Det avhenger i høy grad av hvor du ønsker å komme hen," sa katten. "Det er ikke så nøye -, " sa Alice. "Så er det ikke så nøye hvor du går heller," sa katten. "Bare jeg kommer noensteds hen," la Alice til som en slags forklaring. "Å, der kommer du sikkert," sa katten. "Bare du går lenge nok." (Carroll, Lewis (1979) Alice i eventyrland. Oslo : Aschehoug, s. 71)

2 For materiell og artikler for nedlastning: Søk Academia + Eirik Irgens

3 Målgruppen for denne samlingen er ressurspersonene som har fulgt direktoratets samlinger i den ordinære deltakerperioden, alternativt andre som har ansvar for å videreføre og forankre utviklings- og spredningsarbeidet i fylkeskommunen eller i privatskolene. Oppfølgingssamlingen er ment som en støtte i videreføringen av satsingen lokalt.

4 Kl Erfaringsdeling og idémyldring i grupper: Ta utgangspunkt i Irgens innlegg og de fire prinsippene for god underveisvurdering: Elever og lærlinger lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten pa arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling Hvilke utviklingsbehov har skoler og lærebedrifter na, og hvordan skal skoleeier møte disse behovene pa en best mulig måte?

5 De fire prinsippene for god underveisvurdering Elever og lærlinger lærer best na r de : forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten pa arbeidet eller prestasjonen Gjelder ogsa for lærere? Ja/Nei får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling

6 1: Analytisk blikk Hva er satsingens handlingsteori, programplan eller indre logikk? Hvilke utfordringer har dere møtt?

7 Var det slik det var tenkt? UDIR Skoleeieres ressurspersoner Rektorer og lærere Skoler hele personaler Elever

8 Læring i flere ledd? UDIR Skoleeieres ressurspersoner Rektorer og lærere Skoler hele personaler Elever

9 Det ultimate mål skoler som lærer UDIR Skoleeieres ressurspersoner Rektorer og lærere Skoler hele personaler Elever

10 Det ultimate mål elever som lærer i skoler som lærer Skoler hele personaler Elever

11 Vurdering for læring besta r av en rekke handlingsteorier FORUT- SETNINGER Våre styrende verdier og underliggende antakelser HANDLING Det vi gjør for å nå våre målsettinger MÅL OG RESULTATER Hva ønsker vi å oppnå? EN HANDLINGSTEORIS STRUKTUR (etter Argyris og Schön 1978) Eirik J. Irgens

12 En handlingsteori som læringsmodell FORUT- SETNINGER HANDLING HANDLINGER Justere RESULTAT god utvikling? ENKELTKRETSLÆRING enn om det ikke er nok? hva gjør vi da? fortsette enkeltkretslæringen? STOPP? DOBBELTKRETSLÆRING Handlingsteori animert

13 Analyse ved hjelp av handlingsteori: STYRENDE FAKTORER HANDLING / HANDLINSGPLANER KONSEKVENSER/MÅL Hvilke underliggende faktorer som tradisjoner, verdioppfatninger og grunnsyn i vår skole kan vanskeliggjøre våre bestrebelser? Hvilke faktorer kan lette våre bestrebelser? Hva kan vi gjøre for å forbedre forutsetningen for at vi skal lykkes? Hvilke tiltak ønsker vi å sette i verk for å oppnå dette? Hvilke aktiviteter, handlinger, aksjoner, atferd skal føre til de ønskede effektene? Hva ønsker vi å oppnå i vår skole? Hvilke effekter, resultater eller konsekvenser ser vi for oss?

14 5-trinnsmodellen for læringsprosessen

15 Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen og ned!

16 Hva kan gjøres for å redusere filter 4? Hva kan gjøres for å redusere filter 3? Hva kan gjøres for å redusere filter 2? Hva kan gjøres for å redusere filter 1?

17 Noen spørsmål rektor bør kunne besvare før det brukes ressurser på opplæring: 1. Hvilken plan har du for oppfølging etter at kurset er ferdig? 2. Hvordan har du lagt til rette for kunnskapsdeling mellom lærere? 3. Hvordan ser du for deg at ny kunnskap skal få konsekvenser for rutiner/prosedyrer/instrukser? 4. Hvordan kan den nye kunnskapen utfordre kulturen(e) i din skole? 5. Hvordan vil du selv bidra til at ny kunnskap fører til bedre praksis? 6. Hvordan kan vi på skoleeiernivået hjelpe deg å utvikle en mer lærende skole?

18 Når lærerne går sammen At lærerne i en skole har et felles rammeverk for undervisning betyr at forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. Da er sjansene større for å få engasjerte elever med gode resultater. (Robinson, 2011, s. 85).

19 Hva kan ledelse og lærere selv gjøre for at de skal Stå frem med det samme budskapet? Bruke det samme begrepsapparatet? Skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere? Forbedre sin undervisning basert på felles vurderingspraksis?

20 Ansvar på alle nivå Kompetanseprogram (Vurdering for læring) Ansvaret er hele skolens. Ledelsen følger opp arbeidet. Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasstillitsvalgte for at det skapes tid og rom for utvikling, og for at felles rutiner kommer på plass. Kompetanseprogram Kompetanseprogram (Vurdering for læring) (Vurdering for læring) Ansvaret er gruppens. Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. Det planlegges og evalueres i fellesskap. Kompetanseprogram (Vurdering for læring) Ansvaret er den enkeltes. Hver lærer gjør sitt beste. Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.

21 Ulike modeller ulike resultater Modell 3 Ansvaret er hele skolens. Ledelsen følger opp arbeidet. Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasstillitsvalgte for at det skapes tid og rom for utvikling, og for at felles rutiner kommer på plass. Kompetanseprogram Modell 2 (Vurdering for læring) Ansvaret er gruppens. Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. Det planlegges og evalueres i fellesskap. Modell 1 Ansvaret er den enkeltes. Hver lærer gjør sitt beste. Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.

22 Noen kilder Se også: for en del artikler og materiell som kan lastes ned Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget. Lysark for fri nedlasting: Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget Hva med et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel? Irgens, E.J.(2013) Utvikling av ledelsesformer i skolen. I: Engvik, G., Hestbek, T.A., Hoel, T.L. & Postholm, M.B. (red.) (2013). Klasseledelse for elevenes læring. Trondheim: Akademika forlag, s Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J. Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens, E.J.(2012): Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Akseptert for publisering i Management Learning eirikji@svt.ntnu.no