Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13"

Transkript

1 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

2 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn Innledning Å være lærer Fra rammeplan til programplan Kjennetegn på utdanningen Profesjonsrettet og integrert Praksisnær og relevant Forskningsbasert og utviklingsorientert Krevende og ha høy kvalitet... 7 DEL II Innhold og fag i lektorutdanning for trinn Opptakskrav til lektorutdanning for trinn Integrerte studieløp Fag I og fag II Læringsutbyttebeskrivelser for fag I Læringsutbyttebeskrivelser for fag II Profesjonsfag Læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget Profesjonskunnskap Profesjonsutøvelse Profesjonsutvikling Praksisopplæringen Krav til praksisopplæringen Sertifiserte praksisskoler Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Læringsutbyttebeskrivelser for praksis

3 DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn Innledning Lærerutdanninger skal være profesjonsrettede og integrerte, praksisnære og relevante, forskningsbaserte og utviklingsorienterte, krevende og ha høy kvalitet Overstående målsetning oppsummerer de kvaliteter som skal kjennetegne norsk lærerutdanning rettet mot trinn Lærerutdanningene skal være profesjonsrettede, relevante og praksisnære slik at lærerstudentene starter sin yrkeskarriere med et godt grunnlag for utøvelse av lærerrollen. Undervisningen skal gi studentene muligheter til å ta i bruk forskningsbasert kunnskap i sin videre profesjonsutvikling. Utdanningene skal bidra til at studentene opparbeider en kritisk og reflektert holdning til egen praksis og kan arbeide med endrings- og utviklingsarbeid i egen organisasjon. Utdanningsinstitusjonene skal gjennom samarbeid, oppdatert kunnskap om skolen og yrkeslivet gi en relevant utdanning med en felles identitet i et profesjonelt fellesskap. Lærerutdanningene skal være integrerte. Enkeltelementer i utdanningen må sees i sammenheng og samlet utgjør en helhet. Teoretisk kunnskap skal integreres med praktiske oppgaver i skolehverdagen. Fag, fag-/yrkesdidaktikk, pedagogikk og praksis skal knyttes tett sammen. Dette skal bidra til et helhetlig syn på lærerprofesjonen. Nye forskrifter om rammeplan for lærerutdanning trinn 8-13 gir grunnlag for å utdanne lærere i tråd med dette målet. Disse forskriftene er: - Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for trinn Forskrift om rammeplan for yrkesfaglærerutdanning - Forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning for profesjonsutdanninger - Forskrift om rammeplan for 3-årige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag 1 Alle forskriftene ligger til grunn for og hjemler de nasjonale retningslinjene. De nasjonale retningslinjene er bygd opp med en felles del og en spesifikk del for hver utdanning. I del 1 beskrives felles trekk og verdigrunnlag for utøvelse av lærerrollen og kjennetegn for utdanningene. Del 2 fokuserer på fag, innhold og læringsutbyttebeskrivelser i de enkelte utdanningene og er tilpasset den enkelte utdanning. De nasjonale retningslinjene er utfyllende i forhold til forskriftene og skal være førende for institusjonenes arbeid med all lærerutdanning rettet mot trinn Faglærerutdanningene i praktiske og estetiske fag kvalifiserer også for trinn 1-7. Retningslinjene skal sammen med 1 Kvalifiserer også for tinn 1-7 3

4 rammeplanene sikre nasjonalt koordinerte lærerutdanninger som oppfyller kravene til kvalitet for den spesifikke utdanningen. Den enkelte institusjon skal utarbeide programplaner med bestemmelser som sikrer at alle delene av målet for lærerutdanning oppnås. 2 Å være lærer Læreryrket er mangfoldig og krevende, interessant og engasjerende. Det er et viktig yrke med stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet som helhet. Lærerens fremste oppgave er å legge til rette for og lede elevens læring. Lærerutdanning for trinn 8-13 skal bidra til å ruste ungdom til å møte livets oppgaver, og til å utvikle seg ut fra egne forutsetninger og interesser. Opplæringen skal bidra til de unges dannelse, sosiale mestring og selvstendighet. Etter endt lærerutdanning skal studentene ha solid faglig kompetanse som gir trygghet i lærerrollen. Høy faglig kompetanse skal styrke lærerens forutsetninger for å kunne tilpasse undervisningen. En praktisk, virkelighetsnær, variert og utfordrende opplæring og skolehverdag kan motivere elevene til økt innsats og bedre læringsresultater. Elevgruppen er mangfoldig, og læreren skal skape et læringsmiljø som respekterer mangfold og ulikhet og som legger til rette for fellesskap og gjensidig forståelse Som lærer har man stor frihet når det gjelder å planlegge egen undervisning. Samtidig fordrer yrket samarbeid og bidrag i et fellesskap som ser muligheter for endring og utvikling. Læreren må se sitt eget handlingsrom i sammenheng med skolens formål og mandat, og betydning i samfunnet. Lærerrollen forutsetter solid kompetanse på flere områder. Rammeplanene og retningslinjene tar utgangspunkt i og forholder seg til disse kompetanseområdene: Faglig kompetanse Skolen i samfunnet Etikk Pedagogikk og fag-/yrkesdidaktikk Ledelse av læringsprosesser Samhandling og kommunikasjon Endring og utvikling Alle områdene er formulert som læringsutbyttebeskrivelser, og vil på den måten inngå som premisser for innholdet i utdanningene. 3 Fra rammeplan til programplan Universiteter og høyskoler skal tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning og faglig utviklingsarbeid, og de skal blant annet bidra til innovasjon og verdiskapning. Lærerutdanninger rettet mot trinn 8-13 er profesjonsutdanninger som skal være forskningsbaserte, relevante og utviklingsorienterte i tråd med disse kravene. 4

5 Utdanningsinstitusjonene som tilbyr disse lærerutdanningene har ansvar for å utvikle studietilbud som er i samsvar med den aktuelle rammeplanen og de aktuelle nasjonale retningslinjene. Utdanningen skal fremme integrasjon mellom teori og praksis, faglig progresjon, gjennomgående profesjonsretting og forskningsforankring. Den enkelte institusjon har ansvar for å påse at planen for studiet synliggjør hvordan de ulike kjennetegnene for utdanningen utgjør en helhet. Institusjonens styre har ansvar for å godkjenne plan for studiet og påse at krav til utdanningen oppfylles. Implementeringen av rammeplanen må være forankret i faglig og administrativ ledelse, og institusjonen må legge til rette for en tverrfaglig prosess der alle fagmiljø er involvert. 4 Kjennetegn på utdanningen Tabellen under oppsummerer kjennetegn på lærerutdanning rettet mot trinn 8-13, med tilhørende indikatorer. Institusjonene skal legge kjennetegnene og indikatorene til grunn for utarbeidelse av nye programplaner og oppfølging og gjennomføring av utdanningen, og i etterprøving av kvaliteten i studieprogrammene. Kjennetegn ved utdanningene Aktuelle indikatorer Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens og samfunnets behov - Vektlegging av ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole/praksisbedrift og utdanningsinstitusjon Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbytte - Internasjonalt orientert 5

6 4.1 Profesjonsrettet og integrert - Profesjonsrelevante læringsformer - Dokumentert samarbeid mellom alle fagmiljø som bidrar inn i utdanningen - Tverrfaglig læringsarena for studentene Undervisning i lærerutdanningen skal bygge på profesjonsrelevante læringsformer. I alle fag skal det benyttes varierte læringsformer som stimulerer studentenes evne til å lære selv og til å lære fra seg. Dette gjelder gjennom bruk av seminarundervisning/undervisning i mindre grupper, trening i klasseromsledelse og formidling, og ved at studentene trenes opp til kritisk refleksjon over faglige spørsmål og egen praksis. Læringsformene skal også være praksisnære i den forstand at studentene skal få inspirasjon til, og trening i, å selv kunne drive variert og motiverende undervisning. For å danne integrerte, helhetlige profesjonsutdanninger er det avgjørende at de fagmiljøer som bidrar inn i utdanningene er godt koordinerte og at studieplanene er et resultat av samarbeid mellom disse miljøene. Utdanningene skal ledes og organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Alle fagmiljø som deltar i lærerutdanningene herunder fag, fag-/yrkesdidaktikk og pedagogikk samt praksisfeltet har ansvar for å bygge opp studentenes profesjonsidentitet. Det skal gå fram av programplanen at det er sammenhenger mellom teori og praksis, fag og profesjonsfag. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere at slikt samarbeid og koordinering finner sted. Institusjonene skal legge til rette for at studentene møter tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger i studiet. For lektorutdanningene skal institusjonene også sikre at lektorstudentene har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Dette er spesielt viktig for å sikre helhet og sammenheng i studieløpet, samt for å gi studentene mulighet til erfaringsutveksling på tvers av faggrenser. Dette er også en viktig del av det å bygge profesjonstilhørigheten for studentene. Alle fagmiljø som er del av utdanningen skal kunne bidra inn på disse læringsarenaene. På slike arenaer er det naturlig at spesielt tverrfaglige problemstillinger tas opp og at de ulike delene av utdanningen bidrar til å belyse ulike sider ved nevnte tema. 4.2 Praksisnær og relevant - Profesjonsutdanning basert på skolens, arbeidslivets og samfunnets behov - Ungdomskultur, mangfold og motivasjon for læring - Formalisert samarbeid mellom praksisskole og utdanningsinstitusjon Lærerutdanningene rettet mot trinn 8-13 skal være profesjonsutdanninger som er basert på skolens og samfunnets behov. Dette forutsetter blant annet nærhet og erfaringsutveksling mellom utdanningsinstitusjon, skolesektor og yrkesfagene i arbeidslivet. Utdanningene skal være relevante for skolen og elevgruppen studentene skal møte etter endt utdanning. Spesielt profesjonsfaget skal bidra med kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv, og gi studentene et fundament for å forstå skolens rolle i samfunnet. Profesjonsfaget er nærmere omtalt i del II. Utdanningene skal være relevante for skolen og de elevgruppene studentene vil møte etter endt utdanning. Kunnskap om ungdomskultur og evne til å motivere for læring skal være sentrale elementer i utdanningen. Flerkulturalitet, kjønnsperspektiver, mangfold i skolen og samfunnet, 6

7 samisk kultur og urfolksproblematikk er tema som er viktig for studentene å reflektere rundt for å kunne skape motiverende og inkluderende læringsmiljø. Utdanningsinstitusjonene har ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for faglig progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen på en måte som gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring. Praksisopplæringen skal bidra til gjensidig utvikling av utdanningsinstitusjonens undervisning og praksisstedet. Praksis gjennomføres i godkjente praksisskoler som inngår i et formalisert samarbeid med utdanningsinstitusjon og skoleeier. 4.3 Forskningsbasert og utviklingsorientert - Fagmiljø i samsvar med NOKUTs forskrift - Forskningsaktive og utviklingsorienterte fagmiljø relevant for praksisfeltet og utdanningen - Forskningsbasert undervisning - FoU-baserte prosjekter Fagmiljøenes sammensetning, størrelse og samlede kompetanse skal være tilpasset studiet slik det er beskrevet i plan for studiet, og samtidig være tilstrekkelig for å ivareta den forskning og det faglige utviklingsarbeidet som utføres (jf. 4-3, tilsynsforskriften NOKUT 2011). Den som underviser i utdanningen bør selv være aktiv i FoU-arbeid eller være del av et faglig miljø der det forskes og publiseres på områder som er relevante for utdanningstilbudet. Det er nødvendig at det samlede fagmiljøet er oppdatert på vitenskapelig litteratur, metoder og tilnærmingsmåter som er relevante for undervisningen på både nasjonalt og internasjonalt nivå. Fagmiljøene skal tilby forskningsbasert undervisning som forholder seg aktivt til og viser til pågående forskning og forskningsresultater. Utdanningen skal involvere studentene i vitenskapelige arbeidsformer, kritisk tenkning og anerkjent, forskningsbasert kunnskap. Gjennom møtet med forskning skal studentene utvikle evne til kritisk refleksjon over egen og skolens kollektive praksis, til å samhandle og til å ta i bruk ny kunnskap. Institusjonene skal legge til rette for at studentene skal kunne delta i pågående FoU-baserte prosjekter og kunne initiere egne prosjekter. Prosjektene bør være tverrfaglige og de skal være med på å styrke profesjonsrettingen av utdanningen som helhet. 4.4 Krevende og ha høy kvalitet - Nasjonalt samarbeid om utdanningstilbud - Tydelige progresjonskrav - Vurderingsformer som ivaretar helhetlig læringsutbyttet - Internasjonalt orientert Rammeplanen og de nasjonale retningslinjene skal bidra til at institusjonene kan opprettholde og synliggjøre høy kvalitet og nasjonale standarder i utdanningen. Institusjonene må samarbeide om fagtilbud, spesialisering og arbeidsdeling slik at tilbudet er godt dekket regionalt og nasjonalt. Samarbeid vil også bidra til å kvalitetssikre utdanningene på tvers av institusjonene. 7

8 Underveis i studieløpet må det stilles tydelige progresjonskrav knyttet til undervisning, vurdering og praksis. Institusjonen skal sørge for at studieplanen synliggjør progresjonskravene i studiet. Vurderingsformene i utdanningene skal være læringsorienterte og varierte og bygge opp under en god og praktisk rettet profesjonsutøvelse. I tråd med gjeldende regler for skikkethetsvurdering har utdanningsinstitusjonen ansvar for å vurdere om lærerstudentene er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer (jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning). Det er et mål at internasjonalisering skal heve kvaliteten i norsk lærerutdanning og gjøre utdanningsinstitusjonene til attraktive samarbeidspartnere. Institusjonene skal sikre at utdanningene inneholder internasjonale perspektiver. I tillegg skal institusjonene legge til rette for student- og lærermobilitet, samt sikre at faglig kvalitet og læringsutbytte i utenlandsopphold blir godt ivaretatt. 8

9 DEL II Innhold og fag i lektorutdanning for trinn Opptakskrav til lektorutdanning for trinn 8-13 Opptak til lektorutdanning for trinn 8-13 reguleres av forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-7. Som følger av dette må søkeren i tillegg til generell studiekompetanse kunne dokumentere minimum 35 skolepoeng og et gjennomsnitt på minimum karakteren 3,0 i norsk og 3,0 i matematikk. Fagene kan utarbeide nasjonale krav utover de generelle kravene til fagfordypning fra videregående skole/opplæring, for eksempel innenfor språkfag og realfag, slik at opptak til fagene samsvarer med tilsvarende utdanninger. 6 Integrerte studieløp Utdanningen skal organiseres på en måte som sikrer progresjon og sammenheng mellom de faglige elementene som inngår. Integrasjon mellom fag, pedagogikk, praksis og fagdidaktikk betinger at ulike fagpersoner utvikler tett samarbeid som bidrar til å oppfylle målsettingene for de programmene det er vedtatt å gjennomføre. Den enkelte utdanningsinstitusjon skal legge til rette for og dokumentere samarbeid mellom alle involverte fagmiljø i utdanningen. Som en del av å utvikle integrerte studieløp og sikre helhet og sammenheng i studieløpet skal institusjonene sikre at lektorstudentene har jevnlig erfaringsutveksling gjennom hele studieløpet. Dette er en viktig del av å bygge profesjonstilhørigheten for studentene. Gjennom slike erfaringsutvekslinger kan studentene drøfte tverrfaglige profesjonsrelevante problemstillinger der ulike fagmiljø bidrar. 7 Fag I og fag II Fagene som kan inngå som fag I og fag II i lektorutdanningen skal gi undervisningskompetanse i to skolefag på trinn Begge fagene skal være skolerelevante. Med det menes fag som er relevante for undervisning på trinn 8-13 og som tilbys av lærerutdanningene, men som ikke nødvendigvis er undervisningsfag i skolen. Lærerutdanningsinstitusjonene avgjør selv hvilke fag som skal godkjennes som skolerelevante fag ut fra føringen om at faget skal gi undervisningskompetanse i skolefag på trinn Med skolefag menes gjeldende skolefag i læreplan for ungdomsskolen og videregående opplæring, altså fag elevene på disse trinnene skal ha undervisning i. Fag I og fag II skal ha et omfang på henholdsvis minst 160 studiepoeng og minst 60 studiepoeng. Mens fag II er å regne som lavere grads studier, skal fag I ha elementer fra både lavere og høyere grads studier. Fag I skal ha følgende innholdselementer: Examen philosophicum (ex.phil.): Studentene skal ta ex.phil. eller tilsvarende emne som gir innføring i vesentlige vitenskapsteoretiske- og dannelsesperspektiver. 9

10 Fordypningsoppgave: Fordypningsoppgave må gjennomføres i løpet av tredje studieår og skal vurderes med karakteruttrykket bestått / ikke bestått. Bestått skal være tilsvarende en jevnt god prestasjon der kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. Oppgaven må bestås for at studentene skal kunne starte på utdanningens fjerde år. Masteroppgave: Masteroppgaven skal ha et omfang på minimum 30 studiepoeng på høyere grads nivå. Den skal være forankret i temaer og problemstillinger fra forsknings- og utviklingsarbeid, relevante for profesjonsutøvelsen. Fagmiljøene må kunne sikre at studentene i disse selvstendige arbeidsfasene får relevant veiledning innenfor både fag og fagdidaktikk. 7.1 Læringsutbyttebeskrivelser for fag I Institusjonene utarbeider læringsutbyttebeskrivelser for det enkelte fag som inngår i lektorutdanningen, med utgangspunkt i beskrivelsene formulert her. Læringsutbyttebeskrivelsene under tar utgangspunkt i det profesjonsrettede læringsutbyttet. Det forutsettes at institusjonene utvikler fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser for fagene i tråd med egne fagtradisjoner. Læringsutbyttebeskrivelsene knyttet til fag I er formulert med utgangspunkt i NKR nivå 7 (syklus 2). Kunnskap Ferdigheter har inngående kunnskap om vitenskapelige problemstillinger, forskningsteorier og -metoder knyttet til fag I, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet har spesialisert innsikt i et avgrenset område tilknyttet fag I, og kan anvende sin kunnskap på nye områder innenfor fagområdet kan analysere eksisterende teorier og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder tilknyttet fag I kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset og profesjonsrelevant forskningsprosjekt, tilknyttet fag I, under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse kan analysere relevante fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger tilknyttet fag I, og bidra til nytenkning innenfor fagområdet kan planlegge og gjennomføre avansert, selvstendig arbeid tilknyttet fag I, og kan formidle og kommunisere problemstillinger innenfor fagområdet, både med spesialister, til allmennheten og på ulike læringsarenaer 7.2 Læringsutbyttebeskrivelser for fag II Læringsutbyttebeskrivelsene for fag II er formulert med utgangspunkt i NKR nivå 6 (syklus 1) 10

11 Kunnskap har bred kunnskap om sentrale temaer, begreper og teorier knyttet til fag II, herunder fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i skolen og samfunnet har kjennskap til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fag II, og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Ferdigheter kan henvise til informasjon og fagstoff knyttet til fag II, og anvende og formidle relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid tilknyttet fagområdet kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer tilknyttet fag II, og med bakgrunn i disse reflektere over egen faglig utøvelse Generell kompetanse har innsikt i relevante fag-, profesjons- og forskningsetiske problemstillinger tilknyttet fag II, og kjennskap til nytenkning innenfor fagområdet kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter tilknyttet fag II, og formidle sentralt fagstoff både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer 8 Profesjonsfag I lektorutdanningen skal profesjonsfaget bestå av minst 30 studiepoeng fagdidaktikk og 30 studiepoeng pedagogikk. Praksis er integrert. Dersom fagdidaktikken skal være integrert i faget og ikke i profesjonsfaget må andelen studiepoeng for fag I og fag II økes tilsvarende studiepoeng for didaktikk i profesjonsfaget. Examen pedagogicum, eller tilsvarende emne som gir innføring i grunnleggende pedagogiske og/eller fagdidaktiske problemstillinger, skal være en del av profesjonsfaget. For at faget skal bidra til profesjonsretting kreves samarbeid mellom miljøer som deltar i utdanningen. Profesjonsfaget skal gi et nødvendig faglig grunnlag for profesjonell utøvelse av læreryrket. Med basis i profesjonsfaget, fag og praksis skal kandidaten gjøres i stand til å legge til rette for best mulig undervisning og læring for den enkelte elev i skolen. Det legges vekt på studentaktive læringsformer hvor egenrefleksjon, diskusjon og evne til kritisk begrunnelse av valg av innhold og metoder i opplæring. Profesjonsfaget skal også gi kunnskap og inspirasjon til å videreutvikle skolen som en institusjon for læring og dannelse i et demokratisk og flerkulturelt samfunn. Profesjonsfaget er bygd opp omkring tre områder: Profesjonskunnskap, profesjonsutøvelse og profesjonsutvikling. Pedagogikk og fagdidaktikk skal til sammen skal bidra til å gi kandidaten teoretiske kunnskaper for yrkesutøvelse, analyse av utdanningsfeltet og for å utvikle skole og profesjon. Pedagogikkens oppgave er spesielt å bidra til at alle kandidater har teoretiske perspektiver på individ, gruppe og samfunnsnivå. Fagdidaktikken oppgave er spesielt å gi kandidaten kunnskaper 11

12 og metodiske redskaper til didaktisk planlegging, undervisning og vurdering på ungdomstrinn og i videregående opplæring ut fra gjeldende læreplan. Fagdidaktikken og pedagogikken har flere felles møtepunkt, og institusjonen skal legge til rette for helhet og sammenheng mellom disse områdene, samt utvikle planer som ivaretar progresjon innenfor profesjonsområdene. skal ha fagdidaktikk i begge undervisningsfag. Skolens oppgave er blant annet å bidra til ulike sider ved elevens utvikling, som tilegnelse av kunnskap og ferdigheter, danning, utvikling og læring. Lover og forskrifter regulerer skolens ansvar og gir eleven bestemte rettigheter og plikter. Profesjonsfaget skal utvikle kommende læreres evne til å se det unike ved det enkelte individ, til å samhandle med eleven, og til å stimulere dem til læring og utvikling. Skolens evne til å løse sine oppgaver er avgjørende for elevenes og samfunnets utvikling, økonomisk, kulturelt og verdimessig. Profesjonsfaget skal gi kunnskap om skolen i et historisk og nåtidig perspektiv slik at lærere forstår og kan utfordre skolens fundament og rolle i samfunnet. Norge er mangfoldig, sammensatt av majoritets-, minoritets og urfolkskulturer, forskjellige livsmønstre, ulike trosretninger, og hvor det er ulike sosiale og kulturelle betingelser for utdanning og læring. Skolen skal speile noe av dette mangfoldet i sine aktiviteter og innhold. Samtidig utgjør mangfoldsamfunnet en rammebetingelse for skolens læringsaktivitet, for eksempel ved at språklige ferdigheter og sosiale forhold påvirker elevers muligheter til læring og utvikling. Innenfor profesjonsfaget skal studentene utvikle kompetanse om mangfold i samfunnet og om hvordan dette påvirker for skolens arbeid. Danning er et sentralt siktemål med utdanning og et premiss for utdanningsinstitusjoners aktivitet. Danning kan forstås som evnen til å se seg selv som medlem av og bidragsyter i et større fellesskap, lokalt, nasjonalt og globalt og skjer innenfra hos den enkelte student. Danning og danningsidealer skal være tematisert innenfor profesjonsfaget. 8.1 Læringsutbyttebeskrivelser for profesjonsfaget Profesjonskunnskap Fagdidaktikk Pedagogikk kjenner fagets plass, utbredelse, progresjon og begrunnelser i den norske skolen kan analysere og anvende forskning knyttet til formidling og undervisning av faget har avansert kunnskap om et bredt repertoar av læringsstrategier og arbeidsmetoder i fagene samt læremidler i undervisningen kjenner til vanlige faglige utfordringer for ulike elevgrupper i forskjellige skoleslag kan faget godt nok til å være en trygg og faglig sterk underviser og veileder for elevene har ulike teoretiske perspektiver på danning, utdanning, utvikling og læring, demokrati og likeverd 12

13 har kunnskap om sosialisering og etnisitet, spesielt blant ungdom kjenner til sammenhenger mellom individuelle, sosiale og kulturelle faktorer i arbeidet med tilpasset opplæring, likeverd og frafallsproblematikk har kunnskaper om ulike former for vurdering og testing, nasjonalt og internasjonalt har ulike teoretiske perspektiver på sammenhenger mellom utdanningshistorie, utdanningspolitikk og skolens og lærerens rolle i samfunnet Profesjonsutøvelse Fagdidaktikk Pedagogikk kan analysere læreplaner i fag for ungdomstrinnet og videregående opplæring og utvikle lokale planer som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering i undervisningen kan planlegge, gjennomføre og begrunne undervisning med og uten teknologiske hjelpemidler kan lede og motivere elever i det faglige arbeidet og skape konstruktive og inkluderende læringsmiljø kan bruke varierte og relevante metoder i undervisningen og tilpasse opplæringen i faget slik at den tar hensyn til elevens ulike læringstempo, deres interesse for faget og evne til abstrakt tenkning kan gi elevene underveisvurdering og sluttvurdering, bruke faglige kjennetegn på måloppnåelse og gi faglige begrunnelser for karakterer kan analysere læreplaner og utvikle egne planer basert på generelle mål for opplæringen, lokale og individuelle behov kan lede, veilede og motivere enkeltelever, og skape konstruktive, meningsfylte og inkluderende læringsmiljø kan bygge relasjoner, kommunisere og samarbeide med elever, kolleger, foresatte og øvrige samarbeidsinstanser for skoleverket kan reflektere over og utvikle egen praksis i møte med elevens forutsetninger, interesser og behov med bakgrunn i ulike teoretiske perspektiver Profesjonsutvikling Fagdidaktikk kan koble faget til skolens generelle mål og se hvordan faget bidrar til sentrale verdier og mål som toleranse, likestilling og demokrati kan orientere seg i faglitteratur, forholde seg kritisk og utvikle egen faglig praksis kan videreutvikle egen kompetanse gjennom å orientere seg i faglitteratur og kommunisere faglige problemstillinger til elever, kolleger og foresatte kjenner til og kan bidra med etiske utfordringer fra fagene 13

14 kan reflektere over og kontinuerlig forbedre egen faglig klasseromspraksis og bidra til variert undervisning Pedagogikk har kunnskap om lov- og planverk, skolen som organisasjon og rammebetingelser og styringsstruktur viser en autonom og yrkesetisk holdning i møte med alle elever, foresatte og kolleger, og kan fremme dialog, toleranse og respekt har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske problemstillinger i utdanningsforskning kan reise problemstillinger, undersøke og drøfte disse kritisk og selvstendig gjennom teoretisk og empirisk kunnskap og der i gjennom bidra til utvikling og endring av egen praksis og av skolen bidrar til analyse og diskusjon av utdanningspolitiske spørsmål og formål, ideologier og praksiser i utvikling av demokratiske samfunn, lokalt og globalt. 9 Praksisopplæringen 9.1 Krav til praksisopplæringen I praksisopplæringen skal studentene utvikle sin profesjonskunnskap gjennom å prøve ut og bearbeide egne faglige og didaktiske kunnskaper. 100 dager praksis skal knyttes til profesjonsfaget, fag I og fag II. Studentene skal ut i praksis i fire av fem studieår, og praksis skal være tilpasset det nivået studentene er på i studiet. Innenfor disse premissene står institusjonene fritt til å fordele praksisdagene. Lærestedene må tilrettelegge for at studenter som bytter lærested, får de nødvendige 100 dager med praksis og at de ulike temaene i praksisplanen er dekket. Praksisdagene kan deles opp, for eksempel slik at de tas som halve dager. Ved slike oppdelinger må institusjonen sørge for at det likevel gis tilbud om praksis som tilsvarer 100 arbeidsdager totalt. Det enkelte lærested kan gi praksisopplæringen større omfang. Praksisopplæringen består av de aktiviteter som inngår i en lærers arbeidsplanfestede dag. Institusjonene har ansvar for å sikre samarbeid mellom fagmiljøene om praksisopplæringen. Helhetlig og sammenhengende lærerutdanning, sammenbindingen av teori og praksis og samarbeid om veiledning og vurdering, forutsetter at alle fagmiljøene i lærerutdanningen deltar i deler av praksisopplæringen. Praksis skal være relevant for og knyttet til fagene, og er å betrakte som en læringsarena på linje med undervisning ved utdanningsinstitusjonene. Institusjonene skal sikre at studentene får undervise i fag som de har hatt opplæring i. Praksisen skal bestå av både observasjonspraksis og individuell praksis i fagene. Krav til studentenes kvalifikasjoner i praktiskpedagogisk arbeid, og evne til refleksjon i tilknytning til dette, skal ha tydelig progresjon fra den ene praksisperioden til den neste. Praksisopplæringen skal være veiledet, vurdert og variert: Veiledet innebærer: - Samarbeid om veiledning - Veilederkompetanse hos praksisveileder 14

15 - FoU-kompetanse hos praksisveileder Veiledning av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Praksislæreren skal ha gjennomgått videreutdanning i praksisveiledning på minimum 15 studiepoeng eller forpliktet seg til å starte opplæring i praksisveiledning. Lærerutdanningsinstitusjonene må ha et samlet tilbud på minst 30 studiepoeng i praksisveiledning. Praksisveilederen må også ha FoU-kompetanse. Det vil si fagfordypning tilsvarende mastergrad, og i tillegg 15 studiepoeng samfunnsvitenskapelig metode / vitenskapsteori der dette ikke er en del av fagbakgrunnen. Vurdert innebærer: - Samarbeid om vurdering - Vurderingskriterier - Vurderingsuttrykk - Krav til progresjon Vurdering av studenter i praksisopplæringen er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningene, praksislærer og rektor. Vurdering skal forholde seg til kompetanseområdene beskrevet i kapittel 2 Å være lærer, totalt læringsutbytte og læringsutbytte for praksis. Praksisskole og utdanningsinstitusjon skal i samarbeid utvikle kriterier for vurdering av praksis. Det er viktig å sikre at ovennevnte faktorer totalt sett er dekket og vurdert som bestått. Det skal settes konkrete mål for hver praksisperiode i henhold til læringsutbyttebeskrivelsene beskrevet under. Praksis vurderes som bestått/ikke bestått. Vurderingen skal støtte opp om læring og utvikling hos den enkelte student. Det skal sikres at praksis er nivå- og progresjonsbasert og at studentene skal vurderes ut i fra det nivå de er på i studiet. Den enkelte praksisperiode må være bestått for å starte neste studieår i utdanningen. All praksis må være avsluttet og bestått før avsluttende eksamen på masteroppgaven kan avlegges. Studentene skal i løpet av de to siste årene i utdanningen ha en sammenhengende praksisperiode med særlig fokus på selvstendig opplæringsansvar. Dette skal utgjøre grunnlaget for en sluttvurdering av studenten. Institusjonenes eksamensforskrift fastsetter hvor mange ganger en student kan gjennomføre en praksisperiode. Variert innebærer: - Praksis i ulike sider ved yrkesutøvelsen - Praksis på ulike trinn - Yrkesretting - Praksis på egen arbeidsplass Variert praksisopplæring innebærer at studentene skal ha praksis på både på ungdomsskole og i videregående opplæring. I tillegg at skal det sikres at praksis er knyttet til ulike sider ved læreryrket, som observasjonspraksis, planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i 15

16 skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler, foreldresamarbeid, læreplanarbeid med mer. Det skal sikres at studenter med fagbakgrunn i fellesfagene i videregående opplæring møter elever på ulike programmer i løpet av praksisopplæringen. Studenter som er tilsatt i skolen må ha minimum 50 % av praksis på annen skole enn egen arbeidsplass. 9.2 Sertifiserte praksisskoler Praksisopplæringen skal foregå ved sertifiserte praksisskoler. For å bli sertifisert som praksisskole må skolen kvalifisere seg på følgende tre områder: 1) Personalets kompetanse: En sertifisert praksisskole må tilfredsstille faglige krav. Disse er først og fremst knyttet til sentrale skolefag der skolen skal ha faglige ressurspersoner som har FoU-kompetanse Ansatte som skal fungere som praksisveiledere skal ha tilfredsstillende faglig fordypning for å kunne veilede studenter som er på masternivå. 2) Arenaer for forsknings- og utviklingsarbeid: En sertifisert praksis skole skal involvere seg i og være arenaer for forsknings- og utviklingsarbeid som drives i samarbeid mellom institusjonens forskere, studenter og tilsatte ved skolene. Skolen skal legge vekt på forskningsbasert kunnskap og selv drive aktivt utviklingsarbeid. 3) Samfunnsorienterte institusjoner: En sertifisert praksisskole skal være en samfunnsaktiv institusjon som bygger relasjoner til foreldre, samfunnet for øvrig, og til andre skoler lokalt og gjerne internasjonalt. Som sertifisert praksisskole vil man forventes å være ressurs for andre skoler i regionen For å inngå samarbeid med en praksisskole må utdanningsinstitusjonen påse at disse punktene er innfridd. Institusjonene utarbeider rutiner for sertifisering og utvikling av samarbeid med praksisskoler. Praksisopplæringen skal organiseres gjennom formelle avtaler mellom lærerutdanningsinstitusjon, skoleeier og rektor ved den enkelte praksisskole. Det forutsettes et nært samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærere og ledelsen ved praksisskolene om planlegging, gjennomføring og evaluering av praksis. Samarbeidet må omfatte utveksling av kunnskap og lærekrefter på en måte som sikrer at aktivitets- og utviklingsoppgaver i praksisfeltet trekkes inn i praksisforberedelsene i lærerutdanningsfagene. Det må etableres et langsiktig og forpliktende samarbeid om praksisopplæringen og lærerutdanningsfagene. Praksisskolen skal være en læringsarena for organiserte praksisperioder, men også for utprøving av innovative undervisningsopplegg utenom praksisperiodene. Praksisskolen skal være en arena for studentenes arbeid i forbindelse med FoUarbeid og mastergradsarbeid. Studentene skal dessuten kunne delta aktivt i skole-hjem-samarbeid ved praksisskolen. Utdanningsinstitusjonene har det overordnede ansvar for innhold, kvalitet og vurdering i praksis og for progresjon mellom praksisperiodene. Institusjonen skal organisere praksisopplæringen slik at det 16

17 legges til rette for samarbeid med praksisskolen, gir helhet og sammenheng i studentenes opplæring og bidrar til utvikling av både lærerutdanningsinstitusjonens og praksisskolen. Praksisskolens rektor har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen ved skolen og skal sørge for at det legges gode rammer for praksisopplæringen. Rektor skal delta i aktuelle samarbeidsfora mellom lærerutdanning og skole. Praksisskolen skal organisere praksisopplæringen i tråd med lærerutdanningens programplaner. Profesjonsfaget har et særlig ansvar for å tilrettelegge for integrering av teori og praksis i lektorutdanningen. Praksisopplæringens innhold og rammebetingelser skal evalueres underveis i studieløpet og ved studieløpets slutt. Kvalitetssikring av praksisskoler, praksislærere og praksisopplæring skal innarbeides i institusjonenes kvalitetssystem. 9.3 Avtaleverk om samarbeid om praksisopplæringen Samarbeidet mellom lærerutdanningsinstitusjon og praksisskole skal nedfelles i en eller flere avtaler (partnerskoleavtale(r)) mellom utdanningsinstitusjon, praksisskole og skoleeier. Avtalen(e) skal inneholde følgende punkter: Varighet Formål Rammer o Utdanningsinstitusjonen programplan o Forskrift for skikkethetsvurdering Partnerskolens ansvar o Skoleeiers, rektors og praksislærers ansvar og oppgaver o Organiseringen av praksisopplæringen ved den enkelte skole o Tidsbruk Utdanningsinstitusjonens ansvar o Rolle- og oppgavefordeling internt ved utdanningsinstitusjonen Samarbeidsfora Gjensidig kompetanseutvikling Retningslinjer for gjensidig evaluering Godtgjøring for praksisopplæringen (jf. gjeldende avtaleverk) 9.4 Læringsutbyttebeskrivelser for praksis Læringsutbyttebeskrivelsene nedenfor gjelder hele praksisopplæringen i PPU Det er imidlertid viktig at institusjonene utarbeider læringsutbyttebeskrivelser for hver enkelt praksisperiode slik at hver periode kan vurderes i forhold til forventet læringsutbytte. Institusjonene må påse at praksisperiodene totalt sett oppfyller følgende læringsutbytte: Kunnskap har erfaringsbasert kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer, og da særlig for elever på trinn

18 har erfaringsbasert kunnskap om samspillet mellom elever og mellom elev og lærer, om skoleledelse, klasseledelse, teamarbeid og skole-hjem-samarbeid har erfaringsbasert kunnskap om lærerens rolle, rettigheter og plikter og om lærerarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om konkret forsknings- og utviklingsarbeid i praksisskolen Ferdighet kan alene og sammen med andre planlegge, tilpasse, gjennomføre og vurdere opplæring kan variere og begrunne et bredt utvalg undervisningsmetoder, selvstendig og gjennom elevmedvirkning kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse gjennom formativ og summativ vurdering kan være tydelig leder og lede læringsarbeid tilpasset ulike elever, samt kunne justere arbeidsmåtene underveis kan samhandle med elever, foresatte, kolleger, skoleledelse og andre aktører i skolen Generell kompetanse kan reflektere over fag, undervisning og elevenes læring i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver kan kritisk vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan bygge gode relasjoner og kommunisere godt med elever og kolleger kan initiere og gjennomføre utviklingsarbeid i samarbeid med utdanningsinstitusjonen og praksisskolen kan identifisere, håndtere og forebygge brudd på normer og regler 18

Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag

Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Nasjonale retningslinjer for 3-a rige faglærerutdanninger i praktiske og estetiske fag Innholdsfortegnelse Del 1 Felles retningslinjer for lærerutdanning trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer...

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN for Kull 2012 med EMNEPLANER for første til tredje studieår Bachelornivå 240 stp HiBu Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 Kongsberg Tlf.: 32206400 Faks.: 32206410 e-post: info.drammen@hibu.no

Detaljer

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 1. september 2011 1 1 1. versjon som ble sendt til KD var datert 15.08.2011. En

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 25. januar 2008 av Kunnskapsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD... 4 3. UTDANNINGSSPESIFIKK

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

IKT i lærerutdanningen. På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Cathrine Tømte Asbjørn Kårstein Dorothy S. Olsen

IKT i lærerutdanningen. På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Cathrine Tømte Asbjørn Kårstein Dorothy S. Olsen IKT i lærerutdanningen På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Cathrine Tømte Asbjørn Kårstein Dorothy S. Olsen Rapport 20/2013 IKT i lærerutdanningen På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse?

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Ann Oline Vuttudal. Kartleggingsprøver og skoleledelse

Ann Oline Vuttudal. Kartleggingsprøver og skoleledelse Ann Oline Vuttudal Kartleggingsprøver og skoleledelse En fenomenologisk studie av hvordan rektor erfarer kartleggingsprøver som utgangspunkt for skolebasert kompetanseutvikling Masteroppgave i skoleledelse

Detaljer

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i andre syklus For mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang, erfaringsbaserte

Detaljer

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 - et løft og et løfte Innhold 1 Innledning...5 2 Visjon, posisjon og hovedstrategier...6 3 Hvordan ser den gode akershusopplæringen ut?...9 4 Generelle kvalitetsbeskrivelser

Detaljer

Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse

Ledelse og tillitsvalgte sammen om den gode utdanningsledelse Lederne i utdanningsfeltet, enten de er barnehage- eller skoleledere, trenger den kunnskap og kompetanse førskolelærere og lærere besitter i sine fag og om det å lede lærings- og utviklingsprosesser. Førskolelærere

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6

Detaljer

Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning

Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning - teknologi og læring på og utenfor campus Norgesuniversitetets skriftserie

Detaljer

Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv en forstudie

Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv en forstudie Ellen Brandt, Marianne Dæhlen, Anna Hagen, Dagfinn Hertzberg, Aris Kaloudis, Åsmund Arup Seip, Liv Anne Støren, Taran Thune, Agnete Vabø Effekter av samarbeid mellom høyere utdanning og arbeidsliv en forstudie

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE

«Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE «Æ SKJØNNE ITJ, Æ VÅKNE OPP KVAR DAG Å VIL BLI NÅ NYTT Æ» SKOLENS RÅDGIVING I MØRE OG ROMSDAL, SØR-TRØNDELAG OG NORD-TRØNDELAG Trond Buland, Ida Holth Mathiesen og Siri Mordal, med bidrag fra Christin

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

Underveis, men i svært ulikt tempo

Underveis, men i svært ulikt tempo RAPPORT 37/2010 Underveis, men i svært ulikt tempo Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform Eli Ottesen og Jorunn Møller

Detaljer