Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009"

Transkript

1 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen

2 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene har ansvar for oppdragelsen Et fellesansvar mellom hjem og skole og et nært samarbeid

3 Begrunnelser for foreldremedvirkning Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette ansvaret. I skolen foregår det både faglig læring og sosial og personlig utvikling. Alle foreldrene kjenner sine barn svært godt, og lærerne trenger denne kunnskapen om barnet i opplæringen. Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole er særlig viktig i dag fordi barn tilbringer stadig mer tid av sin oppvekst i pedagogiske institusjoner. Foreldrene er av stor betydning for hvordan elevene har det og gjør det i skolen.

4 Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at foreldre forklarer mye av variasjonen i elevenes skolefaglige prestasjoner. Samarbeid hjem/skole Utdanningsnivå Læringsutbytte Foreldrestøtte Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp og støtte til skolearbeidet.

5 Foreldrenes betydning for elevenes prestasjoner i skolen Et godt samarbeid mellom hjem og skole og foreldrestøtte har en positiv sammenheng med: Barnas skolefaglige prestasjoner Barnas trivsel i skolen Relasjonen mellom elev og lærer Relasjonen mellom elevene i en klasse/ gruppe Læring av sosiale ferdigheter

6 Metaanalyser av elevenes læringsutbytte(hattie,j. (2009): Visible learning) Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på studier med 83 mill. elever Bidrag fra elevene Bidrag fra hjemmet Bidrag fra skolen Bidrag fra lærer Bidrag fra læreplan Et barometer over hva som påvirker, har effekt, er av stor betydning for elevens læring.

7 Foreldrenes bidrag til elevenes læringsutbytte(hattie,j. (2009): Visible learning) Sosioøkonomisk status: 0.57 Yrke Utdannelse Økonomi Familiestruktur: 0.17 Foreldre engasjement: 0.51 Forventninger Aktiv tilnærming Hvordan forstå effektstørrelsen? (forskjell) < 0.20: ingen effekt : liten effekt > 0.40: stor eller ønsket effekt Lærer og undervisning: 0.68 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

8 Foreldrenes bidrag til elevenes læringsutbytte(hattie,j. (2009): Visible learning) Schooling language foreldre som vet hvordan det er å være skoleforeldre, snakker skolespråket, har stor betydning for barnas læringsutbytte (foreldre engasjement d= 0,51/0.178) Kjenner til hvordan læring foregår i dagens skole Kan motivere barna for å delta og engasjere seg i læring Vet hvordan de kommuniserer med lærer og skole Har tydelige og realistiske forventninger til barns læring og skolegang Vet hvordan de kan gi støtte til sine barns læring og skolegang

9 Forskningsresultater I overkant av 90 % av foreldrene deltar på et foreldremøte og en konferansetime pr. halvår. Omlag 50 % av foreldrene har hatt kontakt med lærerne ut over disse møtene (telefon, E-post, sms). 1,5 % av foreldrene har hatt samtale med lærere hjemme hos seg selv. Kontakt ut over møter ser ofte ut til å dreie seg om at lærere sier i fra når noe negativt har skjedd. Lærere ser ut til å opptre lite støttende og oppmuntrende ovenfor foreldre. Lite empowerment.

10 Generelle trekk ved samarbeidet Foreldre er svært godt fornøyd med den informasjonen de får fra skolen om undervisning og læring, og godt fornøyd med informasjonen om trivsel og sosial utvikling. 3 av 4 foreldre sier de sjelden eller aldri drøfter forhold omkring opplæringen. 4 av 5 foreldre opplever at de har ingen eller svært liten medvirkning på forhold som angår læringsmiljøet eller opplæringen. Halvparten av foreldrene er usikre på skolens forventninger til dem som foreldre i skolen. Ca. 14 % av foreldrene tør ikke si i fra til lærer.

11 Foreldrenes erfaringer fra samarbeidet Foreldre med positive erfaringer har som regel barn uten problemer i skolen og en god relasjon til læreren Disse foreldrene har kommet til enighet med lærere og slik realisert kommunikativ makt. En stor andel foreldre uttrykker at Læreren vet best Mange foreldre har negative erfaringer fra samarbeidet med skolen og lærere. Disse foreldre opplever å ikke bli hørt eller trodd. De har ofte mistillit til skolen og er engstelige for å si i fra. Skolen tillegges mye makt og disse foreldrene opplever avmakt. I intervjuer uttrykker omlag halvparten av foreldrene en frykt for sanksjonsmidler fra skolen sin side

12 Læreres erfaringer Mange lærere uttrykker seg positivt om det å samarbeide med foreldre. De opplever foreldrene som en støtte for egen praksis. Har dialog og gir medvirkning. De identifiserer seg med foreldre og legger vekt på å opptre som likeverdige i møter. Lærere ser at de har mye makt i samarbeidet. En del lærere bruker imidlertid makten bevisst for selv å bestemme og på denne måten opprettholde og forsterke egen posisjon. Lærerne foretar i stor grad sosiale konstruksjoner og kategorisering av foreldre. Dette skjer f.eks gjennom bruk av betegnelser som ressurssterke og ressursvake foreldre.

13 Oppsummering Samarbeidet ser ut til å gå bra når det går bra med elevene og foreldrene er fornøyd med skolen og lærerne Det er ikke god nok dialog mellom foreldre og lærere og foreldre får ikke nok innflytelse i skolen. En del foreldre er i konflikt med skolen, og de har få muligheter til å komme ut av konflikten. Foreldrene som en ressurs for barnas skolegang blir ikke utnyttet i skolen. Skolering av foreldre: hvordan bli en skoleforelder

14 Mulige forklaringer Kompetanse Lærerne har ikke tilfredstillende kompetanse knyttet til å samarbeide med foreldre. Makt Skolen og lærerne har mye institusjonell makt som de bevisst og ubevisst benytter i samarbeidet med foreldre. Foreldre tilskriver skolen og lærerne mye makt og kommer selv i avmaktsposisjon. Lærere og foreldre er i for liten grad ærlig og sannferdige i møte med hverandre og dermed blir det ingen reell dialog. Derfor realiseres det også i for liten grad kommunikativ makt.

15 Makt i samarbeidet Det bør etableres et fellesansvar eller et partnerskap i samarbeidet mellom hjem og skole, ikke en ansvarsdeling. - foreldres makt + informasjon dialog partnerskap delegasjon brukerstyring + skolens makt -

16 Mulige forklaringer Foreldrenes kapital og lærernes konstruksjoner Alle foreldre har ulike former for økonomisk, sosial og kulturell kapital. Lærerne danner seg oppfatninger av foreldrenes kapital og foretar sosiale konstruksjoner. Gjennom det blir både foreldre og barn lett kategorisert (vanskelige, ressurssterke, ressursvake, problematiske, flinke, bråkete o.l.) Foreldres kunnskaper og forventninger Mange foreldre kjenner ikke til hva det innebærer å være foreldre i dagens skole (schooling language). Foreldre burde ha bedre kjennskap til deres ansvar og rettigheter i skolen.

17 Ulike nivå i samarbeid Utveksling av informasjon begge parter gir informasjon til hverandre. Dialog og drøftinger forutsetter blant annet at begge parter er sannferdige. Medvirkning og medbestemmelse forstått som at det fattes beslutninger ved enighet.

18 Områder for samarbeid Det må klargjøres hvilke områder det skal samarbeides om og hva som skal være nivå for samarbeidet. Informasjon Regler Sosial utvikling Innhold i underv. Arb.måter i underv. Dialog Medvirkning

19 Skolens ansvar Tydelig ledelse ved skolen forstått som at ledelsen formidler positive oppfatninger av foreldre og selv møter foreldre med grunnleggende respekt og høflighet. Foreldreskole gi foreldre gode forutsetninger for å være foreldre i skolen Etterutdanning av lærere om prinsipper i samarbeid mellom hjem og skole. Bruk av leksehjelp bør skje med forsiktighet. Det kan bidra til at foreldre slipper å involvere seg i barna sin skolegang.

20 Foreldrenes støtte Det er viktig å vise interesse for skolearbeidet og ikke avvise spørsmål selv om du ikke kan svare på faglige problemer Ha mer fokus på arbeidsinnsats enn på resultater. Bruk ros og oppmuntring Etabler og oppretthold rutiner for skolearbeid og lekser hjemme. Dette gjelder både når det skal foregå og hvor i huset. Foreldre bør så langt som mulig være til stede når skolearbeid utføres hjemme

21 Foreldre i skolen Foreldre bør sette seg inn i hva skolen driver med og hva som er skolens mål og oppgaver. Følg opp dine barns skolegang, men du bør også formidle klare forventninger til skolen og lærerne. Snakk aldri negativt om skolen og lærerne når dine barn hører på. Spør barna om hvordan det har vært på skolen, og legg vekt på å formidle at skolegang er vesentlig. Husk at alle foreldre er ressurser i forhold til egne barns skolegang.

22 Den gode samtalen Lærer og foreldre vil ha ulike forventinger til samtalen og ikke minst ulike forforståelser basert på egne erfaringer Forventinger kan avklares gjennom spesifisering av hensikten med og innholdet i samtalen. Det må etableres en dialog om felles enighet skal oppnås gjennom samtalen: Gjensidig forståelse i form av at lærer og foreldre tror og forstår hva den andre sier Sannferdighet forstått som at begge parter er ærlige og tør formidle sine erfaringer

23 Den gode samtalen Minst halvparten av konferansetimer bør gjennomføres uten barn til stede. I samtaler mellom lærer og foreldre bør fokus være på framtiden ikke fortiden. Vær sannferdig, det er grunnlaget for en god dialog. Still spørsmål om elevene, undervisningen og situasjonen i skolen. Det bør legges stor vekt på å skape et godt miljø mellom foreldrene i basisgrupper/klasser.

24 Den gode samtalen Ha barnet/ungdommen i sentrum for samtalen, men de fleste samtaler bør foregå uten barn/unge til stede Samtalen bør alltid ende med en enighet om hva som skal gjøres og hvem som har ansvar Ofte vil det være hensiktsmessig å involvere foreldre i arbeidet med å komme fram til en løsning. Benytte gjerne pedagogiske analyseprinsipper.

25 Systemanalyse Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Utfordring Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor Opprettholdende faktor

26 Systemanalyse

27 Hvem samarbeider med skolen? Mor samarbeider mest med skolen Far samarbeider mest med skolen Vi samarbeider like mye med skolen 53 % 6 % 41 %

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11

Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling. Thomas Nordahl Ål 18.10.11 Foreldres betydning for barn og unge sin læring og utvikling Ål 18.10.11 Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl

De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning. Thomas Nordahl De pedagogiske institusjonenes betydning for barn og unges oppvekst og betydningen av foreldres holdning 03.10.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring

Detaljer

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU

Ledelse av et inkluderende læringsmiljø. Lars Arild Myhr - SePU Ledelse av et inkluderende læringsmiljø Lars Arild Myhr - SePU Disposisjon Begrepet læringsmiljø Læringsmiljø og læringsutbytte Skole hjem samarbeid Opplæringa skal opne dører mot verda og framtida og

Detaljer

Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid. Solveig Roth 30.01.

Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid. Solveig Roth 30.01. Foreldrenes betydning for barnas læringsutbytte Teori, empiri og illustrasjoner; noen ideer til hjem-skole samarbeid Solveig Roth 30.01.2015 Networked learning PhD, Roth (in progress) Fokus på nye trekk

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. Temaene i Foreldreundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen

Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Åstveit FAU/Åstveit skole: Kvalitetsoppfølgingen Som en del av et helhetlig system for oppfølging av skolene i Bergen, har Bergen kommune innkalt til et møte 16. januar med skole, elevråd og representanter

Detaljer

Vi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen]

Vi informerer skolen om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen] 1/12: Hvilket årstrinn går barnet på? 8. trinn 62 39% 9. trinn 58 37% 10. trinn 37 24% Skolen informerer oss om barnets utvikling [2/12: Informasjon til og fra skolen] Vet ikke/kjenner ikke til 2 1% Helt

Detaljer

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar, Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet Thomas Nordahl Hamar, 08.11.11 Begrepet læringsmiljø Begrepet læringsmiljø har vokst fram gjennom forskning om hvilken undervisning som gir best

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag

Detaljer

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn

Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Foreldre er de beste ambassadørene som finnes for sitt barn og har aller høyeste kompetanse om sitt barn Skolen kan skole Skolen har sitt mandat, men dette klarer vi ikke å gjennomføre uten samarbeid Grenseoppgangen

Detaljer

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl

Samarbeid mellom foreldre og barnehage. Thomas Nordahl Samarbeid mellom foreldre og barnehage Thomas Nordahl 26.11.12 12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig gpå internasjonale

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Temaene i Elevundersøkelsen Motivasjon, arbeidsforhold og læring Ha tydelige forventninger til og motivere elevene Elever blir motiverte av å mestre. Ledelse av læringsaktiviteter innebærer å legge til

Detaljer

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune Motivasjon og begeistring Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune 2 Samarbeid mellom skole og hjem 3 Hvorfor skal vi samarbeide Felles mål Forskning Trivsel og trygghet Kunnskap om hverandre Nettverk

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen 11.05.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske og norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

Foreldreundersøkelsen Melåsberget høst 2013

Foreldreundersøkelsen Melåsberget høst 2013 Foreldreundersøkelsen Melåsberget høst 2013 Brukerdeltakelse: 50% Informasjon til og fra skolen 1 - a) Skolen informerer oss om barnets utvikling 2 - b) Vi informerer skolen om barnets utvikling Side 1

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen

Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen Spørsmålene i Foreldreundersøkelsen 1. Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn 8. trinn 9. trinn 10. trinn Vg1 2. Hvem av foreldrene/foresatte

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Synteserapport til Norges Forskningsråd Evaluering av Reform 97. Foreldre i skolen

Synteserapport til Norges Forskningsråd Evaluering av Reform 97. Foreldre i skolen 1 Synteserapport til Norges Forskningsråd Evaluering av Reform 97 Foreldre i skolen Thomas Nordahl, forsker, NOVA 1. Problemstilling I dette forskningsprosjektet er det lagt opp til å studere både hensikt,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole trinn (Høst 2014) Høst 2014 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Aursmoen skole - 7. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Aursmoen skole - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl

Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter. Thomas Nordahl Profesjonelle læringsfellesskap, kjennetegn og muligheter Thomas Nordahl 14.03.17 Foreldrenes utdanningsnivå og elevenes skolefaglige prestasjoner Mer enn 3 års høyere utdannning 537 1-3 års høyere utdanning

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring

Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Samarbeid med foreldre - et verdifullt bidrag til økt læring Skolens visjon: Nes videregående skole er en foretrukket skole fordi: - Skolen har attraktive tilbud - Opplæringen er framtidsrettet og holder

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Utvalg Nasjon HUS

Utvalg Nasjon HUS Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Figgjo skole (Høst 2016) Høst 2016 21.02.2017 Foreldreundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Bakgrunn Kryss av

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Hva er en god skole? Thomas Nordahl

Hva er en god skole? Thomas Nordahl Hva er en god skole? Thomas Nordahl 09.06.17 Andel av 24-åringer på trygde- og stønadsordninger Fullført og bestått vgo Ikke fullført vgo Sum 2,8 % 20,5 % Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Detaljer

Foreldre, en ressurs for barns læring?

Foreldre, en ressurs for barns læring? Foreldre, en ressurs for barns læring? av Linda Sveiven Håkonsen Kandidatnr: 154 Veileder: Marianne Vinje, pedagogikk og elevkunnskap Bacheloroppgave i Grunnskolelærerutdanningen 1.-7 trinn. G1PEL3900

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle!

Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Tau ungdomsskole SLIK VIL VI HA DET HOS OSS! Vår visjon: Læring og trivsel for alle! Vår visjon og arbeidet på skolen vår preges av et positivt elevsyn. Vi jobber for at elevene skal oppleve læring, trygghet

Detaljer

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning Kunnskapsløftet lærer elevene mer? Oslo, 19.10.10 Professor Senter for praksisrettet utdanningsforskning Innledning og avgrensning Det er vanskelig å gi et sikkert svar på tittelen på fordraget Kunnskapsløftet

Detaljer

"Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum."

Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum. "Týdningurin, ið foreldur hava, fyri innlæringina hjá skúlabørnum." v/seniorrådgiver i FUG Randi H. Jørgensen Tórshavn 28. februar 2009 2 UTFORDRINGER Avklar forventningene Hva er skolens ansvar? Læring?

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet

God praksis er ikke smittsomt FLiK ( ) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet God praksis er ikke smittsomt FLiK (2013 2017) Thomas Nordahl Høgskolen i Innlandet 24.08.17 Kartleggingsoversikt Område Informant 2013 - T1 2015 - T2 2017 T3 Barnehage Barn x x x Kontaktpedagog x x x

Detaljer

Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst

Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Kvalitet og brukermedvirkning i oppvekst Oppstartsamling Kvalitetskommuneprogrammet 13. januar 2009 Lillestrøm v/ seniorrådgiver i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) Randi H. Jørgensen 1 2 Skolens

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl

Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid

MOR, FAR OG SKOLEN. Rådgivning og foreldresamarbeid MOR, FAR OG SKOLEN Rådgivning og foreldresamarbeid Av Svein Amlie Læreplanverket for Kunnskapsløftet vektlegger sterkt foreldrenes ansvar og rolle i den norske skolen, og den plikt skolen har til å drive

Detaljer

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014

Samarbeid hjem-skole. v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen. Tenor Skole, 17. september 2014 Samarbeid hjem-skole v/leder i FUG I. Elisabeth Strengen Gundersen Tenor Skole, 17. september 2014 Profet i eget land? Mor til 4 og fostermor til 4 til - lykkelig gift med verdens beste mann Klassekontakt

Detaljer

Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE

Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE Foreldremøte - høst 2013 HORDVIK SKOLE 1 Samarbeid hjem /skole Felles mål og felles ansvar: Elevene skal ha et godt læringsmiljø, samt sosialt og faglig utbytte på skolen. 2 LÆREPLANEN SINE PRINSIPP FOR

Detaljer

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE 06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Skoleåret 2012/2013

Skoleåret 2012/2013 Skoleåret 2012/2013 Elevtall: 334 elever, 165 jenter, 169 elever 43 ansatte, 3 i ledelsen, 27 lærere, 10 assistenter 1.trinn: 53 elever, 3 klasser 3 kontaktlærere 2.trinn: 39 elever, 2 klasser 3 kontaktlærere

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole - 7. trinn (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13

Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø. Thomas Nordahl 27.05.13 Lærerens ledelse av læring med fokus på læringsmiljø Thomas Nordahl 27.05.13 Innhold Forståelse av lærerens ledelse Læringsmiljøet og lærerens ledelse Fire avgjørende spørsmål om læring og engasjement

Detaljer

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13

Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Relasjonsbasert klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Thomas Nordahl 01.02.13 Overordnede betingelser (Dufour & Marzano 2011) Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre

Detaljer

Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole

Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole Makt og avmakt i samarbeidet mellom hjem og skole En evaluering innenfor Reform 97 THOMAS NORDAHL Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring NOVA Rapport 13/2003 1RUVNLQVWLWXWWIRUIRUVNQLQJRPRSSYHNVWYHOIHUGRJDOGULQJ129$EOH

Detaljer

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling.

Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. FORELDREUTVALGET FOR GRUNNOPPLÆRINGEN, FUG FUG MENER OG ARBEIDER ETTER FØLGENDE: Alle foreldre anerkjennes som ressurs i samarbeidet med skolen om barns læring og utvikling. 1 OM FORELDRE I GRUNNOPPLÆRINGEN

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr

Slik skaper vi en bedre skole. Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr Slik skaper vi en bedre skole Senter for praksisrettet utdanningsforskning Lars Arild Myhr 20.05.14 Mitt innlegg 1. Et bilde av nå-situasjonen 2. En plan framover Konklusjon: Mestring i skolen fremmer

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Foreldreundersøkelsen Trivsel Barnet mitt trives på skolen,6,6 Barnet mitt har medelever å være sammen med i friminuttene,8 Rogaland - 9. trinn (Høst 2015) 4,7,7 Motivasjon Barnet mitt er interessert i

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vassøy skole (Høst 2015) Høst Stavanger kommune (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Høst 2015 02.02.2016 Høst 2015 02.02.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på skolen?

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre: Læringsmiljø: Elevene har fokus og atferd som fremmer læring Lærerne bidrar til å motivere elevene til økt innsats Elevene trives på skolen Foreldrene bidrar til å gi sine barn holdninger som fremmer læring

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen?

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst Trives ikke i det hele tatt Trives du på skolen? Utvalg År Prikket Sist oppdatert Vaulen skole (Høst 2016) Høst 2016 07.12.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives svært

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Foreldreundersøkinga Haust 2015 Lye ungdomsskule

Foreldreundersøkinga Haust 2015 Lye ungdomsskule Foreldreundersøkinga Haust 2015 Lye ungdomsskule Bakgrunn 8. trinn 9. trinn 10. trinn I alt I alt Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 36,1% 30,6% 33,3% 96,7% 118/122 Trivsel Helt enig Litt enig

Detaljer