NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften"

Transkript

1 NOKUTs veiledninger Veiledning til studietilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i andre syklus For mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang, erfaringsbaserte mastergradsstudier av 90 og 120 studiepoengs omfang og mastergradsstudier av 300 studiepoengs omfang September 2013

2 Tittel: Veiledning til studietilsynsforskriften Med retningslinjer for utforming av søknader om akkreditering av studier i andre syklus Gyldig fra:

3 Innholdsfortegnelse Del 1: Akkreditering... 3 Del 2: Praktisk informasjon om søknaden... 6 En fullstendig søknad består av:... 6 Huskeliste... 7 Del 3: Kriterier for akkreditering... 8 Generelt om studiet... 8 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Plan for studiet Fagmiljø tilknyttet studiet Del 4: Maler og vedlegg Mal for CV Maler for tabeller Tabell 1: Studenter og tilsatte Tabell 2: Forventet antall studenter ved studiet Tabell 3: Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet Huskeliste for vedlegg Del 5: Søknadsprosessen Detaljert oversikt over saksgangen NOKUTs vedtak Tilsagn om vedtak om akkreditering Klage på vedtak Etter akkreditering Ressurser

4 Vårt veiledningstilbud består av: denne veiledningen søkerkurs informasjon på nettsidene våre NOKUT tilbyr søkerkurs til alle som har planer om å søke akkreditering av et studium. Vi arrangerer kursene hver høst og vår, og anbefaler alle nye søkere om å delta. Informasjon om søkerkurs og påmelding finner dere på Vi forutsetter at dere har satt dere inn i informasjonen på nettsidene våre før dere kommer på søkerkurs. Vi ønsker at mest mulig av veiledningen skal foregå på søkerkurs for å sikre likebehandling. Mange spørsmål som søkere har, blir besvart på søkerkursene. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke forhåndsgodkjenner søknader. 3

5 Del 1: Akkreditering Hva betyr akkreditering av et studium? Akkreditering er en forutsetning for å tilby et studium som høyere utdanning. Akkrediteringen skal være basert på en faglig vurdering av om studietilbudet fyller et sett av kriterier, som er fastsatt av NOKUT gjennom studietilsynsforskriften 1. I tillegg finnes andre krav som må være oppfylt for at akkreditering kan gis, for eksempel i forskrift eller rammeplan (les mer i del 3). Kriteriene i studietilsynsforskriften sier hva studiet må inneholde for å ha tilfredsstillende kvalitet. Dette betyr at alle kriteriene som NOKUT har fastsatt gjennom studietilsynsforskriften, skal være oppfylt før studiet blir akkreditert. Hva regnes som andre syklus? Med andre syklus menes studier på høyere grad: o Mastergradsstudier på 120 studiepoengs omfang o Erfaringsbaserte mastergradsstudier på 90 og 120 studiepoengs omfang o Mastergradsstudier av 300 studiepoengs omfang Hvem skal forholde seg til NOKUTs veiledning for akkreditering av studier i andre syklus? Alle uten institusjonsakkreditering som vitenskapelig høyskole eller universitet må søke NOKUT om akkreditering av studier i andre syklus. Høyskoler som har fått akkreditering for et ph.d-studium, har fullmakt til å opprette mastergradsstudier i samme fagområde som ph.d-studiet. Denne veiledningen henvender seg hovedsakelig til de som må søke NOKUT. NOKUTs kriterier for akkreditering gjelder imidlertid for alle som tilbyr høyere utdanning, også institusjoner med egne faglige fullmakter (selvakkrediteringsrett) 2. Vi anbefaler at alle institusjoner som utarbeider nye studier, bruker denne veiledningen aktivt i utformingen av studiene. Hvordan søke NOKUT om akkreditering? I del 3 av denne veiledningen gir vi dere en detaljert gjennomgang av kriteriene og hvordan disse skal forstås. Her finnes også en punktliste knyttet til hvert kriterium som sier hva søknaden skal inneholde. Gjennom søknaden skal dere beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriene i studietilsynsforskriften. Det er viktig å beskrive og begrunne godt hvordan studiet oppfyller kriteriene. Søknaden skal følge NOKUTs søknadsmal for akkreditering av studier (doc). 1 Forskrift 28. februar 2013 nr. 237 om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning 2 Mer informasjon om institusjonskategorier og fullmakter finner dere NOKUTs hjemmesider (www.nokut.no). 4

6 Lovgrunnlag for studieakkreditering Før dere starter arbeidet med søknaden, må dere har satt dere inn i relevante lover og forskrifter: Lov om universiteter og høyskoler 1. april 2005 Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning 1. februar 2010 (Kunnskapsdepartementet) Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) fastsatt 28. februar 2013 av NOKUT. Dere finner lenker til loven og forskriftene på NOKUTs nettsider. 5

7 Del 2: Praktisk informasjon om søknaden Søknaden sendes elektronisk i både pdf- og word-format til NOKUT har søknadsfrister to ganger i året for studier i 2.syklus: 1. februar og 1. september. Søknaden må leveres innen midnatt ved søknadsfristens utløp. Dersom søknaden ikke leveres innen fristen, vil den settes i behandling til neste søknadsfrist. Ved endring av søknadsfristen, vil NOKUT varsle minimum seks måneder i forkant av ny søknadsfrist. En fullstendig søknad består av: 1. Følgebrev Det formelle vedtaket for søknaden om akkreditering av studiet skal fremkomme i et følgebrev. Følgebrevet skal være underskrevet av institusjonsledelsen. Institusjonen skal oppgi en kontaktperson for søknaden med telefonnummer og e-postadresse. I følgebrevet er det også mulig å foreslå navn på aktuelle sakkyndige, eventuelt fagmiljøer, som NOKUT kan kontakte for å finne mulige sakkyndige. NOKUT er ikke bundet til å følge forslagene. 2. Hoveddokument Hoveddokumentet skal følge NOKUTs mal for søknadsutforming. Her gjør dere rede for at alle kriteriene i studietilsynsforskriften er oppfylt. Se del Vedlegg, inkludert tabellsamling Se del 4. 6

8 Huskeliste Bruk NOKUTs mal for søknadsutforming (doc). Gi en redegjørelse knyttet til hvert enkelt kriterium. Alle kriteriene har en hensikt og hvert svar har betydning for helhetsbehandlingen av søknaden. Dersom ett eller flere kriterier ikke er besvart, eller det er mangler ved redegjørelsene, blir søknaden avvist administrativt. I redegjørelsen for hvert enkelt kriterium skal søker beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriet. Hoveddokumentet og studieplanen skal kunne leses selvstendig uten andre vedlegg. Det betyr at all nødvendig informasjon skal finnes i disse to dokumentene. Vedleggene NOKUT etterspør skal underbygge og dokumentere besvarelsene i hoveddokumentet. Legg ved alle vedlegg som NOKUT ber om i del 3. Søknaden skal inneholde tre tabeller som følger malene i del 4. Tabellene skal fylles ut elektronisk. Pass på at dere ikke oppgir informasjon på et sted i søknaden, som er forskjellig fra det dere oppgir et annet sted. 7

9 Del 3: Kriterier for akkreditering I denne delen gir vi veiledning om NOKUTs kriterier og hvilke krav NOKUT stiller til besvarelsene. I søknaden skal institusjonen under hvert enkelt kriterium beskrive og begrunne hvordan studiet oppfyller kriteriet. Her finnes også en punktliste knyttet til hvert kriterium som sier hva en besvarelse minst skal inneholde. I tillegg må søker beskrive og begrunne alle andre forhold ved studiet som har betydning for oppfyllelsen av kravene i kriteriet. Merk at veiledningen er generell, og at dere som søkere selv har ansvar for å gi alle nødvendige opplysninger. Denne delen har følgende hovedpunkter: - Generelt om studiet - Grunnleggende forutsetninger (studietilsynsforskriftens 7-1) - Plan for studiet (studietilsynsforskriftens 7-2) - Fagmiljø tilknyttet studiet (studietilsynsforskriftens 7-3) Etter hvert hovedpunkt finnes en oversikt over relevante vedlegg som skal følge søknaden. Dersom det er spesielle forhold ved studiet som har betydning for oppfyllelsen av kriteriene, må dere redegjøre for dette, i tillegg til kravene i punktlisten. Generelt om studiet Som en innledning til hoveddokumentet, skal dere gi en overordnet beskrivelse av studiet og dets innplassering i organisasjonen forøvrig. Informasjonen dere gir her, setter studiet inn i en sammenheng og danner en god bakgrunn for å lese resten av søknaden. Informasjonen kan benyttes i NOKUTs rapporter. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av hvordan institusjonen er organisert og hvor studiet skal forankres (for eksempel ved hvilken avdeling, institutt eller lignende) - Beskrivelse av studiets faglige profil, herunder hvilket fagområde studiet hører til - For studier som er spesialiseringer i en grad, beskrivelse av hvilken grad studiet er en del av - Begrunnelse for hvorfor høgskolen søker om akkreditering av dette studiet I tillegg skal søker krysse av i malen for: - Type studium o Mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang o Erfaringsbasert mastergradsstudium av 90 studiepoengs omfang o Erfaringsbasert mastergradsstudium av 120 studiepoengs omfang 8

10 o Mastergradsstudium av 300 studiepoengs omfang - Hvorvidt studiet skal tilbys som o campus-/stedbasert studium o samlingsbasert studium o desentralisert studium ved annet studiested, oppgi studiested: o nettstudium o nettstudium med samlinger - Hvorvidt studiet skal tilbys som o heltidsstudium o deltidsstudium Det er mulig å krysse av for flere alternativer. Dette gjelder ikke type studium. Dersom dere organiserer studiet på ulike måter, må dere redegjøre for de ulike variantene under hvert kriterium, der det er relevant. Eksempelvis dersom et studium skal tilbys både som et heltidsstudium og et deltidsstudium, eller både som campus-/stedbasert studium og nettstudium. 9

11 Grunnleggende forutsetninger for akkreditering (studietilsynsforskriften 7-1) 1.1 Følgende krav i lov om universiteter og høyskoler skal vurderes for akkreditering: Når et studium er akkreditert, er alle institusjoner pålagt å følge regler gitt i lov og forskrifter. Det er institusjonens ansvar å holde seg oppdatert på alle endringer eller nye regler som gjelder. Ved en søknad om akkreditering av et mastergradsstudium skal alle søkerne som ikke har akkrediterte studier på mastergradsnivå besvare alle punktene i e) g) nedenfor. For ikkeakkrediterte høgskoler, skal søkeren i tillegg besvare punktene a) d). De søkerne som har akkrediterte studier på mastergradsnivå, skal kun besvare f) Kravene i universitets- og høyskoleloven: a) Styringsordning b) Reglement c) Klagenemnd d) Læringsmiljøutvalg e) Utdanningsplan f) Vitnemål og Diploma Supplement g) Kvalitetssikringssystem Gjelder kun den delen av kvalitetssikringssystemet som beskriver kvalitetssikringen av mastergradsstudier. Til a) Styringsordning Styringsordning er regulert i universitets- og høyskoleloven kapittel 8 for private institusjoner, og kapitlene 9-12 for statlige institusjoner. Institusjoner som har endret styringsordning siden forrige akkreditering, må tydeliggjøre hvilke endringer som er gjort. For private institusjoner: Styret for høyskolevirksomheten skal være det samme styret som for rettssubjektet. Kravene til styrets sammensetning i universitets- og høyskoleloven må være oppfylt, i tillegg til kravene som fremgår av selskapslovgivningen. Det skal vedlegges firmaattest som ikke er eldre enn tre måneder, se vedleggslisten på side 14. Eksempel: Hvis eieren av utdanningsvirksomheten er organisert som en stiftelse, må styret i stiftelsen også være styre for høyskoleutdanningen. Noen institusjoner tilbyr fagskoleutdanning i tillegg til høyere utdanning. Merk at kravene til styresammensetning etter universitets- og høyskoleloven ikke er de samme som i fagskoleloven. 10

12 Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av styringsordningen ved institusjonen og hvordan denne oppfyller kravene i loven - Søkere som har gjort endringer i styringsordningen siden forrige akkreditering skal beskrive hvilke endringer som er gjort Til b) Reglement Det kan variere hvilke reglementer som er utarbeidet ved den enkelte institusjon. Alle reglementer som har betydning for styring av institusjonen skal beskrives og legges ved. Det følger av loven at alle institusjoner skal ha en eksamensforskrift. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av alle reglementer som har betydning for styring av institusjonen - Søkere som har gjort endringer i overordnede reglementer siden forrige akkreditering skal også beskrive hvilke endringer som er gjort Til c) Klagenemnd Alle institusjoner skal ha en klagenemd. Klagenemndas sammensetning fremgår av 5-1 i universitets- og høyskoleloven. Med «studenter» i loven menes studenter som har studierett ved institusjonen, og som er oppmeldt til eksamen i høyere utdanning. Klagenemndas leder og dennes vara skal oppfylle domstollovens krav til lagdommere. I praksis betyr dette at de må være norske borgere over 25 år og ha bestått juridisk embetseksamen/master i rettsvitenskap. Institusjoner kan velge å samarbeide med andre institusjoner om en klagenemnd. I så fall vil leder og vara for leder være felles for de samarbeidende institusjonene. Studentene og eventuelt ansatte må tilpasses etter institusjonen klagesaken kommer fra. Ved samarbeid om klagenemd, må avtale legges ved. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av ordningen for klagenemnd ved institusjonen - Søkere som har gjort endringer i klagenemndas reglement siden forrige akkreditering skal også beskrive hvilke endringer som er gjort 11

13 Til d) Læringsmiljøutvalg Alle institusjoner i høyere utdanning skal ha et læringsmiljøutvalg (LMU). Kravene til LMU fremgår av universitets- og høyskoleloven 4-3. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av hvordan kravet til læringsmiljøutvalg er oppfylt ved institusjonen - Søkere som har gjort endringer i ordningen med læringsmiljøutvalg siden forrige akkreditering skal også beskrive hvilke endringer som er gjort Til e) Utdanningsplan For studier av 60 studiepoengs omfang eller mer skal institusjonen og hver student inngå en utdanningsplan. Krav til innhold i utdanningsplanen fremgår av universitets- og høyskoleloven 4-2. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse av hvordan kravet til utdanningsplan er oppfylt - Søkere som har gjort endringer i ordningen med utdanningsplan siden sist akkreditering skal også beskrive hvilke endringer som er gjort Til f) Vitnemål og Diploma Supplement Vitnemål og Diploma Supplement (vitnemålstillegg) for studiet skal legges ved søknaden. Hjemmel er universitets- og høyskoleloven 3-11 første ledd. Det er ikke gitt sentrale regler om utforming av vitnemål eller Diploma Supplement. NOKUT anbefaler institusjonene å bruke malene som er utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet. Til g) Kvalitetssikringssystem Søkere som søker for første gang om et mastergradsstudium må legge ved systembeskrivelse for den delen av systemet som beskriver kvalitetssikringen av mastergradsstudiene. Søkere som ikke har hatt evaluering av system for kvalitetssikring, legger ved en systembeskrivelse. 12

14 1.2 Krav i aktuelle forskrifter og rammeplaner skal være fylt. Det vil variere hvilke forskrifter som er aktuelle for ulike studier, avhengig av faglig innhold og nivå. Dette er en oversikt over de mest aktuelle forskriftene for studier i andre syklus. Dere som søkere har selv et ansvar for å sette dere inn i relevant regelverk, og for å redegjøre for dette i søknaden. Mastergradsforskriften 3 opptak Mastergradsforskriften inneholder blant annet bestemmelser om opptaksgrunnlaget for de tre typene mastergradstudier: mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang ( 3), erfaringsbaserte mastergradsstudier av 90 og 120 studiepoengs omfang ( 5) og mastergradsstudier av 300 studiepoengs omfang ( 4). Studiets opptakskrav skal være i tråd med mastergradsforskriften og tydeliggjøre de faglige forutsetningene for å begynne på studiet. De skal være fastsatt i institusjonens lokale forskrift eller reglement, og også fremgå av studieplanen. Alle søkere må redegjøre for opptakskravene til studiet og vise hvordan studiets opptaksgrunnlag er i tråd med mastergradsforskriften. Merk at mastergradsstudier av 300 studiepoengs omfang er å regne som grunnutdanning, altså utdanning som ikke krever annen høyere utdanning som opptaksgrunnlag. Denne typen studier er derfor også omfattet av opptaksforskriften 4. Forskriften gjelder selv om studiet ikke tilbys gjennom Nasjonal opptaksmodell (NOM/Samordna opptak). Det er en rekke bestemmelser som må være oppfylt i opptaksforskriften. Vi ber dere særlig redegjøre for opptakskrav/spesielle opptakskrav, unntak fra generell studiekompetanse, førstegangsvitnemålskvote og rangeringsregler. I tillegg må det redegjøres for tidspunkt for opptak og tidspunkt for studiestart. Mastergradsforskriften krav til selvstendig arbeid Mastergradsforskriften 6 setter krav om minimum 30 studiepoeng selvstendig arbeid for mastergradsstudier av 120 studiepoengs omfang og erfaringsbaserte studier av 90 og 120 studiepoengs omfang. Kravet for mastergradsstudier av 300 studiepoengs omfang er minimum 20 studiepoeng selvstendig arbeid. Selvstendig arbeid skal ikke overstige 60 studiepoeng. Søker må redegjøre for hvordan studiet tilfredsstiller kravet om selvstendig arbeid. Rammeplaner Enkelte utdanninger er underlagt rammeplaner gitt i forskrift av Kunnskapsdepartementet. Oversikt over rammeplanstyrte utdanninger finnes på Kunnskapsdepartementets nettsider. Dere må vise hvilke fag/emner i studiet som tilsvarer de enkelte enhetene (fag/emner) i rammeplanen, slik at NOKUT enkelt kan påse at kravene i rammeplanen er oppfylt. Noen 3 Forskrift av 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad 4 Forskrift av 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning 13

15 rammeplaner har krav om praksis i studiet. Dersom dette er tilfelle, må dere vise hvordan praksis i studiet oppfyller kravene i rammeplanen 5. Andre forskrifter og retningslinjer/direktiver Andre aktuelle forskrifter kan være opprykksforskriften 6 (dersom institusjonens ansatte må kompetansevurderes), gradsforskriften 7 (institusjonen kan ikke tildele beskyttede titler, men det er adgang til å bruke tilleggstitler i studienavnet og på vitnemålet) og EUs og andre internasjonale direktiver (for eksempel for arkitekt og maritim utdanning). Sertifisering Det kan være krav om sertifisering av studentene. I så fall må dere angi hvilke sertifikater som er nødvendige for å oppnå ønsket kompetanse, og hvilken myndighet som er sertifiseringsmyndighet. Redegjørelsen skal inneholde: - Beskrivelse og begrunnelse av opptakskravene til studiet - Angivelse av tidspunkt for opptak til studiet og studiestart, med begrunnelse - Beskrivelse av og begrunnelse for rangeringsregler - Beskrivelse for og begrunnelse av omfang av selvstendig arbeid - Beskrivelse og begrunnelse for hvordan andre relevante forskrifter er oppfylt - Hvis utdanningen er rammeplanstyrt, må det beskrives og begrunnes hvordan rammeplanen er oppfylt i studiet samtidig med mastergradsforskriften - Hvis relevant, beskrivelse og begrunnelse for hvordan sertifisering skal oppnås og hvem som er sertifiseringsmyndighet For mastergradsstudier av 300 studiepoengs omfang må redegjørelsen i tillegg inneholde: - Beskrivelse av hvordan studiet oppfyller kravene til førstegangsvitnemålskvote, og eventuelle andre relevante kvoter - Vurdering av om det er nødvendig å søke Kunnskapsdepartementet om unntak fra opptaksforskriften, med begrunnelse 5 Se også 1.4 i denne veiledningen om studier med praksis 6 Forskrift av 9. februar 2006 nr. 129 om ansettelser og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger 7 Forskrift av 16. desember 2005 nr om grader og yrkesutdanninger, beskyttet tittel og normert studietid ved universiteter og høyskoler 14

16 1.3 Rekrutteringen av studenter til studiet skal være stor nok til at institusjonen kan etablere og opprettholde et tilfredsstillende læringsmiljø og et stabilt studium. Kriteriet består av tre deler som alle må være beskrevet og begrunnet i søknaden: rekruttering, læringsmiljø og et stabilt studium. Kravet skal være oppfylt både i oppstartsfasen og når studiet er i gang. For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid, er det viktig at dere har spesielle tiltak for å ivareta læringsmiljøet og kontakten mellom studentene og de som underviser. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av og begrunnelse for hvilket studenttall som vil gi et tilfredsstillende læringsmiljø for det aktuelle studiet - Beskrivelse av studentrekrutteringen, og begrunnelse for hvordan denne vil sikre det ønskede studenttallet - Angivelse av forventet frafall av studenter i løpet av studiet, og beskrivelse og begrunnelse for hvordan studiet likevel forblir stabilt - Beskrivelse og begrunnelse for andre forhold som kan ha betydning for å etablere og opprettholde et stabilt studium For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: - Beskrivelse av og begrunnelse for hvilke tiltak institusjonen iverksetter for å sikre et tilfredsstillende læringsmiljø for disse studentene 1.4 For studier med praksis skal det foreligge tilfredsstillende avtaler som regulerer vesentlige forhold av betydning for studentene. Med praksis menes deler av studiet som foregår utenfor institusjonen (ekstern praksis). Praksis kan også inkludere feltarbeid, hospitering og lignende. Studentutveksling, studieturer eller studieopphold der institusjonens egne ansatte står for det faglige og administrative opplegget, skal ikke beskrives under dette punktet, men i punkt 2.8 Dersom dere skal ha praksis i studiet, må dere legge ved praksisavtaler. En praksisavtale må inneholde bestemmelser om eksterne praksisveilederes kompetanse og kapasitet, regulere tiltak for oppfølging av studentene, samt vise institusjonens ansvar og retningslinjer for kvalitetssikring. Vi anbefaler at dere legger ved et utvalg av inngåtte praksisavtaler for å synliggjøre at praksis er gjennomførbart. Merk at det for enkelte studier kan finnes nasjonale maler for praksisavtaler, for eksempel for grunnskolelærerutdanningene. Innenfor noen fagfelt er det vanlig at det inngås rammeavtaler med kommuner om praksis. Slike rammeavtaler må være signerte og legges ved søknaden. I tillegg må dere da legge ved minst ett eksempel på en signert avtale med en praksisinstitusjon. 15

17 Innholdet og formen på praksis vil variere veldig mellom fagfelt. Hvis studentene skal oppholde seg utenfor institusjonen som er vitnemålsutsteder, er det viktig at det foreligger tilstrekkelig kvalitetssikring av praksisen. Det er den vitnemålsutstedende institusjon som er ansvarlig for dette. Institusjonen som utsteder vitnemål er også ansvarlig i de tilfellene der studenten ikke skal få veiledning eller følges opp eksternt. Det skal for eksempel ved feltarbeid eller hospitering også foreligge avtaler som regulerer de forholdene som er viktig for at studenten skal kunne gjennomføre sitt arbeid. Det kan være studentens tillatelse til å oppholde seg i bedriften/på institusjonen, tilgang til materiale, informanter m.m. For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid, må dere også vise hvordan dere spesielt tilrettelegger praksis for disse studentene, for eksempel om studentene kan gjennomføre praksis i sitt nærområde eller om de må påregne reising. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis - Begrunnelse for hvorfor praksis er hensiktsmessig for studiet For studier som tilbys på nett, samlingsbasert og/eller på deltid må redegjørelsen også inneholde: - Beskrivelse av hvordan institusjonen legger til rette for og gjennomfører praksis for disse studentene, inkludert tilgang til ekstern og intern praksisveiledning Vedlegg til Grunnleggende forutsetninger for akkreditering Marker med «Ikke relevant» dersom et vedlegg ikke er aktuelt for studiet Vedlegg nr. Firmaattest fra Brønnøysundregisteret (private institusjoner) Styringsordning Styrevedtekter Eksamensreglement Andre relevante reglementer Reglement for klagenemnd + ev. avtale om samarbeid om klagenemnd Bestemmelse læringsmiljøutvalg 16

18 Mal for utdanningsplan Vitnemål og Diploma Supplement Systembeskrivelse av kvalitetssikringssystem Praksisavtaler 17

19 Plan for studiet (studietilsynsforskriften 7-2) 2.1 Studiet skal ha et dekkende navn. Studiet skal ha et navn som er dekkende for studiets profil, og som viser studiets nivå. Det må også være sammenheng mellom studiets navn og læringsutbyttet for studiet. Navnet skal kommunisere med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig. Studiet skal også ha et engelsk navn som samsvarer med det norske. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Det norske navnet på studiet - Det engelske navnet på studiet - Beskrivelse og begrunnelse for valg av studiets navn og sammenhengen mellom studiets innhold og navn på studiet - Begrunnelse for hvordan studiets navn er dekkende for studiets profil og nivå - Begrunnelse for hvordan studiets navn kommuniserer med studenter, arbeidsgivere og samfunnet for øvrig Eksempel: I en søknad redegjør søkeren for at navnet på studiet skal være mastergradsstudium i administrasjon og ledelse. Den sakkyndige komiteen kommenterer at studiet ikke inneholder nok ledelsesfaglige emner til at navnet er dekkende. Komiteen mener at søkeren enten må endre navnet på studiet til mastergradsstudium i administrasjon, eller gi ledelsesfaglige emner en større plass i studiet. 2.2 Studiet skal beskrives gjennom krav til læringsutbytte jamfør Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring. Det formuleres ett totalt læringsutbytte for hvert studium. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) inneholder generelle læringsutbyttebeskrivelser. Alle studier skal ha fagspesifikke læringsutbyttebeskrivelser med utgangspunkt i NKR, utarbeidet ved institusjonen. Studiet skal ha én total læringsutbyttebeskrivelse, delt i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse» som i NKR. At studiet skal ha én total læringsutbyttebeskrivelse innebærer at eventuelle spesialiseringer eller studieretninger må gi det samme læringsutbyttet. Dersom dette ikke er mulig, må det søkes om separate akkrediteringer. Utdanninger som sikter seg inn mot spesifikke yrkesfunksjoner (medisin, odontologi, jus, sykepleier- og lærerutdanning m.fl.), må 18

20 forholde seg konkret til de profesjonskravene som er nedfelt i samfunnets bestemmelser for utøving av de aktuelle yrkene. For studier i andre syklus skal beskrivelsen være på nivå 7 i NKR. At enkeltelementer eller deskriptorer ligger på et høyere eller lavere nivå behøver ikke bety at kvalifikasjonen skal ligge på et høyere eller lavere nivå. Det er det samlede læringsutbyttet som avgjør hvilket nivå kvalifikasjonen plasseres på (i europeisk sammenheng kalt «best fit»). Dersom noen av de generelle beskrivelsene ikke er relevante, må dere begrunne dette. Læringsutbyttebeskrivelser som ikke er utformet i kategoriene «kunnskap», «ferdigheter» og «generell kompetanse» som i NKR, vil bli avvist administrativt. Det samme gjelder tilnærmede kopier av NKR. Les mer om Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Beskrivelse av det faglige læringsutbyttet for studiet, formulert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse - Begrunnelse for de valgene som er tatt i arbeidet med læringsutbyttebeskrivelsene 2.3 Studiets innhold og oppbygning skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet oppnås. Oppbygningen skal vise alle studiets deler og progresjon fra semester til semester. I tillegg til den skriftlige beskrivelsen og begrunnelsen for hvordan kriteriet er oppfylt, anbefaler vi at dere utarbeider en tabell som viser sammenhengen mellom det overordnede læringsutbyttet for studiet og emnene i studiet. Dere må beskrive innholdet i emnene (inkludert masteroppgaven), og begrunne hvordan innholdet gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet. Det skal utarbeides læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Læringsutbyttet for hvert emne skal fremgå av studieplanen. Ikke alle læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå må inneha alle de tre kategoriene fra NKR. Noen emner kan for eksempel gi bare kunnskap, mens andre gir ferdigheter og generell kompetanse. Husk at det totale læringsutbyttet for studiet skal oppnås gjennom emnene, slik at dere må se de ulike emnene i sammenheng. Dere må også vise studentenes totale arbeidsomfang i studiet, samt fordele timene på kategoriene tilrettelagt undervisning, selvstudium, eksamensforberedelser og veiledningstimer i forbindelse med masteroppgaven. Arbeidsomfang for studiet skal være mellom 1500 og 1800 arbeidstimer 8 per studieår. Et studieår er ti måneder. 8 I tråd med ECTS. 19

21 For studier som tilbys både stedbasert og nettbasert, skal det redegjøres for innhold, oppbygning og arbeidsomfang for alle variantene. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Hvilke emner studiet består av per semester, samt antall studiepoeng per emne, gjerne illustrert i en tabell - Hvilke emner som er obligatoriske og hvilke som er valgfrie - Begrunnelse for hvorfor disse emnene er valgt, og hvordan de er med på å gi både bredde og fordypning i studiet - Begrunnelse for hvordan studiets innhold og oppbygning gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet, gjerne illustrert med en tabell - Begrunnelse for sammenhengen mellom læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå sett i forhold til det totale læringsutbyttet for studiet - Beskrivelse av studentenes arbeidsomfang i studiet per semester totalt, samt fordelt på kategoriene tilrettelagt undervisning, selvstudium, eksamensforberedelser og veiledningstimer i forbindelse med masteroppgaven, gjerne illustrert i en tabell - Alle emnebeskrivelser skal fremgå av studieplanen Eksempel: En søker beskriver at studentene skal oppnå ferdigheter innen intervjuteknikk. De sakkyndige vurderer at det ikke finnes emner i studiet som gir studentene mulighet til å utvikle denne ferdigheten i praksis. De sakkyndige mener derfor at studiets innhold og oppbygging ikke er egnet til at studentene oppnår læringsutbyttet. 2.4 Arbeids- og undervisningsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsen slik at læringsutbyttet for studiet oppnås. Studiets arbeids- og undervisningsformer omfatter alt fra forelesninger og selvstudium til praksis og arbeid med masteroppgaven. Arbeids- og undervisningsformene skal være lagt opp slik at studentene oppnår læringsutbyttet. Dere må beskrive de ulike arbeids- og undervisningsformene og begrunne hvordan de bidrar til at læringsutbyttet oppnås. For studier som tilbys både stedbasert og nettbasert, skal det redegjøres for alle variantene. Redegjørelsen skal minst inneholde: - Oversikt over alle arbeids- og undervisningsformer som skal benyttes - Begrunnelse for hvorfor hver enkelt av arbeids- og undervisningsformene er valgt, og for hvordan disse formene gir grunnlag for at studentene oppnår læringsutbyttet. For studier som tilbys på nett, må redegjørelsen også inneholde: 20

Revidering av bachelorgradsstudium i ernæring og bachelorgradsstudium i medisin

Revidering av bachelorgradsstudium i ernæring og bachelorgradsstudium i medisin Revidering av bachelorgradsstudium i ernæring og bachelorgradsstudium i medisin Endelig vurdering av studier ved Atlantis Medisinske Høgskole Juli 2013 Institusjon: Atlantis Medisinske Høgskole Studietilbud:

Detaljer

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV)

VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) VEILEDER TIL UTFYLLING AV MAL FOR STUDIE- OG EMNEPLANER VED HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD (HBV) Studieplan benyttes som betegnelse for en plan med nærmere beskrivelse av innhold og organisering av studieprogrammer.

Detaljer

Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning

Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning Redaktører: Trine Fossland, Kirsti Rye Ramberg og Eva Gjerdrum Ulike forståelser av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning - teknologi og læring på og utenfor campus Norgesuniversitetets skriftserie

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

PhD-studentene som forskningsressurs Innhold

PhD-studentene som forskningsressurs Innhold PhD-studentene som forskningsressurs Innhold PhD-studentene som forskningsressurs... 1 Innhold... 1 Innledning... 2 Status for PhD-utdanningen ved UMB... 3 Kvalitet... 7 Forskning... 9 Publisering... 10

Detaljer

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo

Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo Forskrift om studiene ved Kunsthøgskolen i Oslo INNHOLD KAPITTEL I. ALMINNELIGE BESTEMMELSER... 2 1-1 FORSKRIFTENS VIRKEOMRÅDE... 2 1-2 DEFINISJONER... 2 KAPITTEL II. OPPTAK... 3 2-1 OPPTAKSRAMME... 3

Detaljer

System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole

System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet ved Norges musikkhøgskole INNLEDNING Mål Norges musikkhøgskoles visjon er å være internasjonalt toneangivende (Strategisk plan 2008-2013). Som internasjonalt

Detaljer

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) med utfyllende bestemmelser

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) med utfyllende bestemmelser Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU) med utfyllende bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av fellesstyret

Detaljer

04 VALG LS2 04.04-10/11 Ettergodkjenning av oppnevninger fra NSO LS2 04.05-10/11 Valg av leder FKSV og FKHF (ny sak under møte)

04 VALG LS2 04.04-10/11 Ettergodkjenning av oppnevninger fra NSO LS2 04.05-10/11 Valg av leder FKSV og FKHF (ny sak under møte) fra Landsstyremøte 2 (LS2) 2010/11 26. 28. november 2010 Sørmarka kurs- og konferansesenter INNHOLD 00 KONSTITUERINGSSAKER LS2 00.05-10/11 Godkjenning av innkalling LS2 00.06-10/11 Godkjenning av saksliste

Detaljer

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn

Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn PROGRAMPLAN for Kull 2012 med EMNEPLANER for første til tredje studieår Bachelornivå 240 stp HiBu Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 Kongsberg Tlf.: 32206400 Faks.: 32206410 e-post: info.drammen@hibu.no

Detaljer

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler

«En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler «En mastergrad er ikke en mastergrad» Mastergrader ved statlige og private høgskoler Desember 2012 Rapporttittel: Forfatter(e): Mastergrader ved statlige og private høgskoler Turid Hegerstrøm Dato: 17.12.2012

Detaljer

Opptak til fagskole utdanning på grunnlag av realkompetanse. Veiledning

Opptak til fagskole utdanning på grunnlag av realkompetanse. Veiledning Opptak til fagskole utdanning på grunnlag av realkompetanse Veiledning 2 Opptak til fagskoleutdanning på grunnlag av realkompetanse Veiledning Forfattere: Camilla Alfsen, Randi Storli Vox 2013 ISBN: 978-82-7724-194-4

Detaljer

Irregulariteter og kvalitet i UH-sektoren Hvilke utfordringer har vi?

Irregulariteter og kvalitet i UH-sektoren Hvilke utfordringer har vi? Irregulariteter og kvalitet i UH-sektoren Hvilke utfordringer har vi? Rapport fra arbeidsgruppe desember 2014 «Oppmerksomhet, åpenhet og gjennomsiktighet er helt sentralt om vi skal lykkes i å minimalisere

Detaljer

Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger

Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Rundskriv Turnus for leger IS-6/2015 Turnus for leger Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Publikasjonens tittel: Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnusordning for leger Utgitt:

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Veileder til Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv hvordan virksomheter og myndigheter skal gå frem i arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv IA // Veileder til Samarbeidsavtale om et

Detaljer

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015

Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 14/6199 15/3-3 23.03.2015 NOU 2014: 14 Fagskolen et attraktivt utdanningsvalg - høringssvar fra UHR Vi viser

Detaljer

Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger

Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger Rettighetspolitikk ved Universitetet i Stavanger Universitetets håndtering av immaterielle rettigheter og andre rettigheter knyttet til resultatene av universitetsansattes arbeid. Innstilling fra en arbeidsgruppe

Detaljer

Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning vil de bidra til bedre kvalitet?

Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning vil de bidra til bedre kvalitet? Evaluering av Kvalitetsreformen DELRAPPORT 2 Institusjonelle kvalitetssystemer i høyere utdanning vil de bidra til bedre kvalitet? Bjørn Stensaker Evaluering av Kvalitetsreformen Delrapport 2 Institusjonelle

Detaljer

Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning En oppfølgende kvalitativ undersøkelse omkring resultatene i NOKUTs kvalitetsbarometer 2011

Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning En oppfølgende kvalitativ undersøkelse omkring resultatene i NOKUTs kvalitetsbarometer 2011 Oppfatninger om kvalitet i høyere utdanning En oppfølgende kvalitativ undersøkelse omkring resultatene i NOKUTs kvalitetsbarometer 2011 Desember 2012 Rapporttittel: Forfatter(e): Oppfatninger om kvalitet

Detaljer

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon

Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon RAPPORT OKTOBER 2010 Senter for IKT i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Senter for ikt i utdanningen Fokusgruppeundersøkelse om nettbasert utdanningsinformasjon Rambøll

Detaljer

Politisk plattform Organisering og dimensjonering av høyere utdanning

Politisk plattform Organisering og dimensjonering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk plattform Organisering og dimensjonering av høyere utdanning Vedtatt på landsstyremøte 3, 26. januar

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur

Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Økonomiske føringer for samhandling mellom forskningsinstitusjoner om anskaffelse, drift og tilgjengeliggjøring av forskningsinfrastruktur Rapport fra "INFRA-samhandlingsutvalget" oppnevnt av Universitets-

Detaljer

Veileder. Godkjenning av barnehager

Veileder. Godkjenning av barnehager Veileder Godkjenning av barnehager Innhold 1. Innledning 5 2. Lovgrunnlaget 7 2.1. Bestemmelser i barnehageregelverket 7 2.2. Bestemmelser i annet regelverk 9 3. Ansvarsforhold 11 3.1. Barnehageeierens

Detaljer

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg.

Veileder. Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Veileder Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. 1 Innhold Forord............................................................................................

Detaljer

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9

Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Rapport IS-XXXX Kompetansesituasjonen ved bruk av tvang etter helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Utredning av forholdet mellom utdanningskravene i kapittel 9 og kompetansesituasjonen ved bruk av tvang

Detaljer

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning

En helhetlig tilnærming til lærerutdanning En helhetlig tilnærming til lærerutdanning Rapport fra en arbeidsgruppe nedsatt av Nasjonalt råd for lærerutdanning Oslo 1. september 2011 1 1 1. versjon som ble sendt til KD var datert 15.08.2011. En

Detaljer

Hvordan Holde orden i eget Hus

Hvordan Holde orden i eget Hus Veileder IS-1183 Hvordan Holde orden i eget Hus internkontroll i sosialog helsetjenesten innhold 1 Innledning... 6 1.1 Bakgrunn... 7 1.2 Hva er internkontroll... 7 1.3 Internkontroll som en del av et kvalitetssystem...

Detaljer