Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Transkript

1 Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport Selvik skoles satsingsområder for Ledelse Vurdering for læring Tidlig innsats Slik har Selvik skole jobbet med satsningsområdene Mål for skoleåret: Score like høyt eller høyere på elevenes trivsel og trygghet på den interne trivselsundersøkelsen og elevundersøkelsen. Ledelse Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt læringsmiljø, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Videre er det viktig at lærerne har en tydelig struktur i undervisningsforløpet - klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. For å skape et læringsmiljø der alle er trygge og trives trenger vi relasjonssterke voksne som er trygge i sin lederrolle. Voksne som er tydelige og setter grenser med totalt fravær av negativitet. På Selvik skole har vi de to siste årene hatt stort fokus på felles voksenledelse. Vi har jobbet med å lage gode standarder og rutiner på alle nivåer. Standarder sier noe om hvordan vi vil ha det og rutiner hjelper oss å være i forkant, legge til rette, slik at alle elever kan lykkes. (Arbeidet vi har gjort i forhold til dette står nærmere beskrevet i årsrapporten for 16/17.) Høstens felles planleggingsdag hadde fokus på god ansvarliggjøring og fravær av negativitet. Hele personalet, skole og SFO, jobbet med caser og rollespill. I år som i fjor jobbet hvert trinn med å utarbeide sine standarder og rutiner. Gjennom hele året har vi satt av både trinntid, teamtid, felles utviklingstid og den korte medarbeidersamtalen til å jobbe med vedlikehold og justeringer/ forbedringer.

2 I tillegg til gode standarder og rutiner har vi også jobbet videre med elevsamtalen som verktøy for å justere uønsket adferd og avdekke mobbing. For å skape et godt læringsmiljø er det viktig at de voksne har en god relasjon med alle elever. Gjennom «den korte elevsamtalen» bygges og opprettholdes det gode relasjoner. I høst hadde alle kontaktlærere felles ledelse som et av temaene på foreldremøtet. Denne våren har ledelsen vært med på foreldremøtene og hatt en økt om temaet. Fokusområdet her har vært hjem/skole samarbeid. Vi har også tatt opp hvor viktig det er at elevene kommer tidsnok og at fravær er et punkt vi vil samarbeide tett om framover. Arbeidet vi gjør i forhold til felles ledelse har blitt presentert på et SU møte, der også resultatene fra elevundersøkelsen ble gjennomgått. Trivsel og motivasjon At elevene trives på skolen er et viktig mål i seg selv, og alle elever i norsk skole har en individuell rett til et miljø på skolen som fremmer trivsel (kapittel 9A i Opplæringsloven). Samtidig viser forskning positive sammenhenger mellom god trivsel, helse og læring. Skolens arbeid med å utvikle et godt og inkluderende læringsmiljø hvor elevene trives, vil være positivt for elevenes sosiale og personlige utvikling. Det vil også fremme gode undervisningsforhold og faglig læring. Kilde: Utdanningsdirektoratet.

3 Som vist på boblekartene fra de to siste årene, så har trivsel og motivasjonen for elevene økt på Selvik skole. Boblekart for skoleåret 2016/17: Boblekart for skoleåret 2017/18:

4 Boblekart Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. Mål for neste år: Få elevene som er motiverte, men har lavere trivsel, opp på høy trivsel. Videre arbeid: Vi vil fortsette å følge opp det gode arbeidet vi gjør i forhold til felles ledelse og hele tiden jakte på områder vi kan forbedre. På høstens planleggingsdager vil vi sammen, hele personalet, utarbeide et gjensidig forventningsdokument som sier noe om hva foreldre/foresatte kan forvente av oss. Vi ønsker også å få FAU til å utarbeide et dokument som sier noe om hva vi som skole kan forvente av foreldre/foresatte. Vi vil også ha et høyere fokus på fravær. Vi vil utarbeide klare rutiner i forhold til elevenes fravær, slik at vi kan være forkant og ha god dialog med foresatte.

5 Vurdering for læring Mål: Elevene skal forstå hva de skal lære og gjennom god vurdering forstå hva de skal gjøre for å bli bedre. Høsten 2017 kom rapporten fra det nasjonale tilsynet fra fylkesmannen som ble gjennomført ved Selvik skole våren Temaet for dette tilsynet var elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet ble lukket uten avvik. Dette er vi godt fornøyd med. På elevundersøkelsen kan det også se ut til at det arbeidet vi la ned rundt dette tilsynet, også har økt lærernes bevissthet rundt VFL. Vi har aldri hatt så høy score som i år på dette punktet. Når det gjelder egenvurdering har vi fortsatt litt å gå på før vi er på nivå med det vi var i 2014/15. Dette vil vi skal bli bedre neste år. Vi har i år tatt i bruk i Språkløyper fra lesesenteret. Her er det også mange gode tips for hvordan elevene kan være med å vurdere seg selv. Vi vil fortsette å bruke oppleggene fra Språkløyper. Snitt Selvik skole (17-18) 4.1 Vurdering for læring 4,45

6 Snitt Selvik skole (17-18) 4.2 Egenvurdering 4,11

7 Tidlig innsats Mål: Vi skal forebygge slik at problemer ikke oppstår og sette inn individuelt tilpassede tiltak slik at de ikke utvikler seg. Delmål: Vi skal tidlig se signaler på endringer i elevens atferd og/eller liv. Vi skal ha et godt tverrfaglig samarbeid mellom ulike virksomheter og instanser. Vi skal sikre et godt hjemskolesamarbeid til beste for barnet. Gjennom vårt arbeid med felles voksenledelse samarbeider personalet tett i forhold til å ivareta hver enkelt elev. Gjennom elevsamtalen kommer lærerne tett på elevene og de er dermed i posisjon til å tidlig oppdage endringer i elevenes liv. Gjennom dette arbeidet og et tett hjem-skole samarbeid mener vi at forutsetningene for å forebygge og sette inn individuelle tiltak er godt ivaretatt. Vi har i tillegg dette skoleåret hatt kursing i forhold til Barn i risikofamilier, BIR. Vi hadde et kurs med på Sande ungdomsskole hvor alle enheter i oppvekst deltok. Videre var det et foredrag i Selvikhallen 17. oktober for alle ansatte i skolene i Sande. Disse kursene hadde Borgestadklinikken ansvar for. Vi hadde opplegg på fellestid i etterkant for å kunne fange opp barn og unge i familier med rus. Det var også fokus på «den vanskelige samtalen». Vinteren 2018 gjennomførte vi et kurs for alle ansatte via «Voksne for barn» med temaet Psykologisk førstehjelp. På ettermiddagen hadde vi et kurs tilpasset de ansatte og på kvelden var det kurs for alle foreldre på Selvik skole i Selvikhallen. Dette er et opplegg som benyttes av helsesøster og som er med på å styrke barnet selvbilde og mestring. Opplegget har også verktøy som de voksne kan benytte seg av for å hjelpe barn til å tenke positive tanker. Målet er at barna selv skal ta i bruk denne metoden med røde og grønne tanker for å kunne få til mestring. En viktig arena for oss i forhold til tidlig innsats, er samarbeidet med PPT. Dette samarbeidet har fungert veldig bra dette skoleåret. Vi har hatt en fast kontaktperson å forholde oss til. Det har vært kontaktmøter hver fjortende dag og i perioder ukentlig. Ressursen tidlig innsats på Selvik skole er benyttet til styrkingstimer med lærer på trinn for først og fremst ivareta begynneropplæringen i matematikk og den første lese- og skriveopplæringen, men også den andre lese og skriveopplæringen. Ressursen skal sikre mestring, utvikling og systematisk læring. Timene er fordelt med flest timer til de yngste elevene

8 Lesing Vi jobber kontinuerlig med soling gjennom hele året. Resultatene blir lagt inn i Engage. Disse resultatene, sammen med resultater fra ulike andre kartlegginger, gjør at vi kan ha en kontinuerlig «overvåking» av elevenes leseutvikling og sette inn tiltak tidlig der det er behov. Vi har dette året, i tillegg til ekstra voksentetthet på 1.til 4. trinn, hatt en flytende tidlig innsats ressurs som har kunnet gå inn med tiltak der vi har sett det har vært behov. Vi har også vært bevisste på å tidligere ta i bruk mer komplekse tekster i undervisningen, tekster som samsvarer mer med tekstene i de nasjonale prøvene, når vi arbeider med leseforståelse og lesestrategier. I utviklingstid har vi jobbet aktivt med Språkløypene som ligger på lesesenteret sine nettsider. Språkløyper er en nasjonal strategi som skal styrke norske elevers språk, lesing og skriving. I tillegg til å fortsette arbeidet med språkløyper vil vi fra høsten Fra høsten sette av tid på alle teammøter til å reflektere rundt faglige utfordringer. Her skal hver og en bringe med seg noe man ønsker tips og innspill i forhold til. Tiltak skal prøves ut før man tar det med seg tilbake til teamet for å dele erfaringene. Vi mener at det arbeidet vi nå legger ned i forhold til språk og lesing og fokuset på felles voksenledelse på sikt vil gi forbedrede læringsresultater. Målet for de nasjonale prøvene fremover er å forbedre resultatene i alle fag og få flere fra nivå 2 over på nivå 3. Lesing: Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes leseferdigheter er i samsvar med kompetansemål der leseferdigheter er integrert. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget, men en prøve i lesing som grunnleggende ferdighet. Det nasjonale snittet utgjør skjæringspunktet for gul pluss og gul minus. Grønt er da et positivt avvik fra det nasjonale snittet. Rødt er et negativt avvik.

9 Utviklingsmelding 2018 Oppsummering Oversikt over satsingsområdene (bare overskriftene). Skolens visjon ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Om satsingsområdene Hvert satsingsområde beskrives kort innenfor denne strukturen: Begrunnelse for valg av satsingsområdet Mål Valg av tiltak Gjennomføring Evaluering Mål for neste år: Jobbe videre med læringsmiljøet - felles ledelse på alle nivå. Få elevene som er motiverte, men har lavere trivsel, opp på høy trivsel. Alle elever skal føle mestring på sitt nivå Valg av tiltak: Vi vil fortsette å følge opp det gode arbeidet vi gjør i forhold til felles ledelse og hele tiden jakte på områder vi kan forbedre. På høstens planleggingsdager vil vi sammen, hele personalet, utarbeide et gjensidig forventningsdokument som sier noe om hva foreldre/foresatte kan forvente av oss. Vi ønsker også å få FAU til å utarbeide et dokument som sier noe om hva vi som skole kan forvente av foreldre/foresatte. Vi vil også ha et høyere fokus på fravær forsentkomming. Vi vil utarbeide klare rutiner i forhold til elevenes fravær, slik at vi kan være forkant og ha god dialog med foresatte. Gjennomføring: Ressursen tidlig innsats på Selvik skole er benyttet til styrkingstimer med lærer på trinn for først og fremst ivareta begynneropplæringen i matematikk og den første lese- og skriveopplæringen, men også den andre lese og skriveopplæringen. Ressursen skal sikre mestring, utvikling og systematisk læring. Timene er fordelt med flest timer til de yngste elevene I tillegg til å fortsette arbeidet med språkløyper vil vi fra høsten sette av tid på alle teammøter til å reflektere rundt faglige utfordringer. Her skal hver og en bringe med seg noe man ønsker tips og innspill i forhold til. Tiltak skal prøves ut før man tar det med seg tilbake til teamet for å dele erfaringene.

10 Vi mener at det arbeidet vi nå legger ned i forhold til språk og lesing og fokuset på felles voksenledelse på sikt vil gi forbedrede læringsresultater. Målet for de nasjonale prøvene fremover er å forbedre resultatene i alle fag og få flere fra nivå 2 over på nivå 3. Evaluering: Evaluering skjer når det er naturlig i de ulike prosesser og det vil kunne foregå på arenaer som på utviklingstid, plangruppe, team, trinntid, elevrådsmøter, FAU-møter og i SU/SMU.