Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole
|
|
- Anne Sunde
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole
2 Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis Fra privatpraktiserende lærere til teamarbeid Forvirring rundt begreper og innhold innenfor vurdering Fra motstand til iver!
3 Felles språk År 1 Vektlegging av Forskriften Belyse ulikheter mellom skriftlig vurdering og daglig vurderingsarbeid Utarbeidelse av mål og kriterier Krav til organisering av undervisningsøktene
4 Begrepsavklaring Kompetanse Kompetansemål Læringsmål Delmål Kriterier Kjennetegn Kvaliteter Læringspartner Kompisvurdering Tilbakemelding Framovermelding Viktig med en felles forståelse for begrepenes meningsinnhold Letter kommunikasjonen mellom lærere og ut til foresatte og elever
5 Vurdering på egen skole UDIRS prinsipper legger grunnlaget for hver enkelt skoles utforming av vurderingsarbeidet Skolene står fritt i å utvikle egne metoder En vurderingspraksis i forandring?
6 Mål og kriterier I starten måtte vi vektlegge: - Læringsmålene hentes fra Kunnskapsløftet, ikke læreboka - Kriterier som oppskrift for å nå målet - Skille mellom formulering av åpne eller lukkede læringsmål- ofte frustrasjon i utarbeidelse av kriterier for måloppnåelse Det var et behov for økt erfaringsdeling på tvers av trinn og utvikling av våre egne metoder for vurdering! Det fantes ikke en delekultur, vegringen var stor!
7 Krav til organisering Et krav at alle skulle ha synlige mål og kriterier for øktene i timen Alle timer skulle ha refleksjonsøkter hvor målet var å finne bevis for læring Utstrakt bruk av kjappe vurderingsformer Dette skulle kunne observeres ved en skolevandring
8 Tilstanden nå: Bevis for læring Sjekk av måloppnåelse De kjappe bevisene erstattes av større elevinvolvering i vurderingsarbeidet egenvurdering, kameratvurdering, foreldrevurdering, lærervurdering Bevisene for læring/ manglende læring blir i større grad dokumentert og tiltak iverksettes.
9 Bevis for læring Sjekk av måloppnåelse
10 Organisering av timen Mål og kriterier er alltid synlig; Utpakkede mål fra ukeplanen Gjennomgås ved oppstart Aktivere forkunnskaper Kvaliteter Arbeidsøkt; arbeid mot målet Refleksjon rundt strategivalg Refleksjon, underveisvurdering; Hva skal vi kunne? Nærmer vi oss målet? Hva må vi jobbe mer med? Hvordan skal vi arbeide for å nå målet? Vurdering av måloppnåelse Felles, elevstyrt, lærerstyrt Utgangssjekk, muntlig/ skriftlig Tommel opp/ ned Målskive Refleksjonsnotat Læringspartner
11 Gjennomføring av undervisningen 2014 FASTE RUTINER- forutsigbarhet og trygghet. Oppstart av perioden Oppstart av uka Oppstart av timen Refleksjon/ ulike former for vurdering Hver time, hver uke, hver periode Alene, med foresatte, med lærer, med læringspartner Ulike refleksjonsøkter Avslutning av perioden, økta, timen
12 År 2 Innføring av planverk og periodisering av skoleåret Teamledere Plangruppe med alle team representert Fagansvarlige Fagplaner Erfaringsdeling i plenum VFL på seminar- økt fokus på utvikling Lite elevinvolvering
13 Periodeplan Perioder på ca 7 uker Vurderingsform må nedtegnes for hvert emne Utpakkede læringsmål fra Kunnskapsløftet Faste rutiner på oppstart og avslutning av periodene; Oppstart av perioden Kursuke/ refleksjonsuke Sikrer at alle lærere arbeider kontinuerlig med vurdering Sikrer at underveisvurderingene i elevens læringsarbeid blir fulgt opp ved periodens slutt
14 Periodeplan
15 Ukeplan Lik mal for hele skolen Vurdering som et eget felt Alle fag beskrives med mål og kriterier for uka Mål og kriterier pakkes ytterligere ut i undervisningsøktene Sikrer at alle lærere formulerer mål og kriterier Sikrer at elever og foresatte kan følge læringsarbeidet og være aktive innenfor vurdering for læring
16 Ukeplan Elevenes styringsdokument gjennom uken Mandag gjennomgås alle mål og kriterier for uken I oppstart av timene minner vi om ukemålene, og hvordan timen er knyttet til disse Vurdering av måloppnåelse i slutten av hver uke Alle lekser er direkte relatert til målene. Levere ferdig vurdert ukeplan fredag Foreldre involveres i vurderingen
17 Fordeling av arbeid, arbeidsbesparende Sikre at alle lager læringsmål og kriterier for måloppnåelse i sitt fag Lærernes arbeidsdokument Vi gjør det vi er best på! Utnyttelse av læreren som ressurs Delingskultur Perfekt ved fravær! Fagplan
18 Eierskap til metodene Økt interesse for utvikling Større delingskultur og erfaringsutveksling En gradvis tilnærming mot felles mål hvor lærerne har eierskap til metodene En utviklingsorientert ledelse som har satt av tid til VFL i plenum/ samarbeidstid
19 Skriveøkta - Et eksempel på en metode som ble delt og som nå benyttes av mange trinn Tverrfaglig Prosessorientert over to uker Oppstart med avklaringer av læringsmål Framovermeldinger i prosessen Elevinvolvering Læringspartner Eksempel: Norsk/ K & H/ Musikk Skriveoppgaven Animasjonsfilm med Munch
20 Denne får dere observere i dag: Skriveøkt for viderekomne: Skriv en fortsettelse på Arne Svingens fortelling «Dødelig Blitz» Vi har tidligere hatt egne skriveøkter med disse tema: - Personskildring - Miljøskildring - Dialog og replikk - Struktur av tekst Etter gjennomføring av oppgavene settes disse mål for oppgavene i «drift»
21 Vurdering av skriveøkt:
22 Bevis for læring
23 År 3 Læringspartnere Leksegjennomgang Større grad av elevinvolvering
24 Læringspartnere
25 Læringspartner Benyttes aktivt i alle timer av alle trinn Besvare spørsmål og problemstillinger Diskusjon, refleksjon, læringsstøtte, vurdering av måloppnåelse Benytter ulike skjema til støtte i arbeidet Vurderer hverandre etter fastsatte mål og kriterier Faste rutiner for skifte av læringspartner
26 Lærerens kriterier for læringspartnere Du forteller hva som er bra med besvarelsen Du ser etter om om besvarelsen er riktig i forhold til målet for oppgaven og finner bevis for læring Du ser etter om kriteriene for oppgaven er oppfylt Du diskuterer besvarelsen med din partner eller i læringsgruppa Du oppmuntrer og er positiv Du gir ærlig og konstruktiv framovermelding der du ser at kriteriene ikke er oppfylt og du kan bidra med strategier Du lytter til din læringspartner
27 Leksegjennomgang Gjennomgang- IKKE en sjekk! Finne bevis for læring Reflektere over målene Samarbeid med læringsgruppe eller læringspartner Dokumentasjon på måloppnåelse- grunnlag for individuelle mål
28 Leksegjennomgang Mål Lære gjennom refleksjon rundt eget og andres arbeid Aktivisere kunnskapen ved å samtale om fag, benytte fagterminologi Lære av hverandre Motivere for skolearbeid Lære bort strategier for læring Begrunnelse Vurdering for læring Gir grunnlag for vurdering av måloppnåelse
29 Leksegjennomgang Gjennomføring Lærer lager grupper 2 leksebøker Vurdering av alle lekser i liten gruppe; De sammenligner, underviser hverandre, repeterer sammen, sjekker måloppnåelse, sjekker om alle kriterier er fulgt Vurderingsskjema som kvittering for utført arbeid Lærerens leksebok Film om leksegjennomgangen på 6. trinn
30 År 4 FAIF- veiledet lesing. Verktøy for framovermeldinger Filming- erfaringsdeling Nivådifferensiering i personalet Plan for nyansatte Plan for videre nivådifferensiering
31 År 5 Egenvurdering av personalet i forhold til nivå Inndeling av lærere i nivåer med tilpasset undervisning
Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring
Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen
DetaljerINFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?
INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler
DetaljerKUNNSKAP GIR MULIGHETER!
STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!
DetaljerTo stjerner og et ønske
To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn
DetaljerI dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.
Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere
DetaljerMer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling
Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Fag: Matematikk Tema: Brøkregning Trinn: 8 Læringsmiljø Mal for vurderingsbidrag Tidsramme: 14.dager 6 matematikk timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerVFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14
Blueskommunen VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 11 grunnskoler i Notodden: 1 barne- og ungdomsskole 2 ungdomsskoler 8 barneskoler ALLE SKOLENE DELTOK MED ALLE LÆRERNE Notodden kommune, Seksjon
DetaljerArbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole
FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag
DetaljerTegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering
Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet
DetaljerGod, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015
God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,
DetaljerEtt år med arbeidslivsfaget
Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk
DetaljerLinjerespons veiledning før punktum er satt
Linjerespons veiledning før punktum er satt Responsarbeid i en hektisk vurderingshverdag VIBEKE LORENTZEN OG MARTHE LØNNUM Klasse 10A får linjerespons. Skriving kan til tider oppleves som et strev. En
DetaljerEksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring
Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten
DetaljerLedelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.
Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig
DetaljerEt løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune
Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR
DetaljerUnderveis, men i svært ulikt tempo
RAPPORT 37/2010 Underveis, men i svært ulikt tempo Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform Eli Ottesen og Jorunn Møller
Detaljer«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014
NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM
DetaljerSMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.
SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med
DetaljerRettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen
Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene
DetaljerPeriodeplan for Nøtteliten Våren 2014. «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat»
Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014 «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat» Glade for å være på tur sammen igjen, etter ferien Innledning: Vi er godt i gang med 2014. Det var hyggelig å møte barna
DetaljerPLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010
PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010 Stortingsmelding nr. 41: Kvalitet i barnehagen påpeker at: både barnehage og skole har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med
DetaljerEdith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»
Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerVeiledning til bruk av materiellet Tema 8
Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet
DetaljerMorsmål som ressurs i opplæringen
Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser
DetaljerOle Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo
Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Kvantitativ vs. kvalitativ forskning TIMSS komparativ skoleforskning basert på kvantitativ metode PISA+ - klasseromsstudie fortrinnsvis basert på kvalitative forskningsmetoder
DetaljerNasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13
Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4
DetaljerSAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE
SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid
Detaljer