Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole
|
|
|
- Ingeborg Finstad
- 1 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1
2 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet evaluering med den vurdering lærerne gjør av søkere og studenter ved opptak, underveis i studiet og ved eksamen. Men vurderingen går også den andre veien. Studentene har sine meninger om undervisningen og hvordan den fungerer for dem, og dette kan brukes aktivt og konstruktivt: studentene bør oppfordres til å gi en gjennomtenkt evaluering av den undervisning og veiledning de får, og hvordan de opplever sin egen læring og utvikling. Dette har fått betegnelsen «studentevaluering av undervisning». Lovpålagt siden 1994 Studenten - en aktiv deltaker i egen læring Siden 1994 er alle norske høyere utdanningsinstitusjoner pålagt å bruke studentevaluering av undervisning som et virkemiddel for å forbedre kvaliteten på undervisningen. Denne håndboken er ment som en hjelp til lærere og studenter for å finne fruktbare innfallsvinkler til studentevaluering. Hvorfor skal studentene evaluere undervisningen? Jevnlig evaluering kan bidra til at undervisningen til enhver tid oppleves som meningsfull og god for student og lærer. Ikke minst vil studentevalueringen kunne hjelpe læreren med å tilpasse undervisningen til den enkelte student eller gruppes ønsker og behov; en undervisning som fungerer godt for en student er ikke nødvendigvis like fruktbar for en annen. Studentevalueringen gir mulighet for å kunne avdekke studentenes forventninger og behov, og man kan slik få til en dialog om innhold, metoder, væremåter, forventninger, krav m.m. Studentevalueringen vil også tydeliggjøre studentens ansvar for egen læring; studenten er ingen «konsument» av undervisning, men en aktiv deltaker. Gjennom å utfordres til å reflektere over hvordan man best lærer, og å kommunisere med læreren om dette, vil studentens ansvar understrekes. 2
3 Ikke vent til slutt! Still konkrete spørsmål Vær saklig, vennlig og konstruktiv Vis respekt Når skal evalueringen foregå? Vanligvis tenker man kanskje at det ikke er mulig å evaluere undervisningen før det hele er over og man har sett hvordan den fungerte. Men skal studentevalueringen brukes til å forbedre og tilpasse undervisningen for en gitt student eller studentgruppe blir det for sent å vente til slutt. Det vil også virke mindre motiverende for studentene å komme med innspill til forandringer de selv ikke vil få noen glede av. Hva skal evalueres, og hvordan skal den foregå? Her kan det være aktuelt å gjøre forskjell mellom individuell undervisning og gruppe- og klasseundervisning. Generelt bør evalueringen konsentreres om spørsmål i tilknytning til den konkrete undervisningssituasjonen. Evaluering av studieplaner, studiemiljø etc. vil bli foretatt av institusjonen sentralt med jevne mellomrom. Spørsmålene bør være formulert slik at svarene i størst mulig grad kan være konkrete forslag til endringer av undervisningen. Eksempler på gode spørsmål finner du bakerst i dette heftet. Noen kjøreregler Kommentarer og kritikk vil være konstruktivt for læreren hvis den framføres vennlig og respektfullt, og hvis tilbakemeldingen er mest mulig informativ og konkret. Som student bør du tenke gjennom hvordan du ønsker å formulere deg for å få en positiv respons på dine tilbakemeldinger. Hvis studentene skal tørre og ville gjennomføre studentevaluering må de oppleve at deres synspunkter blir lyttet til, og at læreren håndterer eventuelle kritiske kommentarer profesjonelt og med respekt og vennlighet. Studentene må forsikres om, og kunne føle seg trygge på at det de sier ikke vil bli brukt mot dem på noen måte. 3
4 Evaluering og hva så? En evaluering vil ikke automatisk føre til forandringer og forbedringer. Den er kun et verktøy for på en systematisk måte å få fram studentenes synspunkter på undervisningen og sin egen læring. Disse to tingene bør skje etter en evaluering er gjennomført: Er det riktig oppfattet? Diskuter ulike løsninger 1. Læreren må overfor studenten(e) sammenfatte det som har kommet fram for å undersøke om tilbakemeldingene er riktig oppfattet og forstått. 2. Lærer og student bør diskutere momentene som kom frem i evalueringen, og i fellesskap komme fram til hvilke endringer som bør gjøres Gjennom evalueringen kommer studentenes forventninger og synspunkter på bordet, og i noen tilfeller vil det være både mulig og rimelig at læreren forsøker å foreta justeringer ut fra dette. I andre tilfeller er det ikke praktisk mulig eller faglig forsvarlig å gjennomføre forandringer, og evalueringen bør da følges opp med at læreren begrunner hvorfor endringer ikke kan eller bør foretas. Hvis det skjærer seg Hvis man bruker studentevaluering regelmessig og gjør et godt etterarbeid, vil dette erfaringsmessig kunne forebygge frustrasjoner. I noen tilfeller oppstår det likevel konflikter mellom lærer og student(er). Det er et ansvar for begge parter å forsøke å finne løsninger. I tilfelle dette ikke lykkes kan studenten(e) henvende seg til sin studiekontakt, eller direkte til studiesjefen. Studenter som ønsker det kan be en representant for Studentutvalget om bistand når saken skal legges fram. 4
5 Evaluering av forskjellige undervisningsformer Individuell undervisning Den individuelle undervisningen er spesielt utfordrende med hensyn til studentevaluering fordi det gjerne oppstår et nært og tillitsfullt forhold mellom lærer og student, særlig i hovedinstrumentundervisningen. Dette gjør det utfordrende for studentene å tørre å komme fram med eventuelle kritiske kommentarer, og for læreren å håndtere kritikk på en profesjonell og saklig måte. Samtidig vil studentevalueringen være et viktig virkemiddel for å ivareta et mest mulig friksjonsfritt forhold mellom de to partene, fordi det gir studenten en formalisert og legitim mulighet til å «lufte ut» eventuelle frustrasjoner før de får bygget seg opp. Hvordan kan evalueringen foregå? Samtaler med utgangspunkt i noen standardiserte tema/spørsmål er ofte en god måte å foreta evaluering. Avtal gjerne tidspunkt for dette på forhånd, slik at studenten rekker å forberede seg. Det kan være hensiktsmessig å vente noen dager med dialogen omkring studentenes evaluering, slik at læreren rekker å tenke igjennom det som er sagt og komme med forslag til eventuelle endringer. Det kan også gjennomføres skriftlige evalueringer. Spørsmål med åpne svar vil oftest gi den mest nyttige informasjon. I etterkant bør læreren gi tilbakemelding til studenten på hvordan evalueringen er blitt forstått, og man kan diskutere eventuelle konsekvenser for undervisningen. Kanskje kan noe også drøftes på klassetimer. Gi studenten mulighet til å forberede seg Gruppeundervisning og klasseundervisning Når det skal gjennomføres en muntlig evaluering i en klasse eller gruppe bør det fastsettes en tid for denne på forhånd, slik at studentene rekker å forberede seg. Lærer og studenter må på forhånd bli enige om hva som skal tas opp i evalueringen. Det er viktig å 5
6 Ulike synspunkt i samme gruppe strukturere samtalen og sørge for at alle i gruppen blir hørt og ikke bare de sterkeste og mest taleføre. Læreren bør oppsummere det som er kommet fram for å sikre seg at synspunktene er forstått. I mange tilfeller vil det komme fram motstridende synspunkter på undervisningen, og det vil da være naturlig at gruppen sammen med lærer diskuterer ulike løsninger som er akseptable for alle parter. Det kan også være aktuelt å gjennomføre individuelle muntlige evalueringssamtaler, for eksempel i forbindelse med gjennomgang og vurdering av individuelle studentarbeider. Ved en skriftlig evaluering vil åpne, men mest mulig konkrete spørsmål gi fyldigst informasjon. I store forelesningsgrupper/ klasser kan slike undersøkelser også foretas anonymt. Etter at læreren har mottatt og gjennomgått svarene bør studentene få presentert et sammendrag av hva som har kommet fram, og man bør diskutere ulike løsninger. Hva kan evalueres? Det er opp til lærer og student å avgjøre hva som bør evalueres. Temaene kan variere fra gang til gang, og aktuelle temaer kan være: kommunikasjon og samarbeid mellom lærer og student kommunikasjon og samarbeid i studentgruppen faglige krav og arbeidsmengde faglig innhold, balanse mellom ulike faglige elementer sammenheng med studiet som helhet arbeidsmåter og organisering av undervisningen studentens egen arbeidsinnsats og motivasjon studentens opplevelse av faglig mestring og egenutvikling struktur og formidling studentens behov for, og reaksjoner på ros og kritikk lærerens måter å forklare, demonstrere og veilede 6
7 7 Eksempler på spørsmålsformuleringer: Hvordan synes du kommunikasjonen mellom oss fungerer? Opplever du at du får mulighet til å komme med egne tanker og innspill? Hvordan opplever du mine tilbakemeldinger? Blir det mye ros eller ris? Er jeg utydelig? Hvordan synes du kommunikasjonen og samarbeidet mellom dere studenter fungerer? Hvordan opplever du mine krav til deg? Hvordan synes du at du makter å oppfylle kravene? Hvordan synes du at du utvikler deg faglig? Er det noen områder vi bør ta tak i? Hvor mye jobber du med emnet utenom timene? Er du motivert for å jobbe med emnet? Hvorfor/ hvorfor ikke? Hvordan kan jeg hjelpe deg til å få øvingen mer effektiv? Er det noe jeg kan gjøre for at du skal bli mer motivert og jobbe bedre? Er det noe innhold du savner i emnet? Er du fornøyd med balansen mellom I hvilken grad opplever du at innholdet i emnet er r elevant for dine mål med studiet? Kan du utdype? Hva synes du om måten undervisningen foregår på? Er det noe du savner eller skulle ønske var annerledes? Får du nok konserterfaring? Hvordan kan vi i tilfelle forbedre dette? Er det noe du ønsker å ta opp spesielt? Hvilke forventninger har du til emnet? Har undervisningen oppfylt forventningene? Hvordan opplever du arbeidsmengden? Hvordan opplever du din egen innsats? Hvordan synes du tilbakemeldingen du får på oppgaver/ presentasjoner/prøver fungerer? Lærer du noe av den? Hvordan opplever du sammenhengen mellom dette emnet og studiet som helhet?
8 Til slutt Hele hensikten med studentevalueringen er at den skal bidra til det som er både lærernes og studentenes felles interesse: At studentene skal oppleve undervisningen som meningsfull og motiverende for egen innsats, og at den skal bidra til deres faglige og menneskelige utvikling. Studentevalueringen er til for å få i gang en dialog med tanke på å finne fram til gode løsninger som oppleves som meningsfulle og fruktbare for begge parter, og det er opp til lærere og studenter å finne sine måter å få til en hensiktsmessig studentevaluering av undervisningen. Studentevalueringen må ikke bli til en rituell byråkratisk øvelse, men er ment som et verktøy for å sikre kvalitet i undervisningen. For den som ønsker å lære mer om studentevaluering av undervisning anbefales boken Studentevaluering av undervisning. Håndbok for lærere og studenter i høyere utdanning, skrevet av Gunnar Handal, Boken finnes på NMHs bibliotek. 8
Studentevaluering av undervisning
Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet
UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra
KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING
KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING 2014-15 Rapport med utgangspunkt i lærernes innrapportering Tone Jordhus, Kvalitetskoordinator Rapport: 09/2015 Innhold Kontinuerlig evaluering av undervisning 2014-15
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)
ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet
Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved Norges musikkhøgskole
Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning ved Norges musikkhøgskole Vedtatt av styret ved Norges musikkhøgskole 16. juni 2006 1 Innledning Etiske retningslinjer for undervisning og veiledning
Om utviklingssamtalen
Om utviklingssamtalen NMH vektlegger i sin personalpolitiske plattform at systematisk oppfølging av den enkelte medarbeider gjennom blant annet regelmessige utviklingssamtaler er viktig. Formålet med utviklingssamtalen
Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere
Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker
Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering
Tema: Medarbeidersamtale/personvurdering Innledning En medarbeidersamtale er en regelmessig, organisert form for samtale mellom medarbeider og nærmeste overordnede, der en samtaler om arbeidsoppgaver,
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo
Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.
Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie
Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid
Studieevaluering - Våren 2013 SPED4020 Spesialpedagogisk utviklingsarbeid Det er 30 av 35 studenter som har svart. Svarprosenten er 86%. Evalueringsskjema ble delt ut på siste forelesning og var besvart
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)
Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...
Effektiv møteledelse. Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296
Effektiv møteledelse Ole I. Iversen Assessit AS Mob: +47 992 36 296 Definisjon En situasjon der flere mennesker er samlet for å løse en oppgave En situasjon hvor arbeidsmåten velges ut fra møtets mål hensikt
Medarbeidersamtaler. Universitetet for miljø- og biovitenskap
Medarbeidersamtaler Universitetet for miljø- og biovitenskap 1 UMBs visjon Universitetet for miljø- og biovitenskap skal gjennom utdanning og forskning bidra til å sikre livsgrunnlaget til dagens og fremtidens
MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE
MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige
Spørsmålsbank for emneevaluering
Spørsmålsbank for emneevaluering Undervisning enig Læreren evner å gjøre undervisningen 1 2 3 4 5 6 engasjerende. Læreren evner å gjøre vanskelig stoff forståelig Læreren setter teori i kontekst / gjør
Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng?
INF143 Hvor fornøyd er du med kurset? Hvor mye har du lært på kurset? Hvordan er arbeidsmengden i forhold til omfanget i studiepoeng? Har du savnet forkunnskap? Hvis ja, hva har du savnet forkunnskaper
Praktisk-Pedagogisk utdanning
Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen
En oversikt over alle våre verktøy
En oversikt over alle våre verktøy Hvorfor AnSvar Alle trenger feedback for å bli klar over hva som er bra med eget medarbeiderskap og hva som kan utvikles. Dette tenner en gnist til utvikling. I tillegg
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer
STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene
Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013
Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser
Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
KS, 11.2007. Gode medarbeidersamtaler
KS, 11.2007 Gode medarbeidersamtaler Hva Strukturert samtale/kommunikasjon mellom leder og medarbeider Medarbeidersamtalen skal være en fortrolig samtale mellom medarbeider og nærmeste leder. Begge må
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR LYNGSTAD OG VEVANG BARNEHAGER Mobbing er et samfunnsproblem som har blitt satt på dagsorden av regjeringen og barneombudet. Barneombudet har laget et manifest mot mobbing.
Rapport fra «Evaluering av SPED4100D Fordypning i audiopedagogikk, deltid (vår 2013)» Hvordan synes du informasjonen har vært på emnet?
Rapport fra «Evaluering av SPED4100D Fordypning i audiopedagikk, deltid (vår 2013)» Av 14 invitasjoner til evaluering, fikk vi inn 7 svar i perioden 6-24. juni 2013. Studentene fikk invitasjon til nettskjema
Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.
Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009
Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene
Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen
Endringsoppgave: Medarbeidersamtalen Nasjonalt topplederprogram Berit Kalgraff Molde, høst 2015 1. Bakgrunn og organisatorisk forankring for oppgaven «En medarbeidersamtale (MAS) er en godt forberedt,
Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkivsaksnr.: 13/ Dato: INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/6864-1 Dato: 22.05.2013 VURDERING AV LÆRERNES UNDERVISNING â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Rådmannens
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning
7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg
Landbrukstjenester Sør
Medarbeidersamtale En medarbeidersamtale skal prøve å skape en felles forståelse for lagets mål og oppgaver. Alle ansatte har et medansvar for organisasjonen sin virksomhet og utvikling. Samtalen skal
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING:
RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING: Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Som et ledd i universitetets kvalitetssystem er Finnmarksfakultetet pålagt å ha rutiner
KOMMUNIKASJON TRENER 1
KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter
Bruk av film i opplæringen av muntlige ferdigheter Dette heftet viser hvordan en kan arbeide med film i opplæringen av muntlige ferdigheter. Filmer som illustrerer disse kommunikasjonssituasjonene, vil
Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng
Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene
Bli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
Prestfoss skole Sigdal kommune
SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en
Kvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid
Organisasjonsutvikling som kulturarbeid Fagutvikling kan være innføring av nye tiltak eller evaluering og justeringer av etablerte tiltak. Fagutvikling kan også være innføring av nye metoder eller det
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning
Nye rutiner for underveisevaluering av undervisning 1. Dagens praksis for evaluering av undervisning Med formål å sikre undervisningskvalitet, gjennomføres evaluering av undervisning per i dag gjennom
Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
Halvårsplan Høsten 2010
Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER
LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere
Medvirkning med virkning. Catrine Torbjørnsen Halås
Medvirkning med virkning Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Hva har ungdom lært oss? På leting etter magiske øyeblikk! Hva virker? Hva vil det si å lykkes? Hva gjør vi når vi får til dette?
Medarbeiderundersøkelse
Medarbeiderundersøkelse Innledning Undersøkelsen skal gi den enkelte medarbeider mulighet til å gi tilbakemelding på hvordan han eller hun opplever sin arbeidssituasjon. Resultatene fra undersøkelsen vil
2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3
2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap
PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR
Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull
Spørreskjema Bokmål
Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.
UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:
Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende
Gjennomføring av frisklivssamtalen
Gjennomføring av frisklivssamtalen Veileder ved Frisklivssentralen har ansvar for å ta opp adferd som berører deltakers helse. Samtidig kan det oppleves som utfordrende å snakke om endring av helseadferd.
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark
Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing
Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)
Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge
Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene
Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer
Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell
30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt
Test of English as a Foreign Language (TOEFL)
Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen
Muntlighet i opplæringen
17. NOVEMBER 2015 Muntlighet i opplæringen NAFO 12.november 2015 Førstelektor Beate Børresen Generelt Muntlighet er en av fem grunnleggende ferdigheter i LK06 Ferdighetene skal være midler til læring Vi
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
Rykkinn skole Tidsbruksundersøkelse 07
Rykkinn skole Tidsbruksundersøkelse 07 Ansvarlig: Ledelsen Faglig ansvarlig. Philip 1 Bakgrunn _ Har tid brukt på forkjellige aktiviteter i tilstrekkelig grad betydning for undervisningen? Undersøkelsen
Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad
Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne
Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.
Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter
Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål
RETNINGSLINJER FOR EVALUERING
RETNINGSLINJER FOR EVALUERING Kvalitetssikringssystem: Kap. 1.3 Versjon: 6 Godkjent av høgskolestyret første gang 22.mai 2006. Ansvarlig for revisjon: Kvalitets- og læringsmiljøutvalget (KLMU). Revidert/justert
Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder
Modul nr. 1631 Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Tilknyttet rom: Newton energi- og havbruksrom Midt-Troms 1631 Newton håndbok - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!
HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB! INNLEDNING Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage Handlingsplan mot mobbing i Skovheim barnehage er et forpliktende verktøy for
Vurdering i musikkfaget
Vurdering i musikkfaget KORT OM RESSURSEN I denne artikkelen vil Vidar Sæther (bildet) fra Fagerlia Videregående Skole i Ålesund se på hvordan vi kan jobbe med vurdering i musikkfagene på videregående
MENINGSFULL LEDELSE. Programmet inneholder følgende åtte hovedtema: «Ledelse er kunsten å oppnå resultater gjennom dem man leder».
MENINGSFULL LEDELSE «Ledelse er kunsten å oppnå resultater gjennom dem man leder». Programmet gir deg en innføring i viktige elementer for å lykkes i lederrollen. Du får kunnskap og praktisk verktøy som
2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn
Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.
Periodisk emnerapport for ROMA 2020:
Roma 14. januar 2011 Periodisk emnerapport for ROMA 2020: Emnet ROMA 2020 (20 studiepoeng) ble gjennomført ved Det norske institutt i Roma (DNIR) høstsemesteret 2010. Undervisningen gikk fra 4. oktober
Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen
Workshop etter medarbeider-/arbeidsmiljøundersøkelsen Program workshop - 4 timer 09.00 Innledning Resultater - Oppsummering av viktigste funn ved leder/intern-/eksternkonsulent Sterke og svake sider 10.00
Barn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK
Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian
Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)
OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema
Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS
1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn
Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst 3.-4. årstrinn Å skrive argumenterende tekster er nytt for elevene på 4. årstrinn. Opplegget nedenfor
Gode medarbeidersamtaler
Gode medarbeidersamtaler Forberedelses- og samtaleskjema Forberedelsesskjemaet benyttes i forberedelsen til samtalen. Det skal bidra til å skape et felles utgangspunkt til at begge parter kan bidra like
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Mat og helse Tema: Lære å lese og følge en oppskrift Trinn: 6.klasse Tidsramme: ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune. Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling
Fagskole i kommunehelsetjenester Drammen kommune Systembeskrivelse for kvalitetsutvikling Kvalitetssikringen ivaretas gjennom krav til undervisningspersonalet (fast tilsatte og timelærere), krav til sensur,
Forord... 11. Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning... 13 Om innholdet i boken... 15 Litteratur... 20
Innhold Forord........................................... 11 Kapittel 1 Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås Innledning........................................ 13 Om innholdet i boken.............................
Revidert læreplan i norsk. Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter
Revidert læreplan i norsk Orientering om endringer i læreplanen i norsk med vekt på grunnleggende ferdigheter Struktur Kort om oppdrag og oppdragsbrev Kort om hva som er endret i planen Kort om hovedområder
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016
Sosial kompetanseplan 2015 / 2016 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter (August og september) 1 Kommunikasjon og klasseromsferdigheter: Jeg kan lytte til andre Jeg kan rekke opp hånda når jeg vil si noe
og hva forventer vi av deg?
Studieveiledning ved NTNU Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? D e t s k a p e n d e u n i v e r s i t e t Hva kan du forvente av oss og hva forventer vi av deg? Vi som jobber med veiledning
Mal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: SLS Astrid Lindgren Trinn: 6. klasse Tidsramme: Fire uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
Bjørg J. Bjøntegaard og Merete Markussen: Kreativt samspill
Bjørg J. Bjøntegaard og Merete Markussen: Kreativt samspill Bjørg J. Bjøntegaard: Individuell undervisning og smågruppeundervisning i instrumentalopplæringen på høyskolenivå. Erfaringer fra et prosjekt
OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE
OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009
Kursopplegg og innleveringer på OADM 3090, vår 2009 Av Elin Lerum Boasson OADM 3090 studentene skal skrive oppgaver som har interesse for folk tilknyttet organisasjonene det skrives om. Målet er at studentene
Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08
Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til
Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13
Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende
PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK
PROSJEKT «HELTIDSSTUDENTEN» - HiB-AL, TILTAK 2015-2016 Prosjekt «Heltidsstudenten AL» starter høsten 2015-2016 og evalueres våren 2016 med tanke på eventuell justering og videreføring. Målet for dette
