SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE"

Transkript

1 SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem

2

3 Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid på skolene. Respekt for hverandre er en sentral verdi i et demokratisk samfunn, og skolen er den viktigste institusjonen for å legge dette grunnlaget. I skolen er gjensidig respekt en verdi i seg selv som påvirker læring og trivsel positivt. Respekt for hverandre skaper verdighet. Personalet på skolen skal forvente at elevene viser hverandre respekt og at de respektere de voksne. De voksne må derfor gå foran som et godt eksempel overfor hverandre, og de foresatte. Litt om forfatterne Elsa Westergård er førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Hun har arbeidet ved senteret siden Arbeidsområdet hennes i Respekt er hjem skole samarbeid og implementering av skoleutviklingsprogram. Hildegunn Fandrem er førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Hun har arbeidet ved senteret siden Arbeidsområdet hennes er minoritetspråklige generelt og depresjon, mobbing og identitet hos innvandrerungdom spesielt. 3

4 Innhold Om Respekt...3 Litt om forfatterne...3 Innledning...6 Respekt programmet...7 Hvorfor samarbeide med foreldrene? En god standard En god start stormøter for foreldre Informasjon om rettigheter og plikter de formelle bestemmelsene Skoleledelsens rolle og fokus på foreldre som ressurs Samarbeid med foreldre på gruppenivå...17 Felles plattform - verdifellesskap...17 Det første møtet med foreldregruppen Samtalen samarbeid på individnivå Generelle prinsipper for en god samtale I hvilke situasjoner kan vanskelige samtaler med foreldre oppstå? Hvorfor oppleves noen samtaler som vanskelige?...24 Struktur for planlegging av en vanskelig samtale Innledningsfasen...26 Forberedelse...26 Oppstart...26 Arbeidsfasen Avslutningsfasen Etterarbeid...28 Lærers egen vurdering av samtalen

5 Samarbeid med ulike foreldregrupper...30 Minoritetsspråklige foreldre...30 Foreldre som er i sorg og krise...36 Foreldre med samlivsbrudd...36 Avslutning Referanser...40 Senter for atferdsforskning 2011 Trykk: Grafo Trykkeri AS Grafisk design: NettOp, UiS Distribusjon: Senter for Atferdsforskning, Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Tlf:

6 Innledning Mor til 1. klasse elev: Jeg gruer meg slik til Per skal begynne på skolen, sier en mor til meg. Hva er det du gruer deg til, da?, spør jeg. Jeg er så redd de ikke klarer å passe på han, sier hun. Han er jo en villstyring. I barnehagen er det en port som gjør at han fysisk ikke kan stikke avgårde på egenhånd. Dessuten er det mange voksne ute sammen med dem når de har utelek. På skolen finnes det verken port eller mange voksne som passer på han i friminuttene. Med disse bekymringene møter mor skolen. Når Per begynner på skolen, begynner i prinsippet også moren til Per på skolen. Hun er vant med daglig kontakt med personalet i barnehagen. Vil hun få den samme gode kontakten med lærerne på skolen? I tillegg har moren til Per dårlige erfaringer fra egen skolegang. Dette bidrar til at hun er tilbakeholden med selv å ta kontakt med skolen. En overgang som dette fra barnehagen til skolen - er viktig å håndtere på en god måte. Forskning viser nemlig at overgangssituasjoner kan være en kritisk faktor både for eleven og for samarbeidet mellom hjem og skole (Westergård, 2010b). Foreldre og barn som begynner på skolen har ulik bagasje og ulike sårbarheter med seg. Det er viktig at foreldre og barn får en god start på skolen. 6

7 Respekt programmet Hjem - skole samarbeidet er en vesentlig del av Respektprogrammet. Temaet har relevans for de øvrige kursdagene i programmet. Det er de samme prinsippene som gjelder i samarbeidet mellom lærere og foreldrene, som i lærernes samarbeid med elevene: det handler om å etablere gode relasjoner. Relasjonene bør gjennom syres av åpenhet, god kommunikasjon, gjensidig respekt og tillit til hverandre. Å ha et respektfullt samarbeid med foreldrene betyr at: Alle foreldre, uavhengig av kulturell eller sosial bakgrunn, må føle seg velkommen i skolen. Hjem og skole må arbeide for å finne et felles verdigrunnlag og felles normer å samarbeide ut fra. Både foreldre og lærere må ha kunnskaper om hvor viktige de er for barnas utvikling og læring. Skolen har et særlig ansvar for at foreldrene får denne kunnskapen. I noen tilfeller kan det være nødvendig at foreldre får hjelp til å mestre samarbeidet med skolen. Foreldrene må løftes slik at de får tro på egne ferdigheter! De må på en respektfull måte vises hvordan de kan samarbeide med skolen til beste for barnet deres. Også i foreldresamarbeidet har prinsippene i Respektprogrammet relevans. Prinsippene om en god start, den autoritative voksne, kontinuitet og konsistens vil bli trukket frem gjennom dette heftet om hjem - skole samarbeidet. 7

8

9

10 Hvorfor samarbeide med foreldrene? Et godt samarbeid mellom hjem og skole vil kunne være forebyggende og problem løsende i forhold til sårbare elever/foreldre eller i forhold til elever med problematferd (Nordahl & Sørlie, 1996). Alle elever, foreldre og lærere profiterer på en god samarbeidsrelasjon mellom hjem og skole (Desforges & Abouchaar, 2003; Hattie, 2009; Stette, 2009). Foreldrenes engasjement i skolen har en forebyggende effekt i forhold til problem atferd i skolen (Nordahl & Sørlie, 1996; Overland, 2007). Når elevene ser at lærerne og foreldrene har en god relasjon, bidrar dette positivt overfor elevene og virker preventivt. Et godt foreldresamarbeid bidrar til at vi kan ligge i forkant av vanskelige situasjoner og bedre tilrettelegge for et mer tilpasset opplegg rundt eleven. Foreldresamarbeidet har altså både et forebyggende og problemløsende perspektiv. For å kunne jobbe forebyggende og problemløsende må både skoleledelsen, lærere og foreldre ha kunnskaper om betydningen av et godt hjem - skole samarbeid (KD, 2008; Nordahl, 2007). Når foreldrene engasjerer seg og blir involvert i skolens aktiviteter, får de bedre innsikt i skolen og det som foregår der. De utvikler positive holdninger til skolen, respekterer lærerne mer, forstår mer hva som forventes av dem og hvordan de selv kan bidra til faglig og sosial utvikling for egne barn (Epstein, 2001). Når foreldrene involverer seg i barnas skolegang, gjør elevene det bedre faglig sett sammenlignet med om de ikke engasjerte seg (Epstein, 2001; KD, 2008). Lærerne på sin side utvikler en bedre forståelse for sine elever og de blir bedre i stand til å tilpasse undervisingen til den enkelte. De kan i tillegg få styrket sin kompetanse i å samarbeide med foreldre, noe som bidrar til en positiv utvikling av samarbeidet (Eldridge, 2001). Det har gjennom flere år vært kjent at skoleutviklingsprogram har positiv betydning for utvikling av skolens læringsmiljø slik at det kommer alle elever til gode, også elever med atferdsvansker og andre sårbare elevgrupper. Foreldresamarbeid og en skoles kvalitet henger nøye sammen. I effektivitetsforskningens tidlige fase var det helt uaktuelt å bruke foreldre som et mål på hvor effektive skoler var (Hargreaves, 2007). Etter hvert fant en at foreldreinvolveringspraksis var 1 av 12 nøkkelfaktorer som skilte effektive fra 10

11 ineffektive skoler (Mortimore, Sammons, Stoll, Lewis, & Ecob, 1988; Rosenholtz, 1991). Effektive skoler og utviklingsorienterte skoler er skoler som har gode strukturer og planer som gjelder hele skolens virksomhet (Imsen, 2003; Rosenholtz,1991). Skoler som ikke var utviklingsorienterte var av den oppfatningen at det ikke var noe å gjøre med foreldre som ikke engasjerte seg, mens utviklingsorienterte skoler så på foreldrene som en del av løsningen på eventuelle problemer (Epstein, 1986; Epstein et al., 2002). Gjennomgangstonen var at foreldre ble sett på som en viktig del av skolen og dets nærmiljø, og det var til enhver tid nødvendig å ha en godt utviklet standard for samarbeidet med alle foreldre. Jo bedre det generelle samarbeidet med foreldrene fungerer på en skole, jo bedre vil samarbeidet med foreldre til elever med atferdsvansker sannsynligvis også fungere. En god standard Det må etableres gode strukturer for foreldresamarbeidet gjennom hele skolens organisasjon. Når skolen har godt innarbeidede rutiner og systemer for foreldresamarbeid som alle lærere følger, vil foreldrene oppleve at skolen har en god standard for foreldresamarbeidet. Mange skoler har slike gode rutiner og systemer for samarbeidet, men disse er til liten nytte dersom de ligger i en skuff og støver ned. Skoleledelsen må løfte frem viktigheten av foreldresamarbeid på skolen og arbeide for å etablere en skolekultur hvor en ser verdien av å samarbeide med foreldrene til felles beste for elevenes faglige og sosiale utbytte. Dersom en ikke evner å omsette disse rutinene og systemene i praksis, har de liten verdi. Det er med andre ord holdningene bak og evnen til å omsette rutinene i praksis som er viktig for kvaliteten i relasjonen mellom skolen og foreldrene. Ledelsen må også gjennom handling vise at de mener dette. Foreldrene må oppleve at skolen i hele sin bredde (SFO-ansatte, assistenter, miljøarbeidere og pedagoger) opptrer konsistent i sitt arbeid med elevene og i sitt samarbeid med foreldrene. Dette omfatter også samarbeidet på ulike nivå: skolenivå, klasse/gruppenivå og individnivå. 11

12

13 En god start stormøter for foreldre Foreldrenes første møte med skolen er viktig. Når foreldrene på dette møtet opplever at skolen ser på dem som nødvendige samarbeidspartnere, har en lagt et viktig grunnlag for det videre samarbeidet. Informasjon om rettigheter og plikter de formelle bestemmelsene Vi anbefaler at skoler, ved ledelsen, arrangerer felles foreldremøter for alle foreldre med barn som starter i 1. klasse eller i 8. klasse. I disse møtene ønskes foreldrene velkommen, og det må gis uttrykk for hvilke verdier skolen står for. I tillegg må det avklares hvilke gjensidige forventninger og forpliktelser hjem og skole har til hverandre. Dette siste punktet er skolen, i henhold til opplæringslovens 20-3 erde ledd, pliktig til: Foreldrene skal få informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringsloven og forskrifta (Utdanningsdirektoratet, 2010). Som eksempler kan nevnes kan nevnes foreldrenes rett til å kreve fritak etter opplæringsloven 2-3a, klagerett etter 9a-2 og 9a-3 og rett til å kreve under søkelser om eleven har behov for spesialundervisning, jf opplæringsloven 5-4. Det kan være naturlig å gi sentrale deler av denne informasjonen både på felles foreldremøte med henvisning til mer utfyllende informasjon på skolens hjemmesider. Når foreldresamarbeidet er omtalt i opplæringslovens formålsparagraf 1-1, understrekes et sentralt prinsipp i grunnopplæringen av elevene skolens plikt til å samarbeide med elevenes foreldre. I 13-3d finner vi en generell regel som gir skoleeier et ansvar for å sørge for samarbeid mellom hjem og skolen, men det er en nødvendig forutsetning at foreldrene deltar aktivt for at dette skal fungere (Utdanningsdirektoratet, 2010). Ved å ha eleven i fokus, er formålet med foreldre - samarbeidet ( 20-1) å bidra til eleven sin faglige og sosiale utvikling. For å sikre en jevn informasjonsutveksling mellom hjem og skole, skal kontakten pågå gjennom hele opplæringsåret ( 20-3). Dette gjør at foreldrene blir bedre i stand til å følge med på elevenes faglige og sosiale utvikling. Det er skolen som har ansvaret for denne kontakten, og den avgjør på hvilken måte dette skal skje. 13

14 Det er også naturlig å informere om andre rettigheter og plikter foreldrene har: Foreldrene har hovedansvaret for egne barn og deres oppdragelse (KD, 2006). Skolen på sin side har hovedansvaret for undervisningen, arbeidsmåter og organiseringen av opplæringen, og at eleven får utbytte av opplæringen. I tillegg har skolen et ansvar for å skape en forståelse hos foreldrene for opplæringen og sikre nødvendig oppfølging. Skoleledelsens rolle og fokus på foreldre som ressurs Et vesentlig moment i skoleledelsens første møte med skolens foreldregruppe, er å løfte frem viktigheten av at hjem og skole har et godt samarbeid, preget av respekt og tillit til hverandre. Foreldrene skal merke at skolen barna deres er en del av er med i skoleutviklingsprogrammet Respekt. Programmet bør nevnes og logo bør være synlig på lysbilder med mer. Det første møtet må videre preges av at en ser foreldrene som en verdifull ressurs inn mot samarbeidet med deres felles barn. Caring for the children we share (Epstein, 1986) er et ordtak som konkretiserer hva samarbeidet egentlig handler om det er eleven som er felles fokus. Skolens ledelse bør være synlig og ønske foreldrene velkommen første gang de kommer på skolen. De bør vise at de ser på foreldrene som viktige samarbeidspartnere. Samtidig bør ledelsen løfte frem de andre voksengruppene på skolen som er samarbeidspartnere innen skolen og i forhold til foreldrene. Dette vil eksempelvis være SFO-ansatte, assistenter, miljøarbeidere og lærere. En konkret måte å gjøre dette på kan være å lage en presentasjon av et utvalg sentrale personer på skolen, eller skolens lokale teatergruppe kan lage en forestilling av lærere og elever i fellesskap. Formålet vil være å vise foreldre noe av personalet og noen av aktivitetene som foregår på skolen. Førsteinntrykket vil ha betydning for foreldrenes holdning til skolen. Inntrykket som moren til Per bør sitte igjen med er at Dette er en skole som er trygg og god for Per å gå på. Her vektlegges trivsel og læring. I tillegg vil det være viktig for moren til Per at ledelsen gir uttrykk for at foreldre sees på som viktige ressurser for egne barn og at skolen vil ha foreldrene med på samarbeidslaget. Ledelsen ved en barneskole bestemte seg for å fokusere på å være mer synlige overfor foreldrene:

15 Rektor og inspektør er ute i skolegården hver morgen og ettermiddag og snakker med elever og foreldre, samt eventuelle andre brukere av skolen. Samtidig er alle lærere på plass og tar imot elevene og foreldrene inne i gangen. På det første foreldremøtet om høsten går rektor rundt i klassene/ gruppene for å hilse på foreldrene. Hovedmålsettingen er å være synlig overfor foreldregruppen og gi uttrykk for at skolen synes foreldresamarbeid er viktig for alle parter. Ukentlige nyhetsbrev til foreldrene er et annet tiltak som bidrar til et mer imøtekommende klima overfor foreldrene. Følgende sitat kan tjene som et eksempel på ledelsens holdninger overfor foreldre: Når foreldrene henvender seg til meg, har jeg som mål at foreldrene skal føle seg ivaretatt. Her skal det ikke være tapere, bare vinnere (rektor ved en respektskole). Det er viktig at skolelederne bygger gode relasjoner til hele foreldregruppen. Dagens skole preges i stor grad av et mangfold, og alle foreldre må føle seg velkommen. Alle foreldre skal føle seg trygge på at de uavhengig av kulturell eller sosial bakgrunn blir ivaretatt når de henvender seg til skolen for å få hjelp. 15

16

17 Samarbeid med foreldre på gruppenivå Felles for foreldregruppen er deres mål om å arbeide for en best mulig sosial og faglig utvikling for barnet/eleven. Siden barnet også er en del av en større sammen heng på skolen; nemlig klassen/gruppen, er foreldrene også opptatt av at dette miljøet er best mulig. For å nå disse målene, må foreldrene vise respekt for hverandres verdier og de må sørge for å skape en felles plattform for samarbeid med skolen. Felles plattform - verdifellesskap Når barn og voksne med ulik bakgrunn møtes på en felles arena, skapes det et mangfoldig miljø. Hvert enkelt menneske har sin historie og innstilling ikke bare til skolen, men til livet som helhet. Mangfoldet skapes fordi ulike livserfaringer og kompetanser møtes på en felles arena. Dette stiller visse krav til samarbeidet mellom hjem og skole. På bakgrunn av dette mangfoldet er det viktig at foreldre og skolen kan finne et felles verdigrunnlag å samarbeide ut fra. På de skolene hvor spennvidden mellom de ulike bakgrunner er stor, kan skolelederne og lærerne oppleve å bli utfordret. I denne sammenheng blir det spesielt viktig å kjenne til elevenes hjemmeforhold, å kjenne til foreldre som en forebyggende faktor ved utvikling av elevenes sosiale kompetanse og ved utvikling av en god relasjon til foreldrene. Det er viktig å skape et verdifellesskap mellom hjem og skole. La foreldrene være med på holdningsdiskusjoner. Hvilke holdninger og verdier mener foreldrene det er viktig at skolen vektlegger? Ved å ta utgangspunkt i et følt behov på skolen eller i nærmiljøet, for eksempel mobbing eller rasisme, vil foreldrenes engasjement sannsynligvis være til stede. Andre problemstillinger som kan drøftes er for eksempel leggetid, tid brukt på lekser, struktur i forbindelse med lekselesing, lommepenger osv. Også foreldres holdninger til skolen kan være aktuelt å ta opp til diskusjon; for eksempel hvordan foreldre diskuterer og omtaler skolen hjemme ved middagsbordet. Hvordan reagerer for eksempel foreldrene på en Respektskole når elevene kommer hjem og klager på Respekt: Nå får vi ikke ha caps på inne i klasserommet, og vi får heller ikke lov å være inne i friminuttene lenger. Foreldrenes reaksjoner vil kunne ha betydning for elevens holdning til Respektprogrammets verdier. 17

18 I et mangfoldig samfunn og i en mangfoldig foreldregruppe, kan det være vanskelig å bli helt enig om hvilke verdier man skal styre etter. En bør likevel kunne bli enige om å vise respekt for hverandres verdier, samtidig som en presiserer hva som ikke aksepteres. Verdilæring bør videre først og fremst skje i en praktisk sammenheng. Samarbeidet må gis et konkret innhold og en konkret aktivitet. En må kunne vise at det er samsvar mellom teori og praksis. Det første møtet med foreldregruppen Et viktig utgangspunkt for bygging av individuelle relasjoner til foreldre, er den kollektive relasjonsbyggingen til foreldregruppen. Foreldre som har en god sosial relasjon med andre foreldre i barna sin klasse er ofte mer fornøyd med samarbeidet med skolen enn foreldre som ikke har den samme relasjonen til andre foreldre i klassen (Nordahl, 2000). Klasse 5A, en litt urolig og krevende elevgruppe, har nettopp skiftet lærer. Foreldregruppen er den samme. De kjenner hverandre godt gjennom flere år. Stine kommer hjem med vondt i hodet hver dag utover høsten. Hun klager over mye bråk og uro i klassen. Foreldrene er bekymret, både for Stines helse og hennes læringsmiljø. Stine lærer ikke så mye som hun skulle, og hun er også i ferd med å få dårlige relasjoner til noen av sine medelever. Vi må få bukt med dette så fort som mulig før det utvikler seg til å bli et større og vanskeligere håndterbart problem, tenker de. De tar kontakt med andre foreldre som også er bekymret. Sammen blir de enige om å legge frem problemet for klassekontaktene. Det viser seg at andre foreldre også har klaget på det samme. Saken legges frem for læreren som viser forståelse for problemet og tar foreldrenes bekymring på alvor. Han kunne se at enkelte av elevene i klassen hadde utnyttet det faktum at læreren var ny og at de hadde overtatt noe av kontrollen i klassen. Læreren hadde ikke klart å fremstå som en autoritativ voksen for disse. Foreldrene tilbyr seg å komme inn i klassen og snakke med elevene, men læreren takker nei til dette. Han gir uttrykk for at han skal håndtere saken på skolen, mens foreldrene på sin side skulle håndtere saken i foreldregruppen og overfor sine egne barn. I et felles foreldremøte blir 18

19 de så enige om den videre strategien. Det er enighet blant foreldrene at de i en gitt periode daglig skal snakke med egne barn om hvordan det har vært på skolen. Både foreldrene og læreren er enige om hva budskapet skal være: det skal være arbeidsro i timene, alle elever skal ha gjort leksene sine, foreldrene skal kontrollere at disse er gjort hjemme og læreren skal sjekke lekser på skolen. Læreren informerer elevene på skolen om hva foreldre og læreren har blitt enige om. Samtidig tar også foreldrene det samme opp med barna sine hjemme. Læreren er her både positiv og løsningsorientert. Han ser på foreldrene som ressurspersoner og lagspillere, men er klar på hvordan ansvarsdelingen skal være. Elevene er i fokus for problemløsningen. Læreren viser autoritet i samarbeidsrelasjonen med foreldrene. Han har klare linjer for samarbeidet og viser både støtte til foreldrene som kontroll og forutsigbarhet over det videre arbeidet med saken. Gode relasjoner mellom foreldrene vil kunne ha betydning for håndtering av uenigheter og konflikter i foreldregruppen også. I denne saken var noen foreldre i utgangspunktet aggressive. Følgende utsagn falt på foreldremøtet: Nå må lærer få orden på denne klassen. Dette kan ikke være vårt ansvar. Tryggheten i foreldregruppen bidro her til at foreldre klarte å være tydelige overfor vedkommende. Vennlig, men bestemt, sa en forelder: Dette er et felles ansvar. Det er våre barns læringsmiljø det dreier seg om. Her har vi en jobb å gjøre sammen med skolen. På samme måte som i elevgruppen, foregår det en tilsvarende etableringsfase i foreldregruppen hvor det etableres normer, forventninger og samhandlingsmønstre. Enhver ny gruppe som kommer sammen for første gang eller som har vært borte fra hverandre en stund, vil oppleve et sosialt vakuum (Roland, 2003). I Respekt ser vi på oppstart etter en sommerferie eller oppstart i 1. eller 8. klasse som en lærers anledning til å etablere/reetablere seg selv som en autoritativ voksenperson også overfor foreldrene. Læreren kan fylle det sosiale vakuumet i foreldregruppen med de normer og verdier for samarbeidet som læreren og resten av kollegiet mener er viktig (sette en standard). Kvaliteten på dette samarbeidet har betydning for hvordan miljøet i klassen fungerer. 19

20 Ved at lærere står frem som autoritative voksne overfor elever og foreldrene, vil det være tydelig for foreldrene hvilken standard som gjelder for både det faglig og sosiale i elevgruppen. Ved å være vennlig og imøtekommende, samtidig som lærer stiller krav og forventninger til foreldrenes engasjement, vil lærer stå frem som en autoritativ voksenperson overfor foreldregruppen også. En lærer må kunne sette grenser for foreldre og seg selv ved å vise til hva som er lærerens/ skolens ansvar og hva som er foreldrenes ansvar. Foreldrene har som nevnt tidligere hovedansvaret for oppdragelsen mens lærerne har ansvaret for opplæringen på skolen. Det betyr at foreldrene bør følge med på barnas lekseplan, lekser og se til at eleven er uthvilt og har spist frokost før han kommer på skolen. Foreldrenes forventninger til lærer vil da være at det skal være lett for dem å følge med på ukeplan og skolens hjemmesider slik at de kan oppfylle sin del av ansvaret. Når læreren på det første foreldremøtet forteller om hvilken standard han har for elevenes læringsmiljø, har han gitt uttrykk for den standard han mener er viktig. I Respekt vil dette være å respektere lærere og medelever, møte forberedt på skolen, gi hverandre arbeidsro i klassen og respektere hverandres forskjellighet både faglig, sosialt og kulturelt. Når foreldre informeres om dette, bør en også gi uttrykk for viktigheten av at foreldrene støtter opp om de samme verdiene. Dette kan konkretiseres med forventninger om å støtte opp under lærerens forventninger til elevene, være positiv overfor skole og lærere, se til at elever møter på skolen uthvilt og at de har spist frokost, har med matpakke og at de gjør lekser. Når elever oppdager at både foreldrene som gruppe, lærerne og personalet på SFO har de samme regler, normer og verdier, vil dette være trygghetsskapende og strukturerende for elevene. Både lærere, SFO-ansatte og foreldre vil på denne måten opptre forutsigbart og tydelig overfor elevene og elevene vil se at der er konsistens mellom de voksne rundt dem. En god relasjon mellom lærere og foreldrene i foreldregruppen vil kunne virke inn på elevene også. Et godt foreldresamarbeid virker forebyggende i forhold til utvikling av problematferd. Gode relasjoner til hele foreldregruppen bygges på samme måte som overfor elevene. Gi foreldrene felles opplevelser og et felles repertoar å samhandle omkring (Roland 2003). Det å skape noe sammen, for eksempel å pusse opp et klasserom sammen, vil kunne knytte foreldrene tettere sammen. Foreldrene i gruppen har noe til felles å samarbeide om, både seg imellom og sammen med lærerne. Deres felles repertoar vil være å arbeide for et best mulig læringsmiljø for sine barn og å samarbeide med lærerne om et best mulig læringsmiljø. 20

21 Vi treffer foreldrene som gruppe relativt sjeldent to til tre ganger årlig i forbindelse med klasse/gruppeforeldremøter. Det er derfor viktig at disse møtene oppleves både nyttige og positive. Både moren til Per som er etnisk norsk, og moren til Sina fra Pakistan, skal føle seg velkommen og ha utbytte av foreldremøtene. Det er derfor viktig at læreren så fort som mulig blir kjent med foreldregruppen. Hvem er de som gruppe? Er det en ensartet gruppe eller representerer de store kulturelle og sosiale sprik? Er det noen foreldre som ikke kommer? Ta da direkte kontakt og inviter dem spesielt: Det ville være hyggelig om dere også kunne komme. Læreren må vise at han er interessert i et samarbeid med foreldrene og at han synes det er viktig. Gjennom arbeidet i foreldregruppen må læreren gjennom handling vise at han er villig til å slippe til foreldrene både som aktører og som felles samarbeidspartnere. Selv om foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, har lærerne og skolen et medansvar. Lærerne plikter å informere foreldrene på et tidlig tidspunkt når de merker vansker i elevgruppen. En vente og se holdning kan gjøre situasjonen verre. Med en trygg relasjon til foreldrene i bunn, vil ikke lærer nøle med å ta opp problemer på et tidlig tidspunkt. Læreren vil føle at han er blant venner. Foreldrene er mest opptatt av at egne barn har det bra på skolen (Berglyd, 2003; Holthe, 2000). De aller fleste foreldre møter opp til de individuelle samtalene med læreren, men en ser ofte at oppslutningen om de foreldremøter som foregår på gruppenivå ofte har en dårligere oppslutning. Det er ikke uvanlig å høre følgende: Vi gidder ikke gå på klasseforeldremøtene. De er som regel kjedelige, og jeg føler ikke de angår meg. Når foreldrene føler at det som foregår på disse møtene angår dem, vil foreldre både møte opp og engasjere seg. Har det betydning for Stine at miljøet i gruppen er dårlig eller at det foregår mobbing blant enkelte av elevene i gruppen/klassen? Bør foreldrene hennes engasjere seg? Ja, det går utover læringsmiljøet til Stine og de bør engasjere seg. Hvordan kan foreldrene ha betydning for utviklingen av miljøet i gruppen/klassen? Et godt foreldresamarbeid krever et godt systemarbeid på skolen. Det er også viktig at foreldregruppen kjenner hverandre og har et godt samarbeid seg imellom. Kvaliteten på foreldresamarbeidet henger også sammen med andre faktorer på skolen, blant annet lærers kompetanse i å håndtere vanskelige situasjoner i klassen og lærers opplevelse av egen arbeidssituasjon (Westergård, 2010a). 21

22 Samtalen samarbeid på individnivå De individuelle samtalene bygger på den kollektive standarden som skolens ledelse og kollegiet i fellesskap har utviklet i forhold til foreldregruppen. Dette vil kunne bidra til at de profesjonelle i skolen utvikler den nødvendige tryggheten når de skal samarbeide med foreldrene. Foreldrene på sin side vil oppleve at skolen håndterer saker på en konsistent og forutsigbar måte. Ifølge Bandura (1989) og sosial læringsteori er det viktig at vi som profesjonelle har faglig tro på oss selv i vårt arbeid. Det er grunn til å tro at den kompetansen lærere har i arbeidet med elevene i klassen/gruppen ikke bare kommer elevene til gode, men også har betydning for samarbeidet med foreldrene. Mange lærere gir uttrykk for at de har fått liten opplæring i å samarbeide med foreldre (Bayer & Brinkjær, 2003; Westergård, 2010a). Lærere som selv opplever trygghet og kompetanse i sitt arbeid med elevene vil sannsynligvis også ha den nødvendige kompetansen til å inngå i gode dialoger med foreldre. Slike dialoger vil kunne bidra til at foreldre også får den nødvendige tryggheten i sin relasjon til skolen. Noen lærere opplever møtet med foreldre som stressende (Bayer & Brinkjær, 2003). For nyutdannede lærere især oppleves dette som så krevende at de oppgir dette som en av hovedårsakene til at de forlater læreryrket i løpet av de første årene som lærere (Bayer & Brinkjær, 2003). Alle foreldre må sees på som ressurser for egne barn i samarbeidet med skolen og alle foreldre har behov for anerkjennelse og følelse av likeverd. Foreldrene har ulik bagasje med seg når de møter skolen. De har ofte ulik kulturell, sosial og utdanningsmessig bakgrunn. Enkelte foreldre har dårlige erfaringer fra egen skolegang eller fra tidligere samarbeid med skolen. Andre foreldre kan ha liten tro på egen kompetanse inn i samarbeidet med skolen. Det er viktig at lærerne klarer å identifisere disse foreldrene slik at foreldrene kan få den nødvendige støtten i forhold til egne barn og deres skolegang. For at foreldrene skal kunne hjelpe egne barn, må de ha tro på seg selv. Som lærere vil det da være viktig å fokusere på å gi foreldre anerkjennelse og tro på deres erfaringer og kunnskaper. 22

23 Generelle prinsipper for en god samtale Samtalen er lærernes verktøy i samarbeidet med foreldrene. En god samtale utvikler seg gjennom en åpen og gjensidig dialog hvor partene utveksler informasjon om det som opptar en. En god start er viktig for samarbeidet mellom foreldre og lærere (Westergård, 2010b). Den bør være positiv og preget av gjensidig respekt for hverandre. I denne startfasen blir relasjonens grunnmur bygget. Relasjonsbyggingen er en prosess, og starter allerede første gangen partene møtes. Utviklingen av relasjonen vil være avhengig av partenes kommunikasjonsferdigheter og evne til å ta den andres perspektiv. Den profesjonelle må ha en interessert, åpen, undrende og lyttende holdning til foreldrene. Kommunikasjonen må være kongruent, det vil si at det må være samsvar mellom det verbale språket og kroppsspråket. Ellers kan foreldre bli utrygge på hva lærerne egentlig mener. Tillit mellom partene er noe en må gjøre seg fortjent til. En positiv utvikling hvor foreldrene føler seg ivaretatt av lærer vil bidra til en slik tillit. Lærer må ha relasjonskompetanse og kunnskap om hvordan en kan sikre fremdrift i samtalen. Felles forståelse er viktig for å komme videre med det som oppleves problematisk. Partene må ha evnen til å ta hverandres perspektiv. En gjensidig og tillitsfull dialog vil kunne bidra til dette. Lærerne er de profesjonelle og har dermed ansvaret for kvaliteten i samarbeidet. Mye avhenger av hvordan lærere spiller sine kort. Sammen med foreldrene er det deres oppgave å forhandle frem en løsning. Det er ofte snakk om endringsprosesser som kan ta tid. Det foregår en dialog en interaksjon mellom partene hvor begge bør være opptatt av å sette seg inn i den andres situasjon rolletaking. Målet er at alle parter skal oppleve et likeverdig samarbeid. Der er likevel en kompetanseforskjell mellom partene: foreldrene er eksperter på egen familie/barn, mens den profesjonelle /læreren kan noe om skole, pedagogikk og hvordan man kan få problemer til å virke som overkommelige utfordringer. I hvilke situasjoner kan vanskelige samtaler med foreldre oppstå? Det vil ofte være individuelle forskjeller med hensyn til hva en profesjonell oppfatter som vanskelige samtaler. Ofte vil dette være avhengig av den 23

Respekt. Samarbeid mellom hjem og skole. Av Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem STATLIG SPESIALPEDAGOGISK KOMPETANSESENTER

Respekt. Samarbeid mellom hjem og skole. Av Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem STATLIG SPESIALPEDAGOGISK KOMPETANSESENTER Samarbeid mellom hjem og skole Av Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem STATLIG SPESIALPEDAGOGISK KOMPETANSESENTER Respektprogrammet Innhold Om Respekt...3 Litt om forfatterne...3 Innledning... 4 Respektprogrammet...5

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Klasseledelse og foreldresamarbeid

Klasseledelse og foreldresamarbeid Klasseledelse og foreldresamarbeid Utfordringer og strategier Lærere og foreldre har begge betydning for elevenes læringsutbytte, og det er derfor viktig at dette samarbeidet er godt. Denne teksten tar

Detaljer

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet

fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på ungdomstrinnet fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for foreldregrupper på strinnet Hva er foreldrenettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre foreldre og foreldre til ungenes skolevenner.

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

-fordi nærmiljøet betyr mest

-fordi nærmiljøet betyr mest -fordi nærmiljøet betyr mest En innføring og veiledning for grupper på barneskolen Hva er nettverksgrupper? En arena hvor man blir kjent med andre og til barnas skolevenner. Danner grunnlag for å ha bedre

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM

VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM ANDEBU SKOLE -kunnskap og utvikling VOKSENROLLEN VOKSENROLLEN/STANDARD KLASSEROM TEMADAGER November 09 FORORD: Erling Roland, leder ved Nasjonalt kompetansesenter for atferdsforskning, har uttalt: Vi har

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. SAND SKOLE august 2015 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SAND SKOLE august 2015 Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Arnulf Øverland Hva er mobbing? Vi oppfatter det som mobbing når en person eller en

Detaljer

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene

Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Relasjonsorientert klasseledelse de praktiske grepene Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT 02.09.2009 1 Hvilke kompetanser hos læreren påvirker elevenes læringsutbytte?

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole

Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Plan for sosial kompetanse ved Fagertun skole Både faglig og sosial læring skjer i samspill med andre. Mennesker lever i sosiale felleskap og påvirker hverandre gjennom sine handlinger. Læring skjer i

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak. Innledning Læreren er klassens leder. I lærerrollen møter vi elever som setter lederen på prøve. Noen elever finner sin rolle som elev raskt. Mens andre vil

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Positiv foreldrekultur

Positiv foreldrekultur Positiv foreldrekultur Slik etablerer du en foreldrenettverksgruppe Idéen ved foreldrenettverksgruppe er å styrke oppvekstmiljøet for barna på skolen og i nærmiljøet der de bor. Et forebyggende arbeid

Detaljer

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest

Foreldrenettverksgrupper. fordi nærmiljøet betyr mest Foreldrenettverksgrupper fordi nærmiljøet betyr mest VILLE DU VOKST OPP I DAG? Tradisjonelt sett har ungdomsskolene en tradisjon i forhold til å holde foreldremøter. En utfordring man ofte støter på, er

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf

MOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING ELLINGSØY BARNE- OG UNGDOMSSKOLE Innledning Gjennom Elevundersøkelsen kommer det fram at ca 25% av alle elever i grunnskolen sier at de har blitt mobbet. Rundt 5% av elevene er

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø

Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Plan for å sikre elevene i Lenvik kommune et godt psykososialt miljø Alle elever i grunnskolene har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Gjelder fra: 01.08.2014 Gjelder

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke?

Hva bidrar til å hemme dette? Hva bidrar til å fremme dette? Hva kan vi påvirke? Torgunn Skaaland, Brusetkollen skole Kjetil Andreas Hansen, Karmøy PPT Lasse Dahl, Brusetkollen skole 23.09.2010 1 Hva bidrar til å fremme dette? Hva bidrar til å hemme dette? Hva kan vi påvirke? Effektiv

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Plan for sosial kompetanse

Plan for sosial kompetanse FET KOMMUNE Sammen skaper vi trivsel og utvikling i Fet. Dalen skole Klar for verden med kunnskap og glød. Plan for sosial kompetanse Definisjon på sosial kompetanse: Relativt stabile kjennetegn i form

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU 06.03.12. Ramnes skole har fokus på trivsel og læring RAMNESMODELLEN Vedtatt i SU 06.03.12 Ramnes skole har fokus på trivsel og læring OVERORDNEDE MÅLSETTINGER Trygghet for alle, både elever og ansatte. Høyt faglig trykk/nivå slik at elevene får utnyttet

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken.

Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på www.basmobakken. Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen

Foreldremøte 26.09.13. Velkommen Foreldremøte 26.09.13 Velkommen Årsplan Halvårsplan Praktisk informasjon Å skape vennskap Å SKAPE VENNSKAP FILM Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver sier: At barnehagen skal tilby barna et omsorgs-

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016

Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe

Detaljer

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Til foresatte! Skolene i Notodden arbeider med elevenes arbeidsmiljø og 9a: Alle elevar i grunnskolen og vidaregåande har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Detaljer

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE

PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE PLAN FOR ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ VED KIRKEKRETSEN SKOLE ÅPENHET OG GODT HUMØR SKAL PREGE SKOLEHVERDAGEN! Kunnskap - trygghet -utvikling OPPFØLGING AV OPPLÆRINGSLOVEN KAPITTEL 9a- ELEVENE SKOLEMILJØ

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE

PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE PREMISSER FOR SKOLE- HJEM SAMARBEIDET PÅ SKRANEVATNET SKOLE Samarbeidet skal være preget av: Gjensidig tillit, åpenhet og respekt Tilgjengelighet Gode rutine for informasjonsutveksling Konstruktiv tone

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole

Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Sosial kompetanseplan for Midtbygda skole Midtbygda skole ønsker å gi elevene sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og (på en inkluderende måte) lede vårt samfunn

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Handlingsplan mot mobbing i barnehagene Alle barn opplever å lykkes hver dag! Det er ikke viktig å ha veldig mange venner, det er viktig at barna har èn god venn 01.10.12 Innledning Songdalen kommune har

Detaljer

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06

Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 1 Bjørnefaret 9, 3320 Vestfossen Skole: 32 25 21 20 SFO: 95 11 83 67 Barnehage: 32 75 19 06 2 FOKUSOMRÅDER A. Omsorg og trygghet Barna i SFO har trygge rammer og omsorgsfulle voksne Barna har grunnleggende

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

Å skape vennskap Ifølge Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver skal barnehagen tilby barna et omsorgs- og læringsmiljø som er til barnas beste. Å gi barn mulighet til å ta imot og gi omsorg er grunnlaget

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA Handlingsplan mot mobbing, rev.01.09.2014 Planen er under utarbeiding og vil bli revidert i løpet av skoleåret i samarbeid med FAU og skolens ledelse. Det er likevel et verktøy som skal tas i bruk fra

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Skoleutviklingsprogrammet

Skoleutviklingsprogrammet Skoleutviklingsprogrammet Respekt er å finne i ord vi sier og i blikk vi sender. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg. Gjensidig respekt er et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Den gode skole i Alta

Den gode skole i Alta Den gode skole i Alta Alta kommune inviterer til en dugnad for skolen i Alta. Vi ønsker å skape engasjement, og vi ønsker å få innspill fra våre innbyggere. Vi inviterer derfor alle som bryr seg om skole

Detaljer

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO

ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO ÅRSPLAN FOR REIPÅ SKOLE/SFO 2015 2016 1 Innholdsfortegnelse Innledning s.3 Praktiske opplysninger s.4-5 Priser på ulike SFO-satser og matpenge-satser s.6 Grønt flagg s.7 Læringsmål for sosial kompetanse

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Utarbeidet av skolen i samarbeid med elevrådet, foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) høsten 2007 HANDLINGSPLAN FOR Å FOREBYGGE, OPPDAGE OG STOPPE MOBBING

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole

Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Sjekkliste for en god overgang fra barnehage til skole Med spent forventning... Skolestart er en stor begivenhet i alle barns liv. De aller fleste barn og foreldre ser frem til

Detaljer

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien

Psykologspesialist Ragnhild Onsøien Hvordan snakke med foreldre når en er bekymret for barnet Psykologspesialist Ragnhild Onsøien 2012 Lært atferd for å få sin vilje Faren snakker ikke med han Atferd som del av mønster Tidligere erfaringer

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.

Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. HANDLINGSPLAN MOT MÅL: Alle elever skal ha et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 1 1. Hva er mobbing? Handlingsplan mot mobbing Mål: Forstå hva som er mobbing og når

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer