Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurdering for læring. Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole"

Transkript

1 Vurdering for læring Implementering av vurderingsforskriften ved Løren skole

2 Vurdering på Løren skole Tilstanden ved Løren skole, 2009; Fra pilotskoler til en skole i oppstart med VFL Svært ulik praksis Fra privatpraktiserende lærere til teamarbeid Forvirring rundt begreper og innhold innenfor vurdering Fra motstand til iver!

3 Felles språk År 1 Vektlegging av Forskriften Belyse ulikheter mellom skriftlig vurdering og daglig vurderingsarbeid Utarbeidelse av mål og kriterier Krav til organisering av undervisningsøktene

4 Begrepsavklaring Kompetanse Kompetansemål Læringsmål Delmål Kriterier Kjennetegn Kvaliteter Læringspartner Kompisvurdering Tilbakemelding Framovermelding Viktig med en felles forståelse for begrepenes meningsinnhold Letter kommunikasjonen mellom lærere og ut til foresatte og elever

5 Vurdering på egen skole UDIRS prinsipper legger grunnlaget for hver enkelt skoles utforming av vurderingsarbeidet Skolene står fritt i å utvikle egne metoder En vurderingspraksis i forandring?

6 Mål og kriterier I starten måtte vi vektlegge: - Læringsmålene hentes fra Kunnskapsløftet, ikke læreboka - Kriterier som oppskrift for å nå målet - Skille mellom formulering av åpne eller lukkede læringsmål- ofte frustrasjon i utarbeidelse av kriterier for måloppnåelse Det var et behov for økt erfaringsdeling på tvers av trinn og utvikling av våre egne metoder for vurdering! Det fantes ikke en delekultur, vegringen var stor!

7 Krav til organisering Et krav at alle skulle ha synlige mål og kriterier for øktene i timen Alle timer skulle ha refleksjonsøkter hvor målet var å finne bevis for læring Utstrakt bruk av kjappe vurderingsformer Dette skulle kunne observeres ved en skolevandring

8 Tilstanden nå: Bevis for læring Sjekk av måloppnåelse De kjappe bevisene erstattes av større elevinvolvering i vurderingsarbeidet egenvurdering, kameratvurdering, foreldrevurdering, lærervurdering Bevisene for læring/ manglende læring blir i større grad dokumentert og tiltak iverksettes.

9 Bevis for læring Sjekk av måloppnåelse

10 Organisering av timen Mål og kriterier er alltid synlig; Utpakkede mål fra ukeplanen Gjennomgås ved oppstart Aktivere forkunnskaper Kvaliteter Arbeidsøkt; arbeid mot målet Refleksjon rundt strategivalg Refleksjon, underveisvurdering; Hva skal vi kunne? Nærmer vi oss målet? Hva må vi jobbe mer med? Hvordan skal vi arbeide for å nå målet? Vurdering av måloppnåelse Felles, elevstyrt, lærerstyrt Utgangssjekk, muntlig/ skriftlig Tommel opp/ ned Målskive Refleksjonsnotat Læringspartner

11 Gjennomføring av undervisningen 2014 FASTE RUTINER- forutsigbarhet og trygghet. Oppstart av perioden Oppstart av uka Oppstart av timen Refleksjon/ ulike former for vurdering Hver time, hver uke, hver periode Alene, med foresatte, med lærer, med læringspartner Ulike refleksjonsøkter Avslutning av perioden, økta, timen

12 År 2 Innføring av planverk og periodisering av skoleåret Teamledere Plangruppe med alle team representert Fagansvarlige Fagplaner Erfaringsdeling i plenum VFL på seminar- økt fokus på utvikling Lite elevinvolvering

13 Periodeplan Perioder på ca 7 uker Vurderingsform må nedtegnes for hvert emne Utpakkede læringsmål fra Kunnskapsløftet Faste rutiner på oppstart og avslutning av periodene; Oppstart av perioden Kursuke/ refleksjonsuke Sikrer at alle lærere arbeider kontinuerlig med vurdering Sikrer at underveisvurderingene i elevens læringsarbeid blir fulgt opp ved periodens slutt

14 Periodeplan

15 Ukeplan Lik mal for hele skolen Vurdering som et eget felt Alle fag beskrives med mål og kriterier for uka Mål og kriterier pakkes ytterligere ut i undervisningsøktene Sikrer at alle lærere formulerer mål og kriterier Sikrer at elever og foresatte kan følge læringsarbeidet og være aktive innenfor vurdering for læring

16 Ukeplan Elevenes styringsdokument gjennom uken Mandag gjennomgås alle mål og kriterier for uken I oppstart av timene minner vi om ukemålene, og hvordan timen er knyttet til disse Vurdering av måloppnåelse i slutten av hver uke Alle lekser er direkte relatert til målene. Levere ferdig vurdert ukeplan fredag Foreldre involveres i vurderingen

17 Fordeling av arbeid, arbeidsbesparende Sikre at alle lager læringsmål og kriterier for måloppnåelse i sitt fag Lærernes arbeidsdokument Vi gjør det vi er best på! Utnyttelse av læreren som ressurs Delingskultur Perfekt ved fravær! Fagplan

18 Eierskap til metodene Økt interesse for utvikling Større delingskultur og erfaringsutveksling En gradvis tilnærming mot felles mål hvor lærerne har eierskap til metodene En utviklingsorientert ledelse som har satt av tid til VFL i plenum/ samarbeidstid

19 Skriveøkta - Et eksempel på en metode som ble delt og som nå benyttes av mange trinn Tverrfaglig Prosessorientert over to uker Oppstart med avklaringer av læringsmål Framovermeldinger i prosessen Elevinvolvering Læringspartner Eksempel: Norsk/ K & H/ Musikk Skriveoppgaven Animasjonsfilm med Munch

20 Denne får dere observere i dag: Skriveøkt for viderekomne: Skriv en fortsettelse på Arne Svingens fortelling «Dødelig Blitz» Vi har tidligere hatt egne skriveøkter med disse tema: - Personskildring - Miljøskildring - Dialog og replikk - Struktur av tekst Etter gjennomføring av oppgavene settes disse mål for oppgavene i «drift»

21 Vurdering av skriveøkt:

22 Bevis for læring

23 År 3 Læringspartnere Leksegjennomgang Større grad av elevinvolvering

24 Læringspartnere

25 Læringspartner Benyttes aktivt i alle timer av alle trinn Besvare spørsmål og problemstillinger Diskusjon, refleksjon, læringsstøtte, vurdering av måloppnåelse Benytter ulike skjema til støtte i arbeidet Vurderer hverandre etter fastsatte mål og kriterier Faste rutiner for skifte av læringspartner

26 Lærerens kriterier for læringspartnere Du forteller hva som er bra med besvarelsen Du ser etter om om besvarelsen er riktig i forhold til målet for oppgaven og finner bevis for læring Du ser etter om kriteriene for oppgaven er oppfylt Du diskuterer besvarelsen med din partner eller i læringsgruppa Du oppmuntrer og er positiv Du gir ærlig og konstruktiv framovermelding der du ser at kriteriene ikke er oppfylt og du kan bidra med strategier Du lytter til din læringspartner

27 Leksegjennomgang Gjennomgang- IKKE en sjekk! Finne bevis for læring Reflektere over målene Samarbeid med læringsgruppe eller læringspartner Dokumentasjon på måloppnåelse- grunnlag for individuelle mål

28 Leksegjennomgang Mål Lære gjennom refleksjon rundt eget og andres arbeid Aktivisere kunnskapen ved å samtale om fag, benytte fagterminologi Lære av hverandre Motivere for skolearbeid Lære bort strategier for læring Begrunnelse Vurdering for læring Gir grunnlag for vurdering av måloppnåelse

29 Leksegjennomgang Gjennomføring Lærer lager grupper 2 leksebøker Vurdering av alle lekser i liten gruppe; De sammenligner, underviser hverandre, repeterer sammen, sjekker måloppnåelse, sjekker om alle kriterier er fulgt Vurderingsskjema som kvittering for utført arbeid Lærerens leksebok Film om leksegjennomgangen på 6. trinn

30 År 4 FAIF- veiledet lesing. Verktøy for framovermeldinger Filming- erfaringsdeling Nivådifferensiering i personalet Plan for nyansatte Plan for videre nivådifferensiering

31 År 5 Egenvurdering av personalet i forhold til nivå Inndeling av lærere i nivåer med tilpasset undervisning

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning.

I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere vurdering for læring i din undervisning. Trenger du inspirasjon eller tips til hvordan integrere «Vurdering for læring» i undervisningen din? I dette heftet finner du 8 konkrete metoder som kan være et utgangspunkt for hvordan du kan praktisere

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Fag: Matematikk Tema: Brøkregning Trinn: 8 Læringsmiljø Mal for vurderingsbidrag Tidsramme: 14.dager 6 matematikk timer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14

VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 Blueskommunen VFL I NOTODDEN KOMMUNE Udirs pulje 4 2013-14 11 grunnskoler i Notodden: 1 barne- og ungdomsskole 2 ungdomsskoler 8 barneskoler ALLE SKOLENE DELTOK MED ALLE LÆRERNE Notodden kommune, Seksjon

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Linjerespons veiledning før punktum er satt

Linjerespons veiledning før punktum er satt Linjerespons veiledning før punktum er satt Responsarbeid i en hektisk vurderingshverdag VIBEKE LORENTZEN OG MARTHE LØNNUM Klasse 10A får linjerespons. Skriving kan til tider oppleves som et strev. En

Detaljer

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR

Detaljer

Underveis, men i svært ulikt tempo

Underveis, men i svært ulikt tempo RAPPORT 37/2010 Underveis, men i svært ulikt tempo Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform Eli Ottesen og Jorunn Møller

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014. «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat»

Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014. «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat» Periodeplan for Nøtteliten Våren 2014 «Språk i barnehagen, mye mer enn bare prat» Glade for å være på tur sammen igjen, etter ferien Innledning: Vi er godt i gang med 2014. Det var hyggelig å møte barna

Detaljer

PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010

PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010 PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010 Stortingsmelding nr. 41: Kvalitet i barnehagen påpeker at: både barnehage og skole har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Morsmål som ressurs i opplæringen

Morsmål som ressurs i opplæringen Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser

Detaljer

Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo

Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Ole Kr. Bergem ILS, Universitetet i Oslo Kvantitativ vs. kvalitativ forskning TIMSS komparativ skoleforskning basert på kvantitativ metode PISA+ - klasseromsstudie fortrinnsvis basert på kvalitative forskningsmetoder

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer