Tilstandsrapport for Eide kommune 2016

Transkript

1 Henny Marit Turøy Eide Kommune Tilstandsrapport for Eide 2016 Henny Marit Turøy Eide Kommune 1

2 Tilstandsrapport for grunnskolen Den årlige tilstandsrapporten inngår som en del av det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeieren og har kvalitetsutvikling som siktemål. Medvirkning i utarbeidelsen av rapporten Kryss av for hvem som har vært involvert i prosessen med å utarbeide tilstandsrapporten. Elever og foreldre (f.eks. dialogmøte) Ja Nei X Organisasjonene Ja Nei X Skoler Ja X Nei Administrasjonen i n/fylkesn Ja X Nei Politikerne i n/ fylkesn Ja Nei X Lovkravet Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld. nr. 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i r og fylkesr har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeieren, dvs. av styret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Disse har ansvar for å utarbeide den årlige tilstandsrapporten: Kommuner Fylkesr Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd 2

3 Innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men skoleeieren kan omtale andre resultater og bruke andre data ut fra lokale behov. Når det gjøres vurderinger av tilstanden, er det viktig å synliggjøre hvilke av skoleeierens og skolenes målsetninger som danner grunnlag for vurderingen. Tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke data om voksne. Skoleeieren skal derfor benytte andre kilder for datainnhenting på dette området. Tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Kvalitetsvurderingssystemet Tilstandsrapporten inngår i kvalitetsvurderingssystemet. Kvalitetsvurdering er å sammenstille informasjon og data som grunnlag for å drøfte kvaliteten på opplæringen internt på en skole eller i en /fylkes, og for å drøfte kvaliteten i større deler av eller i hele utdanningssektoren. Målet er kvalitetsutvikling og læring. Kvalitetsvurderingen er en prosess der dialogen om hva som er god kvalitet, står sentralt. Det er naturlig at det stilles spørsmål ved sammenhengen mellom kvalitet på opplæringen ved den enkelte skole og mellom skolene og resultatene i dialogen med skoleeieren. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf. opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som skoleeieren har etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor mer omfattende enn det tilstandsrapportens minimum skal dekke. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende kan også gjelde for lokale indikatorer. Disse opplysningene må behandles i tråd med bestemmelser i forvaltningsloven og/eller personopplysningsloven. 3

4 Innhold 1. Hovedområder og indikatorer 1.1. Elever og ansatte Elevtall Ansatte Lærertetthet ordinær undervisning 1.2.Læringsresultater Kartleggingsprøver trinn Nasjonale prøver 5. trinn Nasjonale prøver 8. trinn Nasjonale prøver 9. trinn Eksamensresultater 10. trinn Grunnskolepoeng 1.3.Gjennomføring videregående skole 1.4.Elevenes læringsmiljø Elevundersøkelsen 7. trinn Elevundersøkelsen 10. trinn Spesialundervisning 2. Sammendrag og konklusjon 3. Tiltak 4

5 1. Hovedområder og indikatorer 1.1.Elever og ansatte Elevtall Fig Eide ungdomsskole Eide barneskole Lyngstad skole Vevang skole Samla Ansatte Fig.2 Eide Årsverk undervisningspersonale - totalt 44,61 45,58 42,40 51,28 46,50 Årsverk undervisningspersonale - ordinær underv. 30,37 28,30 28,07 36,24 31,86 Årsverk spesialundervisning 9,36 9,76 9,76 9,44 9,43 Andre oppgaver for undervisningspersonale 4,88 4,52 4,57 5,60 5,19 Årsverk assistenter/vernepleiere 10,4 11,9 12,5 11,8 12,0 Årsverk administrasjon 5,1 4,5 4,5 4,5 4, Lærertetthet Lærertetthet handler om størrelsen på undervisningsgruppene i skolen. Ved å se på forholdet mellom elevtimer og lærertimer, får vi et bilde av hvor mange elever som i gjennomsnitt befinner seg i undervisningssituasjonen til den enkelte lærer. Vi skiller mellom lærertetthet totalt og lærertetthet i ordinær undervisning. I tallene for «lærertetthet totalt» er timer til spesialundervisning, minoritetsspråklig undervisning og morsmålsundervisning også medregnet. Lærertetthet i ordinær undervisning handler kun om ressursene til vanlig klasseundervisning. Når vi skal se på lærertetthet, slik det er regnet ut her, er det gunstig med lave tall. Vi ønsker små grupper pr. lærer. Det gir mer tid til oppfølging for den enkelte elev. I fådelte skoler får man en tilleggsutfordring ved at flere årstrinn er sammenslått til en gruppe. Fig.3 Lærertetthet ordinær undervisning Nasjonalt 17,1 17,0 16,9 17,0 17,0 Møre og Romsdal 16,3 16,1 16,2 16,2 16,0 Kostragruppe 01 15,3 15,7 15,5 14,8 15,0 Eide 16,6 17,7 18,4 14,1 16,3 Eide ungdomsskole 19,0 18,6 20,8 19,4 22,2 Eide barneskole 15,6 16,2 17,4 18,0 17,9 Lyngstad skole 16,9 19,2 20,8 13,0 13,2 Vevang skole 12,0 14,0 21,1 13,4 9,6 5

6 Skoleeiers egenvurdering Ansatte Vi ser at årsverk til undervisningspersonale totalt økte i og gikk tilbake igjen i , men på et noe høyere nivå enn tidligere. Økningen i lærerårsverk førte til at den ordinære undervisningen ble styrket. Lærerårsverk til spesialundervisning har vært forholdsvis stabil, når vi ser på hele perioden. Årsverk til assistenter i skolen har økt med nesten 2 stillinger fra til Da er SFO-stillinger holdt utenom. Lærertetthet i ordinær undervisning Som vi ser av fig. 3, er det en negativ utvikling i ressurser til ordinær undervisning for Eide barneskole og Eide ungdomsskole. De to største skolene i n har altså flere elever pr. lærer enn landsgjennomsnittet, og Eide ungdomsskole er spesielt dårlig stilt, med 22,2 elever pr. lærertime i ordinær undervisning. Lyngstad og Vevang skoler har hatt en positiv utvikling i perioden med færre elever pr. lærer. 1.2.Læringsresultater Kartleggingsprøver trinn Kartleggingsprøvene er først og fremst et verktøy for å identifisere elever som har vansker med å tilegne seg grunnleggende ferdigheter i lesing og regning de 3 første skoleåra. Samtidig er de et mål på hvorvidt vi lykkes med den grunnleggende opplæringa i skolen. Tabellen nedenfor viser andel elever som skårer på eller under (dårligere enn) kritisk grense. Her ønsker vi lave tall. Lesing Skåre på/under kritisk grense (% elever) Skoleeiers vurdering Regning Skåre på/under kritisk grense (% elever) Engelsk Skåre på/under kritisk grense (% elever) 1.tr 2.tr. 3.tr. 1.tr 2.tr. 3.tr. 1.tr 2.tr. 3.tr ,5 11,2 28, ,1 0,0 33, , ,4 27,9 16, ,7 21,4 23, , ,0 21,6 33, ,7 40,4 48, , ,9 14,0 23, ,64 17,5 33, , ,6 19,0 17, ,0 23,1 26, ,6 Ut fra det nasjonale gjennomsnittet, der 20 % av elevene ligger på/under kritisk grense, ser vi at resultata er varierende. Det er for så vidt naturlig i en liten, men vi ønsker i alle fall at gjennomsnittet over en 5- årsperiode skal være omtrent på landsgjennomsnittet, og i alle fall ønsker vi en positiv utvikling for et trinn til neste. Når det gjelder lesing, ser vi resultater som er bedre enn (under 20) landsgjennomsnittet for 2. og 3. trinn i Samla sett kan vi se en noe positiv utvikling de to siste åra, selv om vi har tall som peker litt i feil retning. Resultatet i regning for 2. og 3. trinn kan vel ikke sies å være oppløftende i 2016, mens resultatet for 1. trinn er svært bra. Resultatet i engelsk er positivt det siste året. Fig.4 6

7 Nasjonale prøver 5.trinn Forklaring til tabeller: Nasjonalt gjennomsnitt for engelsk, lesing og regning var 2,0 til og med skoleåret Fra og med ble det ny beregningsmåte, og nasjonalt gjennomsnitt for alle 3 faga er nå 50. Nasjonalt gjennomsnitt for MESTRINGSNIVÅ er ca.25 % på mestringsnivå 1 og 3, og 50 % på mestringsnivå 2. Engelsk-lesing-regning Fig. 5 Engelsk Fig. 6 7

8 Lesing Fig. 7 Regning Fig. 8 Skoleeiers vurdering Resultatene for nasjonale prøver på 5. trinn viser varierende resultater fra år til år. De 3 siste åra har vi hatt en stor andel på nivå 1 og 2 til sammen. Vi ønsker at andelen elever på nivå 1 skal reduseres, og at andelen elever på nivå 3 skal øke Nasjonale prøver 8.trinn Forklaring til tabeller: Nasjonalt gjennomsnitt for engelsk var 3,0, lesing 3,1 og regning var 3,1 til og med skoleåret Fra og med ble det ny beregningsmåte, og nasjonalt gjennomsnitt for alle faga er nå 50. Nasjonalt gjennomsnitt for MESTRINGSNIVÅ er ca.30 % på mestringsnivå 1+2 og 4+5, og ca 40 % på mestringsnivå 3. 8

9 Engelsk-lesing-regning 8. trinn Fig.9 Engelsk 8. trinn Fig.10 9

10 Lesing 8. trinn Fig.11 Regning 8. trinn Fig.12 Skoleeiers vurdering Resultatene for 8. trinn måler først og fremst læringsutbyttet de siste åra på barnetrinnet. Resultatene det siste året er jevnt over gode i alle faga, men resultatet for regning er best, med få elever på mestringsnivå 1-2 og på nivå med landsgjennomsnittet på nivå 4-5. I lesing hadde vi ønsket en høyere andel på mestringsnivå Nasjonale prøver 9.trinn Forklaring til tabeller: Nasjonalt gjennomsnitt for lesing på 9.trinn var 3,5 og regning 3,4 til og med skoleåret Fra og med ble det ny beregningsmåte, og nasjonalt gjennomsnitt for alle faga er nå Nasjonalt gjennomsnitt for MESTRINGSNIVÅ er ca. 20 % på mestringsnivå 1+2, ca. 35 % på mestringsnivå 3 og ca. 45% på mestringsnivå

11 Lesing-regning 9.trinn Fig.13 Lesing 9. trinn Fig.14 11

12 Regning 9. trinn Fig.15 Skoleeiers vurdering Resultatene for lesing og regning er positive for , særlig for lesing. Det er spesielt gledelig med en lav andel elever på mestringsnivå

13 Eksamensresultater 10. trinn Skriftlig og muntlig eksamen vår Fig.16 Indikator og nøkkeltall Engelsk skriftlig eksamen - Eide Engelsk skriftlig eksamen - Møre og Romsdal fylke 3,2 3,4 3,5 3,8 3,7 3,8 3,6 3,7 Engelsk skriftlig eksamen - Nasjonalt 3,8 3,7 3,7 3,6 3,8 Engelsk muntlig eksamen - Eide Engelsk muntlig eksamen - Møre og Romsdal fylke 4,4 4,0 4,4 4,5 4,4 4,5 4,6 4,5 Engelsk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,5 4,4 4,4 4,5 4,5 Spansk 1 muntlig eksamen - Eide Spansk 1 muntlig eksamen - Møre og Romsdal fylke 5,2 4,0 4,2 4,2 4,4 4,1 4,1 Spansk 1 muntlig eksamen - Nasjonalt 4,3 4,2 4,2 4,3 4,3 Matematikk skriftlig eksamen - Eide Matematikk skriftlig eksamen - Møre og Romsdal fylke Matematikk skriftlig eksamen - Nasjonalt Matematikk muntlig eksamen - Eide Matematikk muntlig eksamen - Møre og Romsdal fylke Matematikk muntlig eksamen - Nasjonalt Naturfag muntlig eksamen - Eide Naturfag muntlig eksamen - Møre og Romsdal fylke 3,0 2,5 3,3 3,0 3,0 2,8 3,3 3,4 3,1 3,0 2,9 3,3 3,4 4,3 3,5 4,1 4,1 4,0 4,1 4,1 4,1 4,0 4,1 4,1 4,1 4,1 4,3 4,0 5,3 4,2 4,1 4,1 4,2 4,2 Naturfag muntlig eksamen - Nasjonalt 4,3 4,2 4,2 4,2 4,3 Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Eide Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Møre og Romsdal fylke Norsk hovedmål skriftlig eksamen - Nasjonalt Norsk muntlig eksamen - Eide Norsk muntlig eksamen - Møre og Romsdal fylke 3,0 3,5 3,4 3,4 3,3 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 3,5 3,4 4,5. 4,0 4,9 5,1 4,4 4,5 4,4 4,4 4,5 Norsk muntlig eksamen - Nasjonalt 4,4 4,4 4,4 4,4 4,4 13

14 Norsk sidemål skriftlig eksamen - Eide Norsk sidemål skriftlig eksamen - Møre og Romsdal fylke Norsk sidemål skriftlig eksamen - Nasjonalt Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen - Eide Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen - Møre og Romsdal fylke Religion, livssyn og etikk muntlig eksamen - Nasjonalt Samfunnsfag muntlig eksamen - Eide Samfunnsfag muntlig eksamen - Møre og Romsdal fylke Samfunnsfag muntlig eksamen - Nasjonalt 2,6 3,3 3,2 3,2 3,2 3,3 3,3 3,2 3,1 3,1 3,2 3,3 3,8 4,3 4,2 4,4 4,4 4,3 4,3. 4,8 4,4 4,3 4,4 4,5 4,4 4,4 4,3 4,4 4,4 4, Grunnskolepoeng Fig.17 Indikator og nøkkeltall Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Eide Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Møre og Romsdal fylke Grunnskolepoeng, gjennomsnitt - Nasjonalt 40,6 38,2 41,4 40,4 43,5 40,1 40,4 40,7 41,0 41,3 40,1 40,4 40,8 41,2 41,4 Skoleeiers vurdering Når det gjelder skriftlig eksamen, er tendensen at elevene i Eide pendler omkring landsgjennomsnittet i norsk hovedmål og sidemål, mens i matematikk og engelsk ligger vi jevnt litt under. I muntlige fag pendler vi omkring landsgjennomsnittet. I 2016 var det svært gode resultater i norsk muntlig og naturfag muntlig. Grunnskolepoengene er et gjennomsnitt av eksamenskarakterer og standpunktkarakterer multiplisert med 10. Når det gjelder standpunktkarakterer, vil disse i større grad være basert på lærernes skjønn enn eksamenskarakterer. Samla sett har elevene i Eide noe svakere resultater enn landsgjennomsnittet ved skriftlig eksamen, men når det gjelder grunnskolepoeng er vi på høyde med det nasjonale snittet. I ligger vi en del over landsgjennomsnittet. Det vil likevel være viktig hvor på skalaen elevene befinner seg. Et høyt antall elever nederste og øverst på skalaen vil gi et bra gjennomsnittsresultat, men mulighetene for gjennomføring av videregående skole er mindre dersom vi har mange elever med grunnskolepoeng svakere enn 35. Dette vet vi lite om. 14

15 1.3.Frafall videregående skole Frafall fra videregående skole som vist i diagram nedenfor, inkluderer personer som startet på grunnkurs i videregående opplæring for første gang et gitt år og som har gjennomført VKII eller gått opp til fagprøve, men som ikke har bestått ett eller flere fag og derfor ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 5 år, samt elever som startet opp dette året, men som sluttet underveis kullet Alle studieretningar /utdanningsprogram Allmennfaglege studieretningar/ studieførebuande program Fig. 18 Yrkesfagleg studieretning/ utdanningsprogram Rindal 88,9 100,0 81,8 Sunndal 79,6 91,3 68,1 Molde 79,3 94,4 59,8 Averøy 78,7 88,9 74,5 Nesset 78,6 94,2 68,0 Ålesund 77,8 89,0 64,8 Tingvoll 75,8 91,7 64,7 Møre og Romsdal 75,6 89,1 64,7 Surnadal 73,9 86,4 61,4 Landet 73,0 85,9 59,4 Kristiansund 70,8 86,6 61,5 Vestnes 68,8 91,3 61,7 Eide 68,0 81,3 61,3 Fræna 66,0 93,4 52,2 Gjemnes 62,5 62,5 62,6 Alle studieretningar /utdanningsprogram kullet Fig. 19 Rindal Sunndal Molde Averøy Nesset Ålesund Tingvoll Møre og Romsdal Surnadal Landet Kristiansund Vestnes Eide Fræna Gjemnes Kilde: Fylkesstatistikken

16 Fig Frafall fra videregående skole for 2006-kullet til og med 2011-kullet Fullført på normert tid Fullført på mer enn normert tid Fullført etter 5 år Skoleeiers vurdering Figurene over (fig ) viser at frafallet fra videregående skole fortsatt er høyt for Eide, sammenlignet med andre r i nordmøre- og romsdalsregionen, og sammenlignet med fylkes- og landsgjennomsnittet talla er noe bedre enn 2015-talla, men gjennomsnittet over siste 6-årsperiode viser svak gjennomføringsgrad Elevenes læringsmiljø Den nasjonale Elevundersøkelsen er obligatorisk for 7. og 10. trinn. I diagrammene med ulike indikatorer fra Elevundersøkelsen, presenteres funnene på en poengskala fra 1-5. Poenget 1 tilsvarer resultatet 0 (ikke utslag). I diagrammene med overskrift «Opplevd mobbing» presenteres resultatet ut fra andel (prosent) elever som har svart. Her er skalaen Indikatorene som er vist i Fig. 22 og 23, er samlekategorier og inneholder resultater fra flere spørsmål. Indikatorene kan derfor innbyrdes romme variasjoner som ikke kommer fram her. Skolene derimot tar ut resultatene for hvert enkelt spørsmål og har gjennomgripende analyser av disse. De setter inn tiltak der det er nødvendig. 16

17 1.4.1.Elevundersøkelsen 7. trinn Indeks Snitt Eide Snitt Eide Snitt Eide Snitt Eide Snitt landet Trivsel 4,3 4,5 4,5 4,5 4,4 Støtte fra lærer 4,3 4,3 4,7 4,7 4,4 Vurdering for læring 3,6 3,6 4,3 3,9 3,9 Læringskultur 3,6 3,7 4,4 3,8 4,1 Mestring 3,8 4,0 4,2 4,1 4,1 Elevdemokrati og medvirkning 3,6 3,6 4,1 4 3,8 Mobbet av andre elever på skolen 1,4 1,3 1,1 1,2 1,3 Fig. 21 Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 7,8 6, ,5% Elevundersøkelsen 10.trinn Indeks Snitt Eide Snitt Eide Snitt Eide Snitt Eide Snitt landet Trivsel 4,3 4,1 4,0 4,2 4,2 Støtte fra lærer 3,8 3,8 4,0 4,0 4,0 Vurdering for læring 3,2 3,2 3,3 3,3 3,3 Læringskultur 3,3 4,0 4,0 4,0 3,8 Mestring 3,8 3,8 4,0 4,0 4,0 Elevdemokrati og medvirkning 3,3 3,1 3,2 3,7 3,3 Mobbet av andre elever på skolen 1,1 1,1 1,0 1,1 1,3 Andel elever som har blitt mobbet av andre elever 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 0,0-0,0 0,0 5,1 Fig. 22 Skoleeiers vurdering Elevundersøkelsen for 7. og 10. trinn 2016 viser positive resultater på så godt som alle indikatorene, sammenlignet med Fylket og Landet. Den eneste indikatoren som er noe svakere enn landsgjennomsnittet i 2016 er «læringskultur» på 7. trinn. Dette handler om motivasjon og positive holdninger til læringsarbeidet. En nærmere analyse av indikatoren «Læringskultur» viser at «arbeidsro i timen» drar ned resultatet. Andelen elever som opplever at de blir mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, har sunket til omtrent 0 de siste åra. Dette er positivt. Samtidig kan ikke skolene slå seg til ro så lenge enkeltelever opplever at de blir mobbet. Det som likevel er avgjørende for elevene, er hvordan skolen tar tak i dette. 17

18 1.5.Spesialundervisning Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning Fig. 23 Andel timer til spesialundervisning av lærertimer totalt Fig

19 Skoleeiers vurdering Andel elever som får tildelte ressurser til spesialundervisning, ligger fortsatt høyt i Eide (11,9 % mot 8,6 i Fylket og 7,8 i Landet). Andelen timeressurser til spesialundervisning av lærertimer totalt er på 21,2 % mot 18,8 i Fylket og 16,7 i Landet). 2.Sammendrag og konklusjon Den årlige tiltstandsrapporten skal si noe om tilstanden i skolen når det gjelder læringsutbytte og læringsmiljø. Resultatene må ses i sammenheng med faktorer som økonomiske rammer og sosiokulturell bakgrunn blant foreldra. I en liten som Eide, med små elevkull, vil det være naturlige svingninger i læringsresultater fra år til år. Det er derfor viktig å se på tilstanden ut fra et 3-5-årsperspektiv. Økonomiske rammer Hvis man ønsker å legge til rette for et likeverdig tilbud for alle elever, må lærerressursene til den ordinære undervisningen være stabil fra år til år. I og gikk de totale lærerressursene kraftig ned, samtidig som ressursene til spesialundervisning gikk noe opp. Dette bidro til å tappe den ordinære undervisningen for ressurser. Denne situasjonen har seg noe de to siste skoleåra. De totale lærerressursene har gått opp, samtidig har ressurser til spesialundervisning gått noe ned, og ressurser til ordinær undervisning har dermed gått opp. Det er Lyngstad og Vevang skoler som har fått mest uttelling i form av økt lærertetthet. Eide ungdomsskole har fått redusert lærertettheten ytterligere. Assistentressursene har vært omtrent stabile. Læringsresultater Når en oppsummerer læringsresultatene fra trinn, kan en forenklet si at skolene starter litt forsiktig og kommer ut gjennomsnittlig bra ved utgangen av grunnskolen. Det er svak positiv utvikling i lesing for trinn, og nasjonale prøver for ungdomsskolen viser gode resultater. Eksamensresultatene er omtrent på landsgjennomsnittet for skriftlige fag de siste åra, noe over i muntlige fag. Men gjennomføringsgraden i videregående skole er fortsatt lav i Eide. Læringsmiljø Elevundersøkelsene for 7. og 10. trinn viser at det er et godt læringsmiljø ved skolene. Det er høy grad av trivsel, positiv læringskultur og stor grad av mestring. Talla for mobbing har fortsatt å gå nedover de siste åra, og skolene har tall som ligger under landsgjennomsnittet det siste skoleåret. Samtidig er det viktig å holde trykket oppe i arbeidet for et godt læringsmiljø. Skolene har gode læringsmiljøer og svært lave tall på mobbing. Spesialundervisning Andelen elever som får tildelte ressurser til spesialundervisning, ligger fortsatt høyt i Eide. Andelen timeressurser til spesialundervisning av lærertimer totalt er noe over landsgjennomsnittet. 19

20 3.Tiltak Tallmateriale og analyser som er framstilt i denne tilstandsrapporten, skal bidra til å identifisere forhold som en ønsker å gjøre noe med, slik at en kan finne tiltak som kan bidra til å utvikle grunnskolen i Eide i en ønsket retning. Forhold som en ønsker å gjøre noe med: - Ustabil og uforutsigbar ressurstilgang til ordinær undervisning - Svakt læringsutbytte på barnetrinnet - Høy andel elever med spesialundervisning / spesialpedagogiske tiltak - Høy andel elever som dropper ut av videregående skole Tiltak som er i gang: - Videreutdanning i lesing/skriving for lærere på småskoletrinnet - Nettverksarbeid med tema lesing/skriving for alle lærere på barnetrinnet - Fokus på rektors ledelse av utviklingsarbeid (skolebasert kompetanseutvikling) - Deltakelse i det nasjonale prosjektet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» 20