SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Per M. Sandengen Arkiv: B60 Arkivsaksnr.: 13/328 TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2012 Rådmannens innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Det vises til dette saksframlegget og den fullstendige «Tilstandsrapport for grunnskolen 2012» 2. Kommunestyret tar rapporten til etterretning ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Tilstandsrapport for grunnskolen i Skånland 2012 Bakgrunn: Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Saksutredning: Rådmannen har utarbeida en tilstandsrapport som bygger på en mal Utdanningsdirektoratet har utarbeida. Malen gir mulighet for lokal tilpasning, noe som er gjort. Rapporten blei på 42 sider med alle tabellene og kommentarene og gir etter saksbehandler sin vurdering, et godt og interessant bilde av skolene sine læringsresultater og hvor vi har våre utfordringer. Formannskap og Kommunestyret har ved de tidligere behandlinger gitt uttrykk for at det har vært oversiktlig for for politikerne å få et konsentrat gjennom dette saksframlegget og at hele rapporten har vært lagt som vedlegg til saka. Det blir også gjort denne gangen. Saksbehandler vil spille inn at politikerne vurderer om resulatet av de nasjonale prøvene bør tas ut av Tilstandsrapporten. Begrunnelsen til saksbehandler er at vi har små grupper og dermed

2 store variasjoner i prosentallene for de ulike kompetansenivåene i fagene fra år til år slik at verdien for skoleeier blir marginal. Resultatet av de nasjonale prøvene skal som nedfelt i styringsdokumentet, brukes til refleksjonen ved den enkelte skole. Skoleeier bør heller ha mest fokus på hva elevene forteller om sin skolesituasjon i elevundersøkelsen og ståstedsanlysen fra den enklete skole. Skoleeier sitt oppfølgingsansvar/ InternKontroll, kap. 3 i Tilstandsrapporten, er skrevet inn i vårt strategidokument: "System for å sikre og utvikle kvalitet i grunnskolen". Dokumentet er politisk behandla av F skapet. Sammendrag, Tilstandsrapporten, kap. 1 Skånland kommune har få elever på det enkelte klassetrinn slik at prosentbegrepet blir et vanskelig måltall for oss. I vårt hovedstyringsdokument "System for å sikre og utvikle kvaliteten i grunnskolen" skal vi vurdere kvaliteten utfra forholdet mellom forventninger og resulat. o Det er derfor nedfelt i vårt system for kvalitet at den enkelte skole gjennom dialogmøter på klasse - og elevnivå, skal kommunisere hva en kan forvente mht læringsresultat for denne gruppen/klassen og den enkelte elev. o Notatene fra slike dialogmøter skal være grunnlaget for refleksjon når resultatet av de nasjonale prøvene og elevundersøkelsen foreligger Ståstedsanalysen skal være arbeidsgrunnlaget for den enkelte skole hvor hele personalet involveres i en vurdering av skolens praksis og oppnådde resultater o se på sterke og svake sider og finne utviklingsområder for skolen Ståstedsanalysen er således et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor læreplanen Kunnskapsløftet (LK 06). Den består av fem deler: A. Faktaopplysninger om skolen B. Resultater fra elevundersøkelsen C. Utvalgte data om elevenes faglige resultater D. Ansatte vurderer skolen opp mot tegn på god praksis E. Resultater fra andre frivillige undersøkelser F. Skolens samlede vurdering For skoleeier blir ikke tallene som blir presentert som resultat av de nasjonale prøvene og elevundersøkelsen i Skoleporten det viktige når læringsutbyttet skal vurderes. Det viktige blir tilbakemeldingene fra skolene vedrørende refleksjonen rundt eventuelt avvik mellom forventninger til resulatet og det konkrete læringsresultatet. Læringsutbyttet/- resultatet skal det jobbes med på den enkelte skole etter føringene som er lagt i "System for å sikre og utvikle kvalitet i grunnskolen". o Rektor har ansvaret for at dette hovedstyringsdokument er levende på den enkelte skole og har kommunisert hvordan ansvaret er fordelt mht vårt kvalitetssystem

3 o Det er avgjørende viktig er hvordan skolen lykkes med tilpassa undervisningsopplegg for den enkelte elev slik at han/hun opplever mestring og får sjøltillit mht egen kompetanse, kunnskap og ferdighet både faglig og sosialt GSI tall og analyse for inneværende skoleår som akkurat er lagt ut på Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider forteller: Elevtall, grunnskoler og lærertetthet Det er i alt elever i grunnskolen skoleåret 2012/13. Det er 481 flere elever enn skoleåret 2011/12. Det er grunnskoler i Norge. Dette er 43 færre enn forrige skoleår. For skoleåret 2012/13 er lærertetthet (gruppestørrelse 1) beregnet til 13,5 elever per lærer. Forrige skoleår var den 13,4. Alle grunnskoleelever i Norge er med i tallgrunnlaget, også elever som går på egne skoler for spesialundervisning (ofte kalt spesialskoler). I publikasjoner før 2011/12 var ikke disse elevene inkludert i tallgrunnlaget. Tall fra gamle publikasjoner vil derfor kunne avvike fra tallene som publiseres her for skoleårene 2003/04 til 2010/11. Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer Det er en marginal nedgang i antall årsverk til undervisning fra skoleåret 2011/12 til skoleåret 2012/13. Tallet på antall elever per lærerårsverk er uendret. Andelen undervisningspersonale uten godkjent utdanning for de trinn de underviser på, utgjør 3,6 prosent av alle årsverk til undervisning for skoleåret 2012/13. Andelen er den samme som i 2011/12. Spesialundervisning Andelen elever med enkeltvedtak om spesialundervisning har økt i mange år. Siste to skoleår ser det imidlertid ut til at økningen har flatet ut og andelen har stabilisert seg på 8,6 prosent, vårt tall er 6,4. Andelen elever med spesialundervisning er dobbelt så høy ved 10. trinn som ved 1. trinn. Blant elevene med enkeltvedtak om spesialundervisning er 67,7 prosent gutter. Vi har også flest gutter barn går i egen fast avdeling for spesialundervisning. 373 skoler oppgir at de har elever i egen fast avdeling for spesialundervisning. Valgfag Dette skoleåret ble det innført 8 nye valgfag for 8. trinn. Fag fra videregående er mulig å velge som et alternativ til disse. Flest elever (35 prosent) har valgt fysisk aktivitet. Etter dette er sal og scene og design og redesign de mest populære valgfagene. 18 og 14 prosent av elevene valgte disse. Våre skoler tilbyr følgende valgfag for 8. trinn: o Grov skole: Teknologi i praksis og Fysisk aktivitet/helse; alle eleevene valgte det første

4 o Skånland skole: Fysisk aktivitet/helse og Internasjonalt samarbeid; 9 valgte Fysisk aktivitet/helse og 5 det andre Hva blir utfordringene våre? Vi skal fortsatt søke å sette forskningsresultater inn i våre metodevalg for å få god tilpassa undervisning slik at den enkelte elev har mulighet til å oppnå gode læringsresultater Jobbe med å få fram helheten i det pågående prosjektet «Skole/hjemsamarbeid den gode dialogen», Ny GIV og GNIST Bruke arbeidstidsavtalen for lærerne aktivt mht: o å jobbe med å få felles holdning til undervisning og læring o å få både et individuelt og kollektivt ansvar for løse de totale arbeidsoppgavene skolene har Konklusjon, kap. 4 i rapporten 1. Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, jf. opplæringsloven andre ledd. 2. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene, jf. St.meld. 31 ( ). 3. Tallene som ligger i GSI (Grunnskolens informasjonssystem) og nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) kobles sammen til et mer helhetlig bilde og bør kunne gi berørte parter: skoleeier, den enkelte skole, lærerne og foreldre/elever et godt verktøy for å vurdere læringsutbyttet for skole/klassen/den enkelte elev og for å kunne utvikle kvaliteten på hva som skjer i klasserommet 4. Det er skolens effekt på og resultat for våre avgangselever det handler om. o Kvaliteten på undervisningen har en klar sammenheng med læringsutbyttet o Kartlegging av elevens progresjon er avgjørende for læringsutbyttet og er ikke administrativt byråkrati 5. Rådmannen og rektorene er opptatt av å knytte vårt kvalitetssystem sammen med det nasjonale system til en helhet som har sterk fokus på hva som skjer og skal skje i klasserommet og den enkelte elev sin læring. 6. Resulatet av de nasjonale prøvene bør kanskje tas ut av Tilstandsrapporten. Begrunnelsen til saksbehandler er at vi har små grupper og dermed store variasjoner i prosentallene for de ulike kompetansenivåene i fagene fra år til år slik at verdien for skoleeier blir marginal. Resultatet av de nasjonale prøvene skal brukes til refleksjonen ved den enkelte skole. Skoleeier bør heller ha mest fokus på

5 hva elevene forteller om sin skolesituasjon i elevundersøkelsen og ståstedsanlysen fra den enklete skole 7. Skånland fikk prosjektmidler til, " Skole/hjem samarbeidet - den gode dialogen" som en av tre kommuner i Troms for perioden Prosjektet skulle være ferdig i juni 2013, men nå skal det følge hovedprosjektet "Bedre læringsmiljø" til Utanningsdirektoratet med slutt våren Prosjektmålene er: o Prosjektet skal gi innsikt og eksempler på hvordan skole hjemsamarbeidet kan bidra til et godt læringsmiljø, med nulltoleranse for mobbing. Skolen skal arbeide aktivt sammen med de foresatte om å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. o Lokalt er det et mål at både foreldre og ansatte på skolen får god innsikt i hvordan de sammen kan påvirke elevens motivasjon og innsats i skolearbeidet og være en ressurs for elevens faglige og sosiale læring. o Det er et mål å knytte prosjektet nært til Bedre læringsmiljøsatsingen som er paraplyprosjektet til Utdanningsdirektoratet. Tiltak som er gjennomført eller som det jobbes med Felles kurs for alle skolene høsten 2012 o Undervisningsledelse o Læringsledelse o Atferdsledelse relasjonsorientert klasseledelse Foredrag for foreldre og lærere o Tema: Foreldre kan gjøre en forskjell i. Foreldrerollen grensesetting og hjelpe barnet til bedre læringsutbytte Utvikle Fronter til å bli en god info kommunikasjonskanal for skole, elever og foreldre Lokalt utviklingsfelt ved den enkelte skole o Hvordan få til en god foreldremedvirkning innen de ulike utviklingsområdene Erfaringene så langt er spennende mht å kunne utvikle læringsmiljøet i den enkelte klasse/gruppe Lærerne under og etter kursene snakker organisering, metodevalg og pedagogikk på en ny måte - refleksjon rundt egen praksis har økt Det er mer fokus på klasseledelse og variasjon i metodevalg 8. Det initieres mye fra sentralt hold mht læringsresultatet for den enkelte elev. Saksbehandler vil her orientere om: a. Ny GIV - Overgangsprosjektet: Et nasjonalt prosjekt for å øke gjennomføringen i videregående opplæring Fra våren 2011 har mer enn 300 ungdomsskoler og videregående skoler delta i en stor satsing for å få flere elever til å gjennomføre videregående opplæring.

6 Satsingen vil bli utvidet i årene framover slik at den i løpet av 2013 omfatter alle ungdomsskoler og videregående skoler i landet. Bakgrunnen for satsingen er den nære sammenhengen mellom elevenes faglige prestasjoner i ungdomsskolen og hvordan de lykkes i videregående opplæring senere. En god del elever sliter med lav motivasjon, høyt fravær eller har andre utfordringer, og mange får derfor ikke i tilstrekkelig grad vist hva de er gode for. Hovedutfordringen er at mange har problemer med lesing, skriving og/eller regning, som er et viktig grunnlag for all annen læring. Derfor er det i første omgang særlig viktig å forbedre elevenes kunnskaper og ferdigheter på disse områdene. Lærere ved begge u -skolene har vært på metodekurs for å kunne gi et best mulig tilpassa undervisningsopplegg for elever med liten motivasjon og læringsutbytte. Disse metodekursene har hatt god sammenheng med våre tiltak mht Skole/hjem prosjektet. b. GNIST - skolebasert kompetanseutvikling Oppgavene i dette prosjektet er nært knyttet til Stortingsmelding 22 ( ) "Motivasjon Mestring Muligheter" og den tilhørende strategien for ungdomstrinnet "Motivasjon og mestring for bedre læring". Strategien for ungdomstrinnet fokuserer på hvordan opplæringen kan bli mer variert, praktisk og relevant. Hovedtiltaket i strategien er et tilbud om skolebasert kompetanseutvikling innenfor områdene: klasseledelse, lesing, skriving og regning. I løpet av perioden høsten 2013 og ut 2017 skal alle skoler med ungdomstrinn i Norge få tilbud om skolebasert kompetanseutvikling. Vår tilbakemelding er at skolene er klare fra for å komme med fra høsten Det er prosjektledelsen i Troms som avgjør tidspunktet, høsten 2013 eller høsten 2014 i løpet av denne våren. Klasseledelse har vi jobba med og fått en plattform gjennom skole/hjem prosjektet slik at satsingsområdene for våre skoler blir: Grov skole: Regning Skånland skole: lesing og regning 9. Hva blir utfordringene våre? Vi skal fortsatt søke å sette forskningsresultater inn i våre metodevalg for å få god tilpassa undervisning slik at den enkelte elev har mulighet til å oppnå gode læringsresultater Jobbe med å få fram helheten i det pågående prosjektet «Skole/hjemsamarbeid den gode dialogen», Ny GIV og GNIST Bruke arbeidstidsavtalen for lærerne aktivt mht: å jobbe med å få felles holdning til undervisning og læring

7 å få både et individuelt og kollektivt ansvar for løse de totale arbeidsoppgavene skolene har Rådmannens vurdering: Rådmannen viser til den vedlagte tilstandsrapporten, med beskrivelser av lokale mål, resultat og vår vurdering av resultatene opp mot målsettingene. Det er tredje gang at kommunestyret skal behandle en tilstandsrapport etter en sentral mal.. Rapporten vurderes å være et godt grunnlag for kommunestyret som skoleeier til å få oversikt over tilstanden i Skånlandskolene. Rådmannen stiller spørsmål til skoleeier om resultatet av de nasjonale prøvene bør tas ut av Tilstandsrapporten. Rådmannen ser at tabellene tar mye plass og forstår argumentene for å ta dette ut. På en annen side gir det et mer fyldig bilde som kan være greit å kunne slå opp i for å sammenligne resultatene over en lengre periode. De folkevalgte må vurdere om ytterligere tiltak bør settes i verk og eventuelt hvilke tiltak. Kommunestyret kan vurdere om slik tiltak skal tilføyes som ytterligere punktet i sakens vedtak. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 1. Det vises til dette saksframlegget og den fullstendige tilstandsrapporten 2. Kommunestyret tar rapporten til etterretning... Sett inn saksutredningen over denne linja Merete Hessen rådmann