SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/ Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2013

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/ Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: TILSTANDSRAPPORT GRUNNSKOLEN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. Systematisk oppfølging av felles struktur i undervisningen Systematisk utvikling av bedre vurderingspraksis med hovedvekt på vurdering for læring 3. Kommunestyret vedtar at tilstandsrapporten skal oversendes skolene slik at denne kan drøftes i alle rådsorgan. Saksopplysninger: Vedlegg: Tilstandsrapport for skolene Kvalitetssystem for skoler i Alta Andre saksdok.: Bakgrunn: Kommunestyret behandlet i sak 3901/09 Kvalitet i Alta skolen, og kommunestyret vedtok at Alta kommunestyre ber om at kommunestyret årlig forelegges rapport som redegjør for kvalitetsutviklingen i Alta skolen. Sammen med rapporten skal det legges fram forslag til tiltak som kan føre til bedre læringsresultat for elever i Alta.. Tilstandsrapport for skolene i Alta legges fram med bakgrunn i dette vedtaket og nasjonal lovbestemmelse. Om tilstandsrapporten:

2 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd. Kommunestyrets vedtak i sak 4-12 : 1. Kommunestyret godkjenner den framlagte tilstandsrapport for skolene i Alta. 2. Kommunestyret vedtar at skolene i kommunen i tillegg til nasjonale mål skal vektlegge: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver og karakterer

3 Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. 3. Kommunestyret vedtar at folkehelseperspektivet må forankres i skolenes samlede miljø gjennom fysisk aktivitet og kosthold fordi disse faktorene påvirker elevenes læring og evne til å lykkes i skoleløpet. Kommunestyret vedtar at tilstandsrapporten skal oversendes skolene slik at denne kan drøftes i alle rådsorgan. For at alle foreldrene i grunnskolen i Alta er kjent med utfordringen i skole Alta bør de presenteres for et sammendrag (ikke en 54 siders rapport). Gjenninnføring av skolefrukt for 2012 tas opp til vurdering ved første budsjettregulering. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 2: Systematisk forbedring av skolenes læringsmiljø Dette er fulgt opp gjennom: - Læringsmiljø er et sentralt satsingsområde for skolene gjennom virksomhetsplan, gjennom fokus på læringsmiljø i rektormøter, pålegg til skoler om å utvikle egne tiltaksplaner for å forbedre læringsmiljøet. - 6 skoler i Alta (Bossekop, Saga, Rafsbotn, Gakori, Komsa og Øvre-Alta) er inne i et nasjonalt utviklingsprogram Læreplan og pedagogisk analyse (LP-modellen) der disse skoleres, veiledes og følges opp av eksterne bidragsytere for målrettet utvikling av læringsmiljøet. De eksterne bidragsyterne er det nasjonale nivået med Lillegården kompetansesenter (en del av Statped) og av PP-tjenesten i kommunen. - Kompetanseheving innenfor dette området var sentralt under de felles plandagene i oktober for alle skoler. - PP-tjenesten følger opp denne satsingen i tilknytning til system dager ved alle virksomheter. Systematisk forbedring av elevenes resultater målt ved nasjonale prøver Dette er fulgt opp gjennom: - Pålegg til alle skoler om at elever skal forberedes på nasjonale prøver ved at de trenes på spørsmål og oppgavetyper fra tidligere nasjonale prøver før de nasjonale prøvene gjennomføres - Pålegg til alle skoler om oppfølging av resultater fra nasjonale prøver gjennom: o Analyse av skolens resultater samlet, for klasser og for enkeltelever o Tilbakemeldinger til avgiverskoler om resultater o Kurs for elevene innenfor de ulike faglige områdene for å bidra til at elever som scorer på de laveste nivåene får økt sine grunnleggende ferdigheter og økt kunnskap i engelsk Systematisk tidlig innsats i fag gjennom forsterket innsats i lesing, skriving og regning. Dette er fulgt opp gjennom: - Etablering av lese- og regneveiledere ved alle skoler med ansvar for faglig oppfølging med hovedvekt på lesing og regning som grunnleggende ferdighet. Gjennom lokale forhandlinger er lese- og regneveiledere opprettet som funksjonsstilling i skolene med eget økonomisk vederlag. Lese- og regneveilederne er på den ene side faglig støtte i form av analyse og oppfølging i klasser, og de er

4 faglig støtte for skoleledelsen i oppfølging av skolens resultater på nasjonale prøver. - Etablering av faglige nettverk for lese- og regneveiledere. Nettverkene møtes etter fastsatt møteplan, og det settes fokus på systematisk oppfølging av de faglige feltene på den enkelte skole. - Avsetting av særskilte ressurser til skolene for oppfølging av elever med hovedvekt på grunnleggende ferdigheter. Ressursene tildeles skolene med sentrale føringer om at ressursen skal brukes til konkret oppfølging av elever og klasser. Det er fastsatt at disse timene ikke skal fordeles jevnt på klasser over året, men anvendes fleksibelt ut fra resultater, analyser og utfordringer. Oppfølging av kommunestyrets vedtak: Punkt 3: - Tilstandsrapporten er oversendt skolene - Gjennomgang i rektormøte ga skolene en presentasjon av tilstandsrapporten slik at det kunne gis en forenklet framstilling til rådsorgan Høring/merknader: Økonomiske konsekvenser: Vurdering: Tilstandsrapporten viser at det er behov for fortsatt stor oppmerksomhet mot skolenes miljø og elevenes læringsresultat. Skolenes miljø viser at vi framover må fokusere på faktorer som har betydning for læringsresultatene: - Motivasjon - Faglig veiledning - Faglig utfordringer - Deltakelse - medvirkning i læreprosess Skolenes læringsresultat viser at vi framover må anvende kunnskap knyttet til nasjonale prøver for å analysere årsaker til: - At andelen elever som presterer på det laveste nivået i regning og lesing (nivå 1) er for høyt i Alta. Her må analysen anvendes slik at vi mobiliserer skolers og klassers innsats på grunnleggende ferdigheter. De grunnleggende ferdighetene må ha den største oppmerksomhet, og dette betyr at fag i skolen må ha mindre vekt for de elevene som presterer på de laveste nivåene - At resultater ved nasjonale prøver varierer for enkeltskoler fra år til år. Vi må belyse om dette har sammenheng med elevgrunnlag, ulik vektlegging i læringsarbeidet eller andre forklaringer. - At elever i Alta oppnår resultater på nasjonale prøver på 8. og 9.trinn som viser at de presterer på linje med eller bedre enn elever i landet. Vi har med andre ord tettet igjen forskjellene vi måler på 5.trinn når elevene måles på ny på 8. og 9. trinn.

5 - At elever i Alta sine prestasjoner målt med karakterer på 10.trinn ikke speiler resultatene oppnådd på 8. og 9.trinn. Det er viktig å fortsatt fokusere på resultater målt med karakterer fordi Altasamfunnets framtidige konkurransekraft og utvikling hviler på det talent befolkningen besitter. Grunnlaget for dette talent vil være de ferdigheter og kunnskaper vi kan gi elevene gjennom læringsarbeidet i grunnskolen. Gjennom fortsatt utvikling av befolkningens talent vil elevene ha gode forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring, og de vil legge et grunnlag for framtidig yrkesvalg. I oppfølging av tilstandsrapporten anbefales følgende innsatsområder og prinsipper: Prinsipp 1 Kvaliteten av et utdanningssystem kan ikke bli bedre enn kvaliteten på dets lærere. Konsekvens: fokus på lærerkompetanse og lærertetthet. Prinsipp 2 Den eneste måten å forbedre resultatene på er å forbedre det som faktisk skjer i klasserommene. Konsekvens: Klasserommet må være den viktigste arena for forbedring. Prinsipp 3 Et godt skolesystem krever at hvert enkelt barn er viktig/må lykkes. Konsekvens: Grunnleggende ferdigheter, tilpasset opplæring, vurdering for læring, klasseledelse og tidlig innsats er de faglige fokusområdene. Prinsipp 4 God skoleledelse er en avgjørende, tilretteleggende faktor for gode skoleresultater Må analysere styrke og svakhet ved arbeidet til den enkelte lærer Ha systemer for oppfølging av lærere med opplæring og veiledning Lærende miljø på skolen Forsknings/kunnskapsbasert forbedring av praksis Konsekvens: Rektorer med faglig fokus i klasserommet og evne til å utvikle skolens kollektive læring. a. Systematisk utvikling og forbedring av læringsmiljøet gjennom Læreplan og pedagogisk analyse modellen (LP-modellen) for de skoler som har valgt denne Handlingsplaner for alle andre skoler som sikrer skolens systematiske arbeid med de viktigste kjennetegn/områder av betydning for læringsmiljøet slik som: i. Relasjon mellom elev og lærer ii. Klasseledelse iii. Relasjoner mellom elevene iv. Bruk og håndhevelse av regler v. Forventninger til elevene

6 vi. Samarbeid mellom hjem og skole b. Iverksetting av felles mønster for undervisning i form av rammer for struktur i opplæringen i Alta kommune Felles regler for skoler for timer - klasseledelse ved oppstart tydelige voksne hilse presentere timens/øktens mål hva skal vi lære hva skal vi gjøre - klasseledelse ved avslutning av timer oppsummere hva har vi lært markere avslutning av timer Felles regler for skoler for oppstart og avslutning av dager Morgensamling morgenmøte: - Mål for dagen - Innhold i dagen Avslutningssamling Hva har vi gjort hva har vi lært Felles struktur på arbeidsplaner Arbeidsplaner skal: - ha klare og målbare læringsmål - utfordre eleven på avklaring av egne kunnskaper ferdigheter i forhold til mål: i. dette kan jeg helt ii. dette kan jeg litt iii. dette kan jeg ikke - tydelige arbeidskrav - tydeliggjøre at elevene må bruke læringsstrategier i arbeidet Felles tiltak knyttet til - uke/periode prøver hva skal vi kunne hva kan vi c. Systematisk oppfølging av elever ut fra kartlegging med kartleggingsverktøy som: c. Leseprøver d. Regneprøver e. Nasjonale prøver Oppfølgingen må bestå i programmer for læring som ansvarliggjør skole, lærer og elev for å iverksette læringsprogrammer og sette individuelle læringsmål for enkeltbarnet og grupper av elever. d. Kompetanseheving for lærere og ledere knyttet til å arbeide med og viktigheten av grunnleggende ferdigheter e. Felles fokus på å sikre grunnleggende ferdigheter for elever. De grunnleggende ferdighetene er de viktigste kompetanseområdene for alle barn, og disse må gis høyeste prioritet i skolenes arbeid med elevenes læring.

7 f. Gjennomføring av skolevandring fra lederne i skoler. Gjennom skolevandring skal ledere kunne bistå i skolens utvikling gjennom veiledning og oppfølging av personale. Følgende områder fokuseres: g. Struktur i opplæringa h. Læringsmiljø og felles regler for oppførsel i. Læringsresultater g. Skape framtidsglød hos unge ved å fokusere på karriereveier og på samfunnsmessige behov for kompetanse og utdanning. Unge må oppleve at samfunnsliv og næringsliv etterspør unge og deres kompetanse. Vi må tydeliggjøre framtidige mulige veivalg for unge slik at de vet at Alta og Finnmark trenger ungdom med variert og mangfoldig kompetanse. h. Fokus på folkehelse i alle ledd i arbeidet med barn og unge der følgende innsatsområder prioriteres: 1. Daglig fysisk utfoldelse og aktivitet for alle barn 2. Fokus på kosthold og sunne kropp i sunt legeme 3. Fokus på For å få en venn må du være en venn Alta Bjørn-Atle Hansen Rådmann Per Hindenes Kommunalleder