PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010

Transkript

1 PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010 Stortingsmelding nr. 41: Kvalitet i barnehagen påpeker at: både barnehage og skole har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med nysgjerrighet og tillit til egne forutsetninger. Et godt samarbeid mellom barnehage og skole/sfo kan skape en bedre forutsigbarhet, trygghet, helhet og sammenheng for barnet i overgangsfasen. Målsettingen med å utarbeide felles retningslinjer for skole og barnehage er at fem-seksåringene skal få et mer enhetlig og likeverdig tilbud og at det skal bli mer kontinuitet i læringsinnholdet fra barnehage til skole/sfo. Stavanger kommune har utarbeidet konkrete føringer når det gjelder hvordan barnehager og skoler/sfo i Stavanger skal samarbeide slik at overgangen blir til det beste for alle barn. Planen består av to deler: Del 1 Årshjul for sammenhengen mellom barnehage og skole Del 2 Barnehagens innhold - System for sikring av kvaliteten i sammenhengen mellom barnehage og skole/sfo. Del 1 Årshjul for sammenhengen mellom barnehage og skole/sfo 1. Målsetting Å sikre best mulig sammenheng i overgangen mellom barnehage og skole/sfo Å sikre at barna har fått informasjon om- og kjennskap til SFO før oppstart Å sikre en trygg og god skolestart til beste for barnet Å overføre informasjon til beste for barnet, i nært samarbeid foreldre/foresatte 2. Forutsetninger For at barn og foresatte skal oppleve en trygg og god skolestart, er det en forutsetning at ansvaret for det praktiske samarbeidet i forbindelse med overgang mellom barnehage og skole/sfo, er forankret i ledelsen. har et særskilt ansvar for å ta initiativ til og iversette tiltak, slik at de ulike punktene i Stavanger kommunes Årshjul for sammenhengen mellom barnehage og skole/sfo, gjennomføres. Foreldre/foresatte skal inviteres til aktiv deltakelse på informasjons- og overføringsmøter. Barnehagen innhenter informert samtykke fra foreldre/foresatte om overføring av informasjon fra barnehage til skole/sfo. Det er utarbeidet et felles samtykkeskjema og et skjema for overføring av informasjon fra barnehage til skole. Dokumentert informasjon som blir gitt, er relevant og til barnet sitt beste. Samtykkeskjema- og skjema for overføring av informasjon fra barnehage til skole er oversatt til følgende språk: arabisk, burmesisk, engelsk, polsk, somalisk, tyrkisk, vietnamesisk og urdu. Ved andre språk må barnehagen være behjelpelige med å oversette informasjonen til foreldrene og/eller bestille tolk.

2 3. Oversikt over aktiviteter i sammenhengen mellom barnehage og skole NÅR HVA ANSVAR 1 august/ sept. Registrering av barn som skal begynne på skolen neste høst okt Foreløpig registrering av elev på den enkelte skole. Endelig vedtak om skoleplassering fattes 15. jan 3 nov. Møte i skolenes ressursteam der PPT informerer om aktuelle barn med individuell utviklingsplan, samt spesielt behov for et tilpasset skoletilbud PPT og/eller fysisk tilrettelegging. 4 høst Brosjyren: God skolestart sendes foreldre/foresatte. 5 vår 6 vår 7 vår 8 vår 9 vår Overføringsmøter/ansvarsgruppemøter for barn med nedsatt funksjonsevne. Informasjon fra helsestasjonen overføres til skolen via helsesøster, i samtykke med foreldrene. Innlevering av samtykkeskjema fra foreldrene og skjema for overføring av informasjon fra barnehage til skole. Frist 15. april. Barnehagen i samarbeid m/foreldrene informerer skolen om barnet slik at skolen kan tilrettelegge opplæringen i forhold til den enkelte elev. Brosjyren: Informasjon til foreldre og foresatte om skolefritidsordningen (SFO) sendes foreldrene/foresatte. Søknadsfrist for SFO er 15. april Kommende skoleårs lærere på 1. årstrinn besøker en barnehage i bydelen for å bli kjent med barnehagens innhold og arbeidsmåter. PPT Helsestasjon Barnehagen Foreldre/ foresatte 10 vår 5-6 åringene besøker skolen/sfo de skal begynne på. Barnehagen 11 vår 12 mai/juni Skoleoppstartskurs for foreldre. Møte hvor det gis informasjon og kunnskap om: 1. s arbeidsmåter, kunnskapsløftet, mål- og fagprogresjon 2. Forventninger og ønske om foreldremedvirkning i elevens faglige og sosiale utvikling. På møte informeres det også om: skole og SFO, miljøarbeider skolestart og organisering på 1. årstrinn skolehelsetj., fysio - og ergoterapitj., PPT, barneverntj. FAU-arbeid Besøksdag på skolen/sfo faddergrupper/-klasser presenteres /SFO 13 august Tilvenning til SFO. 14 august Samtaler der foreldrene informerer skolen/sfo om sitt barn. /SFO Foreldre 15 august Elevsamtaler. Størsteparten av barna er påmeldt SFO før oppstart i 1.klasse. Dermed er skolefritidstilbudet og de ansatte i SFO elevenes første møte med skolen i august måned. Det er derfor viktig at de ansatte i SFO inkluderes i samarbeidet.

3 4. Fem-seksåringenes kompetanse ved skolestart Barna i denne aldersgruppen er svært ulike. Det er viktig at skolen får god informasjon om hvert barn ved skolestart. Det kan bidra til at skolen kan legge til rette for individuelle læringsløp allerede fra skolestart. Informasjonen må ha fokus på det enkelte barnets kompetanse - hva barnet kan og mestrer og på hva det kan trenge særskilt støtte til ved skolestart. Barnehagen har en viktig rolle i å informere skolen om hva barna har opplevd, lært og erfart i barnehagen. 5. Hvilke forventninger skal fem-seksåringen kunne ha til skolen? Alle overganger i livet kan være utfordrende. Det kan synes som om de sårbare barna er spesielt utsatt i overgangen fra barnehage til skole. I veilederen Fra eldst til yngst (2009) anbefales det at barnet blir kjent med skolen i god tid før skolestart. Ved å skape gode forbindelseslinjer, overlates ikke barnet til seg selv for å finne veien i det nye de møter. Målet er å unngå at overgangen blir for stor, slik at barnet kan mestre nye utfordringer og komme styrket ut av dem. Det vil hjelpe fem-seksåringene i sitt møte med skolen dersom de på forhånd blir introdusert for skolemiljøet på en god måte, for eksempel ved at de: Kjenner til læreren og SFO ansatte Vet hvor klasserommet er Vet hvor SFO er Vet hvem noen av med-elevene de skal gå sammen med er Blir møtt med forventninger som kan gi dem mestringsopplevelser Forstår innholdet i skoleord (tavle, rekke, kritt etc.) Ikke får for mange beskjeder om gangen Har en kjent person å forholde seg til i friminuttet Kan få hjelp til å leke med noen i friminuttet I barnehagen har barna ofte tette relasjoner til trygge voksne. I skolen møter de et helt nytt fysisk miljø, nye krav og forventninger samt voksne de ikke kjenner. Dette kan føre til at det oppstår problemer som ikke var aktuelle i barnehagen. For å unngå dette, kan det være hensiktsmessig at lærerne i skolen og SFO blir kjent med og prøver å opprette relasjoner med seksåringene allerede mens de er i barnehagen. System for sikring av kvalitet for overgangsfasen (del 2) angir hva barnehagene skal ha vært igjennom for å sikre sammenhengen i barnets læring innenfor følgende fire fokusområder: Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Sosial kompetanse Motoriske ferdigheter For å få progresjon i læringsinnholdet og for å møte de ulike behovene hos fem-seksåringene, bør skolen/sfo bygge videre på kunnskaper og erfaringer barna har fra barnehagen. Eksempelvis bør elevene den første tiden i skolen/sfo møte igjen noen av de samme aktiviteter, leker, sanger og materiell som ble benyttet i barnehagen.

4 6. Foreldrenes rolle i overgangen mellom barnehage og skole Foreldrene har stor betydning for hvordan barnet oppfatter overgangen fra barnehage til skole og SFO. I nye situasjoner har barn behov for kontinuitet, og familiens engasjement og støtte vil være med på å gi barnet trygghet ved skole/sfo- start. Positive og deltakende foreldre motiverer barna slik at de har et best mulig utgangspunkt. Når foreldrene er trygge på skolestarten og på innholdet i skolehverdagen, er det lettere for dem å støtte barna. For å gi informasjon og trygge foreldrene iverksetter skolen ulike tiltak som: Utgivelse av brosjyren: God skolestart. Skoleoppstartskurs for foreldre Besøksdag for elever Tilvenningsdager til SFO for barn og foreldre Foreldresamtaler s hjemmesider gir viktig informasjon om skolestart Samarbeidet mellom foreldre og ansatte i barnehagen er ofte tettere enn i skolen. ønsker på og forventer på lik linje med barnehagen, at foreldrene skal ha medvirkning og være aktiv deltakende i forhold til barnas faglige og sosiale utvikling. skal være åpne for foreldrenes innspill, og informere om hvordan og i hvilke organ de kan samarbeid og medvirke. skal tilrettelegge for at (fremmedspråklige) foreldre med behov for spesiell informasjon og oppfølging får det. 7. Suksessfaktorer for å sikre en god sammenheng mellom barnehage og skole/sfo er at: Ledelsen i skole/sfo og barnehage har bydelsvise, halvårlige møter for å avklare gjensidige forventninger og for å bli bedre kjent med hverandres faglige innhold og arbeidsmåter. Foreldre er trygge på innholdet i skole/sfo tilbudet. har iverksatt tiltak som: o Utgivelse av brosjyren: God skolestart. o Skoleoppstartskurs for foreldre o Besøksdag for elever o Tilvenningsdager til SFO for barn og foreldre o Foreldresamtaler o kolens hjemmesider gir viktig informasjon om skolestart Foreldrene gir informert samtykke til informasjonsoverføringen fra barnehage til skole/sfo, og har mulighet for aktiv medvirkning i denne. Skole/SFO og barnehage har et avklart forhold til hvordan samarbeidet skal foregå for å få til en best mulig sammenheng i overgangen fra barnehage til skole/sfo. /SFO legger til rette for at barna i løpet av våren før skolestart blir kjent med noen av de voksne de skal treffe i 1. klasse og i SFO. Barnehagen og skolen/sfo tilrettelegger for at barn med nedsatt funksjonsevne har opprettet en relasjon til lærerne og skolen/sfo før oppstart. Fem-seksåringene har på forhånd fått tilstrekkelig informasjon og blitt kjent med noen av forventningene som møter dem på skolen/sfo i forhold til innhold, organisering og fysisk miljø.

5 Det er en sammenheng og progresjon i læringsinnholdet. Barnehagen er tydelig på hva barna har vært igjennom før skolestart, slik at skolen/sfo er kjent med barnas kompetanse og utarbeider pedagogiske opplegg ut fra dette. Oppvekst og levekår har fokus på livslang læring og at sammenhengen mellom barnehage og skole/sfo skal være til beste for barnet. Del 2 Barnehagens innhold - system for sikring av kvaliteten på sammenhengen mellom barnehage og skole/sfo Rammeplan for barnehagen er styrende i forhold til innholdet i barnehagenes pedagogiske arbeid. I tillegg har Stavanger bystyre vedtatt Kvalitetsplan for Stadig bedre og Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole. Alle disse dokumentene legger føringer for det pedagogiske innholdet for Stavangerbarnehagene det siste året før skolestart. I Stadig bedre heter det: Barnehagens skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Dette innebærer bl.a. at den enkelte barnehage har kunnskap om sterke og svake sider ved sin egen virksomhet og vet hvilke tiltak som kan føre til forbedring. Evnen til kontinuerlig refleksjon over de mål som settes og de veivalg som gjøres, er grunnleggende egenskaper. Som tilsynsmyndighet har Stavanger kommune et særskilt ansvar for oppfølging og utvikling av det pedagogiske tilbudet i barnehagene. Dette ansvaret ivaretas bl.a. gjennom ulike former for dialog med den enkelte virksomhet. På grunnlag av samarbeidsavtalen mellom private barnehager og kommunen, blir private barnehager målt på fokusområdene i Stadig bedre (Språk, tekst og kommunikasjon og antall, rom og form samt dokumentasjon og vurdering). Det kvalitetssystemet som Stavanger kommune ønsker å videreutvikle har som hovedmålsetting å rette fokus mot det pedagogiske arbeidet som skjer i den enkelte barnehage det siste året før skolestart. Det legges derfor spesiell vekt på: Virksomhetens resultater fra brukerundersøkelsen (for foreldre) Virksomhetens egenvurdering av sitt arbeid innen hvert av de fire fokusområdene Virksomhetens egenvurdering ut fra kartlegging med TRAS Vurderingene vil være et element i kommunens tilsynssystem og inngå som en del av ledersamtalene for kommunale virksomhetsledere. 1. Forutsetninger For at kvalitetssystemet innen barnehageområdet, slik det her skisseres, skal fungere optimalt, er det viktig at overordnet ledelse engasjerer seg og er opptatt av resultater, utvikling og forbedring av barnehagenes pedagogiske innhold. Videre vil det være av avgjørende betydning at virksomhetslederne ser hensikten med et slikt system og er lojale i forhold til oppfølging og utvikling.

6 2. Kvalitetsbegrepet Innledningsvis i Stavanger kommunes Kvalitetsplan for barnehage , Stadig bedre heter det: Kvalitet handler om hva man gjør og hvordan for å oppnå en bestemt egenskap eller et bestemt mål. Kvalitetsarbeid er derfor en kontinuerlig prosess integrert i den daglige virksomheten. Kvalitetsarbeid skal bidra til at barnehagen utvikles som en lærende organisasjon som kan møte nye krav og utfordringer. I planen understrekes det at kvalitetsutvikling og måling av kvalitet i barnehagene er etablert i Stavanger kommune. Krav til kvalitet i barnehagene er under utredning i departementet, og nye føringer vil komme jfr. Stortingsmelding nr. 41. I Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen viser departementet til at de vil: utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren utarbeide nye bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagens pedagogiske arbeid utarbeide faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjons og vurderingsarbeidet utarbeide en veileder om kartlegging, dokumentasjon og vurdering. 3. Fokusområder På bakgrunn av Rammeplanen og lokalpolitiske føringer vil følgende områder inngå i Stavanger kommunes kvalitetssystem på barnehageområdet: Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Sosial kompetanse Motoriske ferdigheter Private barnehager som har inngått samarbeidsavtale med kommunen vil bli målt på fokusområdene i Stadig bedre. Det er utarbeidet et nytt vurderingsskjema for de fire fokusområdene etter samme mal som finnes i Stadig bedre og Plan for fysisk aktivitet som ligger som vedlegg i planen. Vurderingen har primært til hensikt å være et utgangspunkt for drøftinger og refleksjoner på virksomhetsnivå. 4. Resultatvurdering Resultater fra foreldreundersøkelser inngår som en del av tilsynssystemet. I Stavanger kommunes kvalitetssystem forutsettes det at den enkelte barnehage foretar systematisk observasjon av barna på ulike områder. TRAS skal brukes som observasjonsverktøy i den enkelte barnehage. Det forventes at den enkelte barnehage foretar en samlet vurdering av resultatene fra disse observasjonene og lager en kort, skriftlig oppsummering. Barnehagens vurdering og oppsummering fra TRAS har primært til hensikt å være utgangspunkt for interne drøftinger og refleksjoner om barnehagens læringsmiljø, og vil være en del av tilsynssystemet og inngå som et element i ledersamtalene for kommunale virksomhetsledere.

7 KVALITET I STAVANGERS BARNEHAGER Kvalitet handler om hva man gjør og hvordan for å oppnå en bestemt egenskap eller et bestemt mål. Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess integrert i den daglige virksomheten. Kvalitetsarbeid skal bidra til at barnehagen utvikles som en lærende organisasjon. FOKUSOMRÅDER RR Sosial kompetanse Kommunikasjon, språk og tekst Antall, rom og form Motoriske ferdigheter VIKTIGE SUKSESSFAKTORER -Har en klar målsetting i forhold til utvikling av sosial kompetanse, og klare strategier for arbeidet mot mobbing -Ser til at hverdagen er preget av gode følelsesmessige opplevelser -Har et bevisst fokus på at barn lærer seg å ta kontakt med andre barn på en positiv måte -Gir rom for at barna skal ta egne initiativ og kan opprettholde vennskap -Arbeider aktivt med at barn viser akseptable følelsesuttrykk i forhold til sinne, engstelse og frustrasjon -Vedlegg: forslag til metode -Jobber strukturert og kontinuerlig med kommunikasjon, språk og tekst -Gjør systematisk bruk av TRAS som observasjonsverktøy -Fokuserer på barnets språklige utvikling som en del av foreldersamarbeidet -Har et eierforhold- til og faglig kunnskap om kommunikasjon, språk og begreper -Ser til at de barn som ikke har utviklet aldersadekvat kompetanse i norsk språk, får særlig oppmerksomhet i forhold til å kunne lykkes i hverdagen -Vedlegg: forslag til metode Medarbeiderne i vår barnehage: -Har innarbeidet arbeid med matematikk i barnehagens planer -Har et eierforhold til og god kunnskap om antall, rom og form. -Styrker barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lysten til å utforske matematiske sammenhenger. -Gir barna gode matematiske begreper gjennom varierte leke- og arbeidsmåter. Medarbeidere i vår barnehage: -Har innarbeidet fysisk aktivitet i barnehagens planer -Ser til at barna tilbys et variert fysisk aktivitetstilbud -Benytter nærmiljøet aktivt -Har god kompetanse i å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle barn -Er gode rollemodeller som stimulerer barna til å være fysisk aktive RESULTATVURDERING Systematisk bruk av resultater på virksomhetsnivå Brukerundersøkelser Barnehagens egenvurdering TRAS-observasjoner Brukerundersøkelser Barnehagens egenvurdering Bruker-undersøkelser Barnehagens egenvurdering Brukerundersøkelser Barnehagens egenvurdering

8 VURDERINGSSKJEMA 1 = I svært liten grad 6 = i svært stor grad Kommunikasjon, språk og tekst - Jobber strukturert og kontinuerlig med kommunikasjon, språk og tekst - Gjør systematisk bruk av TRAS som observasjonsverktøy - Fokuserer på barnets språklige utvikling som en del av foreldersamarbeidet - Har et eierforhold- til og faglig kunnskap om kommunikasjon, språk og begreper - Ser til at de barn som ikke har utviklet aldersadekvat kompetanse i norsk språk, får særlig oppmerksomhet i forhold til å kunne lykkes i hverdagen Antall, rom og form - Har innarbeidet arbeid med matematikk i barnehagens planer - Har et eierforhold til og god kunnskap om antall, rom og form. - Styrker barnas nysgjerrighet, matematikkglede og lysten til å utforske matematiske sammenhenger. - Gir barna gode matematiske begreper gjennom varierte leke- og arbeidsmåter. Sosial kompetanse - Har en klar målsetting i forhold til utvikling av sosial kompetanse, og klare strategier for arbeidet mot mobbing - Ser til at hverdagen er preget av gode følelsesmessige opplevelser - Har et bevisst fokus på at barn lærer seg å ta kontakt med andre barn på en positiv måte - Gir rom for at barna skal ta egne initiativ og kan opprettholde vennskap - Arbeider aktivt med at barn viser akseptable følelsesuttrykk i forhold til sinne, engstelse og frustrasjon - Gir rom for barns medvirkning, og at barn kan protestere, argumentere og hevde egne synspunkt Motoriske ferdigheter - Har innarbeidet fysisk aktivitet i barnehagens planer - Ser til at barna tilbys et variert fysisk aktivitetstilbud - Benytter nærmiljøet aktivt - Har god kompetanse i å tilrettelegge for daglig fysisk aktivitet for alle barn - Er gode rollemodeller som stimulerer barna til å være fysisk aktive barnehage dato virksomhetsleder