Tilstandsrapport 2016 for Modum kommune

Transkript

1 Tilstandsrapport 2016 for Modum kommune Årsverk Antall Årsverk, lærere 160 Kommentarer/tiltak: Antall årsverk lærere er for skoleåret 2015/2016 på 160. Dette er en oppgang på 3 årsverk fra skoleåret før. Det høyeste antall årsverk var skoleåret 2008/2009 med 173. etter det har antall årsverk vært stabilt lavt, variert fra 156 til 162. I denne perioden (Fra 2008/2009 til 2015/2016) har antall elever i Modum økt fra 1453 til Det vil si en økning på 70 elever. Samtidig er det innført leksehjelp og Fysak på barnetrinnet og og valgfag er innført på ungdomstrinnet. Dermed vil den reelle lærertettheten være enda lavere enn nedgangen i antall årsverk tilsier. Antall elever Antall 1. årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn årstrinn 142 Sum elever i Modum kommune 1 523

2

3

4 Kommentarer/tiltak: Elevantallet i Modum kommune har steget jevnt fra 2006/2007 og fram til i dag. Vi har fått en økning på 121 elever. Noe som tilsier ca 9% på de siste ni årene. Hvis vi ser på elevtallet for hver enkelt skole fra 2006/2007 til 2015/2016 for seg, så har det vært stabile tall på Buskerud, Enger, Stalsberg og Sysle. Selvfølgelig er det variasjoner fra år til år, men i 9-års perioden er det forholdsvis stabilt. Vikersund skole derimot har hatt en kraftig økning fra 269 elever til 344 elever (+75 elever). Det vedvarende, økende elevantallet er en utfordring ifht bygningsmasse (rom/grupperom/gymsal). På ungdomsskolene kan antall elever variere en del fra år til år. SMU har de tre siste årene hatt et lite kull (elever født i 2000). Fom 2016/2017 stiger elevantallet på SMU med 21 elever. Dette medfører at skolen øker fra åtte klasser de tre siste årene til ni klasser fom høsten Elevundersøkelsen : Indikatorene er hentet fra PULS som har generert resultatene fra Skoleportens database fra Elevundersøkelsen, gjennomført i november 2015 av 5-10.trinn. 5 er høyeste score, og resultatene vises som snittverdi. Fargekodene er følgende: Grønn: Gul + (lys gul): Gul (oransje): Rød: Høy verdi Middels høy verdi Middels lav verdi Lav verdi

5 1. Læringsmiljø Indikatorer Snitt 1.1 Trivsel 4, Trygt miljø 4, Mobbing på skolen 4,76 Mobbing på skolen trendgraf (Skoleåret 2012/20013 ble ikke elevundersøkelsen gjennomført i Modum) 1.3 Mobbing på skolen Modum 4,49 4,61 4,55 4,59 4,66 4,61 4,71 4,72 4,76 Nasjonalt 4,56 4,54 4,54 4,55 4,55 4,59 4,73 4,76 4,77 Kommentarer/tiltak: Resultatene viser at elevene trives godt i skolene i Modum. Skolemiljøet føles også trygt. Skolene arbeider kontinuerlig for at elevene skal trives og ha et trygt skolemiljø. Av tiltak på barneskolene kan nevnes Trivselsledere (TL) og Fadderordninger for 1 og 2.trinn. Det er også tett voksenoppfølging i friminutt og aldersblandede grupper og vennskapsuker gjennomføres også. På ungdomsskolene er det MOT. Alle skoler i kommunen ansatt miljøarbeider. Dette for å få et så optimalt læringsmiljø som mulig. Skolene selv nevner også egne trivselsundersøkelser og kontinuerlig LP-arbeid som tiltak for å opprettholde et godt læringsmiljø i tillegg til fokus på relasjoner elev-elev og elev-lærer. Stalsberg skole har i år laget ny «Stalsbergsang» og musikkvideo. Punkt 1.3: Mål for undervisningssektoren i Modum kommune 2016 er: «Å videreutvikle et godt læringsmiljø og fortsette positiv utvikling innen grunnskolepoeng». En av måleindikatorene er: «Elevundersøkelsens indikatorer for mobbing i skolen, støtte fra lærere og arbeidsro skal være over landsgjennomsnittet». Pr i dag ligger vi 0.01 i verdi under landsgjennomsnittet. Men, det er viktig å se utvikling over tid. På trendgrafen ser vi at snittverdien har økt de tre siste årene. Ser vi på perioden fra 2006/2007 fram til i dag er også fargekodene endret fra lav verdi til middels høy verdi (rød-oransje-lys gul). Dette er en positiv trend for Modumskolen som vi ønsker skal fortsette de kommende årene. Det er viktig å merke seg at skolene har null-toleranse mot mobbing. Mobbesaker følges systematisk opp og i henhold til skolenes handlingsplan mot mobbing.

6 2. Motivasjon Indikatorer 2.1 Motivasjon 3, Mestring 4, Faglig utfordring 4,14 Kommentarer/tiltak: Under hovedområdet «Motivasjon» er det stabile tall (jf trendpilene). Vi ligger litt over nasjonalt nivå på «Motivasjon» og likt med nasjonalt nivå på «Mestring» og «Faglig utfordring». Det er særlig på ungdomsskoletrinnet at Modum scorer høyere enn nasjonalt på «Motivasjon» Faglig utfordring har bedret seg fra oransje nivå i fjor til lys gult nivå i år. Av tiltak nevner barneskolene styrking av klasselederrollen og fokus på elevsamtaler og utviklingssamtaler. Skolene legger vekt på relasjon elev-elev og elev-voksen. I forhold til motivasjon, mestring og faglig utfordring skal de flinke elevene få større utfordringer og elever som scorer lavt skal oppleve mestringsfølelse. For å få til dette er det fokus på tilpasset undervisning. Ungdomsskolene har fokus på videreutvikling av fagsamarbeid i lærergrupper og kollektiv vurderingspraksis. Målsetting om å gjøre opplæringen mer praktisk og variert, slik at elevene opplever mer mestring og blir mer motiverte. Forskning viser at en god lærer blir enda bedre i en skole som driver systematisk kollektiv utvikling. Det gir bedre resultater for både elever og lærere. Modumskolen vil ha fokus på organisasjonslæring i årene som kommer. Analyse av sammenhenger; "Trivsel og motivasjon" Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir at både trivsel og motivasjon er høy (grønn boble). Modum kommune ligger over nasjonalt nivå i grønt felt, høy trivsel-høy motivasjon. Modum har 54,38 % mot nasjonalt 53,85% Snitt Høy trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at både trivselen og motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen virkelig ønsker å arbeide med skolefagene,

7 samt at de viser vilje og evne til å opprette og vedlikeholde et arbeidsfellesskap der elevene fungerer godt sammen med hverandre. Lavere trivsel, høy motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at trivselen ikke er så høy, samtidig som at motivasjonen er høy. Teoretisk forventer vi at elever med denne svarprofilen også virkelig ønsker å arbeide med skolefagene, men de er ikke i like stor grad inkludert i et arbeidsfellesskap. Dette trenger ikke bety at de ikke ønsker å være inkludert. Det kan også bety at de opplever at de er ekskludert. Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved at de er middels motiverte og synes miljøet er middels godt. Høy trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de trives godt på skolen, samtidig som at motivasjonen ikke er så høy. Teoretisk forventer vi at det er viktig for elever med denne svarprofilen å være inkludert i et sosialt fellesskap, der de kan vise seg frem for sine medelever. Det er ikke nødvendigvis et arbeidsfellesskap der en hjelper hverandre med skolearbeid som er det sentrale. Skolen blir et sted å være, ikke et sted å lære. Lavere trivsel, lavere motivasjon I denne kvadranten ser vi andelen elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen oppgir at verken trivselen eller motivasjonen er så høy. Teoretisk kan vi forvente at noen av disse elevene har opplevd mange nederlag i skolesammenheng. Når målene mister verdi for elevene, vil de heller ikke anstrenge seg for å nå dem, og noen opplever heller ikke at lav måloppnåelse er forbundet med nederlag. Ofte kan slike elever fremstå som likegyldige og noen av dem har høyt fravær. Det er nærliggende å tro at mange elever med denne svarprofilen står i fare for å mangle karakterer i enkeltfag, hvis de ikke får tett oppfølging. 3. Klasseledelse Indikatorer Snitt 3.1 Støtte fra lærerne 4,4 3.2 Arbeidsro 3,64 Trendgraf punkt 3.1 Støtte fra lærerne: 3.1 Støtte fra lærerne Modum kommune 4,32 4,37 4,4 Nasjonalt 4,22 4,32 4,33

8 Trendgraf punkt 3.2 Arbeidsro: 3.2 Arbeidsro Modum kommune 3,32 3,2 3,29 3,5 3,6 3,64 Nasjonalt 3,17 3,2 3,23 3,35 3,61 3,61 Kommentarer og tiltak: Modum kommune scorer bra på punktet om støtte fra lærerne. Her er vi på høyt nivå (grønt). Når det gjelder arbeidsro er resultatet svakere. Her er det store variasjoner fra skole til skole, fra trinn til trinn og fra klasse til klasse. Det er også tydelige forskjeller mellom barnetrinn og ungdomstrinn. Ungdomstrinnet scorer i år høyt i forhold til barnetrinnet. Dette har variert fra år til år. Se trendgraf under: Barneskolene har i disse seks skoleårene ligget på rødt nivå med unntak av Ungdomsskolene derimot har de tre siste årene økt nivået fra rødt til oransje/lys gul og nærmer seg høyt nivå (grønt). Mål for undervisningssektoren i Modum kommune 2016 er: «Å videreutvikle et godt læringsmiljø og fortsette positiv utvikling innen grunnskolepoeng». En av måleindikatorene er: «Elevundersøkelsens indikatorer for mobbing i skolen, støtte fra lærere og arbeidsro skal være over landsgjennomsnittet».

9 Modum kommune scorer høyere enn landsgjennomsnittet på «støtte fra lærerne» og «arbeidsro». Vi ser at det er forbedringspotensiale på barnetrinnet, men det er viktig å merke seg at Modum kommune har hatt en jevn, positiv stigning i verdi de siste fem årene. Tiltak for skolene i Modum framover vil være fokus på klasseledelse. Analyse av sammenhenger; "Arbeidsro og mestring" Her sees to av indikatorene i Elevundersøkelsen i sammenheng i en firefeltstabell. Målet er å ha høyest mulig prosentandel elever i kvadratet som viser andel elever som oppgir høy grad av arbeidsro og høy grad av mestring av arbeidsoppgavene i fagene (grønn boble). Modum kommune ligger over nasjonalt nivå i grønt felt, stor grad av arbeidsro-stor grad av mestring. Modum har 53,02 % mot nasjonalt 51,08%. Høy grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de både opplever arbeidsro og at de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Mindre grad av arbeidsro, høy grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever mindre grad av arbeidsro, samtidig som de mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Spørsmålet er om disse elevene mestrer arbeidsoppgavene på tross av eller på grunn av at det er mindre arbeidsro Midten Her ser vi hvor mange elever som gjennom sine svar i elevundersøkelsen, plasseres ved origo. Denne elevgruppen kjennetegnes ved middels grad av arbeidsro og middels grad av mestring. Høy grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de opplever høy grad av arbeidsro, samtidig som de i mindre grad mestrer arbeidsoppgavene i fagene. Er lærerne for opptatt av at det skal være stille og for lite opptatt av at elevene faktisk mestrer arbeidsoppgavene? Mindre grad av arbeidsro, mindre grad av mestring I denne kvadranten ser vi andelen elever som oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som bør følges nøye. Kanskje det er de selv som bråker fordi de ikke opplever mestring?

10 4. Kartlegging og vurdering Indikatorer 4.1 Vurdering for læring 3, Egenvurdering 3,41 Kommentarer og tiltak: Vurdering for læring har vært satsingsområde for Modumskolen over flere år, og vi scorer høyt på kartlegging og vurdering. Vi ligger over nasjonalt nivå på begge indikatorene. Skolene har hatt fokus på bevisstgjøring av elevene i vurderingsarbeidet. Elevene skal være aktive deltagere. Det er laget strukturer og rutiner for elever og forseatte ifht tilbakemeldinger og framovermeldinger. Modumskolen skal fortsatt ha fokus på Vurdering for læring. Snitt Nasjonale prøver 5.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Snitt Poeng Engelsk 35,1% 48,7% 16,2% 47,2 Regning 25,5% 54,1% 20,4% 49,0 Lesing 31,0% 49,0% 20,0% 48,0 Kommentarer og tiltak: Modum kommune ligger under gjennomsnittet nasjonalt i alle fag på 5.trinn. Vi har en høyere andel elever på nivå 1 (laveste nivå) enn nasjonalt. Størst forskjell er det i faget engelsk der Modum har 35,1% på nivå 1 mens det nasjonalt er 25,0%. Hvis vi sammenligner med tallene fra i fjor er snitt poeng økt for Modum kommune i alle fag. Det sees på trendpilene på høyre side i tabellen. Engelsk har hatt en økning på 0,9. Regning har hatt en økning på 1,7 og lesing har økt snitt poeng på 1,2 i forhold til fjorårets resultater. Nasjonale prøver 8.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Engelsk 8,3% 21,8% 39,8% 18,0% 12,0% 50,1 Regning 13,3% 16,3% 40,0% 23,7% 6,7% 49,0 Lesing 13,3% 20,7% 38,5% 17,8% 9,6% 48,6 Kommentarer og tiltak: Modum kommune har en økning i snitt poeng i engelsk på 8.trinn. Økningen på 1,4 fra i fjor (se trendpil). Vi har beveget oss fra oransje til lyst gult nivå og vi ligger over nasjonalt snitt med 0,1. I regning er endringen negativ sammenlignet med forrige skoleår. Nedgangen er på 0,9 poeng og vi ligger 1,1 poeng under nasjonalt. I lesing er også endringen negativ sammenlignet med forrige skoleår. Nedgangen er på 1,5. Vi beveger oss fra lys gul til oransjenivå og vi ligger 1,2 poeng under nasjonalt. Nasjonale prøver 9.trinn Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 Nivå 5 Snitt Poeng Regning 4,2% 17,4% 31,9% 26,4% 20,1% 53,4 Lesing 6,1% 14,3% 34,0% 25,2% 20,4% 53,1 Kommentarer og tiltak:

11 Modum kommune har en økning i snitt poeng i både regning og lesing på 9.trinn. Økningen er på 2,1 poeng i regning og 0,9 poeng i lesing (se trendpiler). Sammenlignet med nasjonalt ligger vi 0,3 under i regning og 0,2 under i lesing. Grunnskolepoengsum Indikatorer Snitt Grunnskolepoengsum 39,61 Trendgraf Grunnskolepoeng utvikling over tid: Trendgraf - Grunnskolepoeng alle år fra : Kommentarer/tiltak: Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Vi ser at grunnskolepoengsummen har økt i Modum kommune de siste ni årene. Det har det også gjort på nasjonalt nivå. Differansen mellom nasjonalt og Modum kommune var i på 1,77 mens i var differansen 1,45. I fjor hadde Modum kommune en differanse på 0,27. Dette er det laveste tallet som er registrert. Siden elevgrunnlaget i Modum varierer fra år til år vil det være variasjoner fra det ene skoleåret til det andre. Vi ser allikevel en positiv tendens til økning i grunnskolepoengsum.

12 Mål for undervisningssektoren i Modum kommune 2016 er: «Å videreutvikle et godt læringsmiljø og fortsette positiv utvikling innen grunnskolepoeng». Å øke grunnskolepoengsum for avgangselevene i Modum kommune vil være et mål også i årene framover. Standpunktkarakterer Engelsk skriftlig standpunktkarakter (ENG0012) 3,62 Engelsk muntlig standpunktkarakter (ENG0013) 3,86 Kunst og håndverk standpunktkarakter (KHV0010) 4,18 Religion, livssyn og etikk standpunktkarakter (RLE0030) (endret fom 2015/2016) 4,19 Kroppsøving standpunktkarakter (KRO0020) 4,4 Matematikk standpunktkarakter (MAT0010) 3,31 Mat og helse standpunktkarakter (MHE0010) 4,33 Musikk standpunktkarakter (MUS0010) 4,52 Naturfag standpunktkarakter (NAT0010) 3,87 Norsk hovedmål standpunktkarakter (NOR0214) 3,61 Norsk sidemål standpunktkarakter (NOR0215) 3,39 Norsk muntlig standpunktkarakter (NOR0216) 3,96 Samfunnsfag standpunktkarakter (SAF0010) 4,01 Kommentarer/tiltak: For Modum kommune er standpunktkarakterene i snitt minket fra skoleåret til Størst nedgang er det der trendpilene peker nedover. Sammenligner vi med fjoråret har vi gått fra lys gul nivå i alle fag til lys gul nivå i under halvparten av fagene. Snittet for er på samme nivå som for to år siden. Det viser oss at vi hadde et svært sterkt avgangskull skoleåret Grunnskolepoengsummen viser den samme tendensen. Eksamensresultater i norsk, matematikk og engelsk Kommentarer/tiltak: Indikatorene mangler resultater fra skriftlig eksamen på Nordre Modum ungdomsskole. Det er derfor umulig å sammenligne disse tallene med tidligere års resultater. Tallene for NMU vil tidligst være tilgjengelige medio oktober Gjennomføring av videregående opplæring Tabellen viser andel elever som har fullført og bestått henholdsvis Vg1, Vg2 og Vg3 eller fag- /svenneprøve av elevmassen i Modum kommune. Tabellen tar utgangspunkt i et bestemt årskull som gikk ut fra ungdomsskolen, og tar ikke hensyn til elever som ikke startet på videregående skole. En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag- /svenneprøve fem år etter oppstart i videregående opplæring. Modum Fullført og bestått Vg ,85 82,78 81,51 77,51 85,16 75,78 84,12 Fullført og bestått Vg2 70,83 68,09 79,47 75,34 74,56 74,19 57,76 0 Fullført og bestått Vg3 63,89 62,41 72,85 60,96 43,79 45, Til sammenligning. Her er tallene nasjonalt: Nasjonalt Fullført og bestått Vg1 84,51 83,32 84,01 84,08 84,3 85,52 85,77 83,37 Fullført og bestått Vg2 77,14 77,31 78,3 78,88 79,23 79,02 75,36 0,35 Fullført og bestått Vg3 70,9 70,4 70,95 68,05 59,24 51,55 0,09 0,02

13 Andel elever i Modum kommune som har fullført og bestått Vg1 er på 84,12% (lys gul). I fjor var denne andelen på 73,29%(rødt). I år scorer vi over nasjonalt nivå. Andel elever i Modum kommune som har fullført og bestått Vg2 er på 57,76% (rødt). Her er forskjellen opp til nasjonalt nivå stor. Nasjonalt er andelen 75,36% (lys gul). Dette er det elevkullet som gikk ut av grunnskolen i Modum i 2014 og som hadde den laveste grunnskolepoengsummen Modum kommune har hatt de siste ni årene. Andel elever i Modum kommune som har fullført og bestått Vg3 er på 45,16% (rødt). Til sammenligning er andelen nasjonalt på 51,55% (rødt). For Modum sin del har denne andelen økt fra 39,52% (rødt) i fjor. Dette tallet viser bare antall elever som har fått generell studiekompetanse etter tre år i videregående skole. De elevene som har valgt å ta fagbrev/svenneprøve er ikke ferdig med læretiden sin før om 1-2 år. For disse elevene vil fullført og bestått Vg3 først vises om to år. Jf. forklaring til tabellen: «En elev regnes som frafallselev hvis han/hun ikke har fullført og bestått Vg3 eller fag-/svenneprøve fem år etter oppstart i videregående opplæring.» Av denne grunn må vi se hvor stor andel elever som har fullført Vg3 fem år etter oppstart i videregående opplæring. Da er tallene følgende: Modum kommune: Nasjonalt: 60,96% (oransje) 68,05% (grønt) I denne kategorien ser vi at Modum kommune scorer vesentlig dårligere enn på nasjonalt nivå. Vi ser også en markant nedgang fra året før. Frafall i videregående opplæring er en samfunnsmessig og utdanningspolitisk utfordring, ikke bare i Modum og Norge, men også internasjonalt. Definisjon og avgrensning av frafall varierer fra land til land. I Norge telles eleven som frafallselev ved 21 års alder. På Island telles det som frafall ved 24 års alder og i Danmark telles det 25 år etter at eleven har gått ut av grunnskolen, dvs når personen er 40 eller 41 år. Vi ser i Norge har elevene få år å gjennomføre vgo på sammenlignet med f.eks Island og Danmark. På studiespesialiserende linje kan man bruke fem år på ett treårig studieløp, mens fagbrev/svenneprøve er det i noen tilfeller fire og et halvt års studieløp som skal gjennomføres på fem år. Disse elevene har ingen slingringsmonn ifht å bruke lengre tid enn oppsatt plan. Dersom de ikke får lærlingplass med en gang etter Vg2, vil de falle inn under frafallsstatistikken. Ser vi på tallene for Modum kommune og nasjonalt elever som har bestått vgo i løpet av seks år (ikke fem år slik frafallsdefinisjonen tilsier) : Modum kommune: Nasjonalt: 72,85% (grønt) 70,95% (grønt) Vi ser at Modum ligger høyere i prosent enn nasjonalt. Det viser oss at et visst antall elever trenger mer enn fem år for å klare å gjennomføre vgo. Det blir spennende å se om dette vil være en trend framover. Elevenes forutsetninger Foreldrenes utdanningsnivå Modum kommune 7,4 7,9 7,4 7,4 Nasjonalt 17,5 18,5 19,2 19,2

14 Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Her er en oversikt over utdanningsnivået til de som er foreldre til elevene i Modum kommune samt tall for nasjonalt. Dette er basert på en utregning fra SSB. Prosenten er beregnet med utgangspunkt i følgende: Andel foreldre med høyere utdanning minus andel foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Dersom skåren er 17 %, betyr dette at skolen har 17 % flere foreldre med høyere utdanning enn foreldre med grunnskole som høyeste utdanning. Foreldrenes utdanningsnivå Vi ser at foreldrenes utdanningsnivå er lavt i Modum kommune sett i sammenligning med andre kommuner og nasjonalt. Skolene mottar elevene på et visst nivå i deres faglige og sosiale utvikling. Dette utgjør deler av elevenes forutsetninger, og kan anses som skolens input. Når elevene går ut av den samme skolen, anses deres nåværende nivå med hensyn til det faglige og sosiale som skolens output. Foreldrenes utdanningsnivå og nasjonale prøver 5.trinn kan fungere som input og output for småskoletrinnet. Nasjonale prøver 5. og 8.trinn kan fungere som input og output for mellomtrinnet. Nasjonale prøver 8.trinn og standpunktkarakterer/eksamenskarakterer/grunnskolepoengsum kan fungere som input og output for ungdomstrinnet. Slike indikatorer kan gi en indikasjon på kvalitet. I Modumskolen går elevene inn med input på rødt nivå (foreldrenes utdanningsnivå), og de går ut med grunnskolepoengsum og standpunktkarakterer på oransje og lys gult nivå. Dette viser at skolene i Modum har en kvalitet som gjør at elevene blir tilført mer enn det som er forventet. Skole/hjem samarbeid Et annet aspekt i elevenes forutsetninger er foreldrenes engasjement og foreldremedvirkning. En rekke nasjonale og internasjonale studier påviser at foreldrenes samarbeid med skolen samt deltagelse og involvering i egne barns skolegang har positiv betydning for elevenes skolefaglige prestasjoner. Foreldreinvolvering omfatter også foreldrenes holdninger til skolen og. Foreldre som involverer seg sterkt i egne barns skolegang gjør det ofte ut fra en forståelse om at utdanning er avgjørende for barnas framtid. Som tiltak i forhold til dette vises det til «Fremtidens Modumskole» under punkt «Skole/hjem»: Grunnleggende prinsipper for samarbeid hentet fra Utdanningsdirektoratet Samarbeidet lykkes som regel best om foresatte og lærere framstår som et vi med tydelige felles målsettinger. Lærere og foresatte bør oppfatte hverandre som likeverdige deltagere i samarbeidet og møte hverandre med respekt. Lærere og foresatte bør i samarbeidet blant annet se på hverandre som en ressurs i barnets oppvekst. Samarbeidet mellom hjem og skole skal bestå av både informasjon, dialog og medvirkning Modumskolen ønsker et tett og godt samarbeid med alle foreldre og foresatte.

15 For å sikre dette skal det utarbeides et forventingsdokument i samarbeid med FAU/foreldrene i Modumskolen. Dokumentet skal inneholde: Retningslinjer for hvordan samarbeidet skal være for å ha det på lavest mulig nivå med lavest mulig terskel. Skolens retningslinjer for ønsket samarbeidsform. Like retningslinjer for alle. Fremstå som en VI-skole Ryddig og god oversikt over struktur og hyppighet i samarbeidet (Utvikl.samtaler, foreldremøter, kommunikasjonsformer, samarbeidskanaler, ledelsens deltakelse, innhold, tilgjengelighet og prinsipper) Hjem/Skole-samarbeidet skal være profesjonelt, og det er viktig at det kommuniseres tydelig at en positiv innstilling til skole er viktig med tanke på elevenes læring. «Foreldreundersøkelsen» skal gjennomføres på alle skoler våren Barnehageutvikling Barnehageutvikling i Modum kommune vil ha betydning for barnas/elevenes forutsetninger. Kommunen har startet utarbeiding av et felles kommunalt styringsdokument for barnehagene i Modum. Barnehagene er det første steget i barns utdanningsløp fra 0-19 år. Det er av avgjørende betydning for barn at hele utdanningsløpet sees i sammenheng. Viser til St.meld.19, : «De erfaringer barn får i barnehagen i dag, bidrar til å legge grunnlaget for de muligheter de får senere i livet. Evnen til å være medmenneske og til å bidra til å skape gode fellesskap vil være påvirket av de opplevelser og erfaringer barn har med seg fra barnehagehverdagen. Barnehagen skal gi trygg og god omsorg og samtidig stimulere til lek og utvikling på barns premisser. Forskning underbygger betydningen av at barn har grunnleggende sosiale og kognitive ferdigheter før de begynner på skolen. Det er en sammenheng mellom kvaliteten på barnehagetilbudet og den enkeltes helse, utdanning og økonomi i voksen alder. Barnehagens innhold og kvalitet er vesentlige bidrag til gode skoleresultater og et fundament for å lykkes i arbeids- og samfunnsliv.» Vi vil komme tilbake til dette punktet ved neste tilstandsrapport. Spesialundervisning

16 Kommentarer/tiltak: Bruk av spesialundervisning er faglig debattert. Det er viktig at det er et pedagogisk forsvarlig tilbud som blir gitt i alle sammenhenger. Det er også hevdet at elever med vedtak under fem timer i uka, vil ha best utbytte av å delta innenfor rammen av ordinær undervisning og tilpasset opplæring. Går man dypere i statistikken, viser den også variasjoner fra skole til skole. Dette er temaer som vil bli drøftet i ledermøter framover for å få en felles og god praksis knyttet til spesialundervisning. Konklusjon: Jf. Opplæringsloven er det fastsatt at: Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret. Det er nå andre gang Modum kommune har utarbeidet tilstandsrapport basert på tall og analyser i kvalitets- og analyseprogrammet PULS fra Conexus. Alle resultater/analyser baserer seg på skoleår, ikke kalenderår. Tilstandsrapporten gir indikasjoner på tingenes tilstand ved flere gitte tidspunkt. Dette fordi tallmaterialet som ligger til grunn for rapporten oppstår på ulike tidspunkt, og for noen sin del er dette tidspunktet nokså langt tilbake i tid. Nasjonale prøver er endret fra og med skoleåret Det er først fra i fjor og framover at kommunen kan vurdere prestasjonene på kommunenivå fra år til år. Det betyr at om noen år kan man vurdere om man har lykkes i arbeidet med å forbedre elevenes resultater. Det er også viktig å være klar over at det i statistisk sammenheng er svært små enheter det dreier seg om i Modum, spesielt når en betrakter skolene hver for seg. Dette innebærer at relativt små variasjoner kan få store utslag på indikatorene. Det er derfor viktig å være klar over svakhetene ved rapporten, og bruke denne med nennsomhet og klokskap i arbeidet med å videreutvikle skolene i kommunen.