Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg"

Transkript

1 Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark

2 Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte elev Hva betyr tilpasset opplæring for ulike grupper elever? Hvilken sammenheng kan det være mellom tilpasset opplæring for elevene og samarbeid med elevens foreldre/foresatte?

3 Hva viser undersøkelser om elevenes skolefaglige utbytte og foreldresamarbeid? Foreldrenes engasjement i elevenes skolegang motiverer barna og påvirker deres skoleprestasjoner på en positiv måte. Det er positiv sammenheng mellom et godt samarbeid mellom hjem og skole, foreldrestøtte og barnas skolefaglige prestasjoner, deres sosiale ferdigheter, barnas trivsel i skolen, relasjonene mellom elev og lærer og relasjoner mellom elevene i en klasse (Nordahl, 2007), (jf. Baker, 2006; Cummins, 2000).

4 Hva er viktig for et godt samarbeid mellom hjem - skole? Lærere som kjenner foreldrene, møter dem med større respekt og har en mer positiv holdning til eleven, sammenliknet med lærere som ikke kjenner foreldrene. For at relasjonen og samarbeidet mellom hjem og skole skal bli godt, er det viktig at lærerne kjenner og forstår elevenes bakgrunn. De må ha kunnskap om hvilke normer, verdier, språk, læringssyn og forventninger barnet møter i sitt hjemmemiljø, og hva foreldrene forventer av skolen. For foreldrene er det viktig å vite hvordan læreren vurderer elevene, og hvordan de kan støtte barnets skolefaglige læring (C. A. M. Banks, 2005).

5 Hva viser undersøkelser om samarbeid med minoritetsspråklige foreldre? Undersøkelser kan tyde på at samarbeidet mellom hjem og skole fungerer dårlig for foreldre som ikke kjenner det norske skolesystemet. Det skyldes at skolen som system er innrettet mot en majoritetskulturell og enspråklig foreldregruppe, og fordi mange lærer mangler kunnskap om språklig og kulturelt mangfold og hvordan det vil kreve andre tilnærminger og løsninger blant annet når det gjelder samarbeid med foreldrene (jfr. Boakaz 2007, Loona 1995, Sjögren 1996, Vedøy 2008)

6 Undersøkelser viser at Skolen i liten grad forholder seg til en flerspråklig og flerkulturell elev- og foreldregruppe, og at mangfold passer dårlig inn i mange skolers enspråklige og monokulturelle tenkning og praksis (jf. J. A. Banks & Banks, 2005; Gitz-Johansen, 2006; Lidén, 2001; Seeberg, 2006; Vedøy, 2008) Skolen har problemer med å etablere et jevnbyrdig samarbeid med foreldre med innvandrerbakgrunn (Loona, 1995) For å kunne påvirke i skolen må foreldrene beherske regler og koder, og mange føler seg underlegne både når det gjelder språket og kunnskap om skolesystemet (Sjögren, 1996). Foreldre med innvandrerbakgrunn har ofte en svært positiv holdning til skolen (Øzerk, 1992) Lærere opplever liten interesse for skolen og for elevenes opplæringssituasjon fra mange av disse foreldrene (jf. Agacanoglu, 2006; Kampmann, 1999; Lidén, 2001; Loona, 1995; Nordahl, 2007; Stave, 2003)

7 Minoritetsspråklige elever Antall språklige og kulturelle minoriteter i samfunnet, skole og barnehage har økt. Samarbeid hjem - skole vil være ekstra viktig for minoritetsspråklige elever sett på bakgrunn av at disse som gruppe i gjennomsnitt får lavere grunnskolepoengsum enn majoritetselevene, og at de oftere enn majoritetselever faller fra i videregående skole (jf. Bakken, 2003; Engen, Sand, & Kulbrandstad, 1997; Nes, Aasen, & Engen, 2003; Øzerk, 2003).

8 Faglige begrunnelser for samarbeid hjem - skole Motivasjon og læreforutsetninger, lærevilje og læreevne, er like mye kulturelt som individuelt og psykologisk betinget. Sammenfall i verdier gir motivasjon for å lære. Barnas motivasjon og læreforutsetninger øker dersom forholdet mellom hjem og skole er preget av verdifellesskap og interessefellesskap (Hoëm 1978, Engen 1989)

9 Å tilpasse opplæringa til elevens sosiokulturelle forutsetninger Eleven har språk- og kultur kompetanse som må være utgangspunktet for å lære mer og utvikle nye kompetanser Skolen må tilpasse undervisningen til språklig, kulturelt og religiøst mangfold for å gi reell sjanselikhet for alle Det forutsetter kritisk blikk på innholdet/pensum (Gitz- Johansen 2009)

10 å tilpasse opplæringa til elevens sosiokulturelle forutsetninger Pedagogikken må legges til rette ut i fra gruppetrekk; kollektive kulturelle og språklige forutsetninger i tillegg til individuelle forutsetninger Utvalg av lærestoffet Personalets kulturelle kompetanse Språklige forutsetninger (Engen 2007)

11 To tilnærminger Deprivasjonsforståelse Kompensatorisk undervisning Ressursforståelse Flerkulturell undervisning Think enrichment rather than remediation when you design programs for ELL. Your ELL are not broken and they don t need fixing. (T&C 1997)

12 Foreldresamarbeid og innholdet i skolen Dersom foreldrene har en aktiv rolle i samarbeid med skolen, kan det bidra til at språklig og kulturelt mangfold kan bli mer verdsatt i skolen, samtidig som det viser at foreldrene har en viktig rolle i barnas liv (C. A. M. Banks, 2005).

13 En flerkulturell og anerkjennende pedagogikk En flerkulturell pedagogikk bygger på en anerkjennelse av forskjeller Alle mennesker har et behov for og en rett til sosial anerkjennelse. Det motsatte av anerkjennelse er krenkelse. Det først når et menneske opplever anerkjennelse av egenskaper og prestasjoner som er forskjellige fra andre at de opplever anerkjennelse og mulighet for å forholde seg positivt til seg selv, verdsette seg selv (Honneth ref. i Gitz-Johansen 2009). Anerkjennelse er noe annet enn å tolerere forskjeller

14 Oppsummering Et forhold mellom hjem og skole som er preget av verdifellesskap støtter elevenes identitetsutvikling og gir gode forutsetninger for skolefaglig læring. Foreldrene på sin side trenger kunnskap om skolen, undervisningen og hvordan lærerne vurderer elevene for å kunne støtte elevene i skolearbeidet. Skolen og hjemmet til sammen vil kunne bidra til tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring forutsetter at både skolen og foreldrene er aktive deltakere i elevens læreprosesser. Uten et godt samarbeid hjem skole - er det vanskelig å snakke om tilpasset opplæring

15

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Å anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold

Å anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold Å anerkjenne mangfold Anerkjennelse AV mangfold Anerkjennelse I mangfold SPRÅKLØFTKONFERANSE Fredrikstad 6. november, 2014 Førstelektor Kari Spernes, Høgskolen i Østfold 1 Anerkjennelse Mangfold Anerkjennelse

Detaljer

Utvalg Nasjon HUS

Utvalg Nasjon HUS Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du

Detaljer

Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid?

Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? Hva trenger lærere å kunne for å få til et godt foreldresamarbeid? 1 2 FUB og FUG Mange foreldre opplever samarbeidsproblemer Henvendelser - FUB topp 4 Henvendelser FUG topp 4 Samarbeidsproblemer(nedlaten

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene?

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene? 03.02.2015 Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hamar, 2.februar 2015 Viktig for alle Ikke bare på skoler med mange flerspråklige Forberede alle på å leve i et flerkulturelt samfunn Alle skal

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Samarbeid med hjemmet

Samarbeid med hjemmet Samarbeid med hjemmet Kristiansand, 07. juni 2016 Saleh Mousavi, NAFO 1 Involvering av foreldre Invitere foreldre til aktivt å delta i opplæringssituasjoner med barna gjennom ulike familielæringstiltak

Detaljer

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune Motivasjon og begeistring Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune 2 Samarbeid mellom skole og hjem 3 Hvorfor skal vi samarbeide Felles mål Forskning Trivsel og trygghet Kunnskap om hverandre Nettverk

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter

Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Det viktige foreldresamarbeidet -utfordringer og muligheter Foredrag Foreldrekonferansen til FUB november 2011 Vibeke Glaser Førsteamanuensis, pedagogikk DMMH Barnehagene i dag er preget av økende mangfold

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune 1 Føringer Utvelgelse av barnehager og skoler Kompetansebehov Tilbakemelding Utfordringer 2 Det lå flere føringer fra Kunnskapsdepartement om hvordan Kompetanse for mangfold skulle gjennomføres: Kompetanseløftet

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy

Herøy kommune. Styrking av læringsmiljøet i Herøy Styrking av læringsmiljøet i Herøy Hva har vi oppnådd så langt? Vi har gitt det pedagogiske personalet påfyll av kompetanse. Vi har gitt dem en arena for å diskutere fag og utvikling. Vi har klart å skape

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016)

Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Elevundersøkelsen spørsmålene (SVS 2016) Trivsel 1. Trives du på skolen? 2. Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? Motivasjon 3. Er du interessert i å lære på skolen? 4. Hvor godt liker

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Høring om Østberg-utvalgets innstilling Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver

Utvikling av et godt læringsmiljø. Skoleeiers rolle og oppgaver Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers rolle og oppgaver Læringsmiljøprosjektet pulje 3 Gardermoen 31.mars 2016 Svein Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar til - Positiv

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P. (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2017 2018 Samla sidetal: Om lag 1015 Sist

Detaljer

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015

Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast. Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG november 2015 Internasjonalisering for kvalitet - gode strategiar for å lukkast Ragnhild Tungesvik Avdelingsdirektør IKG15 12. november 2015 Kartleggingar grunnopplæring 2010: Kartlegging av skoleeiernes engasjement,

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 Dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Høringssvar avgis på: https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_ horingsuttalelse/h2422874/

Detaljer

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til lærerne VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til lærerne VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til NYTT SKOLEÅR Kjære lærer I år starter over 7 000 nye elever i videregående skoler i Akershus. Å gi ungdom en kompetanse som gjør

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune

Hverdagslivets utfordringer. Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Hverdagslivets utfordringer Jannike Smedsplass Spesialrådgiver Bærum kommune Barns utviklingsoppgaver Å komme overens med jevnaldrende; vennskap, sosial akseptering og kontakt. Mestre skolegang og prestere

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar

Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Utvikling av et godt læringsmiljø Skoleeiers oppgaver og ansvar Forprosjekt til Læringsmiljøprosjektet Gardermoen 27. april 2017 Svein Erik Nergaard Betydningen av læringsmiljøet Et godt læringsmiljø bidrar

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Skolens satsingsområder Elevenes læring SIKT (Skoleplattform Oslo) FAU Annet

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6)

Engen, T.O & Haug, P (Red.) (2012). I klasserommet. Studier av skolens praksis. Oslo: Abstrakt forlag. (Kap. 3, 4, 5, 6) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: haust og vår Årstal: 2016 2017 Samla sidetal: Om lag 1020 Sist

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole KFU område F Bolteløkka skole 06.05.2014 Agenda Siden sist Elevundersøkelsen 201 Oslostandard for skole-hjem samarbeid Evt. Elevundersøkelsen201 Utdanningsdirektoratets undersøkelse Nasjonalt er undersøkelsen

Detaljer

Masteroppgave. Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk?

Masteroppgave. Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk? Hamar Åse Marie Daleng Masteroppgave Hva karakteriserer minoritetsspråklige elever som har problemer med å lære norsk som andrespråk? En kvantitativ undersøkelse om områder som kan påvirke minoritetsspråklige

Detaljer

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter

KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter KOMPASS Kompetanseutvikling for tospråklige assistenter Nettverkssamling NAFO 18. mars 2013 Marit Granholt Høgskolelektorer i pedagogikk Institutt for førskolelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Rustad skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Rustad skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder Datoer, talentsatsing, valgfag, fravær

Detaljer

Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring

Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring Underveissamling 9. desember 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Karsten

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Vadsø videregående skole

Vadsø videregående skole Vadsø videregående skole Implementering av pedagogisk plattform v/rektor Gunhild Snevoll og ass. rektor Ann Tove Jacobsen Milepæler Oktober 2016: Plenumsmøte med alle ansatte etterfulgt av møte med tillitsvalgte.

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt

Familielæring. 17. september 2008, Kristiansand. Sigrun Aamodt Familielæring 17. september 2008, Kristiansand Sigrun Aamodt En flerkulturell barnehage og skole. kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole)

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole) HAUGEN SKOLE 1-10 Tilpasset opplæring Systematikk i opplæringen Fleksibel og variert organisering Praksisskole Grønt-miljøskole Connectsskole Aktivt Elevråd Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset

Detaljer