Respekt. Samarbeid mellom hjem og skole. Av Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem STATLIG SPESIALPEDAGOGISK KOMPETANSESENTER

Transkript

1 Samarbeid mellom hjem og skole Av Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem STATLIG SPESIALPEDAGOGISK KOMPETANSESENTER

2 Respektprogrammet Innhold Om Respekt...3 Litt om forfatterne...3 Innledning... 4 Respektprogrammet...5 Hvorfor samarbeide med foreldrene?... 6 En god standard... 7 En god start stormøter for foreldre... 8 Informasjon om rettigheter og plikter de formelle bestemmelsene... 8 Skoleledelsens rolle og fokus på foreldre som ressurs... 9 Samarbeid med foreldre på gruppenivå...11 Felles plattform - verdifellesskap...11 Det første møtet med foreldregruppen Samtalen samarbeid på individnivå...16 Generelle prinsipper for en god samtale...16 I hvilke situasjoner kan vanskelige samtaler med foreldre oppstå? Hvorfor oppleves noen samtaler som vanskelige?...18 Struktur for planlegging av en vanskelig samtale...19 Innledningsfasen...19 Forberedelse...19 Oppstart...20 Arbeidsfasen...20 Avslutningsfasen Samarbeid med ulike foreldregrupper Minoritetsspråklige foreldre Foreldre som er i sorg og krise...26 Foreldre med samlivsbrudd...27 Avslutning Referanser...29 Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

3 Om Respekt Denne serien nedlastbare pdf-er er produsert som en del av arbeidet under Respektprogrammet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid på skolene. Respekt for hverandre er en sentral verdi i et demokratisk samfunn, og skolen er den viktigste institusjonen for å legge dette grunnlaget. I skolen er gjensidig respekt en verdi i seg selv som påvirker læring og trivsel positivt. Respekt for hverandre skaper verdighet. Personalet på skolen skal forvente at elevene viser hverandre respekt og at de respektere de voksne. De voksne må derfor gå foran som et godt eksempel overfor hverandre, og de foresatte. Litt om forfatterne Elsa Westergård er førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Hun har arbeidet ved senteret siden Arbeidsområdet hennes i Respekt er hjem skole samarbeid og implementering av skoleutviklingsprogram. Hildegunn Fandrem er førsteamanuensis ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger. Hun har arbeidet ved senteret siden Arbeidsområdet hennes er minoritetspråklige generelt og depresjon, mobbing og identitet hos innvandrerungdom spesielt. Forfatterne har alle rettigheter i forhold til teksten. Pdf-en kan skrives ut til eget bruk, men det er ulovlig å videresende, distribuere eller kopiere arbeidet. Dersom man siterer arbeidet må det gis full anerkjennelse til forfatterne, samt oppgis kildereferanse. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

4 Innledning Mor til 1. klasse elev: Jeg gruer meg slik til Per skal begynne på skolen, sier en mor til meg. Hva er det du gruer deg til, da?, spør jeg. Jeg er så redd de ikke klarer å passe på han, sier hun. Han er jo en villstyring. I barnehagen er det en port som gjør at han fysisk ikke kan stikke avgårde på egenhånd. Dessuten er det mange voksne ute sammen med dem når de har utelek. På skolen finnes det verken port eller mange voksne som passer på han i friminuttene. Med disse bekymringene møter mor skolen. Når Per begynner på skolen, begynner i prinsippet også moren til Per på skolen. Hun er vant med daglig kontakt med personalet i barnehagen. Vil hun få den samme gode kontakten med lærerne på skolen? I tillegg har moren til Per dårlige erfaringer fra egen skolegang. Dette bidrar til at hun er tilbakeholden med selv å ta kontakt med skolen. En overgang som dette fra barnehagen til skolen - er viktig å håndtere på en god måte. Forskning viser nemlig at overgangssituasjoner kan være en kritisk faktor både for eleven og for samarbeidet mellom hjem og skole (Westergård, 2010b). Foreldre og barn som begynner på skolen har ulik bagasje og ulike sårbarheter med seg. Det er viktig at foreldre og barn får en god start på skolen. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

5 Respektprogrammet Hjem - skole samarbeidet er en vesentlig del av Respektprogrammet. Temaet har relevans for de øvrige kursdagene i programmet. Det er de samme prinsippene som gjelder i samarbeidet mellom lærere og foreldrene, som i lærernes samarbeid med elevene: det handler om å etablere gode relasjoner. Relasjonene bør gjennomsyres av åpenhet, god kommunikasjon, gjensidig respekt og tillit til hverandre. Å ha et respektfullt samarbeid med foreldrene betyr at: Alle foreldre, uavhengig av kulturell eller sosial bakgrunn, må føle seg velkommen i skolen. Hjem og skole må arbeide for å finne et felles verdigrunnlag og felles normer å samarbeide ut fra. Både foreldre og lærere må ha kunnskaper om hvor viktige de er for barnas utvikling og læring. Skolen har et særlig ansvar for at foreldrene får denne kunnskapen. I noen tilfeller kan det være nødvendig at foreldre får hjelp til å mestre samarbeidet med skolen. Foreldrene må løftes slik at de får tro på egne ferdigheter! De må på en respektfull måte vises hvordan de kan samarbeide med skolen til beste for barnet deres. Også i foreldresamarbeidet har prinsippene i Respektprogrammet relevans. Prinsippene om en god start, den autoritative voksne, kontinuitet og konsistens vil bli trukket frem gjennom dette heftet om hjem - skole samarbeidet. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

6 Hvorfor samarbeide med foreldrene? Et godt samarbeid mellom hjem og skole vil kunne være forebyggende og problemløsende i forhold til sårbare elever/foreldre eller i forhold til elever med problematferd (Nordahl & Sørlie, 1996). Alle elever, foreldre og lærere profiterer på en god samarbeidsrelasjon mellom hjem og skole (Desforges & Abouchaar, 2003; Hattie, 2009; Stette, 2009). Foreldrenes engasjement i skolen har en forebyggende effekt i forhold til problematferd i skolen (Nordahl & Sørlie, 1996; Overland, 2007). Når elevene ser at lærerne og foreldrene har en god relasjon, bidrar dette positivt overfor elevene og virker preventivt. Et godt foreldresamarbeid bidrar til at vi kan ligge i forkant av vanskelige situasjoner og bedre tilrettelegge for et mer tilpasset opplegg rundt eleven. Foreldresamarbeidet har altså både et forebyggende og problemløsende perspektiv. For å kunne jobbe forebyggende og problemløsende må både skoleledelsen, lærere og foreldre ha kunnskaper om betydningen av et godt hjem - skole samarbeid (KD, 2008; Nordahl, 2007). Når foreldrene engasjerer seg og blir involvert i skolens aktiviteter, får de bedre innsikt i skolen og det som foregår der. De utvikler positive holdninger til skolen, respekterer lærerne mer, forstår mer hva som forventes av dem og hvordan de selv kan bidra til faglig og sosial utvikling for egne barn (Epstein, 2001). Når foreldrene involverer seg i barnas skolegang, gjør elevene det bedre faglig sett sammenlignet med om de ikke engasjerte seg (Epstein, 2001; KD, 2008). Lærerne på sin side utvikler en bedre forståelse for sine elever og de blir bedre i stand til å tilpasse undervisingen til den enkelte. De kan i tillegg få styrket sin kompetanse i å samarbeide med foreldre, noe som bidrar til en positiv utvikling av samarbeidet (Eldridge, 2001). Det har gjennom flere år vært kjent at skoleutviklingsprogram har positiv betydning for utvikling av skolens læringsmiljø slik at det kommer alle elever til gode, også elever med atferdsvansker og andre sårbare elevgrupper. Foreldresamarbeid og en skoles kvalitet henger nøye sammen. I effektivitetsforskningens tidlige fase var det helt uaktuelt å bruke foreldre som et mål på hvor effektive skoler var (Hargreaves, 2007). Etter hvert fant en at foreldreinvolveringspraksis var 1 av 12 nøkkelfaktorer som skilte effektive fra ineffektive skoler (Mortimore, Sammons, Stoll, Lewis, & Ecob, 1988; Rosenholtz, 1991). Effektive skoler og utviklingsorienterte skoler er skoler som har gode strukturer og planer som gjelder hele skolens virksomhet (Imsen, 2003; Rosenholtz, 1991). Skoler som ikke var utviklingsorienterte var av den oppfatningen at det ikke var noe å gjøre med foreldre som ikke engasjerte seg, mens utviklingsorienterte skoler så på foreldrene som en del av løsningen på eventuelle problemer (Epstein, 1986; Epstein et al., 2002). THE Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

7 Gjennomgangstonen var at foreldre ble sett på som en viktig del av skolen og dets nærmiljø, og det var til enhver tid nødvendig å ha en godt utviklet standard for samarbeidet med alle foreldre. Jo bedre det generelle samarbeidet med foreldrene fungerer på en skole, jo bedre vil samarbeidet med foreldre til elever med atferdsvansker sannsynligvis også fungere. En god standard Det må etableres gode strukturer for foreldresamarbeidet gjennom hele skolens organisasjon. Når skolen har godt innarbeidede rutiner og systemer for foreldresamarbeid som alle lærere følger, vil foreldrene oppleve at skolen har en god standard for foreldresamarbeidet. Mange skoler har slike gode rutiner og systemer for samarbeidet, men disse er til liten nytte dersom de ligger i en skuff og støver ned. Skoleledelsen må løfte frem viktigheten av foreldresamarbeid på skolen og arbeide for å etablere en skolekultur hvor en ser verdien av å samarbeide med foreldrene til felles beste for elevenes faglige og sosiale utbytte. Dersom en ikke evner å omsette disse rutinene og systemene i praksis, har de liten verdi. Det er med andre ord holdningene bak og evnen til å omsette rutinene i praksis som er viktig for kvaliteten i relasjonen mellom skolen og foreldrene. Ledelsen må også gjennom handling vise at de mener dette. Foreldrene må oppleve at skolen i hele sin bredde (SFO-ansatte, assistenter, miljøarbeidere og pedagoger) opptrer konsistent i sitt arbeid med elevene og i sitt samarbeid med foreldrene. Dette omfatter også samarbeidet på ulike nivå: skolenivå, klasse/gruppenivå og individnivå. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

8 En god start stormøter for foreldre Foreldrenes første møte med skolen er viktig. Når foreldrene på dette møtet opplever at skolen ser på dem som nødvendige samarbeidspartnere, har en lagt et viktig grunnlag for det videre samarbeidet. Informasjon om rettigheter og plikter de formelle bestemmelsene Vi anbefaler at skoler, ved ledelsen, arrangerer felles foreldremøter for alle foreldre med barn som starter i 1. klasse eller i 8. klasse. I disse møtene ønskes foreldrene velkommen, og det må gis uttrykk for hvilke verdier skolen står for. I tillegg må det avklares hvilke gjensidige forventninger og forpliktelser hjem og skole har til hverandre. Dette siste punktet er skolen, i henhold til opplæringslovens 20-3 fjerde ledd, pliktig til: Foreldrene skal få informasjon om eleven og foreldra sine rettar og pliktar etter opplæringsloven og forskrifta (Utdanningsdirektoratet, 2010). Som eksempler kan nevnes kan nevnes foreldrenes rett til å kreve fritak etter opplæringsloven 2-3a, klagerett etter 9a-2 og 9a-3 og rett til å kreve undersøkelser om eleven har behov for spesialundervisning, jf opplæringsloven 5-4. Det kan være naturlig å gi sentrale deler av denne informasjonen både på felles foreldremøte med henvisning til mer utfyllende informasjon på skolens hjemmesider. Når foreldresamarbeidet er omtalt i opplæringslovens formålsparagraf 1-1, understrekes et sentralt prinsipp i grunnopplæringen av elevene skolens plikt til å samarbeide med elevenes foreldre. I 13-3d finner vi en generell regel som gir skoleeier et ansvar for å sørge for samarbeid mellom hjem og skolen, men det er en nødvendig forutsetning at foreldrene deltar aktivt for at dette skal fungere (Utdanningsdirektoratet, 2010). Ved å ha eleven i fokus, er formålet med foreldresamarbeidet ( 20-1) å bidra til eleven sin faglige og sosiale utvikling. For å sikre en jevn informasjonsutveksling mellom hjem og skole, skal kontakten pågå gjennom hele opplæringsåret ( 20-3). Dette gjør at foreldrene blir bedre i stand til å følge med på elevenes faglige og sosiale utvikling. Det er skolen som har ansvaret for denne kontakten, og den avgjør på hvilken måte dette skal skje. Det er også naturlig å informere om andre rettigheter og plikter foreldrene har: Foreldrene har hovedansvaret for egne barn og deres oppdragelse (KD, 2006). Skolen på sin side har hovedansvaret for undervisningen, arbeidsmåter og organiseringen av opplæringen, og at eleven får utbytte av opplæringen. I tillegg har skolen et ansvar for å skape en forståelse hos foreldrene for opplæringen og sikre nødvendig oppfølging. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

9 Skoleledelsens rolle og fokus på foreldre som ressurs Et vesentlig moment i skoleledelsens første møte med skolens foreldregruppe, er å løfte frem viktigheten av at hjem og skole har et godt samarbeid, preget av respekt og tillit til hverandre. Foreldrene skal merke at skolen barna deres er en del av er med i skoleutviklingsprogrammet Respekt. Programmet bør nevnes og logo bør være synlig på lysbilder med mer. Det første møtet må videre preges av at en ser foreldrene som en verdifull ressurs inn mot samarbeidet med deres felles barn. Caring for the children we share (Epstein, 1986) er et ordtak som konkretiserer hva samarbeidet egentlig handler om det er eleven som er felles fokus. Skolens ledelse bør være synlig og ønske foreldrene velkommen første gang de kommer på skolen. De bør vise at de ser på foreldrene som viktige samarbeidspartnere. Samtidig bør ledelsen løfte frem de andre voksengruppene på skolen som er samarbeidspartnere innen skolen og i forhold til foreldrene. Dette vil eksempelvis være SFO-ansatte, assistenter, miljøarbeidere og lærere. En konkret måte å gjøre dette på kan være å lage en presentasjon av et utvalg sentrale personer på skolen, eller skolens lokale teatergruppe kan lage en forestilling av lærere og elever i fellesskap. Formålet vil være å vise foreldre noe av personalet og noen av aktivitetene som foregår på skolen. Førsteinntrykket vil ha betydning for foreldrenes holdning til skolen. Inntrykket som moren til Per bør sitte igjen med er at Dette er en skole som er trygg og god for Per å gå på. Her vektlegges trivsel og læring. I tillegg vil det være viktig for moren til Per at ledelsen gir uttrykk for at foreldre sees på som viktige ressurser for egne barn og at skolen vil ha foreldrene med på samarbeidslaget. Ledelsen ved en barneskole bestemte seg for å fokusere på å være mer synlige overfor foreldrene: Rektor og inspektør er ute i skolegården hver morgen og ettermiddag og snakker med elever og foreldre, samt eventuelle andre brukere av skolen. Samtidig er alle lærere på plass og tar imot elevene og foreldrene inne i gangen. På det første foreldremøtet om høsten går rektor rundt i klassene/ gruppene for å hilse på foreldrene. Hovedmålsettingen er å være synlig overfor foreldregruppen og gi uttrykk for at skolen synes foreldresamarbeid er viktig for alle parter. Ukentlige nyhetsbrev til foreldrene er et annet tiltak som bidrar til et mer imøtekommende klima overfor foreldrene. Følgende sitat kan tjene som et eksempel på ledelsens holdninger overfor foreldre: Når foreldrene henvender seg til meg, har jeg som mål Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

10 at foreldrene skal føle seg ivaretatt. Her skal det ikke være tapere, bare vinnere (rektor ved en respektskole). Det er viktig at skolelederne bygger gode relasjoner til hele foreldregruppen. Dagens skole preges i stor grad av et mangfold, og alle foreldre må føle seg velkommen. Alle foreldre skal føle seg trygge på at de uavhengig av kulturell eller sosial bakgrunn blir ivaretatt når de henvender seg til skolen for å få hjelp. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

11 Samarbeid med foreldre på gruppenivå Felles for foreldregruppen er deres mål om å arbeide for en best mulig sosial og faglig utvikling for barnet/eleven. Siden barnet også er en del av en større sammenheng på skolen; nemlig klassen/gruppen, er foreldrene også opptatt av at dette miljøet er best mulig. For å nå disse målene, må foreldrene vise respekt for hverandres verdier og de må sørge for å skape en felles plattform for samarbeid med skolen. Felles plattform - verdifellesskap Når barn og voksne med ulik bakgrunn møtes på en felles arena, skapes det et mangfoldig miljø. Hvert enkelt menneske har sin historie og innstilling ikke bare til skolen, men til livet som helhet. Mangfoldet skapes fordi ulike livserfaringer og kompetanser møtes på en felles arena. Dette stiller visse krav til samarbeidet mellom hjem og skole. På bakgrunn av dette mangfoldet er det viktig at foreldre og skolen kan finne et felles verdigrunnlag å samarbeide ut fra. På de skolene hvor spennvidden mellom de ulike bakgrunner er stor, kan skolelederne og lærerne oppleve å bli utfordret. I denne sammenheng blir det spesielt viktig å kjenne til elevenes hjemmeforhold, å kjenne til foreldre som en forebyggende faktor ved utvikling av elevenes sosiale kompetanse og ved utvikling av en god relasjon til foreldrene. Det er viktig å skape et verdifellesskap mellom hjem og skole. La foreldrene være med på holdningsdiskusjoner. Hvilke holdninger og verdier mener foreldrene det er viktig at skolen vektlegger? Ved å ta utgangspunkt i et følt behov på skolen eller i nærmiljøet, for eksempel mobbing eller rasisme, vil foreldrenes engasjement sannsynligvis være til stede. Andre problemstillinger som kan drøftes er for eksempel leggetid, tid brukt på lekser, struktur i forbindelse med lekselesing, lommepenger osv. Også foreldres holdninger til skolen kan være aktuelt å ta opp til diskusjon; for eksempel hvordan foreldre diskuterer og omtaler skolen hjemme ved middagsbordet. Hvordan reagerer for eksempel foreldrene på en Respektskole når elevene kommer hjem og klager på Respekt: Nå får vi ikke ha caps på inne i klasserommet, og vi får heller ikke lov å være inne i friminuttene lenger. Foreldrenes reaksjoner vil kunne ha betydning for elevens holdning til Respektprogrammets verdier. I et mangfoldig samfunn og i en mangfoldig foreldregruppe, kan det være vanskelig å bli helt enig om hvilke verdier man skal styre etter. En bør likevel kunne bli enige om å vise respekt for hverandres verdier, samtidig som en presiserer hva som ikke aksepteres. Verdilæring bør videre først og fremst skje i en praktisk sammenheng. Samarbeidet må gis et konkret innhold og en konkret aktivitet. En må kunne vise at det er samsvar mellom teori og praksis. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

12 Det første møtet med foreldregruppen Et viktig utgangspunkt for bygging av individuelle relasjoner til foreldre, er den kollektive relasjonsbyggingen til foreldregruppen. Foreldre som har en god sosial relasjon med andre foreldre i barna sin klasse er ofte mer fornøyd med samarbeidet med skolen enn foreldre som ikke har den samme relasjonen til andre foreldre i klassen (Nordahl, 2000). På samme måte som i elevgruppen, foregår det en tilsvarende etableringsfase i foreldregruppen hvor det etableres normer, forventninger og samhandlingsmønstre. Enhver ny gruppe som kommer sammen for første gang eller som har vært borte fra hverandre en stund, vil oppleve et sosialt vakuum (Roland, 2003). I Respekt ser vi på oppstart etter en sommerferie eller oppstart i 1. eller 8. klasse som en lærers anledning til å etablere/reetablere seg selv som en autoritativ voksenperson også overfor foreldrene. Læreren kan fylle det sosiale vakuumet i foreldregruppen med de normer og verdier for samarbeidet som læreren og resten av kollegiet mener er viktig (sette en standard). Kvaliteten på dette samarbeidet har betydning for hvordan miljøet i klassen fungerer. Ved at lærere står frem som autoritative voksne overfor elever og foreldrene, vil det være tydelig for foreldrene hvilken standard som gjelder for både det faglig og sosiale i elevgruppen. Ved å være vennlig og imøtekommende, samtidig som lærer stiller krav og forventninger til foreldrenes engasjement, vil lærer stå frem som en autoritativ voksenperson overfor foreldregruppen også. En lærer må kunne sette grenser for foreldre og seg selv ved å vise til hva som er lærerens/skolens ansvar og hva som er foreldrenes ansvar. Foreldrene har som nevnt tidligere hovedansvaret for oppdragelsen mens lærerne har ansvaret for opplæringen på skolen. Det betyr at foreldrene bør følge med på barnas lekseplan, lekser og se til at eleven er uthvilt og har spist frokost før han kommer på skolen. Foreldrenes forventninger til lærer vil da være at det skal være lett for dem å følge med på ukeplan og skolens hjemmesider slik at de kan oppfylle sin del av ansvaret. Når læreren på det første foreldremøtet forteller om hvilken standard han har for elevenes læringsmiljø, har han gitt uttrykk for den standard han mener er viktig. I Respekt vil dette være å respektere lærere og medelever, møte forberedt på skolen, gi hverandre arbeidsro i klassen og respektere hverandres forskjellighet både faglig, sosialt og kulturelt. Når foreldre informeres om dette, bør en også gi uttrykk for viktigheten av at foreldrene støtter opp om de samme verdiene. Dette kan konkretiseres med forventninger om å støtte opp under lærerens forventninger til elevene, være positiv overfor skole og lærere, se til at elever møter på skolen uthvilt og at de har spist frokost, har med matpakke og at de gjør lekser. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

13 Når elever oppdager at både foreldrene som gruppe, lærerne og personalet på SFO har de samme regler, normer og verdier, vil dette være trygghetsskapende og strukturerende for elevene. Både lærere, SFO-ansatte og foreldre vil på denne måten opptre forutsigbart og tydelig overfor elevene og elevene vil se at der er konsistens mellom de voksne rundt dem. En god relasjon mellom lærere og foreldrene i foreldregruppen vil kunne virke inn på elevene også. Et godt foreldresamarbeid virker forebyggende i forhold til utvikling av problematferd. Gode relasjoner til hele foreldregruppen bygges på samme måte som overfor elevene. Gi foreldrene felles opplevelser og et felles repertoar å samhandle omkring (Roland 2003). Det å skape noe sammen, for eksempel å pusse opp et klasserom sammen, vil kunne knytte foreldrene tettere sammen. Foreldrene i gruppen har noe til felles å samarbeide om, både seg imellom og sammen med lærerne. Deres felles repertoar vil være å arbeide for et best mulig læringsmiljø for sine barn og å samarbeide med lærerne om et best mulig læringsmiljø. Vi treffer foreldrene som gruppe relativt sjeldent to til tre ganger årlig i forbindelse med klasse/gruppeforeldremøter. Det er derfor viktig at disse møtene oppleves både nyttige og positive. Både moren til Per som er etnisk norsk, og moren til Sina fra Pakistan, skal føle seg velkommen og ha utbytte av foreldremøtene. Det er derfor viktig at læreren så fort som mulig blir kjent med foreldregruppen. Hvem er de som gruppe? Er det en ensartet gruppe eller representerer de store kulturelle og sosiale sprik? Er det noen foreldre som ikke kommer? Ta da direkte kontakt og inviter dem spesielt: Det ville være hyggelig om dere også kunne komme. Læreren må vise at han er interessert i et samarbeid med foreldrene og at han synes det er viktig. Gjennom arbeidet i foreldregruppen må læreren gjennom handling vise at han er villig til å slippe til foreldrene både som aktører og som felles samarbeidspartnere. Selv om foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, har lærerne og skolen et medansvar. Lærerne plikter å informere foreldrene på et tidlig tidspunkt når de merker vansker i elevgruppen. En vente og se holdning kan gjøre situasjonen verre. Med en trygg relasjon til foreldrene i bunn, vil ikke lærer nøle med å ta opp problemer på et tidlig tidspunkt. Læreren vil føle at han er blant venner. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

14 Foreldrene er mest opptatt av at egne barn har det bra på skolen (Berglyd, 2003; Holthe, 2000). De aller fleste foreldre møter opp til de individuelle samtalene med læreren, men en ser ofte at oppslutningen om de foreldremøter som foregår på gruppenivå ofte har en dårligere oppslutning. Det er ikke uvanlig å høre følgende: Vi gidder ikke gå på klasseforeldremøtene. De er som regel kjedelige, og jeg føler ikke de angår meg. Når foreldrene føler at det som foregår på disse møtene angår dem, vil foreldre både møte opp og engasjere seg. Har det betydning for Stine at miljøet i gruppen er dårlig eller at det foregår mobbing blant enkelte av elevene i gruppen/klassen? Bør foreldrene hennes engasjere seg? Ja, det går utover læringsmiljøet til Stine og de bør engasjere seg. Hvordan kan foreldrene ha betydning for utviklingen av miljøet i gruppen/klassen? Klasse 5A, en litt urolig og krevende elevgruppe, har nettopp skiftet lærer. Foreldregruppen er den samme. De kjenner hverandre godt gjennom flere år. Stine kommer hjem med vondt i hodet hver dag utover høsten. Hun klager over mye bråk og uro i klassen. Foreldrene er bekymret, både for Stines helse og hennes læringsmiljø. Stine lærer ikke så mye som hun skulle, og hun er også i ferd med å få dårlige relasjoner til noen av sine medelever. Vi må få bukt med dette så fort som mulig før det utvikler seg til å bli et større og vanskeligere håndterbart problem, tenker de. De tar kontakt med andre foreldre som også er bekymret. Sammen blir de enige om å legge frem problemet for klassekontaktene. Det viser seg at andre foreldre også har klaget på det samme. Saken legges frem for læreren som viser forståelse for problemet og tar foreldrenes bekymring på alvor. Han kunne se at enkelte av elevene i klassen hadde utnyttet det faktum at læreren var ny og at de hadde overtatt noe av kontrollen i klassen. Læreren hadde ikke klart å fremstå som en autoritativ voksen for disse. Foreldrene tilbyr seg å komme inn i klassen og snakke med elevene, men læreren takker nei til dette. Han gir uttrykk for at han skal håndtere saken på skolen, mens foreldrene på sin side skulle håndtere saken i foreldregruppen og overfor sine egne barn. I et felles foreldremøte blir de så enige om den videre strategien. Det er enighet blant foreldrene at de i en gitt periode daglig skal snakke med egne barn om hvordan det har vært på skolen. Både foreldrene og læreren er enige om hva budskapet skal være: det skal være arbeidsro i timene, alle elever skal ha gjort leksene sine, foreldrene skal kontrollere at disse er gjort hjemme og læreren skal sjekke lekser på skolen. Læreren informerer elevene på skolen om hva foreldre og læreren har blitt enige om. Samtidig tar også foreldrene det samme opp med barna sine hjemme. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

15 Læreren er her både positiv og løsningsorientert. Han ser på foreldrene som ressurspersoner og lagspillere, men er klar på hvordan ansvarsdelingen skal være. Elevene er i fokus for problemløsningen. Læreren viser autoritet i samarbeidsrelasjonen med foreldrene. Han har klare linjer for samarbeidet og viser både støtte til foreldrene som kontroll og forutsigbarhet over det videre arbeidet med saken. Gode relasjoner mellom foreldrene vil kunne ha betydning for håndtering av uenigheter og konflikter i foreldregruppen også. I denne saken var noen foreldre i utgangspunktet aggressive. Følgende utsagn falt på foreldremøtet: Nå må lærer få orden på denne klassen. Dette kan ikke være vårt ansvar. Tryggheten i foreldregruppen bidro her til at foreldre klarte å være tydelige overfor vedkommende. Vennlig, men bestemt, sa en forelder: Dette er et felles ansvar. Det er våre barns læringsmiljø det dreier seg om. Her har vi en jobb å gjøre sammen med skolen. Et godt foreldresamarbeid krever et godt systemarbeid på skolen. Det er også viktig at foreldregruppen kjenner hverandre og har et godt samarbeid seg imellom. Kvaliteten på foreldresamarbeidet henger også sammen med andre faktorer på skolen, blant annet lærers kompetanse i å håndtere vanskelige situasjoner i klassen og lærers opplevelse av egen arbeidssituasjon (Westergård, 2010a). Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

16 Samtalen samarbeid på individnivå De individuelle samtalene bygger på den kollektive standarden som skolens ledelse og kollegiet i fellesskap har utviklet i forhold til foreldregruppen. Dette vil kunne bidra til at de profesjonelle i skolen utvikler den nødvendige tryggheten når de skal samarbeide med foreldrene. Foreldrene på sin side vil oppleve at skolen håndterer saker på en konsistent og forutsigbar måte. Ifølge Bandura (1989) og sosial læringsteori er det viktig at vi som profesjonelle har faglig tro på oss selv i vårt arbeid. Det er grunn til å tro at den kompetansen lærere har i arbeidet med elevene i klassen/gruppen ikke bare kommer elevene til gode, men også har betydning for samarbeidet med foreldrene. Mange lærere gir uttrykk for at de har fått liten opplæring i å samarbeide med foreldre (Bayer & Brinkjær, 2003; Westergård, 2010a). Lærere som selv opplever trygghet og kompetanse i sitt arbeid med elevene vil sannsynligvis også ha den nødvendige kompetansen til å inngå i gode dialoger med foreldre. Slike dialoger vil kunne bidra til at foreldre også får den nødvendige tryggheten i sin relasjon til skolen. Noen lærere opplever møtet med foreldre som stressende (Bayer & Brinkjær, 2003). For nyutdannede lærere især oppleves dette som så krevende at de oppgir dette som en av hovedårsakene til at de forlater læreryrket i løpet av de første årene som lærere (Bayer & Brinkjær, 2003). Alle foreldre må sees på som ressurser for egne barn i samarbeidet med skolen og alle foreldre har behov for anerkjennelse og følelse av likeverd. Foreldrene har ulik bagasje med seg når de møter skolen. De har ofte ulik kulturell, sosial og utdanningsmessig bakgrunn. Enkelte foreldre har dårlige erfaringer fra egen skolegang eller fra tidligere samarbeid med skolen. Andre foreldre kan ha liten tro på egen kompetanse inn i samarbeidet med skolen. Det er viktig at lærerne klarer å identifisere disse foreldrene slik at foreldrene kan få den nødvendige støtten i forhold til egne barn og deres skolegang. For at foreldrene skal kunne hjelpe egne barn, må de ha tro på seg selv. Som lærere vil det da være viktig å fokusere på å gi foreldre anerkjennelse og tro på deres erfaringer og kunnskaper. Generelle prinsipper for en god samtale Samtalen er lærernes verktøy i samarbeidet med foreldrene. En god samtale utvikler seg gjennom en åpen og gjensidig dialog hvor partene utveksler informasjon om det som opptar en. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

17 En god start er viktig for samarbeidet mellom foreldre og lærere (Westergård, 2010b). Den bør være positiv og preget av gjensidig respekt for hverandre. I denne startfasen blir relasjonens grunnmur bygget. Relasjonsbyggingen er en prosess, og starter allerede første gangen partene møtes. Utviklingen av relasjonen vil være avhengig av partenes kommunikasjonsferdigheter og evne til å ta den andres perspektiv. Den profesjonelle må ha en interessert, åpen, undrende og lyttende holdning til foreldrene. Kommunikasjonen må være kongruent, det vil si at det må være samsvar mellom det verbale språket og kroppsspråket. Ellers kan foreldre bli utrygge på hva lærerne egentlig mener. Tillit mellom partene er noe en må gjøre seg fortjent til. En positiv utvikling hvor foreldrene føler seg ivaretatt av lærer vil bidra til en slik tillit. Lærer må ha relasjonskompetanse og kunnskap om hvordan en kan sikre fremdrift i samtalen. Felles forståelse er viktig for å komme videre med det som oppleves problematisk. Partene må ha evnen til å ta hverandres perspektiv. En gjensidig og tillitsfull dialog vil kunne bidra til dette. Lærerne er de profesjonelle og har dermed ansvaret for kvaliteten i samarbeidet. Mye avhenger av hvordan lærere spiller sine kort. Sammen med foreldrene er det deres oppgave å forhandle frem en løsning. Det er ofte snakk om endringsprosesser som kan ta tid. Det foregår en dialog en interaksjon mellom partene hvor begge bør være opptatt av å sette seg inn i den andres situasjon rolletaking. Målet er at alle parter skal oppleve et likeverdig samarbeid. Der er likevel en kompetanseforskjell mellom partene: foreldrene er eksperter på egen familie/barn, mens den profesjonelle /læreren kan noe om skole, pedagogikk og hvordan man kan få problemer til å virke som overkommelige utfordringer. I hvilke situasjoner kan vanskelige samtaler med foreldre oppstå? Det vil ofte være individuelle forskjeller med hensyn til hva en profesjonell oppfatter som vanskelige samtaler. Ofte vil dette være avhengig av den profesjonelles erfaring og kompetanse, og den generelle standarden som skolen har på foreldresamarbeidet. Vanskelige samtaler mellom hjem og skole kan eksempelvis oppleves når: foreldre har barn med faglige problemer foreldre har barn som viser problematferd i skolen foreldre har barn som mobber eller blir mobbet en er bekymret for at der er omsorgsvikt foreldrene er minoritetsspråklige det har skjedd en krise, dødsfall, sykdom der er skilsmisser inne i bildet Som profesjonelle i skolen vil det være unngåelig å komme opp i slike situasjoner. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

18 Hvorfor oppleves noen samtaler som vanskelige? Noen lærere opplever det som ubehagelig å måtte snakke med foreldrene om private forhold hjemme. En er ofte bekymret for at dette skal få betydning for relasjonen til eleven. Andre vil lure på om de vil klare å håndtere denne situasjonen. Negative tanker og manglende strategier i forkant kan hemme utviklingen av samtalen (Westergård, 2010b). Dette kan være tilfellet dersom en er bekymret for en elev. Knut er ny elev i 3. klasse som bor sammen med mor. Foreldrene er nylig skilt. Han kommer til skolen trøtt, ustelt og ofte uten å ha spist frokost. Han er ofte urolig og ukonsentrert i timene. Lekser blir sjelden gjort og han har problemer med sine sosiale relasjoner med klassekamerater. Hva er det egentlig som foregår der hjemme? Læreren har bare hilst på mor i begynnelsen av skoleåret da Knut var ny. Hun føler behov for å snakke med mor etter noen måneder, men utsetter det: Lærer: Jeg gruer meg for å snakke med Knuts mor. Dette har jeg aldri snakket med foreldre om tidligere og vet dermed ikke hvordan jeg skal gripe det an. Siden jeg ikke kjenner mor vet jeg heller ikke hvordan mor vil reagere når jeg tar opp min bekymring. Tenk om hun blir aggressiv? Vil samtalen påvirke mitt forhold til Knut? Hva er Knuts lærer egentlig redd for skal skje i løpet av samtalen med foreldrene? Noen lærere, profesjonelle og foreldre gir uttrykk for at de er bekymret for at det skal oppstå konflikter, uenigheter og sterke følelsesmessige reaksjoner enten i form av f.eks aggresjon eller gråt. I tillegg kan foreldrene være bekymret for at læreren vil la det gå utover barnet det gjelder (Westergård, 2010b). Andre igjen ønsker ikke å såre foreldrene og holder derfor tilbake viktig informasjon fra foreldrene. Følelsesmessige reaksjoner Det er forståelig at foreldrene ønsker å beskytte sine barn. Enkelte foreldre kan reagere emosjonelt og irrasjonelt når lærere tar kontakt. Den ujevne maktbalansen som kan oppstå mellom foreldre og den profesjonelle vil kunne medføre at foreldre føler seg underlegne, går i forsvar, blir aggressive, trekker seg tilbake, gråter osv. (Nordahl, 2007; Westergård, 2010a). Tidligere kjennskap til foreldrene, egen eller kollegers kjennskap, vil kunne være til hjelp når læreren forbereder en samtale. Hvordan en som profesjonell møter foreldrene vil også ha betydning (Westergård, 2010a). Det kan være hensiktsmessig for den profesjonelle å øve seg på forhånd når vanskelige situasjoner oppstår, gjerne i samarbeid med kolleger. Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

19 Konflikter og uenigheter Noe av det som oppleves vanskelig er konflikter og uenigheter (Westergård, 2010a). Det er ikke uvanlig at profesjonelle og foreldre har ulike perspektiver/oppfatninger om saker de samarbeider om. En bør derfor regne med at det kan oppstå uenigheter når en skal samarbeide. Dersom en tenker at det kan være berikende med ulike oppfatninger om barnet, og at dette kan bidra til en utvidet forståelse av den situasjonen en er oppe i, kan uenighet være et gode. Enighet og harmoni er ikke nødvendigvis et tegn på at samarbeidet fungerer. Det kan faktisk være motsatt, at for eksempel sentrale tema rundt barnet ikke blir tatt opp fordi en søker å unngå uenighet eller konflikter. Disse temaene vil imidlertid ofte komme for dagen ved for eksempel skifte av lærere eller ved overgang til ungdomskolen. Struktur for planlegging av en vanskelig samtale Mange lærere har hatt liten opplæring i sin utdanning i forhold til å håndtere vanskelige situasjoner i samarbeidet med foreldre. En del har behov for støtte og veiledning fra ledelse og kolleger. Det bør være et system rundt de profesjonelle slik at de kan få utviklet sin kompetanse på dette området. Epstein (2001) foreslår at hver skole bør ha et action team som blant annet kan bidra til skolering og veiledning av lærere/ profesjonelle som kommer opp i slike situasjoner. Samtaler med foreldre på et tidlig tidspunkt vil kunne forebygge konflikter og problemer. Ved å ha en generell struktur som et utgangspunkt i samtaler med foreldre, kan lærere konsentrere seg om det som er spesielt for den enkelte samtale. Vi ser for oss at samtaler med foreldre kan inndeles i 3 hoveddeler: innledningsfasen, arbeidsfasen og avslutningsfasen, hvorav hver av disse fasene igjen har sine underpunkt. Denne strukturen kan brukes som en sjekkliste for selve planleggingen av samtalen og som en sjekkliste i etterkant for å evaluere samtalen. Innledningsfasen Forberedelse I forbindelse med foreberedelsen til samtalen bør en vurdere følgende: Hvilken type samtale er det? Hvordan bør en innkalle til samtale? Pr telefon eller pr brev? Hvor skal møtet avholdes? Tidspunkt på dagen. Hvilken rolle tenker du at foreldrene skal ha i håndteringen av denne saken? Den enkelte sak og din kjennskap til foreldrene vil ha betydning. Dersom det er snakk om en bekymringssamtale hvor læreren på bakgrunn av sakens natur antar at dette er første møtet av flere, bør møtet planlegges med dette Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem

20 som utgangspunkt. Læreren bør være konkret på hva som oppleves problematisk, og det må settes opp mål for arbeidet. Målet må være konkret, entydig og realistisk. Det skal være lett å se når målet er nådd. Oppstart Siden læreren er ny og ikke kjenner foreldrene er målsettingen med denne første samtalen å etablere kontakt og gi uttrykk for sin bekymring for Knut. Læreren lager en saksliste og struktur for samtalen på forhånd for å dempe egen nervøsitet og for å sikre den nødvendige strukturen og fremdriften i saken. Mor innkalles til møtet pr telefon hvor hun kort informeres om hva saken gjelder. Læreren uttrykker kort at hun er bekymret for Knut, men går ikke inn på noen drøfting i telefonen. De skal snakke videre på møtet. Møtet innledes med småprat om hverdagslige ting. Siden læreren ikke kjenner mor, går hun forsiktig frem. Hun er klar over at det er viktig for kvaliteten på samarbeidet at starten er god. Læreren informerer om tidsrammen for møtet før hun går over til det som er selve saken, sin bekymring. Hun velger å uttrykke bekymring for Knuts fungering på skolen på en vennlig og støttende måte - med vekt på ikke å anklage mor. Hun ønsker å få mor til å fortelle om hvordan hun opplever at Knut har det på skolen. Mor går fort i forsvar og hisser seg opp. Hun har dårlig erfaring med den forrige læreren på den andre skolen. Da ga læreren mor skylden for alt som skjedde, og nå aner hun at den nye læreren er akkurat lik. Arbeidsfasen Det kan nok innvendes at det burde være viktig først å få på plass de basale, grunnleggende behov (frokost, nok søvn), før lekser. Lekser var imidlertid det som var minst farlig å ta opp til drøfting med mor, så læreren valgte denne tilnærmingen. Dette ble mindre personlig for mor å håndtere enn at hun ikke klarte å gi han frokost om morgenene og at hun ikke klarte å få han i seng om kvelden. Læreren måtte først vinne mors tillit. Senere håpet hun at hun klarte å etablere en så god relasjon til mor at hun kunne komme inn på litt mer private/ personlige forhold, for eksempel om det å klare å ha en god struktur hjemme, grensesetting, leggetider, frokost og matpakke. Moren og læreren blir enige om hvordan de skal samarbeide for å nå dette målet: Knut skal ha fast leksetid. De blir enige om at rett etter middagen, når mor også er hjemme, er en fin tid til lekser. Læreren har nemlig inntrykk av at det er så som Elsa Westergård og Hildegunn Fandrem