ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

Transkript

1 ÅRSMELDING 2017/2018 GALLEBERG SKOLE

2 Sandeskolen har valgt ut felles indikatorer der utgangspunktet er å kombinere kvantitative indikatorer med en utvalgt praksisfortelling knyttet til satsingsområdene i vårt utviklingsarbeid. Fra elevundersøkelsen: Støtte fra lærerne, vurdering for læring, egenvurdering og et boblekart med trivsel og motivasjon satt i sammenheng. Fra nasjonale prøver er det valgt resultater på lesing. Kvalitetsmeldingen skal være godt balansert, og en utvalgt praksisfortelling gjør det mulig å gå mer i dybden for den enkelte skole. Det er viktig å få med poenger som ikke kan telles men må fortelles. På Galleberg skole jobber vi kontinuerlig med kommunens felles satsningsområder, våre egne satsningsområder og det undersøkelser og forskning kan fortelle oss til videre jobbing. Et av de viktigste satsningsområdene for Galleberg skole de siste årene er elevenes jobbing med egenvurdering og bevissthet rundt sin egen læring. Prinsipp 4 i VFL: "Eleven er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling." Og det må nevnes om igjen og om igjen. Galleberg skole jobber mye med psykososiale læringsmiljøet både fordi det er viktig for oss, men også fordi all forskning sier at barn lærer når de har det bra. Det blir ikke mye plass til læring i et hode som er fullt opp og opptatt med helt andre ting enn det faglige. Vi jobber aktivt mot mobbing i alt vi gjør, og vi jobber aktivt for at elevene skal trives både med medelever og voksne på skolen. Det neste skoleåret blir spennende både fordi vi starter en enda tettere tilnærming mot Holmestrand, men også fordi jobbingen mot en ny lærerplan fra august 2020 blir mer intensiv. Vi har allerede startet refleksjonen rundt overordnet del og vi har reflektert rundt nye kjerneelementer i norsk, engelsk og matte. Det er spennende når det skjer noe nytt. Vi gleder oss til skoleåret ! Elevrådet Terje Larsen Rektor Galleberg skole

3 KLASSELEDELSE- STØTTE FRA LÆRERNE SNITT 4,68 Fra elevundersøkelsen 5.-7.trinn Elevene svarer fra 1-5 Snitt Støtte fra lærerne GALLEBERG SKOLE 4,56 4,72 4,76 4,80 4,68 SANDE KOMMUNE 4,19 4,24 4,24 4,3 4,33 VESTFOLD FYLKE 4,24 4,31 4,31 4,32 4,34 Forskjeller på under 0,3 er ikke signifikant Relasjon og klasseledelse er vi gode på som skole. Vi har et positivt elevsyn og de ansatte har tro på elevene og liker elevene. Relasjonsjobbing har vært en av våre viktigste satsningsområder de siste årene. Vi prioriterer dette høyt på refleksjonsmandager, teamtid og utviklingstid. "Ringen" brukes i alle klasser ved behov faglig og sosialt. Det er et krav for alle klasser etter storefri (se mer om dette fra praksisfortelling). Programmet "Mitt valg" blir brukt i alle klasser. Alt i alt er vi "tett på" både faglig og sosialt. Vi er spesielt glade for svarene i undersøkelsen på at terskelen for å be om hjelp er lav. Det er et mål for Galleberg skole at ingen skal oppleve mobbing og utestenging. Alle elevene skal oppleve at de har lærere som bryr seg om dem både faglig og sosialt. Vi kan aldri slippe taket. Skape gode relasjoner er hardt arbeid og krevende. Den voksne kan aldri gi opp relasjonen. Det er lærerens oppgave og ansvar å ta vare på «hele» eleven. Hver ansatt må skape sin relasjon til hver enkelt elev fordi ingen kan skape relasjoner for andre. Det psykososiale læringsmiljøet må diskuteres og reflekteres over kontinuerlig både med egne erfaringer, eventuell ny forskning eller føringer fra departementet. Vi blir aldri ferdig, og aldri gode nok.

4 VFL- VURDERING SNITT 4,53 Fra elevundersøkelsen 5.-7.trinn Elevene svarer fra 1-5 Snitt Vurdering for læring GALLEBERG SKOLE 4,24 4,30 4,35 4,50 4,53 SANDE KOMMUNE 3,93 3,98 3,94 4,05 4,05 VESTFOLD FYLKE 3,91 3,99 3,97 4,0 4,0 Forskjeller på under 0,3 er ikke signifikant Galleberg skole har kommet langt i arbeidet med VFL. Det har vært jobbet jevnt og trutt i mange år. Vi bruker utviklingstid og mandagsrefleksjoner på dette og det tas jevnlig opp. Delingskultur er viktig med praksiseksempler. Vi har en høy grad av bevisst jobbing rundt mål for timen, kriterier, underveisvurdering, framovermeldinger og gode relasjoner med elevene rundt læring. VFL skal være så integrert i slik vi underviser at vi ikke trenger "å huske på" å jobbe på den måten. Fortsatt fokus. Bruke elevundersøkelser for å finne det som må jobbes med. Vi må være bevisst på ord, begreper og utrykk innenfor VFL. Siste spørsmål "Hvor ofte får du tilbakemeldinger.." viser at vi fortsatt har en vei å gå for alle elever og lærere. Konkret jobbing blir å gi gode tilbakemeldinger oftere.

5 VFL- EGENVURDERING SNITT 4,48 Fra elevundersøkelsen 5.-7.trinn Elevene svarer fra 1-5 Snitt Egenvurdering GALLEBERG SKOLE 3,99 3,93 4,37 4,28 4,48 SANDE KOMMUNE 3,2 3,32 3,4 3,45 3,53 VESTFOLD FYLKE 3,29 3,39 3,38 3,45 3,44 Forskjeller på under 0,3 er ikke signifikant Vi jobber mye med vurdering for læring og spesielt med prinsipp 4 under VFL: "Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling." Det jobbes både i utviklingstid og i refleksjonstid annenhver mandag. Vi scorer nesten 1 poeng bedre enn Sande kommune på egenvurdering av skolearbeidet. Elevene skal være bevisste sin egen vurdering slik at de vet hva de skal lære og hvordan. Fortsette å jobbe med relasjon og hjelpe elevene faglig. Elevsamtalene er ikke bare for det psykososiale læringsmiljøet, men også det faglige. Fortsette med pedagogisk vandring fra ledelsens side i klasserommene. (Utfordre elevene på hva de lærer) Elevene må bli enda flinkere til å vurdere sitt eget skolearbeid. Bruke læringspartner. Elevene må i større grad lage sine egne kriterier.

6 TRIVSEL MOTIVASJON Høy trivsel, høy motivasjon (Ca. 40 elever av 60 elever) Elever med denne svarprofilen ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon (Ca. 6 elever av 60) Elevene ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten (ca. 3 elever av 60) Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon (ca. 5 elever av 60) Elevene er inkludert i et sosialt fellesskap der de kan vise seg frem for sine medelever. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon (ca. 6 elever av 60) Disse elevene kan ha opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær.. På Galleberg skole er ca. 65% av elevene motivert samtidig som de trives på skolen. Det betyr at det er 35% som ikke gjør det. Selv om Sande kommune har dårligere tall tenker jeg at vi allikevel har et potensiale for noe bedre. Vi burde ha som mål at 80% av elevene er både motivert og trives. I dag har vi et potensiale på nesten 80% som trives eller er motivert Vi må jobbe mer med motivasjon. Ta dette opp som en utfordring i felles utviklingstid.

7 SOL- NASJONALE PRØVER LESING VERDI 48,7 Nasjonale prøver 5.klasse LESING Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Verdi GALLEBERG SKOLE 21,7% 56,5% 21,7% 48,7 SANDE KOMMUNE 20,8% 59,2% 20% 50,1 NASJONALT 25 % 50 % 25 % 50 Lavere resultater enn i fjor. Allikevel: Over tid scorer Galleberg skole godt. Vi ligger godt over snittet på 50 i Norge de siste 7 årene. Resultatene vil variere noe fordi vi er en liten skole med kun en klasse pr. trinn. Denne klassen spesielt har hatt en enorm framgang fra kartleggingsprøvene i 1.klasse og er en av de klassene på Galleberg som har størst framgang. Det må understrekes at det har vært gjort en formidabel jobb fra de ansatte som har jobbet med denne gjengen helt fra 1.klasse. Det er ikke alltid resultatene på en prøve gjenspeiler den jobben som har vært gjort både fra ansatte og elever. Noen ganger kan man bli blind på sluttresultatet i seg selv og ikke se det bakenforliggende. "God lesekompetanse er helt avgjørende i et moderne, demokratisk samfunn", sier Utdanningsdirektoratet. Galleberg skole har som mål at alle elevene skal ha god nok kompetanse i lesing. Vi har en egen plan for jobbing og bruk av nasjonale prøver Vi har en egen leselærer som driver intensiv opplæring i korte bolker. Vi bruker resultatene fra nasjonale prøver sammen med SOL- kartlegging til å identifisere hver enkelt barns utfordringer for å kunne sette inn konkrete tiltak. Vi har en egen leseplan i Sande kommune. Hver morgen har alle klassene lesestund på minst 15 min.

8 PRAKSISFORTELLING "RINGEN" I arbeidet med det psykososiale miljøet og med sosiale ferdigheter har vi på Galleberg skole noe vi kaller «ringen». Dette er et samlingssted for elevene etter storefri hver dag. Elevene sitter i en halvsirkel/ ring slik at alle ser alle. Vi bruker minutter på dette i alle klasser hver dag. Læreren styrer samtalen. Formålet med denne samlingen er å øke elevenes trivsel, og å klargjøre for læring. Vi snakker om friminuttet, og om andre ting vi har på hjertet. Vi spør hvem elevene har lekt med, hva de har lekt, om de har hatt det bra, om de de har lekt med hatt det bra, om de har sett noen som ikke har det bra osv. Elevene kan vurdere friminuttet på en skala fra 1-10, eller de kan vise med tommelen og øynene lukket hvordan de har hatt det. Ved en slik vurdering vil man fort se hvem som ikke har hatt det så bra, og ta en samtale med dem. Vi snakker om hva en god venn er, om hva som skal til for å få seg venner og hva som skal til for å beholde gode venner. Det er viktig å gi elevene trening i å kunne sette ord på følelser, på hvordan de har det og hvorfor. Vi ser at konsekvensene av en slik samtale-ring er positiv. Vi skaper en åpenhet som gjør at det blir enklere å løse opp i konflikter og uenigheter. Vi kan også ved hjelp av denne ringen fort kartlegge hvem som har/ ikke har noen å være sammen med, og gjøre noe med det. Det at elevene hører fra medelever hvordan de har hatt det, og at de kan komme med gode ord og tips til hverandre er positivt. Vi bruker også ringen bevisst i forhold til samtaler om gode egenskaper hos hverandre. Elever trenger å høre fra medelever hva de er gode/ flinke til. Dette øker selvbilde og gir elevene større trivsel og mestring. Elevene lærer å finne gode egenskaper hos andre, og de lærer å sette ord på det. Alle elevene har et felles ansvar for trivsel i klassen og på skolen, og dette jobber vi aktivt med i ringen. Vi har en åpenhetskultur hvor elevene vet at hvis det har hendt noe i friminuttet som ikke er greit, tas det opp med en gang. Voksne tar på alvor at vi vil at alle skal ha det bra på skolen hver dag, og at hvis de har det bra lærer de mer. Foto: Helena Rønning/ NRK Ringen blir også brukt til faglige/ filosofiske samtaler. Elevene sitter i en ring slik at de kan høre hverandre og lettere snakke til hverandre i stedet for til læreren. Poenget er ikke at alle skal snakke, men alle skal ha mulighet til å si noe. Det alle må gjøre, derimot, er å lytte og tenke. På denne måten utvikler elevene seg språklig og engasjerer seg mer i samtalen gjennom å tenke høyt, begrunne, bygge på det andre sa, samtidig som de blir mer kritiske og mindre autoritetstro. Denne formen for samtaler mener vi fremmer læring, samt mer konkret å arbeide med kompetansemål knyttet til filosofi, kritisk evne, demokrati, toleranse, og også muntlige ferdigheter. Du kan lese mer fra Supernytt: Artikkel på NRK: