Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring"

Transkript

1 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring

2 2 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 3 Eksempler på bruk av læringsmappe i Posten og Bring Innledning Diana Alnæs Randi Husemoen Forslag til arbeidsmåter er basert på erfaringer i BKA kurs i Posten og Bring. AOF har prøvd ut læringsmappe som pedagogisk verktøy i kursene. Rådene er praktisk rettet og inneholder forslag til arbeidsmåter. De er ment å være en hjelp for veiledere og lærere som vil bruke læringsmappe i opplæringen, men som trenger råd og tips for å komme i gang. ISBN

3 4 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 5 Innhold Hvordan bruke læringsmappe Hvordan bruke læringsmappe...5 Del 1 Profil for basiskompetanse i jobben... 6 Del 2 Mål for opplæringen... 6 Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring... 6 Del 4 Bilder fra arbeidsplassen...7 Del 5 Tekster fra arbeidsplassen...7 Del 6 Sjekklister for egenvurdering... 8 Del 7 Visningsmappe... 8 Forslag til arbeidsmåter med læringsmappe...9 Arbeid med korte tekster... 9 Arbeid med mer avanserte tekster... 9 Arbeid med sjekklister...10 Arbeid med digital kompetanse...10 Arbeid med hverdagsmatematikk...10 Bruk av logg...11 Tips for videre lesing...11 Alle deltakere er ulike med hensyn til hva de trenger å lære og hvordan de lærer. Opplæringen er arbeidsrettet og deltakerne har ulike arbeidsoppgaver, og derfor må materiellet til kurset brukes på en fleksibel måte. En lærebok vil ikke kunne dekke deltakernes individuelle behov i forhold til arbeidsoppgaver eller arbeidskonteksten. Deltakerne starter med en tom mappe eller perm som fylles med innhold etter hvert som opplæringen går sin gang. Det vil være naturlig å starte med en type kartlegging. I del 3 i læringsmappen ligger det en del kartleggingsark som man kan bruke til dette. Deltakerne vil ha ulikt opplæringsbehov og innholdet i mappene vil derfor bli noe forskjellig avhengig av hva de trenger å jobbe med. En kan også starte med å diskutere med gruppa noen av bildene som viser arbeidssituasjoner (del 4). Arbeid med læringsmappe som metode skal hjelpe deltakeren å bli bevisst egen læring og involvere deltakeren i egen læring. Veileder og deltaker finner sammen ut hva som skal læres og hvordan man skal jobbe med stoffet. Deltakeren skal også vurdere hva hun/han har lært ved hjelp av sjekklister og hva han/hun kan jobbe videre med. I metodisk veiledning til læringsmappe i arbeidslivet anbefales det å starte opplæringen med noen få ark i deltakernes permer. Her kan man velge å starte med de profilene som er aktuelle, eller med de ulike kartleggingsarkene. Innholdet i læringsmappen er bare eksempler. Mye av stoffet er ment som en ressurs som veileder skal kunne hente inspirasjon fra. Veileder kan tilpasse materialet i læringsmappen til den enkelte deltakers eller gruppers behov.

4 6 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 7 Hvordan bruke læringsmappe Del 1 Profil for basiskompetanse i jobben Å starte med å diskutere den aktuelle profilen er også en god måte å få i gang en dialog med deltakerne på. Arbeidsoppgavene er kort beskrevet innledningsvis, deretter presenteres de ulike oppgavene som krever grunn leggende ferdigheter i lesing, skriving, muntlig kommunikasjon, hverdagsmatematikk og digital kompetanse. Det vil ofte være deltakere med ulike arbeidsoppgaver representert i samme kurs, og det foreligger ikke profiler til alle yrkeskategorier. Imidlertid går det an å tilpasse de eksisterende profilene eller lage nye sammen med deltakerne. En kan gjøre dette ved å sette sammen deler fra andre profiler som passer. Deltakerne kan diskutere hva de trenger å lese og skrive i jobben sin. Forslag til arbeidsmåte Veilederen og deltakerne kan gå gjennom profilen sammen, og deltakerne diskuterer i hvilken grad den stemmer med arbeidsoppgavene deres. I noen tilfeller vil deltakerne peke på punkter i profilen som de ikke helt gjenkjenner som sine arbeidsoppgaver. Deltakerne med lignende arbeidsoppgaver kan da sette seg sammen i par eller små grupper og diskutere hva de ønsker å beholde, legge til eller stryke i profilen. De «nye» profilene kan gjerne presenteres for veileder og resten av deltakerne. Profilene kan av noen deltakere oppleves som noe omstendelige. Svake lesere kan ha vanskeligheter med å forstå alle uttrykkene og i så fall kan veileder forenkle profilen før den brukes. Språket kan gjøres mer muntlig og begreper kan forklares. Profilen kan tilpasses ved at deltakerne lager sin egen, personlige profil sammen med veileder. Her kan en bruke spørsmål som «Hva trenger jeg å bruke data til?» «Når bruker jeg tall og regning i jobben min?» Det vil være bevisstgjørende for deltakerne å arbeide med profilen fordi de blir mer oppmerksomme på i hvilken grad de bruker de grunnleggende ferdighetene i jobben sin. De blir også mer bevisst hvilke grunnleggende ferdigheter de trenger å styrke. Samtalen rundt profilen åpner også for at deltakerne tenker over og snakker mer om sine utfordringer med lesing, skriving og de andre grunnleggende ferdighetene i jobben. Noen deltakere kan ha dårlige erfaringer fra tidligere skolegang og kan ha dårlig selvtillit. Derfor er det viktig å fokusere på mestring før en tar tak i det deltakerne ikke mestrer eller det de syns er vanskelig. På denne måten vil profilen fungere som et kartleggingsverktøy ved at veilederen får innsikt i den enkelte deltakers kompetanse og læringsbehov. Dette arbeidet kan være grunnlaget for å gå videre med kursplan og individuell plan. Veilederen må vurdere om en samtale om vanskeligheter og læringsbehov skal foregå åpent med hele gruppa, eller i en mer privat samtale. Veilederen har her også en mulighet til å si noe om lesevansker og årsakene til det. Del 2 Mål for opplæringen Profilen kan videre brukes som et utgangspunkt for å lage en kursplan og en individuell plan. I læringsmappene som ligger i Kursplanleggeren finnes det eksempler på kursplaner. Kursplanen lages gjerne i samarbeid med oppdragsgiver, som ofte har oversikt over kompetansenivået til arbeidstakerne og gir føringer for de overordnede målene for kurset. I arbeidet med profilen vil det komme fram hva deltakerne ikke mestrer eller ikke kan godt nok. En kartleggingssamtale vil også vise dette. I tillegg kan kursplanene som ligger i de eksisterende læringsmappene diskuteres med deltakerne for å sikre at innholdet er relevant. Deltakere som kommer fra samme arbeidsplass og har noenlunde samme arbeidsoppgaver, vil ha en del felles læringsbehov. I tillegg vil det være en del individuelle behov som for eksempel rettskrivning, prosentregning eller spesielle ting innenfor digitale ferdigheter. Dette vil også komme med i den individuelle planen. Del 3 Kompetanse og arbeidserfaring Veiledere velger ofte å bruke erfaringsarkene/arbeidsark som grunnlag for samtaler om hva deltakerne trenger av grunnleggende ferdigheter på jobb og i hverdagslivet. Disse arkene har en kartleggende og bevisstgjørende funksjon. Mange deltakere kan greit forholde seg til en del spørreskjemaer. Deltakere med svakere lese- og skrivekunnskaper kan reagere negativt på skjemaer. I disse tilfellene kan veilederne velge å snakke om det i plenum, eller la deltakerne arbeide med arkene to og to. Når det gjelder arbeidsarkene for strategier i de ulike ferdighetene, kan det være lurt å vente litt med å bruke disse til deltakerne har jobbet med tekster, regning eller data. Da har de brukt ulike strategier bevisst eller ubevisst og de kan lettere reflektere og diskutere egne strategier og om disse er gode. Del 4 Bilder fra arbeidsplassen Bildene viser oppslag på vegger og oppslagstavler, utstyr, maskiner og situasjoner som deltakerne kan kjenne igjen. Det kan være greit å bruke bildene som utgangspunkt for samtaler og diskusjoner om arbeidsoppgaver og arbeidsplassen generelt. Bildene viser arbeidssituasjoner der deltakerne har behov for grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving, muntlig kommunikasjon, hverdagsmatematikk eller digital kompetanse. Noen veiledere deler ut et utvalg av bildene første kursdag for å få i gang en diskusjon i gruppa om hvordan arbeidsoppgavene utføres, rutiner osv. Man kan snakke om HMS og foreslå endringer i rutiner slik at nestenulykker kan unngås. Etter å ha diskutert sammen i gruppen er det lettere å skrive om situasjonen. Bildene kan også brukes som grunnlag for en skriftlig oppgave rundt avviksmeldinger og lengre rapportering av nestenulykker. Det er en god ide at veileder går med deltakerne på en «guidet tur» rundt i bedriften slik at deltakerne kan vise og beskrive sin egen jobb. Veilederen kan også bruke denne muligheten til å ta bilder som kan være nyttige i opplæringen. Deltakerne, spesielt de som har sin arbeidsplass så langt unna at den ikke kan besøkes, kan oppfordres til å ta med bilder selv som er relevante for det som skal læres. I opplæring i hverdagsmatematikk vil det være hensiktsmessig å bruke bilder av ulike instrumenter for mål og vekt dersom man ikke kan ha undervisningen lokalisert så man får brukt instrumentene i praksis. Når det gjelder digital kompetanse, vil det å arbeide med bilder fra arbeidsplassen innebære å kunne bruke et digitalkamera, å laste inn bilder fra kamera og over på pc, og til slutt å være klar over oppløsning og størrelse på bildene. Et besøk på arbeidsplassen gjør det lettere for veileder å legge opp opplæringen mer konkret og arbeidsrettet. For deltakerne gir det en mestringsfølelse å vise og forklare veileder hvordan jobben gjøres i praksis, i hvilken grad datakompetanse, regneferdigheter og andre ferdigheter er nødvendig. Det er også en bevisstgjøring for alle parter i hvilken grad vi er omgitt av ulike typer tekster som rundskriv, beskjeder, lister, skilt, symboler, etc. I tillegg er det nyttig å vite i hvilken grad kommunikasjonen på arbeidsplassen foregår muntlig eller skriftlig. Del 5 Tekster fra arbeidsplassen I læringsmappen ligger det et utvalg av tekster, skjemaer og lignende. Mange av tekstene er relatert til det å være arbeidstaker og derfor felles for alle. Dette gjelder egenmeldingsskjema, vaktlister, turnuslister, lønnsslipp, HMS-materiale som branninstruks, men også organisasjonens verdier og etiske retningslinjer. Siden det kan være deltakere fra ulike arbeidssteder i gruppene, er det nødvendig å avklare om tekstene som ligger i mappen er relevante for dem. Deltakerne kan oppfordres til å ta med de originale skjemaene de selv bruker. Veileder kan også spørre arbeidsgiver om å få de skjemaene som brukes mest. Deltakerens motivasjon øker når de jobber med autentisk materiale som er relevant for jobben. Noen deltakere har behov for hjelp av veileder til å fylle ut egenmeldingsskjemaet, timelister, søknader, bestillings lister og annet. For å forstå et skjema må deltakeren først lære å lese tabellformatet, det vil si å se hva som er overskrift, underoverskrift og lese både vannrett og loddrett. Deltakeren må også forstå hensikten med skjemaet. Mange skjemaer og oppslag inneholder tall, mengder, grafer eller annet som forutsetter tallforståelse eller regning. Det kan være arbeidstidsskjemaer, skiftplaner eller oppslag over fraværsstatistikk. Å bruke slike tekster i undervisningen kan både bedre forståelsen av disse tekstene og bevisstgjøre eventuelt behov for kompetanseheving. Det er nyttig å legge et ferdig eksemplar av et utfylt skjema i Visningsmappen (del 7). Da kan det fungere som eksempel neste gang et slikt skjema må fylles ut og leveres inn. Det samme gjelder korte avviksmeldinger. Ofte er det de samme avvikene som skjer. Da kan et eksemplar av et ferdig utfylt skjema være nyttig å bruke. 1 vox.no/kursplanlegger

5 8 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 9 Forslag til arbeidsmåter med læringsmappe Det vil gjerne også være nødvendig å trene på å skrive korte, presise beskrivelser av et hendelsesforløp. Andre forslag til skriveoppgaver kan være å skrive søknader, klager og beskjeder. Dette har nytteverdi både i jobb og privatliv og vil virke motiverende på deltakerne. Del 6 Sjekklister for egenvurdering Sjekklistene er knyttet opp til kompetansemål på ulike nivåer. I sjekklistene blir målene brutt ned i mindre, konkrete deler. På denne måten kan deltakeren lettere forstå hva han/hun skal lære. Sjekklistene er først og fremst ment som et redskap til selvevaluering for deltakeren. En og samme sjekkliste brukes gjerne flere ganger i læringsforløpet. Slik kan deltakeren se en gradvis framgang og bli motivert til å arbeide videre. Veilederen kan bruke de eksisterende sjekklistene i læringsmappen hvis de er dekkende for opplæringen, eller lage nye som passer bedre for deltakere og veileder til å evaluere læringsutbytte og framgang. Veilederen må vurdere om sjekklistene skal brukes muntlig eller skriftlig, eller begge deler. Det kan være lurt av veileder og se gjennom sjekklisten for temaet for opplæringen for å få inspirasjon til hvilke elementer som kan inngå i opplæringen. I sjekklisten for digital kompetanse «Bruke e-post, nivå 1,» finnes blant andre disse delmålene: Jeg kan skrive en e-post og sende den til ledere og andre ansatte, jeg kan videresende en e-post med kommentarer, jeg kan legge til mottakere i kopifeltet. Jeg kan legge til vedlegg i en e-post. Det er viktig å presisere at sjekklistene bare er forslag til hvordan arbeide med å bryte ned læringsmål og det er ikke hensikten at en skal bruke alle. Sjekklistene kan fungere som en dokumentasjon over hva deltakeren har lært. Del 7 Visningsmappe I utgangspunktet er denne delen tom. Her kan deltakerne legge inn ferdige arbeider som utfylte skjemaer som for eksempel sjekklister som viser hvilke mål som er oppnådd i løpet av kurset, eksempler på avviksmeldinger, utregninger, lysbildepresentasjoner etc. Disse kan fungere som modell i framtiden samtidig som de fungerer som dokumentasjon på opparbeidet kompetanse overfor arbeidsplassen. Deltakerne kan også legge inn sin egen CV med tanke på framtidig jobbsøking. Arbeid med korte tekster Veileder og deltakerne starter med en tur rundt på arbeidsplassen. Deltakerne beskriver en eller to situasjoner som defineres som uønskede hendelser. Når grupper er tilbake der opplæringen foregår, deles deltakerne inn i grupper på tre. Gruppene velger en eller to av situasjonene og diskuterer hendelsesforløpet seg i mellom. Hvis målet for opplæringen i deltakerens individuelle plan er å skrive korte, formelle tekster med faktisk informasjon og begrunnelse, vil det å øve på avviks meldinger være en måte å nå dette målet. Avviksmeldinger vil ofte stå i kursplanen for en arbeidsrettet skriveopplæring. Dette kan være relevant arbeidsmåte for å nå kompetansemål for lesing og skriving på nivå 2: å skrive korte formelle tekster med faktisk informasjon og begrunnelse. Oppgaven kan være å beskrive hendelsen med fire setninger. Utfordringen her er å være kort og presis samtidig som man ikke underrapporterer. De må tenke over hvem som er mottakeren av avviksmeldingen og hva hun/han trenger å vite, eller ikke trenger å vite. Denne oppgaven kan også gjøres elektronisk. Da kan deltakerne også bruke et tekstbehandlingsprogram til å gjøre denne oppgave. Deltakerne laster ned et skjema eller lager et eget dokument. På denne måten får man integrert dataopplæringen i en les og skriv oppgave. Deltakerne må sette navn på dokumentet samt trene på å lagre det, gjenfinne det, redigere det og for eksempel sende det som et vedlegg i e-post til hverandre eller veilederen. Hvis deltakerne bruker et tekstbehandlingsverktøy til denne oppgaven, vil det også være lettere å vise fram tekstene for hele gruppen og sammenlikne dem. Den samme arbeidsmåten kan brukes til å trene på å skrive andre tekster, som for eksempel en klage eller en beskjed. Veilederen bør være oppmerksom på at noen deltakere kan ha behov for opplæring i grunnleggende ikt før de kan bruke det som redskap. Veilederen kan gå gjennom enkelte punkter i «Kompetansemål for digital kompetanse». På nivå 1 vil kompetansemål som «ta i bruk enkle digitale verktøy og tjenester etter instruksjon/ veiledning», og «kjenne igjen og bruke grensesnittløsninger (ikoner/knapper)», være aktuelle. På nivå 2 vil kompetansemålet «følge anbefalte rutiner for lagring av informasjon» være relevant. Denne kompetansen kan deltakerne senere benytte til å skrive korte tekster ved hjelp av digitale medier. Det kan ofte være greit å starte denne prosessen med å skrive epost-meldinger til hverandre. Senere kan det være aktuelt å bruke et mer avansert tekstbehandlingsprogram. Dersom gruppen har egen veileder i dataopplæring, er det fornuftig å ha denne opplæringen tidlig på dagen slik at de kan praktisere det de har lært i lese og skriv opplæringen seinere. Arbeid med mer avanserte tekster Tekster som bedriftens verdier, organisasjonsundersøkelser og arbeidsinstrukser kan også ligge i læringsmappen, men de er ofte vanskelige tekster for mange deltakere. En måte å nærme seg en komplisert tekst på er å lære deltakerne å skumlese, deretter å dele opp teksten i flere mindre deler og be hver gruppe streke under nøkkelordene. Disse nøkkelordene kan brukes til å fortelle innholdet i den leste delen til en annen, eller gis som en skriveoppgave. Bruk av tankekart kan også være nyttig for å strukturere en vanskelig tekst og for å trekke ut nøkkelordene. Dette kan være en god arbeidsmåte hvis målet for opplæringen i den individuelle planen er å lære deltakerne å utvikle bedre lesestrategier. Dette kan være en arbeidsmåte for å nå kompetansemålet for lesing og skriving på nivå 2: å lese setninger og få tak i sammenhenger uten at enkeltord tar for mye oppmerksomhet. Et eksempel på oppgave er å la små grupper velge hver sin del av en vanskelig tekst. På bakgrunn av dette kan de lage lysbildepresentasjon som de presenterer for resten av deltakerne og som kan danne grunnlag for en diskusjon. En veileder ga gruppene i oppgave å lage en collage av en tekst som handlet om etiske retningslinjer på arbeidsplassen. Denne bestod av tekster som for eksempel dikt, bilder og tegninger. Deltakerne kunne seinere ta med seg og henge den opp på arbeidsplassen sin. Det er nyttig å lære å bruke ordliste fra første dag på kurset. Det anbefales å bruke skoleordlister da disse gir mer utfyllende informasjon om verbbøyning etc. Bruk av ordliste gir også trening i bruk av alfabetet når man skal slå opp et ord. Dyslektikere kan absolutt ha utbytte av digitale ordlister.

6 10 EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING EKSEMPLER PÅ BRUK AV LÆRINGSMAPPE I POSTEN OG BRING 11 Opplæringen bør oppmuntre til leseglede generelt og i denne sammenhengen kan lesing med støtte i lydbok gi god trening i avkoding og leseflyt. Arbeid med sjekklister Her tar vi utgangspunkt i at deltakerne skal bli bedre til å skrive avviksmeldinger som beskrevet i del 5 ovenfor. Veileder bør gjøre det klart for deltakerne hva læringsmålene (delmålene) for denne økta er. Dette kan veileder gjøre ved å gå gjennom sjekklisten for avviksmeldinger på nivå 1 eller 2 muntlig sammen med deltakerne. Her kan gruppa og veileder diskutere hva de enkelte delmålene innebærer. Deltakerne bør ikke begynne å fylle den ut før de har vært gjennom opplæringen. Hvis deltakerne skal jobbe med avviksmeldinger elektronisk, må veilederen avgjøre om han/ hun skal lage to separate sjekklister, en for lesing og skriving og en for digital kompetanse, eller integrere læringsmålene for begge kompetansene i en sjekkliste. Deltakerne kan fylle ut sjekklistene en eller flere ganger i løpet av arbeidet med avviksmeldinger eller andre emner. plattform som Fronter eller It s Learning. Veilederen legger på forhånd inn forskjellige oppgaver deltakerne skal løse. Dette kan være dokumenter og bilder til nedlasting, lenker til websider, og beskjeder som skal sendes. På denne måten vil deltakerne få et realistisk inntrykk av hva disse verktøyene kan brukes til. Omfanget og vanskelighetsgraden av dette arbeidet vil være avhengig av veilederens og deltakernes kompetanse og ferdigheter, antall kursdeltakere, tilgjengelig datautstyr, og hvor mye tid man har til rådighet. Arbeid med hverdagsmatematikk Hverdagsmatematikk omgir oss hele tiden på jobben og i privatlivet, men vi har en tendens til å se på det vi behersker som noe annet enn regning eller matematikk det er «bare slik det er». Derfor er kanskje ikke behovet for matematikk så tydelig i hverdagen. Voksne trenger regneferdigheter for å planlegge tidsbruk i jobben og i andre sammenhenger, men også for å ta avgjørelser i forhold til lån og personlig økonomi. Bruk av logg Noen veiledere har god erfaring med å la deltakerne skrive logg etter hver opplæringsøkt. Deltakerne får en egen skrivebok som de kan skrive i. Det settes av ca ti minutter til å skrive logg på slutten av dagen, og loggen bør være kort. Det er viktig at loggen er privat og konfidensiell, og at veileder gir skriftlig tilbake melding. Tilbakemeldingen bør være positiv og oppmuntrende. Hvis en vil bruke logg, er det viktig at denne tiden skjermes og at deltakere som må gå tidligere ikke forstyrre de som skriver logg. En logg er spesielt nyttig for deltakere som ikke tar ordet så lett i grupper. Tips for videre lesing Metodisk veiledning til læringsmappe i arbeidslivet gir generelle råd for bruk av læringsmappe. For å få best utbytte av denne dokumentasjonen over hvordan mappen er det lurt å ha lest den metodiske veiledningen for bruk av læringsmappe først. Vi anbefaler også å gå gjennom kompetansemålene til den eller de ferdighetene det skal gis opplæring i. Veiledningen til kompetansemålene gir ellers nyttige eksempler på hvordan arbeide med kompetansemålene og de ulike ferdighetene. En sjekkliste kan ta utgangspunkt i en lønnsslipp. Her kreves det både lesing og regneferdigheter. Sjekklisten inneholder ulike læringsmål som lesing av tabell, prosentregning og andre utregninger. Dette kan også innebære digitale ferdigheter hvis lønnsslippen ligger på et passord beskyttet område. Arbeid med digital kompetanse Det er viktig for voksne at opplæringen oppleves som relevant. Det bidrar til økt motivasjon når man treffer deltakernes interesser og behov. I opplæring i digital kompetanse kan et godt grep fra veilederens side å presentere en webside som for eksempel startsiden. no tidlig i kurset. Her vil deltakerne finne elementer som er nyttige og interessante. Ett eksempel kan være reiser der deltakerne kan regne ut prisforskjellen mellom forskjellige tilbydere, og lære hvordan man bestiller reiser over nett. De fleste deltakere ser betydningen av å følge opp barnas skolearbeid gjennom bruk av digitale samarbeidsverktøy. De fleste skoler har nå tatt i bruk ulike digitale samarbeidsverktøy for kommunikasjon, formidling og læring. Det kan derfor være en god idé at veilederen gir deltakerne en innføring i bruk av en digital lærings- Mange voksne opptatt av å hjelpe barna med lekser, og spesielt lekser i regning kan være en utfordring for mange. Her vil ulike utregningsmetoder samt bruk av strategier være nyttig å trene på. Det kan være lurt å legge inn oppgaver med prosentregning. Det er viktig at deltakerne forstår betydningen av vanlige prosentangivelser som 25 prosent eller 50 prosent, og at de ser sammenhengen mellom desimaltall, brøk og prosent. Dette kan man illustrere med tallinje og figurer. Veilederne kan ta utgangspunkt i salgsannonser og diskutere med deltakerne hvor godt et tilbud egentlig er. Når det gjelder privatøkonomi, så kan man kombinere dette med digital kompetanse og sette opp enkle budsjetter i regneark. Kalkulator er også et digitalt hjelpemiddel det kan være aktuelt å lære å bruke. I forbindelse med å følge opp oppskrifter og oppussing, vil ferdigheter innen mål og vekt, størrelser og enheter, være nyttig kunnskap. Dette vil mange ha behov for både i jobben og i privatlivet. Her kan man gjerne ta utgangspunkt i reelle behov hos deltakerne

7 Karl Johans gate 7, Postboks 236 Sentrum, 0103 Oslo Telefon: , Telefaks: vox.no

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox

Læringsmappe for arbeidslivet. Nina Jernberg, rådgiver Vox Læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg, rådgiver Vox Dagens program Arbeidsrettet norskopplæring og Læringsmappe for arbeidslivet Eksempler fra Læringsmappe for pleieassistenter Erfaringer fra utprøving

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

BKA-programmet. Utlysningen for 2013

BKA-programmet. Utlysningen for 2013 BKA-programmet Utlysningen for 2013 Høsten 2012 Om Vox Vox er et nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med særlig vekt på voksnes læring. Vi skal bidra til økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv.

Detaljer

METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 1. Metodisk veiledning til til læringsmappe for arbeidslivet

METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 1. Metodisk veiledning til til læringsmappe for arbeidslivet METODISK VEILEDNING TIL LÆRINGSMAPPE FOR ARBEIDSLIVET 1 Metodisk veiledning til til læringsmappe for arbeidslivet Metodisk veiledning til læringsmappe for arbeidslivet Nina Jernberg ISBN: 978-82-7724-217-0

Detaljer

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen

Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen 2 Kartlegging for praksisnær opplæring på arbeidsplassen Forfattere: Vox i samarbeid med Hapro Senter for yrkeskvalifisering Vox 2013 ISBN 978-82-7724-186-9

Detaljer

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox

Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse. Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox Hva en voksenlærer bør kunne om grunnleggende ferdigheter og realkompetanse Nordisk voksenpedagogisk seminar 06.03.09 Camilla Alfsen Vox 1 Disposisjon Kort om Vox Om grunnleggende ferdigheter Om dokumentasjon

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring

Arbeidserfaring som kilde til læring Arbeidserfaring som kilde til læring Bergen, 1. februar 2013 Endres i topp-/bunntekst Erfaringer Det kan være åpnende og motiverende for læring å trekke deltakernes erfaringer inn i læringssituasjonen.

Detaljer

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne

Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Gode eksempler fra praksisnær opplæring for unge voksne Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-155-5 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock

Detaljer

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013

Arbeidserfaring som kilde til læring. Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring som kilde til læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Læring i arbeidslivet Arbeidserfaring Læring i skole arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring Ulike typer

Detaljer

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010

Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA. Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Program for basiskompetanse i arbeidslivet BKA Læringsnettverkets strategiseminar 10.juni 2010 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk er en etat under Kunnskapsdepartementet arbeider for å styrke

Detaljer

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter

Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Opplæring i Grunnleggende ferdigheter Fremmedspråklige deltakere uten skolebakgrunn Ferdig med introduksjonsprogrammet Manglende språkferdigheter og forståelse Framtidig arbeid Den enkeltes behov i fokus

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet

Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Hvordan skape sammenheng mellom kompetanse og behov på arbeidsplassen og opplæringen? Praksisnær opplæring Grunnleggende ferdigheter i arbeidslivet Funksjonelle

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - fagdag 25. februar 2013 i Hedmark 1 Dagens program Del 1 før lunsj

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - fagdag 11.april 2013 i Kristiansund 1 Dagens program Del 1 før lunsj

Detaljer

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Læringsmappe som pedagogisk verktøy 1 Nina Jernberg - Geiranger 19. oktober 2015 Program for dagen 12.45-13.45 Forelesning 13.45-14.00 Pause 14.00-15.00 Gruppearbeid

Detaljer

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel

Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Praksisnær opplæring for innsatte i fengsel Valborg Byholt, Nina Jernberg Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-157-9 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock PRAKSISNÆR

Detaljer

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012

Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 Årsplan 4. TRINN SKOLEÅRET 2011-2012 INNLEDNING Vel møtt til et nytt og spennende skoleår! Dette skoleåret blir det viktig å få en god lesehastighet og mestre det grunnleggende i de fire regneartene før

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Kompetansemål for lesing og skriving

Kompetansemål for lesing og skriving Kompetansemål for lesing og skriving Målgrupper Rammeverket er utviklet med tanke på voksne som har behov for å heve sine grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving. I tillegg kan rammeverket være

Detaljer

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring

Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Arbeidserfaring en ressurs for voksnes læring Etterutdanningskurs i voksenpedagogikk Høst 2013 Arbeidserfaring Læring i arbeidslivet Læring i skole 1 arbeid opplæring arbeid Arbeid/språkpraksis opplæring

Detaljer

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing

Ord Lærerveiledning. Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138. Om tekstene. Å utvikle lesestrategier. Om tekstene. Arbeid med teksten etter lesing Ord Lærerveiledning Del 8: Arbeid med tekstboka side 103 138 Om tekstene Arbeid med teksten etter lesing Arbeid med teksten før lesing Arbeid med teksten under lesing Aktiviteter Om tekstene Tekstene i

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - IMDi, Gjøvik 30.10.13 1 Delseminar kl. 14.45-16.30 arbeids-/praksisplassen

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Velkommen. Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera,

Velkommen. Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, Velkommen Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, 1 Skullerud VO Ca. 150 kurs Omtrent 2000 deltakere Kurs i

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox

Fra kompetansemål til profiler for jobben. Eddie Pedersen Vox Fra kompetansemål til profiler for jobben Eddie Pedersen Vox Hva er Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk Basiskompetanse i arbeidslivet (Bka) 81 Millioner skal deles ut Helse og sosialtjenester

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN. Språklæring. Kommunikasjon FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Spansk TRINN: 9. TRINN Kompetansemål Språklæring Bruke digitale verktøy og andre hjelpemidler Utnytte egne erfaringer med språklæring i tilnærmingen til det nye

Detaljer

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø

Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne. 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø Etterutdanning for lærere og ledere i norskopplæringen og grunnskoleopplæring for voksne 26. og 27. oktober 2015 Scandic Ishavshotel Tromsø PROGRAM: Mandag 26. oktober 11.30-12.30 Lunch og registrering

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3

Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3 Individuell kompetanseplan for lese- og skriveopplæring på nivå 1 3 Innhold Hvordan brukes malen...3 Mal for individuell kompetanseplan...4 Hvordan planlegge opplæringen...7 2 Hvordan brukes malen Den

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag

Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag Lesing som grunnleggende ferdighet i yrkesfaglige programfag RESTAURANT OG MATFAG OG NATURBRUK FYR-skolering 3 * Oslo høsten 2014 02.12.14 lesesenteret.no 2 Tendens over mange år situasjonen i dag 3 Utfordringer

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner 25.06.10 Innhold. Side: 1. Framside 2. Innhold 3. Oversiktsbilde over Utviklingsplanen 2010/11. (Den samme som 2009-10) 4. Tett på tidlig innsats, (videreføring fra 2009-10) 5. Tiltaksplan. 7. Digital

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro

Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro Lesing som grunnleggende ferdighet i Elektro FYR-skolering * Oslo 16.11.2015 Ingeborg M. Berge * LESESENTERET, UIS Grunnleggende ferdigheter er integrert i læreplanen på fagenes premisser, og opplæringen

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand

Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk. Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk Erfaringer fra Stinta skole, Arendal Torsdag 18.september, Kristiansand 1 Kartleggingsverktøyet er gratis og tilgjengelig på nettet. Last ned

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Velkommen til faglig seminar om språkveiledning!

Velkommen til faglig seminar om språkveiledning! Velkommen til faglig seminar om språkveiledning! 17. november 2014 Aljåna Tkachenko elena.tkachenko@hioa.no Benedikte Homme Fevolden benedikte-homme.fevolden@hioa.no Fornavn Etternavn 18.11.2014 Program

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

Praksisveileder Helse

Praksisveileder Helse Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder Helse Pleie, omsorg og miljøarbeid for å gi brukere en god hverdag med trivsel og velvære Til Praksiskorps i Fagkurs helse Dere er personlig utnevnt av en kollega

Detaljer

Praksisveileder fagkurs renhold

Praksisveileder fagkurs renhold Levanger kommune Levanger vo Praksisveileder fagkurs renhold Renhold er med på å skape et trivelig og sunt inneklima Til Praksiskorps i Fagkurs renhold Dere er personlig utnevnt av en kollega til å være

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole

Plan for digital kompetanse. Kringlebotn skole Plan for digital kompetanse Kringlebotn skole 2013/2014 Kompetansemål etter 2. trinn: Bruk av datamaskinen: Elevene bruker datamaskinen til tekstskriving og bruk av ulike nettressurser. Elevene får sitt

Detaljer

Prinsipp for IKT- opplæringen

Prinsipp for IKT- opplæringen 1 Prinsipp for Dagens samfunn stiller krav til digitale ferdigheter hos elevene. På Eidsvåg skole ser vi det derfor som viktig at opplæringen av digitale ferdigheter følger en systematisk plan fra 1. til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

LÆRINGSMAPPE FOR RENHOLD

LÆRINGSMAPPE FOR RENHOLD LÆRINGSMAPPE FOR RENHOLD Eva Råberg 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord side 1 1. Yrkesprofil for renhold side 2 2. Mål side 6 Kursplan side 6 Individuell plan side 8 3. Kompetanse og arbeidserfaring - CV side

Detaljer

Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena

Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena 1 Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena Dataopplæring i biblioteket en veiledning i hvordan man kan bruke biblioteket som læringsarena Eddie Pedersen

Detaljer

Læringsmappe for basiskompetanse i Posten og Bring

Læringsmappe for basiskompetanse i Posten og Bring Læringsmappe for basiskompetanse i Posten og Bring Kurs Deltaker DEL 1 Profil DEL 2 Mål for opplæringen DEL 3 Kompetanse og arbeidserfaring DEL 4 Bilder fra arbeidsplassen DEL 5 Tekster fra arbeidsplassen

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5

Innholdsfortegnelse. Innledning...s. 3. Hva er sosiale medier?...s. 4. Microsoft Photo story og YouTube i undervisningen...s. 5 Forord Da jeg startet arbeidet med denne artikkelen tenkte jeg først gjennom hva jeg kunne tenke meg å skrive om. Jeg tok utgangspunkt i at jeg ønskte å skrive om et sosialt medium jeg var kjent med fra

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped.

Læringsstrategier. ved. Tindlund ungdomsskole. -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. Enhet Tindlund ungdomsskole Figur 1 Læringsstrategier ved Tindlund ungdomsskole -plan og innhold bygger på kurs og materiale fra Vigdis Refsahl, Statped. FRONTER-Undervisning-Læringsstrategier-Planer 1

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - fagdag Trondheim 26.09.13 1 Dagens program Del 1 før lunsj (kl10.00

Detaljer

Arbeidsplassen som læringsarena

Arbeidsplassen som læringsarena Arbeidsplassen som læringsarena Hvordan bygger vi bro mellom opplæringen i klasserommet og læringen på praksisplassen? Nina Jernberg - etterutdanning i Vestfold 17.09.13 1 Dagens program Del 1 før lunsj

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes

La oss starte med et høvelig forsøk. Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes La oss starte med et høvelig forsøk Kjent fra før? Det er ikke bare å gjøre et forsøk Vi må også utnytte læringsarenaen som skapes Arbeidsmåter Forskerspiren i praksis Barnetrinnet Anders Isnes Bergen

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

Testadministrasjon. Digitaltesten

Testadministrasjon. Digitaltesten Testadministrasjon Digitaltesten Gjennomføringen Testveileder i Digitaltesten = lærer i data Kun sertifiserte testveiledere fra Vox kan gjennomføre kartleggingen Alternativt: Testveileder leder testingen

Detaljer

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER

UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER UTVIKLINGSPROSJEKT MUNTLIGE FERDIGHETER NYSKAPING FOR ET FRAMTIDIG SAMFUNN! Side 2 Hapro Senter for yrkeskvalifisering 29 medarbeidere med bred fagkompetanse: Pedagogikk Spesialpedagogikk Kommunikasjon

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom

ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015. Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom ÅRSPLAN I NORSK 2. trinn 2014/2015 Faglærer: Læreverk: Hege Skogly Vi leser 2. trinn, Odd Haugstad (evt. Vi kan lese 3. trinn) Lese-gøy lettlestbøker Arbeidsbøker 1 og 2 CD-rom Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

Veiledning. til kompetansemålene for: digital kompetanse hverdagsmatematikk lesing og skriving muntlig kommunikasjon

Veiledning. til kompetansemålene for: digital kompetanse hverdagsmatematikk lesing og skriving muntlig kommunikasjon Opplæring i grunnleggende ferdigheter for voksne 1 Veiledning til kompetansemålene for: digital kompetanse hverdagsmatematikk lesing og skriving muntlig kommunikasjon Veiledning til kompetansemålene for

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

STUDIETEKNIKK og gode vaner

STUDIETEKNIKK og gode vaner STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har

Detaljer

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana)

Bedre vurderingspraksis. Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Slik jobber vi i Tana (Seida og Austertana) Bedre vurderingspraksis Prosjekt Bedre vurderingspraksis skal arbeide for å få en tydeligere

Detaljer

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn

Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 4. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Ingebjørg B. Hillestad, Karin Macé og Trine Terese Volent Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV

Nr. 1. Nr. 2. Lite oppmerksom på å samtale med bruker og kolleger om brukers funksjonsnivå, behov og interesser. LAV Aktivitørfaget Aktivisering KOMPETANSEMÅL Nr. 1 innhente, vurdere og bruke nødvendig informasjon om funksjonsevne, behov og interesser til brukarane og kva som er mogleg for dei Samtale med bruker Samtale

Detaljer

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring

Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Praksisnær og arbeidsrettet norskopplæring Læringsmappe som pedagogisk verktøy 1 Nina Jernberg - Tromsø 27. oktober 2015 Program for dagen 08.30-09.45 Forelesning 09.45-10.00 Pause 10.00-11.00 Gruppearbeid

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser

Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Internettbaserte verktøy i skriveprosesser Studenter i veiledet praksis prøver ut wiki i norskfaget på 4. trinn Eva Michaelsen, Høgskolen i Oslo NOFA 3 Karlstad 10. 13. mai 2011 Bakgrunn for prosjektet

Detaljer

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet

Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Erfaringer ved bruk av Veien til arbeidslivet Litt om Providor Attføringsbedrift i Brumunddal i Ringsaker kommune 33 ordinært ansatte Ca. 175 tiltaksdeltakere (inkludert ART) 12 plasser i Avklaring skjermet

Detaljer

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter Kunnskapsløftets bruk av begrepet digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy, medier og ressurser hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske oppgaver, innhente og behandle informasjon,

Detaljer

Profiler for basisferdigheter på jobben

Profiler for basisferdigheter på jobben Profiler for basisferdigheter på jobben Skolelederkonferansen ddie Pedersen Profiler for basisferdigheter på jobben Hvilke basisferdigheter trengs for å kunne være kvalifisert til en jobb? Lesing og skriving

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE

IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE IKT-PLAN HAUKELAND SKOLE Fra Kunnskapsløftet: Generelle mål Norsk: Kritisk vurdering og bruk av kilder. Komponering og redigering av tekster. Styrke kommunikasjon og presentasjon. Matte: Bruke digitale

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE

Læringsmål i regning. Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmål i regning Eksempel på lokal læreplan i å kunne regne som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter for voksne.

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer