Morsmål som ressurs i opplæringen

Transkript

1 Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen

2 Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser (nybegynnere) 1 spor 2-klasse (jobbet mot nivå A2) 3 lærere Organisering Hjelp fra ledelsen til å sette sammen klasser Deltakersamarbeid Samarbeid mellom deltakere med samme morsmål på tvers av nivå 4 timer i uken Samarbeid mellom deltakere med felles morsmål i egne klasser Deltakerne fikk 20 timer norskopplæring i uka på økt 1.

3 Hva mener vi med morsmål? førstespråk tale- og tenkespråk

4 Hva sier folk til deg når du forteller hva du jobber med? Så spennende, da! Men, er det ikke vanskelig, da? Hvilke språk snakker du? Hvilke språk snakker elevene dine? Er det mange med samme språk i en klasse også snakker du? Bruker du engelsk? Bruker du bilder? Får du hjelp (tolk/morsmålslærer)? Hvordan foregår det, da?

5 Sunn fornuft forteller oss at det hadde vært lettere om vi hadde et felles språk fra starten av. (Bilde: Ellen Wilhelmsen)

6 Er morsmål en ressurs som bør brukes i språkopplæring?

7 Du skal begynne på arabiskkurs. Velg et av kursene: Kurs 1 Læreren er tospråklig. Tekstene i læreboka er arabiske, men har en del forklaringer og gloselister på et språk du forstår. Deltakerne oppfordres til å snakke arabisk, men det er lov å bruke norsk for å be om hjelp og oppklaringer. Kurs 2 Læreren snakker arabisk. Læreboka er enspråklig (arabisk). Det er ikke lov å kommunisere på andre språk. Snakk arabisk!

8 Hva sier læreplanen om morsmål? og/eller annen språkkompetanse? Er dette noe deltakerne kan ha nytte av i norskopplæringa?

9 Spor 1, alfabetiseringsmodul Morsmålet som ressurs «Det vil lette læringsarbeidet for deltakerne å kunne bruke morsmålet i opplæringen.» (Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012), s.12)

10 Spor 1, ordinær språkopplæring «Morsmålet vil være et viktig redskap i tilegnelsen av det nye språket.» (Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012), s. 8)

11 Spor 2 og 3 Spor 2 «Mange har kompetanse i ett eller flere fremmedspråk og kan ha utviklet en språklig bevissthet som kan være nyttig i norskopplæringen.» (s. 8) Spor 3 «Deltakerne ( ) har ofte lært et eller flere fremmedspråk på skolen. Mange har utviklet gode læringsstrategier og har høy språklig bevissthet.» (s. 9) (Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (2012))

12 Oppfordrer du til bruk av tospråklige ordbøker, som f.eks. ordlister til læreboka eller Lexin? Skriver deltakerne ned nye ord på morsmål? Gir du korte forklaringer på andre språk enn norsk til deltakere som ikke forstår? Lar du deltakere med samme morsmål sitte sammen og hjelpe hverandre?

13 Morsmål i klasserommet noen problemstillinger Mister læreren kontrollen? vi vet ikke hva de snakker om lærer hverandre feil mye bråk Får de øvd nok på norsk? Kan det hjelpe å få diskutere innputt og oppgaver på morsmål? Kan det bli en uvane? snakker morsmål i stedet for norsk utvikler ikke nødvendige strategier til å klare seg kun på norsk

14 Hva sier deltakerne om énspråklig undervisning?

15 «Tiden hvor de bare hadde hatt norsk som undervisningsspråk, ble betegnet som «en lang hodepine». Flere av deltakerne i prosjektet uttrykte at morsmålsstøtten burde ha begynt lenge før, for «å lære når du ikke forstår, er umulig», som flere uttrykte i et intervju på slutten av skoleåret.» (Alver 2012: Intervju med deltakere i prosjektet «Morsmålsstøttet opplæring». Upublisert).» (Metodisk veiledning. «Metoder for alfabetisering og spor 1», Vigdis Alver, 2012)

16 «Når man skal slå inn en spiker fra en vanskelig vinkel, er det som en svensklærer. De tenker og tenker og tenker. Etter lang tid klarer de å forklare for meg, og noen ganger forstår jeg og noen ganger forstår jeg ingenting. Når man kan slå rett på spikeren, er det som å ha en morsmålslærer.» (Deltaker i svenskundervisning, Hyllie Park, Malmö)

17 Morsmål et viktig hjelpemiddel

18 Hvilken plass har morsmålet hatt i andrespråkslæring (ASL) og fremmedspråklæring (FSL)? Grammatikk- og oversettelsesmetoden Undervisning om målspråket på morsmål Oversetting av litterære tekster fra målspråk til morsmål Direktemetoden Ingen bruk av morsmål i klasserommet Målspråket læres gjennom målspråket Den audiolingvale metode Ingen bruk av morsmål i klasserommet Språkfeil beror på interferens fra morsmålet og må unngås Kontrastive språkbeskrivelser for å forutsi vanskeligheter Tornberg (2000) og Larsen-Freeman and Anderson (2011)

19 En nyorientering innen språkundervisningen Fra metodestrid forsøk på å bevise den beste metoden til nyorientering språkets funksjoner og kommunikativ kompetanse Tornberg (2000)

20 Kommunikativ kompetanse Språklig kommunikativ kompetanse lingvistisk kompetanse sosiolingvistisk kompetanse pragmatisk kompetanse Generell kommunikativ kompetanse, blant annet: vite hvordan man lærer «å kunne å lære» kunnskaper om verden og ulike kulturer For mer informasjon om innlærerens kompetanse, se kapittel 5 i Rammeverket. Det felles europeiske rammeverket for språk (2011)

21 Morsmålsstøttet opplæring Prosjekt ved Nygård skole Startet høsten 2011

22 Hvorfor begynte vi med dette? Vårt utgangspunkt: Spor 1-læreren Deltakerne forstår ikke. Spor 2-læreren Deltakerne kan lære mye av å hjelpe andre. Begge tenkte at deltakerne kan forstå mer norsk, hvis de får lov til å bruke morsmålet sitt på norskkurset.

23 Prosjektet vårt, Beskrevet i Metodisk veiledning, «Morsmål som støtte i opplæringen» (Arstad, Ringheim og Selvik) samarbeid mellom spor 1 og spor 2 spor 1-deltakerne, nybegynnere spor 2-deltakerne, nivå A1 på vei mot nivå A2

24 «Morsmålspillen» ingen mirakelkur Hvorfor? Når? Er det riktig dose?

25 Bruk av morsmål Planlagt bruk læreren har kontroll deltakerne vet når de kan bruke morsmålet (en avtale mellom læreren og deltakerne) Tilfeldig bruk læreren har ikke kontroll det skjer av seg selv og kan være forstyrrende

26 Noen oppgavetyper og aktiviteter der morsmålet blir brukt som en ressurs: «Hva snakket læreren om?» «Jobb sammen, forstå mer» «Hva vet dere om...?» «Fortell om» «Hva betyr på norsk?» «Les og oversett» «Back translation» «Øv på å snakke om» «Snakk sammen om»

27 «Hva snakket læreren om?» 1. Informasjon fra lærer/læreren forteller. 2. Diskusjon i grupper: «Hva snakket læreren om?» 3. Læreren går rundt og snakker med gruppene. 4. Læreren kan dele ut en oppgave, for eksempel et skjema med ja/nei-spørsmål knyttet til informasjonen som ble gitt. 5. Deltakerne jobber med oppgaven i fellesskap.

28 «Jobb sammen, forstå mer» Deltakere med samme morsmål sitter sammen og jobber med oppgaver fra læreren. Deltakerne oppfordres til å bruke morsmålet for å hjelpe hverandre med oppgavene.

29 «Hva vet dere om?» Ta utgangspunkt i deltakernes opplevelser, erfaringer og kunnskaper før man fyller på med ny kunnskap. Diskuter emnet på morsmål først. Noen ganger brukes bilder som utgangspunkt for diskusjonen. Gruppen prøver å formidle noe av det som har blitt sagt til læreren. Er det noe spesielt de ønsker å lære mer om? Hvilke norske ord og uttrykk kan de allerede innenfor dette emnet?

30 «Fortell om» Deltakerne forteller med utgangspunkt i seg selv og sine erfaringer. Det de forteller blir til en tekst som (etter bearbeiding) brukes videre i undervisningen, som for eksempel en lesetekst.

31 «Fortell om», forts. Tekstskaping i morsmålsgruppe: Deltakerne skal lage en tekst, for eksempel om en feiring fra hjemlandet sitt. Snakk sammen på morsmål. Hva kan de skrive om? Hva er viktig å få med i teksten? De kan gjerne skrive ned noen stikkord på morsmål eller norsk. En person får ansvar for å skrive ned teksten på norsk, setning for setning. Hver setning leses høyt i gruppen, på norsk og morsmål, etter hvert som de skrives ned. Alle har ansvar for å drive teksten videre og foreslå setninger.

32 «Fortell om», forts. Tekstskaping i par to deltakere med samme morsmål samarbeider. For eksempel: Spor 1-deltakeren forteller om boligen sin på morsmålet sitt. Spor 2-deltakeren skriver en tekst ut i fra det spor 1- deltakeren forteller. Teksten bearbeides og brukes som lesetekst.

33 «Hva betyr på norsk?» Deltakere med samme morsmål jobber med å drille inn nye ord og uttrykk. En deltaker spør på morsmål, de andre svarer på norsk. Til slutt kan de lage setninger (på norsk) med de nye ordene.

34 «Les og oversett» Deltakerne sitter sammen og leser setninger (som egner seg for oversetting). Det kan være en tekst fra læreboka (men ikke alle tekster egner seg til denne type aktivitet). En deltaker leser en setning på norsk. En annen deltaker oversetter innholdet (hva det betyr, ikke ord for ord) til morsmål.

35 «Back translation» oversette fra norsk til morsmål og tilbake til norsk igjen

36 «Øv på å snakke om» Øve på å bruke enkle spørsmål og svar få hjelp til å forstå enkle spørsmål og produsere enkle svar i morsmålsgruppe øve på å bruke spørsmål og svar, med morsmål som sikkerhetsnett, før en prøver seg i samtale med noen som ikke har samme morsmål

37 «Snakk sammen om» Frie samtaler med mindre preg av «øv på å snakke om» Samtale om forskjellige emner uten innøvde spørsmål og svar norsk når de kan, morsmål når de må De får sagt det de vil si, og snakket om forskjellige emner på en voksen måte Samtalen kan fortsette selv om norsken mangler Mulighet til å få norske ord fra samtalepartneren

38 Andre områder der morsmålet kan brukes som ressurs

39 For å kommunisere om læring Hva er læringsmålet? Hvordan skal deltakerne nå læringsmålet? Hvilke forventinger har læreren til deltakeren? Hva ønsker deltakerne å lære? Hva synes de er vanskelig eller for lett? Vurdere sin egen læring (egenvurdering)

40 Grammatikk og morsmål Bruke morsmålet for å diskutere løsninger på enkle grammatikkoppgaver Fordøye norsk grammatikk på morsmål Sammenligne norsk språk med morsmål Oversette setninger med grammatikkfokus

41 Samfunnskunnskap i morsmålsgrupper En deltaker som kan en del norsk, er språkhjelper Språkhjelperen videreformidler informasjon på morsmål. Gruppen snakker om informasjonen på morsmål Språkhjelperen kan videreformidle viktige synspunkter, eventuelle problemstillinger og spørsmål fra gruppen til læreren Deltakerne får mulighet til å formidle sine meninger og til å reflektere på en voksen måte De får jobbe med et voksentema på et voksennivå Noen temaer egner seg godt til å jobbe videre med på norsk

42 Jobbe med uttale i morsmålsgrupper hjelpe hverandre med uttalen av ord gjøre læreren oppmerksom på ord og lyder som er problematiske for hele gruppen jobbe med tilpassete uttaleøvinger

43 Vår erfaring med deltakersamarbeid i par eller grupper Når deltakerne får bruke morsmålet sitt sammen med andre for å forstå mer norsk, blir det mye aktivitet i klasserommet. Deltakerne snakker norsk når de kan, og morsmål når de må (når norsken ikke strekker til). Stor interesse for å jobbe med norsk, og å forstå mest mulig Deltakerne liker å snakke norsk i morsmålsgrupper,

44 Vår erfaring, forts. De venner seg til at norskkurset er et sted der de er aktive, og lærer norsk ved å samarbeide med andre deltakere. Samarbeid på tvers av morsmål går også lettere. Et miljø med mange aktive deltakere med et felles mål; å lære norsk, er et veldig trivelig miljø for både deltakerne og lærerne.

45 Vår erfaring, forts. Noen deltakere trenger tid før de venner seg til denne måten å jobbe på stoler ikke på egen eller andres kunnskap vil ikke dele kunnskap vil ikke vise andre at de ikke forstår foretrekker lærerstyrt undervisning fra kateteret og å jobbe med oppgaver på egenhånd Læreren må sørge for at gruppesammensetningene er slik at alle føler seg trygge, og tilrettelegge for at alle kan bidra.

46 Spor 1-deltakerne satt sammen i grupper hele skoledagen Spor 2-deltakerne jobbet både i grupper, i par og på egenhånd

47 Hva synes deltakerne om å få bruke morsmålet sitt på norskkurset? De fleste er positive (alle på spor 1) Noen føler at de mister norsk når de bruker morsmål (spor 2) Noen er skeptiske til å jobbe i morsmålsgrupper (spor 2) Mange sier at de forstår mer (spor 1 og 2) Mange sier at det hjelper dem å huske ting de har lært før (spor 2) Noen sier at de jobber mer med leksene når de vet at de skal forklare noe (spor 2)

48 Hva synes deltakerne om å få bruke morsmålet sitt på norskkurset, forts. Mange sier at de føler seg bra når de får bruke morsmålet (spor 1 og 2) Mange sier at de liker å hjelpe andre (spor 1 og 2) Mange ønsker å fortsette på et norskkurs der de får bruke morsmål (alle spor 1 og mange spor 2) Alle ønsker hjelp fra en morsmålsbruker som kan mer norsk enn dem (for eksempel en deltaker på nivå B1) Ingen i prosjektet byttet klasse fordi de ikke ville samarbeide i morsmålsgrupper. (Kilde: lærernes samtaler med deltakerne og klassene i prosjektet)

49 Alle ser fordelene med å få hjelp fra noen som kan mer. Hva er fordelene for den som hjelper (språkhjelperen)?

50 Det er bra å være språkhjelper fordi en som hjelper andre med å forstå må først forstå selv tette huller i kunnskaper jobber grundigere med å forstå får nødvendig repetisjon får satt ord på kunnskapen sin bevisstgjøring og konkretisering skjønner hva han kan får testet ut egne hypoteser er en viktig person for andre bra for selvbildet får en erfaring som han kan ta med seg videre i livet «Man lærer mer ved å lære fra seg»

51 Hvem kan være språkhjelper? en klassekamerat en deltaker fra en annen klasse, for eksempel en deltaker på B1-nivå som hjelper en A2- deltaker en deltaker i introduksjonsprogrammet som har språkhjelperoppgaven som en del av programmet sitt

52 Hvordan komme i gang? Hjelp fra ledelsen - organisering - gruppesammensetning som gjør det mulig Lærersamarbeid - samarbeid mellom deltakere Samarbeid med Introduksjonssenteret eller andre - få tak i språkhjelpere «utenfra»

53 Våre planer for dette skoleåret Samarbeid mellom nybegynnere på spor 1 og spor 2 Språkhjelpere som har «språkhjelperoppgaven» som del av introduksjonsprogrammet sitt Leksehjelp med morsmålsstøtte fra språkhjelpere

54 Samarbeid Det du klarer sammen med noen Det du klarer alene

55 Faktorer som motvirker språktilegnelse Lav motivasjon Lav selvtillit Høyt stressnivå Den ideelle språktilegnelsessituasjonen er når vi får forståelig og interessant innputt i en «low anxiety»- situasjon. S. D. Krashen (2011)

56 Rødt kort til læreren når man legger opp til at morsmålet blir brukt kun for at deltakerne skal kunne forstå mest mulig om målspråket uten aktivt å bruke det det er helt forbudt å bruke morsmål i klasserommet (Butzkamm og Caldwell (2009)

57 «Å lære når du ikke forstår, er umulig» (deltakere i prosjektet «Morsmålsstøttet opplæring» i intervju med Vigdis Alver: 2012) (Bilde: Ellen Wilhelmsen) (Bilde: Ellen Wilhelmsen)

58 Kilder Butzkamm, W. & Caldwell, J.A.W. (2009). The Bilingual Reform; A paradigm shift in foreign language teaching, Günter Narr Verlag Larsen-Freeman & Anderson (2011). Techniques & Principles in Language Teaching, Oxford Tornberg, U. (2000). Språkdidaktikk, Fag og kultur Utdanningsdirektoratet (2011). Det felles europeiske rammeverket for språk: Læring, undervisning, vurdering, Vox (2012). Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, Vox (2013). Metodisk veiledning, You Tube: Dr. Stephen Krashen Plenary KOTESOL International Conference 2011