Innholdsfortegnelse. Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på

Transkript

1 Innholdsfortegnelse Innledning s. 2 Årets satsing s. 3 Lek s. 4 Læring s. 5 Pedagogisk dokumentasjon s. 7 Overgang barnehage - skole s. 8 Årshjul 2013 / 2014 s. 9 Dette er metaforen for vår måte å tenke på. Dere kan lese mer om den i ideologien vår eller på

2 Innledning Så var tiden atter en gang inne for å «legge siste hand» på arbeidet med dette barnehagårets årsplan. Det som nå ender opp som årsplan for barnehageåret 2013/2014 er resultatet av mange og lange prosesser der vi dypdykker i vår egen praksis i forhold til hvor vi vil, hvor langt vi er syns vi er kommet og hva vi tenker er viktige skritt på veien videre i vår utvikling. Det skjer mange spennende ting i barnehagesektoren, og vi er opptatt av å kontinuerlig være under utvikling i tråd med utviklinga i samfunnet, nyere forskning, våre egne tanker om vår rolle i forhold til dette og hva som er viktig for oss å gripe tak i framover. Vi er så heldige å ha ei stabil bemanning over flere år slik at vi hele tiden kan fortsette der vi slapp med det samme personalet som har vært i de fleste prosesser vi har hatt gjennom lang tid. Vi stiller store krav til oss selv og det tilbudet vi gir, noe jeg opplever skaper engasjement og pågangsmot i den flotte gjengen med pedagoger jeg har sammen med meg. Hjelp oss videre i vår utvikling med å vær kritisk, still spørsmål og gi oss tilbakemeldinger - både ris og ros. Vi skal gjøre vårt beste for at også dette barnehageåret skal bli innholdsrikt og spennende :-) Velkommen til nytt barnehageår! Båsmobakken barnehage 25.oktober 2013 På vegne av personalet, Susanne Jøsevold

3 Årets satsing Vi har i år valgt å ha samme satsingsområder som vi hadde forrige barnehageår; LEK, LÆRING og PEDAGOGISK DOKUMENTASJON. Et barnehageår går fort, og vi synes vi forrige år hadde ei fin utvikling på alle tre områdene, og ønsket ikke å gi slipp på den gode utviklinga vi var inne i. Vi har derfor på planleggingsdagene i vår evaluert dette arbeidet, og på planleggingsdagene i høst arbeidet med å finne veien videre i forhold til disse tre viktige områdene. Vi har for alle disse satsingsområdene utarbeidet forholdsvis konkrete didaktiske planer som er vårt arbeidsverktøy gjennom barnehageåret. Det er disse planene som sier noe om hvorfor, hva og hvordan- og som vi bruker når vi jevnlig evaluerer vårt arbeid med disse områdene. Videre i denne årsplanen har vi trukket ut essensen i disse planene våre, og beskrevet hva vi vil oppnå og hvordan vi skal jobbe for å oppnå det i løpet av barnehageåret. De didaktiske planene henger på begge avdelingene, og dersom noen er interesserte i å sette seg mere inn i dem, er det bare å si fra så kan dere få også dem. Denne årsplanen er på en måte en mere «lesevennlig» utgave av planene for våre satsingsområder. For å følge vårt arbeid med lek, læring og pedagogisk dokumentasjon kan dere ta en titt på de dokumentasjoner som kommer opp underveis, les om de i tilbakeblikk, snakk med oss når dere er innom og / eller på foreldresamtaler og foreldremøter.

4 Lek Å leke er det viktigste barna gjør. Det er deres egen måte å forstå verden på, og det som skjer rundt seg. Leken er derfor deres viktigste læringsarena. Mange mener at lek er barnas arbeid, eller at det er gjennom lek barn utvikles og lærer. Lek og læring skriver vi her om som to separate fenomener, men er så tett sammenvevd at de er nesten umulige å skille i barnas liv. Lek gir helse, indre tilfredsstillelse og trivsel. Spontan og selvinitert lek er det viktigste barna gjør, og det finnes ikke noe som kan erstatte den for dem. Evne til lek består av mange forskjellige sammensatte kompteanser, som å kunne initiere positiv kontakt med andre og kunne avlese og ta i bruk lekens signaler. Barna må kunne nærme seg og tolke andre barns perspektiv og situasjon for at leken skal bli innholdsrik. Det handler også om å kunne gå inn i en rolle, og kommunisere, forhandle og bli enig med andre om rollenes fordeling og innhold. Å bidra med ideer som utdyper og holder leken i gang, er også viktige ingredienser i evnen til lek. I vårt arbeid med å skape demokratiske mennesker som mestrer godt det å være en del av samfunnet, er leken et av våre viktigste metoder. Vi trenger derfor å fortsatt ha den som satsingsområde for at den skal få den oppmerksomhet den trenger i form av tid, rom, tilrettelegging og utvikling. I løpet av dette barnehageåret skal vi lære oss mer om lek, lekeferdigheter, lek og læring, tilrettelegging, utvikling og pedagogrollen - og dermed utvikle vår bevissthet rundt det viktige fenomenet lek. Vi skal synliggjøre læringa i leken, og vi skal fokusere på de demokratiske prinsippene og bruke leken som metode for vårt arbeid med dem. Det fysiske læringsmiljøet skal stimulere til lek og det skal være under kontinuerlig utvikling. Vi skal legge til rette for mindre lekegrupper, og arbeidet med lek skal være gjenstand for pedagogisk dokumentasjon - vi skal obserevere, dokumentere og reflektere rundt lek.

5 For å få dette til skal vi utvikle vår kunnskap om lek via kursing, litteratur, studiegrupper, obseravsjon og refleksjon. Vi skal ha dokumentasjonsområder der leken, læringa og de demokratsike prinsippene skal synliggjøres, og dette skal være utgangspunkt for refleksjon. Vi skal underveis utvikle våre roller som pedagoger i lek, og vi skal bevisst gå inn i lek for å hjelpe de barn som trenger hjelp for å kunne utvikle sin lekekompetanse. Vi må kjenne til barnekulturen for å fortså barnas lek, og vi skal bruke drama / rollespill som inspirasjon og metode. Vi voksne må være engasjert, bruke humor og vi må by på oss selv. Vi skal jobbe med de demokratiske prinsippene og vite hva vi legger i dem, hvordan vi ser dem i leken, og hvordan vi skal jobbe i leken for å være med på å utvikle dem hos barna. De demokratiske prinsippene vi skal ha fokus på er mangfold, inkludering, toleranse, tilhørighet, vennskap og deltagelse. Viktige områder som leken er med på å utvikle, og som er viktige prinsipper for å kunne ble gode medborgere i et demokratisk samfunn. Læring Barn lærer hele tiden, både bevisst og ubevisst, formelt og uformelt. Barnehagen er derfor en viktig læringsarena, der det å ha et bevisst forhold til læringsbegrepet er viktig for oss som jobber her. Hva vi legger i læring, hvilke ulike læringsstrategier barna bruker og hvordan vi skal legge tilrette for kooperativ læring er viktige og vanskelige områder, som det tar tid å «få under huden». Det er bakgrunnen for at vi velger å ha læring som satsingsområde for tredje året. Når skjer læring, hvordan skjer læring og hvordan skape lærelyst er viktige områder, og arbeidet med disse områdene får ei betydning for barna både her og nå, men også for all framtid.

6 Dette barnehageåret vil vi derfor bli kjent med barnas ulike læringsstrategier, og legge tilrette for utfordringer ut fra det vi ser. Vi skal støtte barnas interesser, engasjement og vitebegjær både i hverdagen, i leken og i prosjektene. Dette fordi vi mener at veien til lærelyst ligger nettopp her. Vi skal bli bevisst hvilken type læring som skjer i de ulike situasjonene og vi skal synliggjøre læring gjennom dokumentasjon og refleksjon. Vi skal ha inspirerende læringsmiljø både inne og ute, og vi skal legge tilrette for kooperativ læring. Med kooperativ læring mener vi læring som skjer i situasjoner der barn møter barn rundt felles problemløsning, der læring skjer i ei samhandling mellom barn som bruker hverandres kompetanser for felles erfaring og læring. For å få dette til skal vi ha fokus på læring, læringsstrategier og kooperativ læring i kompetansehevingstiltak, i observasjoner, dokumentasjoner og i refleksjoner. Vi voksne skal stille mer spørsmål enn vi gir svar, vi skal legge bort våre egne løsninger og vi skal være bevisste på at læring skjer både formelt og uformelt. Dette fordi vi tror på budskapet i følgende ordtak; «Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man». Vi skal ikke fungere som «levende fasiter» som formidler kunnskap, vi skal fungere som de som gir barna oppgaver og utfordringer som skaper utforsking, engasjement og lærelyst der de får tro på sin egen evne til å finne ut av ting. Det er derfor viktig at vi gir dem opplevelser, oppgaver og utfordringer ut fra deres ståsted, interesser, engasjement og vitebegjær - og det er det som skal danne grunnlag for utvikling av læringsmiljøene. For å legge tilrette for kooperativ læring skal vi la barn formidle til hverandre hva de har gjort og hva de tenker om det de har gjort. Vi skal la barna få møte andre barn rundt felles problemløsning, vi skal skape gode møteplasser, barna skal få bruke hverandre og de skal få møte dokumentasjon til felles inspirasjon, refleksjon og læring. Det er viktig at barna får oppleve glede og mestring og at det skapes god lærelyst.

7 Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon er vårt viktigste arbeidsverktøy for å utvikle vår egen praksis. Pedagogisk dokumentasjon bruker vi for å få øye på innholdet i både hverdag, prosjekt, i lek og i læring. Det er via pedagogisk dokumentasjon vi skal komme oss videre i de prosesser vi til enhver tid er inne i. Vi har jobbet med dette over mange år, og vi synes det er komplisert å forstå hvordan vi underveis skal bruke dokumentasjon til ikke bare å synliggjøre praksisen vår, men å også utvikle den. Det er bakgrunnen til at vi fortsatt velger å ha det som satsingsområde i inneværende barnehageår. Dette barnehageåret vil vi at pedagogisk dokumentasjon skal være vårt naurlige arbeidsredskap, og det er her vi skal finne veien videre. Vi vil at det skal være en rød tråd, kontinuitet og progresjon i våre prosesser sammen med ungene, og dette skal synliggjøres via pedagogisk dokumentasjon. Vi skal vite når vi synliggjør vår praksis og når vi utvikler den - altså vi skal bli bevisst skille mellom dokumentasjon og pedagogisk dokumentasjon. Vi vil også at vårt arbeid med pedagogisk dokumentasjon skal fungere som møteplass for ungene, for foreldrene, for oss selv og for andre som kommer til barnehagen. For å få dette til må alle pedagogene observere, dokumentere og reflektere rundt det de gjør sammen med barna. Vi skal bruke god tid, og vi skal skynde oss sakte. Ofte vil vi for mye, og får ikke «øye» på det som ligger der rett foran oss. Vi skal jevnlig få opp ny dokumentasjon, og når vi reflekterer rundt den og det vi har gjort, er det med på å danne veien videre og vi utvikler det vi holder på med. Refleksjonene skal skrives ned og tas vare på og brukes til videre planlegging. Dette skal danne de ulike gruppenes prosjektpermer og det er her den faglige historien fortelles - hva er det som har ført til hva, hvorfor og hvordan? Det er viktig at vi er bevisste på horfor vi gjør det vi gjør, slik at alle vet hva de skal dokumentere. Vi skal zoome inn, ikke observere og dokumentere med «vidvinkel». Vi skal dokumentere underveis for å synliggjøre de prosessene vi er inne i, ikke vente til arbeidet er ferdig for å vise de prosessene vi har vært inne i. Dette er viktig for å kunne vise progresjon underveis i arbeidet.vi skal ha ukentlig refleksjon både sammen med barna og mellom oss pedagoger.

8 Dette arbeidet vil vises ved at gruppene har prosjektpermer som både synliggjør og utvikler de prosessene de har vært, og er inne i sammen med barna, ulike dokumentasjoner på vegg, og via tilbakeblikk som dere foreldre får ta del i hver måned. Overgang fra barnehagen til skolen AKTIVITETSPLAN OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE Nr Når Hva Ansvarlig Hvem deltar: 1 Høst før skolestart 2 Vår siste år i bhg. Informasjon om barn med spesielle behov Kjennskap og innsikt til hverandres pedagogiske virksomhet PPT Styrer/ Rektor 3 Uke 6 Innskriving Rektor/Insp. Foresatte, pedagogisk leder eller styrer fra barnehage og s-teamleder fra skolen Lærere og assistenter som skal ha 1.trinn og de som er ansvarlige for skolebegynnerne i barnehagen 4 Vår Fadderkurs for elever 5 Vår Lærere/ assistenter fra skolen besøker aktuelle barnehager Rektor og kontaktlærer for fadderklassen Rektor/ Styrer Elever fra fadderklassene De som skal ha elevene på skolen møter sine skolebegynnere i barnehagen

9 6 Vår Skole- og SFO besøk der barna får treffe fadderne sine. Møte med skolens område 7 Innen 1.mai 8 I løpet av mai 9 Juli/ August Sluttsamtalen med vekt på overgangen til skole Kontaktlærer / inspektør Styrer Skolebegynnere, voksne fra barnehagen eller foresatte og fadderklassene Ansvarlig i barnehagen for skolebegynnere og foresatte Info.møte Rektor Foresatte, kontaktlærere, assistenter, rektor, sfo-leder, helsesøster oa Sette seg inn i evnt. elevinformasjon SFO leder og kontaktlærer 10 September Foreldresamtaler Kontaktlærer 1.trinn SFO leder og kontaktlærer Årshjul 2013 / 2014