Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever Læringsmiljø Motivasjon Klasseledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever... 3 1. Læringsmiljø... 4 2. Motivasjon... 4 3. Klasseledelse... 6 4."

Transkript

1 Innhold Innledning... 2 Årsverk, lærere... 3 Antall elever Læringsmiljø Motivasjon Klasseledelse Kartlegging og vurdering... 8 Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling over tid Nasjonale prøver - 5.trinn... 9 Nasjonale prøver - 8.trinn... 9 Nasjonale prøver - 9.trinn... 9 Grunnskolepoengsum... 9 Standpunktkarakterer Eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk Gjennomføring av videregående opplæring Elevenes forutsetninger... 12

2 Innledning Jf. Opplæringsloven er det fastsatt at: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Dette er første tilstandsrapport kommune har utarbeidet etter at vi tok i bruk kvalitets- og analysesystemet PULS fra Conexus. Alle resultater/analyser baserer seg på skoleår, ikke kalenderår. Tilstandsrapporten gir indikasjoner på tingenes tilstand ved flere gitte tidspunkt. Dette fordi tallmaterialet som ligger til grunn for rapporten oppstår på ulike tidspunkt, og for noen sin del er dette tidspunktet nokså langt tilbake i tid. De nasjonale prøvene er endret fra og med skoleåret Det er først fra i år og framover at kommunen kan vurdere prestasjonene på kommunenivå fra år til år. Det betyr at om noen år kan man vurdere om man har lykkes i arbeidet med å forbedre elevenes resultater. Det er også viktig å være klar over at det i statistisk sammenheng er svært små enheter det dreier seg om i, spesielt når en betrakter skolene hver for seg. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på indikatorene. Det er derfor viktig å være klar over svakhetene ved rapporten, og bruke denne med nennsomhet og klokskap i arbeidet med å videreutvikle skolene i kommunen.

3 Årsverk, lærere Årsverk, lærere 157 Antall Antall elever 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 167 Antall Sum elever ved skolene i Kommentarer/tiltak: Antall årsverk lærere er for 2014/2015 på 157. I skoleåret var tallet 173 årsverk. Dette tallet har på seks år sunket med 16 årsverk. Det kan sies at det har vært stabilt lavt de siste fire årene. I perioden som antall årsverk har gått ned, har elevenes timetall økt. Det er innført leksehjelp og fysak på barnetrinnet og valgfag er gjeninnført i ungdomsskolen. Dermed vil den reelle lærertettheten være enda lavere enn med de nevnte 16 årsverkene. Ser vi på elevantallet i kommunen har det vært stabilt de fire siste årene. Ser vi på utvikling over tid har elevantallet økt med ca 6% fra 2007/2008 til 2014/2015. Størst økning har det vært på Vikersund skole der økningen i elevtallet de siste 3 årene er på elever pr år. Elevundersøkelsen Indikatorene er hentet fra PULS som har generert resultatene fra Skoleportens database fra Elevundersøkelsen, gjennomført i november 2014 av 5-10.trinn. 5 er høyeste score, og resultatene vises som snittverdi. Fargekodene er følgende: Grønn: Høy verdi Gul + (lys gul): Middels høy verdi Gul (oransje): Middels lav verdi Rød: Lav verdi Trendpilene viser endring fra siste måling, som regel forrige skoleår. Trendgrafene viser utvikling over x antall skoleår.

4 1. Læringsmiljø Indikatorer 1.1 Trivsel 4, Trygt miljø 4, Mobbing på skolen 4,72 Kommentarer/tiltak: Resultatene viser at elevene trives godt i skolene i.. Skolemiljøet føles også trygt. Skolene arbeider kontinuerlig for at elevene skal trives og ha et trygt skolemiljø. Av tiltak på barneskolene kan nevnes Trivselsledere (TL) og Fadderordninger for 1 og 2.trinn. På ungdomsskolene er det MOT. Fra og med 2014/2015 har alle skoler i kommunen ansatt miljøarbeider. Dette for å få et så optimalt læringsmiljø som mulig. Skolene selv nevner også Aktiv 365, egne trivselsundersøkelser og kontinuerlig LP-arbeid. Når det gjelder punkt 1.3: Mobbing på skolen er det viktig å se utvikling over tid. Vi har data som viser elevenes svar alle skoleår fra , med unntak av skoleåret 2012/2013. Vi ser at snittverdien økes, se også fargekodene som endres fra lav verdi til middels høy verdi. Dette er en positiv trend for skolen. Skolene har null-toleranse mot mobbing. Sakene følges systematisk opp og i henhold til skolens handlingsplan mot mobbing. 1.3 Mobbing på skolen trendgraf Mobbing på skolen kommune 4,49 4,61 4,55 4,59 4,66 4,61 4,71 4,72 2. Motivasjon Indikatorer 2.1 Motivasjon 3, Mestring 4, Faglig utfordring 4,1

5 Kommentarer/tiltak: Under området Motivasjon er tallene stabile (jf.trendpilene). Vi ligger akkurat på nasjonalt nivå, men vi har allikevel et forbedringspotensiale. Går vi inn i analysen finner vi at snittverdien for Motivasjon minker for hvert trinn fra 5-10.trinn. Det samme gjelder snittverdien for mestring. Når det gjelder Faglig utfordring er utviklingen motsatt. Her øker snittverdien for hvert trinn vi beveger oss fra 5-10.trinn. Dette samsvarer med resultatene på nasjonalt nivå. Flere barneskoler (de som scorer lavest) har satt i gang tiltak innenfor området Motivasjon. Tiltak er blant annet å nyttiggjøre seg av LP-modellen til å analysere situasjonen, drøfte opprettholdende faktorer og utforme tiltak. Det er også satt i gang tiltak på enkelte trinn. Elevsamtaler/Utviklingssamtaler benyttes aktivt som verktøy. Ungdomsskolene melder at de er med på den nasjonale satsingen «Ungdomstrinn i utvikling». Målsettingen er å gjøre opplæringen mer praktisk og variert, slik at elevene opplever mer mestring og blir mer motiverte. Inneværende skoleår satses det på å videreutvikle fagsamarbeid. Bakgrunnen er at forskning viser at en god lærer blir enda bedre i en skole som driver systematisk kollektiv utvikling. Lærerne skal lære av og med hverandre gjennom å utvikle, gjennomføre og evaluere undervisningsopplegg sammen. Analyse av sammenhenger; "Trivsel og motivasjon" Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir at både trivsel og motivasjon er høy (grønn boble). ligger på nasjonalt nivå når man analyserer sammenhengen mellom trivsel og motivasjon. Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene,

6 samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. 3. Klasseledelse Indikatorer 3.1 Støtte fra lærerne 4, Arbeidsro 3,6 Kommentarer og tiltak: kommune scorer bra på punktet om støtte fra lærerne. Når det gjelder arbeidsro er resultatet dårligere. Her er det store variasjoner fra skole til skole, fra trinn til trinn og fra klasse til klasse. Det er bra at kommunen har elever som har høye forventninger til at det skal være arbeidsro. Å gi elevene tilstrekkelig arbeidsro er et klart og tydelig voksenansvar. De skolene som scorer lavest på Klasseledelse meddeler at dette er et utviklingsområde inneværende år. Flere tiltak er satt i gang. Her kan nevnes miljøarbeider og LP-modell. Det er også samarbeid med PPT. For øvrig kan det sies at skolen ligger på nasjonalt nivå med hensyn til «Klasseledelse». Punktet «Arbeidsro» scorer for første gang oransje (Gul -) i 2014/2015. Alle tidligere år har vi scoret på rødt nivå. Se tabell og trendgraf under. 3.2 Arbeidsro kommune (14-15) 3,32 3,2 3,29 3,09 3,5 3,6

7 Analyse av sammenhenger; "Arbeidsro og mestring" Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir høy grad av arbeidsro og høy grad av mestring av arbeidsoppgavene i fagene (grønn boble). ligger på nasjonalt nivå når man analyserer sammenhengen mellom arbeidsro og mestring. Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene.

8 Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring? 4. Kartlegging og vurdering Indikatorer 4.1 Vurdering for læring 3, Egenvurdering 3,37 Kommentarer og tiltak: Kartlegging og vurdering har vært et satsingsområde for skolen over flere år. Noen av skolene har deltatt i Utdanningsdirektoratets satsing «Vurdering for læring». Skolene gir tilbakemelding om tiltak som: Fokus på vurderingsarbeidet i elev- og utviklingssamtaler Fokus på hvordan tilegner man seg ny kunnskap Bevisstgjøre elevene på at de er med og vurderer Involvere elevene mer i vurderingsarbeidet Lage - og formidle gode læringsmål Jobbe med kjennetegn for måloppnåelse knyttet til de lokale læreplanene for fag Gjennomgang av mål før timen begynner, og oppsummering ved avslutning av timer/arbeidsøkt. Tema for skolens utviklingsarbeid Vi scorer stabilt, høyt på begge indikatorene, men vi har tallmateriale for bare de to siste årene. Nasjonale prøver 2014/2015: Ny skala og utvikling over tid. Fra og med skoleåret 2014/2015 blir resultatene presentert på en ny skala slik at det blir lettere for skoleledere og skoleeiere å følge opp sine resultater. Fram til nå har resultatene fra de nasjonale prøvene gjort det mulig å vurdere seg selv opp mot andres resultater samme år. Dette innebærer at fremgang ikke synes dersom alle blir bedre. Ved å måle utvikling over tid kan kommunen og skolene vurdere endring i egne resultater mellom år. Det betyr at om noen år kan en vurdere om man lykkes i arbeidet med å forbedre elevenes resultater.

9 Elevenes poengsummer er aldri like fra en prøve til en annen. En trenger derfor en skala som beskriver samme ferdighet med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver. Elevenes poeng på prøven regnes om til skalapoeng med 50 som gjennomsnitt på 5. og 8.trinn. For 9.trinn er gjennomsnittet på 54 skalapoeng. Nasjonale prøver - 5.trinn Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Mestringsnivå Poeng Engelsk 31,7% 56,1% 12,2% 1,80 46,35 Regning 29,4% 55,2% 15,3% 1,86 47,27 Lesing 33,5% 51,8% 14,6% 1,81 46,8 Kommentarer og tiltak: kommune ligger under gjennomsnittet nasjonalt på 5.trinn. Vi har en uforholdsmessig stor andel elever på nivå 1 (laveste nivå) og dertil lav andel elever på nivå 3 (høyeste nivå). Nasjonale prøver - 8.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Mestringsnivå Poeng Regning 9,5% 25,9% 30,4% 24,1% 10,1% 2,99 49,97 Engelsk 12,7% 17,7% 38,6% 25,3% 5,0% 2,94 48,78 Lesing 8,9% 22,2% 34,8% 21,5% 12,6% 3,07 49,82 Kommentarer og tiltak: kommune ligger rett under gjennomsnittet nasjonalt på 8.trinn. Vi ser at andel elever på de to laveste nivåene (nivå 1 og 2) er like høyt som for de høyeste nivåene (nivå 4 og 5). Dette er endring fra 5.trinn. Nasjonale prøver - 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Mestringsnivå Poeng Regning 10,0% 14,3% 39,3% 20,7% 15,7% 3,18 51,39 Lesing 9,9% 12,0% 33,8% 26,8% 17,6% 3,30 52,18 Kommentarer og tiltak: kommune ligger under gjennomsnittet på nasjonalt nivå på 9.trinn. Vi ser samme trend som på 8.trinn; Prosentandelen på nivå 1 og 2 minker og prosentandel elever på nivå 4 og 5 øker. Grunnskolepoengsum Indikatorer Grunnskolepoengsum for kommune ,43 Kommentarer/tiltak: Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. kommune har aldri tidligere hatt så godt resultat når det gjelder grunnskolepoengsum som for avgangselevene juni 2015.

10 Under ser dere hvordan de historiske tallene for og nasjonalt er, samt trendgraf over utviklingen fra 2007 fram til i dag, både nasjonalt og for. Avstanden mellom nasjonalt snitt og snittet i har aldri tidligere vært mindre enn det det er nå (0,27 i snitt). Grunnskolepoengsum kommune 37,96 37,95 38,74 38,07 37,85 38,45 37,01 40,43 39,73 39,59 39,85 39,9 39,96 40,03 40,36 40,7 Standpunktkarakterer Indikatorer Engelsk skriftlig standpunktkarakter 3,86 Engelsk muntlig standpunktkarakter 4,13 Kunst og håndverk standpunktkarakter 4,32 Religion, livssyn og etikk standpunktkarakter 4,04 Kroppsøving standpunktkarakter 4,39 Matematikk standpunktkarakter 3,62 Mat og helse standpunktkarakter 4,49 Musikk standpunktkarakter 4,34 Naturfag standpunktkarakter 4,15 Norsk hovedmål standpunktkarakter 3,81 Norsk sidemål standpunktkarakter 3,69 Norsk muntlig standpunktkarakter 4,1 Samfunnsfag standpunktkarakter 4,07 Kommentarer/tiltak: For kommune er standpunktkarakterene i snitt høyere for 2014/2015 enn foregående år. Vi kan se av trendpilene (til høyre for snitt-tallet) at det har vært en positiv utvikling fra forrige måling når trendpila peker oppover. Dette gjelder for sju av fagene. For de resterende seks fagene er tallene stabile. Det er også gledelig å merke seg at scorer på lyst gult nivå i alle fag; Gul +/Middels høyt nivå.

11 Eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk Norsk kommune (14-15) Eksamen 3,27 Matematikk kommune (14-15) Eksamen 3,22 Engelsk kommune (14-15) Eksamen 3,64 Kommentarer/tiltak: kommune ligger likt med nasjonale snittverdier i faget matematikk, mens i fagene norsk og engelsk scorer 0,25 og 0,3 lavere enn nasjonalt snitt. Resultatet er allikevel høyere enn for fjoråret (jf. trendpilene bak snitt-tallet for matematikk og engelsk). 5. Gjennomføring av videregående opplæring Tabellen viser andelen elever som har fullført og bestått henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3 eller fag- /svenneprøve av elevmassen i kommune. Tabellen tar utgangspunkt i et bestemt årskull som gikk ut fra ungdomsskolen, og tar ikke hensyn til elever som ikke startet på videregående skole. En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående skole. Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg3 (07-08) (08-09) (09-10) (10-11) (11-12) (12-13) (13-14) 75 80,56 83,33 80,14 77,84 83,97 73, ,83 67, ,29 73,65 68, ,11 59,72 70,67 47,26 39, (14-15) Til sammenligning. Her er tallene nasjonalt: Fullført og bestått Vg1 Fullført og bestått Vg2 Fullført og bestått Vg3 ( 07-08) ( 08-09) ( 09-10) ( 10-11) ( 11-12) (12-13) (13-14) (14-15) 84,43 83,19 83,81 83,73 83,92 84,73 82,31 0,02 76,92 77,07 77,85 78,02 77,79 73,01 0,36 0,01 69,74 68,78 67,82 57,76 50,08 0,08 0 0,01 Kommentarer/tiltak: Andel elever i kommune som har fullført og bestått Vg1 er på 73,29% (rødt). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 82,31%(lys gul). Vi har pr i dag betydelig færre elever som har fullført Vg1 på ett år enn prosentandelen nasjonalt. Det skal sies at dette er det kullet som gikk ut av grunnskolen i i 2014 og som hadde den laveste grunnskolepoengsummen har hatt de siste åtte årene (37,01 i snitt mot 40,36 nasjonalt).

12 Andel elever i kommune som har fullført og bestått Vg2 er på 68,59%(oransje). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 73,01%(lys gul). Andel elever i kommune som har fullført og bestått Vg3 er på 39,52%(rødt). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 50,08(rødt). Dette tallet viser bare antall elever som har fått generell studiekompetanse etter tre år i videregående skole. De elevene som har valgt å ta fagbrev/svenneprøve er ikke ferdige med læretiden sin før om 1-2 år. For disse elevene vil fullført og bestått Vg3 vises først om to år. Jf. forklaring til tabellen: «En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående skole». Av denne grunn må vi se hvor stor andel elever som har fullført Vg3 fem år etter oppstart i videregående skole. Da er tallene følgende: kommune: 70,67% (Grønt) : 67,82% (Grønt) Her ser vi at kommune scorer over nasjonalt nivå, og første gang vi oppnår høy verdi (grønn). Dette er svært gledelig lesing. 6. Elevenes forutsetninger Indikatorer Foreldrenes utdanningsnivå (08-09) (09-10) (10-11) (11-12) (12-13) (13-14) (14-15) ,4 7,9 7,4 Indikatorer (08-09) (09-10) (10-11) (11-12) (12-13) (13-14) (14-15) Foreldrenes ,5 18,5 19,2 utdanningsnivå Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Her er en oversikt over utdanningsnivået til de som er foreldre til elevene i kommune samt tall for nasjonalt. Dette er basert på en utregning fra SSB. Prosenten er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Dersom skåren er 17 %, betyr dette at skolen har 17 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå er lavt i kommune sett i sammenligning med andre kommuner og nasjonalt. Skolene mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det faglige og sosiale som skolens output. Foreldrenes utdanningsnivå og nasjonale prøver 5.trinn kan fungere som input og output for småskoletrinnet. Nasjonale prøver 5. og 8.trinn kan fungere som input og output for mellomtrinnet. Nasjonale prøver 8.trinn og standpunktkarakterer/eksamenskarakterer/grunnskolepoengsum kan fungere som input og output for ungdomstrinnet. Slike indikatorer kan gi en indikasjon på kvalitet. I skolen går elevene inn med input på rødt nivå (foreldrenes utdanningsnivå), og de går ut med grunnskolepoengsum og standpunktkarakterer på lys gult nivå. Dette viser at skolene i har en kvalitet som gjør at elevene blir tilført mer enn det som er forventet. 7. Spesialundervisning Tabellen viser andel av elever med vedtak om spesialundervisning fordelt på hovedtrinnene i grunnskolen. Statistikken viser en nedgang over tid i andelen med vedtak i trinn og for trinn. Samtidig viser den også en økning for vedtak i ungdomstrinnet.

13 Kommentarer/tiltak: Bruk av spesialundervisning er faglig debattert. Det er viktig at det er et pedagogisk forsvarlig tilbud som blir gitt i alle sammenhenger. Det er også hevdet at elever med vedtak under fem timer i uka, vil ha best utbytte av å delta innenfor rammen av ordinær undervisning og tilpasset opplæring. Går man dypere i statistikken, viser den også variasjoner fra skole til skole. Dette er temaer som vil bli drøftet i ledermøter framover for å få en felles og god praksis knyttet til spesialundervisning.

Tilstandsrapport 2016 for Modum kommune

Tilstandsrapport 2016 for Modum kommune Tilstandsrapport 2016 for Modum kommune Årsverk Antall Årsverk, lærere 160 Kommentarer/tiltak: Antall årsverk lærere er for skoleåret 2015/2016 på 160. Dette er en oppgang på 3 årsverk fra skoleåret før.

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Båtsfjord kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6

TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 TI L S TAN D SR AP P O RT F O R SO L B E RG S KO L E 201 6 Byggingen av nye Solberg skole er godt i gang. Innflytting mars 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever

Detaljer

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule Utviklingsplan 2016-2017 Lye ungdomsskule % mobba % mobba Analyse og kommentarar av resultat Olweusundersøkinga 2011-2016 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Kategori A 5,7 4,8 3,6 2,6 0,9 11/12 12/13 13/14 14/15

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Mandag 15. mai, 2017 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2016 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5 3 Læringsmiljø...

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1

Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Ark.: Lnr.: 8735/11 Arkivsaksnr.: 11/1591-1 Saksbehandler: Brit-Olli Nordtømme TILSTANDSRAPPORT SKOLE 2011 Vedlegg: Tilstandsrapport 2010 SAMMENDRAG: Det stilles sentrale krav om at det skal utarbeides

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Varden skole 2015 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Varden skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato:

Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune Saksnr. 16/3900 Journalnr /16 Arkiv A20 Dato: Tilstandsrapport læring Rakkestad kommune 2016 Saksnr. 16/3900 Journalnr. 15340/16 Arkiv A20 Dato: 27.10.2016 Sammendrag Rakkestadskolen har hatt stor vekst fra 2009 til 2015. Andel årsverk har økt fra

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten

Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten Mandag 6. juni, 2016 Tilstandsrapport 2016 fra Skoleporten 1. Hovedområder og indikatorer...2 1.1. Elever og undervisningspersonale...2 1.1.1. Antall elever og lærerårsverk...2 1.1.2. Lærertetthet...3

Detaljer

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015

Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide kommune 2015 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-,

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Mandag 10. desember, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Onsdag 12. september, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2011-2012 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Grunnskoleopplæring. Innhold

Grunnskoleopplæring. Innhold Grunnskoleopplæring Innhold Skolefakta... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Antall ansatte i Aktivitetsskolen... 2 Prosentvis dekning

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 009-00 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for avgangskullet fra grunnskolen våren 00. Datagrunnlaget for analysene tilsvarer datagrunnlaget

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Vedlegg 2. Utdrag frå elevundersøkinga

Vedlegg 2. Utdrag frå elevundersøkinga Vedlegg 2 Utdrag frå elevundersøkinga På oppdrag frå Opplæringsavdelinga analyserte Læringslaben elevundersøkinga for Vg1 i 2010. Det såkalla boblekartet under viser samansetninga i elevgrunnlaget for

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 4. oktober, 2013 Tilstandsrapport for grunnskolen Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015

Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 April, 2016 Tilstandsrapport for grunnskolen i Øvre Eiker 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling

Detaljer

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014.

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014. Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2010/2285-8982/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 03.03.2015 Saksframlegg Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2014. Utv.saksnr Utvalg Møtedato 12/15

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR SJØSKOGEN SKOLE 2015 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 2 2 Fakta om skolen... 2 2.1 Elever og ansatte... 2 2.2 Elevenes forutsetninger... 2 2.3 Spesialundervisning... 2 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015

Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Tilstandsrapport for Sunndalsskolen 2015 Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål.

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Tilstandsrapport for kåfjordskolen. våren 2012 Tilstandsrapport for kåfjordskolen våren Innhold 1. Sammendrag...3 2. Hovedområder og indikatorer...4 2.1. Elever og undervisningspersonale...4 2.1.1. Lærertetthet...4 2.1.2. Antall elever og lærerårsverk...5

Detaljer

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2010/2285-7829/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.02.2014 Saksframlegg Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14

Detaljer

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet

Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Kompetanse og kapasitet i tjenestene for utsatte barn og unge hvordan ivareta dette i kommunene? Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet Sektormålene for barnehage og grunnopplæringen Alle barn skal

Detaljer

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013

Saksframlegg. Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Søgne kommune Arkiv: A00 Saksmappe: 2010/2285-7829/2014 Saksbehandler: Tor Johan Haugland Dato: 26.02.2014 Saksframlegg Tilstandsrapporten for grunnskolen i Søgne 2013 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/14

Detaljer

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag

Side1. Møteinnkalling til Komite for oppvekst. Møtedato: Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Møteinnkalling til Komite for oppvekst Møtedato: 19.10.2016 Møtetid: 10:00 Møtested: Innlandet skole skyss samordnes på mandag Forfall meldes på telefon 76 16 41 31 eller 916 60 328. Behov for habilitetsvurdering

Detaljer

STATUS OG KVALITETSMELDING FOR VERDALSKOLEN

STATUS OG KVALITETSMELDING FOR VERDALSKOLEN Utvalg (Kommune nasjonalt) År Prikket Sist oppdatert Verdal kommune (16-17) 16-17 28.03.2017 Nasjonalt (16-17) 16-17 28.03.2017 «x» eller «-» = prikket (skjult) Kvalitetsmelding Verdal kommune STATUS OG

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det vises til dette

Detaljer

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal

Tilstandsrapport. for. Grunnskolen i Lardal Lardal kommune Stab- og støttefunksjon Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: Dato: Øysten Emanuelsen 33 15 52 25 11/4262 FA-B03 19.08.2011 Tilstandsrapport for Grunnskolen i Lardal

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolen i Ålesund kommune 2014-2015 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 13/1008 Anne Kristin Bryne Tlf: 70 16 28 25 JournalID: 15/65374 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Engerdal kommune Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR ÅS UNGDOMSSKOLE 2015 Ås ungdomsskole Foto: Ivar Ola Opheim 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune

Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Torsdag 25. november, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen Karlsøy kommune Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2010 PS sak: Utvalg Møtedato 27/11 Komite for liv og lære 04.05.2011 Arkivsak: 11/1991 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens

Detaljer

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2013 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning... 2 Definisjon av kvalitet... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 6 2.1. Elever og undervisningspersonale... 6 2.1.1.

Detaljer

KVALITETSMELDING 2015

KVALITETSMELDING 2015 KVALITETSMELDING 2015 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst 7.12.2015 Kommunestyret 28.1.2016 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2015/6728-1 RÅDMANNENS INNSTILLING:

Detaljer

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet

Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014. Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Revisjon av mal for tilstandsrapport Fagsamling Møre og Romsdal 25. november 2014 Guro Karstensen, Utdanningsdirektoratet Mal for tilstandsrapport I 2009 ble 13-10 i Opplæringsloven endret slik at det

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fagerborg skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Fagerborg skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til

Detaljer

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg

Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg Tilstandsrapport 2015 for WANG Toppidrett Tønsberg En analyse av læringsresultater, læringsmiljø og gjennomføring Hendrik Knipmeijer og Trine Riis Groven, EY Innhold KAPPITEL 1. Bakgrunn og innledning,

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen

Karakterstatistikk for grunnskolen Karakterstatistikk for grunnskolen 2014-15 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 10. trinn våren 2015. Analysen baserer seg i hovedsak på tall publisert

Detaljer

Læringsmiljø... 3 Elevundersøkelsen... 3

Læringsmiljø... 3 Elevundersøkelsen... 3 Videregående opplæring Innhold Skolefakta... 2 Pedagogiske årsverk... 2 Lederårsverk... 2 Andre årsverk... 2 Elevtall... 2 Antall ansatte på skolen... 2 Elevfravær... 2 Gjennomsnittlig inntakspoeng...

Detaljer

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen/fylkeskommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper,

Detaljer

Saksbehandler: Elisabeth Espeset Hamnøy Arkiv: A20 &58 Arkivsaksnr.: 16/3771

Saksbehandler: Elisabeth Espeset Hamnøy Arkiv: A20 &58 Arkivsaksnr.: 16/3771 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elisabeth Espeset Hamnøy Arkiv: A20 &58 Arkivsaksnr.: 16/3771 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur 26.09.2016 Formannskapet 03.10.2016 Kommunestyret 31.10.2016

Detaljer

Kan inneholde data under publiseringsgrense.

Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 19. mai, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Modum - 2013 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Velkommen til Nordstrand skole

Velkommen til Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole 31.05.2016 Velkommen til Nordstrand skole Skolestart 2016/2017 Skole-hjem samarbeid Skolen skal støtte foresatte, tilrettelegge for samarbeid og sikre foresattes

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen

Analyser karakterstatistikk for grunnskolen Analyser karakterstatistikk for grunnskolen 00-0 Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 19.05.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014

Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Samlet saksfremstilling Arkivsak 2527/15 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2014 Saksansvarlig Egil Johannes Hauge Utvalg Møtedato Politisk saksnummer Komite for liv og lære 27.05.2015 PS 24/15 Innstilling

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12

Sak 12/90. Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport 2011/12 Sak 12/90 Grunnskolen i Sørreisa kommune Tilstandsrapport Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Innledning... 5 3. Målsettinger... 5 3.1. Nasjonale målsettinger... 5 3.2. Kommunens visjon og hovedmål... 6 3.3.

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/3606 VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 2012 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato Behandling i Komite for liv og lære

Detaljer

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole

Virksomhetsplan Eidskog ungdomsskole Virksomhetsplan 2015-2022 «Med fokus på elevens evner og talenter!» kommune Postadresse: Postboks 94 2230 Skotterud Besøksadresse: Rådhusvegen 11 2230 Skotterud Telefon: 62 83 36 00 Faks: 62 83 36 05 Org.nr:

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLER I ÅS KOMMUNE 2016 BILDE Forord Side 2 av 13 Innholdsfortegnelse Forord... 2 1. Sammendrag... 5 2. Fakta om grunnskolen... 5 Elever og undervisningspersonale... 5 2.1.1. Elever

Detaljer

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen

Tilstandsrapport. Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Tilstandsrapport 2012 Tilstandsrapport for Hammerfestskolen Innhold 1. Innledning...2 Definisjon av kvalitet...4 2. Hovedområder og indikatorer...6 2.1. Elever og undervisningspersonale...6 2.1.1. Antall

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBY SKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Fredag 20. august, 2010 Tilstandsrapport for grunnskolen høsten 2010 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen.

Detaljer

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem for skolen Den gode skoleeier Lunner kommune 27.08.2015 1 Oppl.l 13-10 system for vurdering og oppfølging av skolene system for vurdering av om krava i opplæringslova

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014

Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Torsdag 25. september, 2014 Tilstandsrapport for grunnskolen i Trøgstad kommune 2013-2014 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater

Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater Resultater fra Elevundersøkelsen i Buskerud 2012 Kort oppsummering fylkes- og skoleresultater 1 1 INNLEDNING... 3 2 KRITERIEBASERT VURDERING... 7 3 EN MODELL FOR ELEVENES LÆRINGSMILJØ... 13 4 RESULTATER

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13

Karakterstatistikk for grunnskolen 2012/13 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011

Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Tilstandsrapport for Hamarskolen 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår

Detaljer