Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer"

Transkript

1 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU

2 2 Lade-prosjektet : En lærende organisasjon for elevenes læring Overordnede problemstilling: Med elevenes læring som utgangspunkt: Hvordan kan lærere og forskere samarbeide om å utvikle undervisningen og skolen som en lærende organisasjon? Delprosjekt 1/Storteam I: Tilpasset opplæring med fokus på vurdering Delprosjekt 2/Storteam II: Tilpasset opplæring med fokus på organisering og tilrettelegging Delprosjekt 3/Storteam III: Varierte arbeidsmåter og læring Delprosjekt 4: Møteplasser og kunnskapsdeling

3 3 Forskningsspørsmål Hvordan kan ulike arbeidsmåter med fokus på læringsstrategier bidra til hver enkelt elevs sosiale og faglige utvikling?

4 4 Utvikling må bygges på gjensidig tillit og dialog (Von Krogh, Ichijo og Nonaka, 2000) Ifølge Argyris (1990) er en atmosfære som inviterer mennesker til å snakke åpent, en forutsetning for utvikling av læringsarbeid En lærer i 10. klasse sier: Vi kan stole på hverandre, vi er lojale til hverandre, og vi kan tillate oss selv å ha en dårlig dag, du føler aldri at noen er etter deg. Det er en tolerant tone. Du kan være deg selv.

5 5 Fra å sloss med tiden til å bruke den Vi deler erfaringer hele tiden. Og dersom vi er frustrerte over elevenes afterd, snakker vi om det på trinnmøter. Og vi foreslår ulike løsninger til hverandre

6 6 Vi ser viktigheten, men... Elevene på 8. trinn er ikke bevisst på å bruke læringsstrategier i det hele tatt. Jeg lurer på hvordan vi kan hjelpe dem. Vi har snakket med dem om studieteknikk, som vi kaller det. Vi fikk en aha-opplevelse når en elev sa en dag at han ikke visste hvordan han skulle forberede seg til en prøve. Han hadde ingen formening om hvordan han skulle gjøre det. Og jeg synes det er veldig bra å snakke om det i storteamet. Fordi jeg legger merke til at det er nyttig for meg å snakke med andre som underviser i norsk. Det er bra både at vi lærerne på trinnet og storteamet får snakke sammen om dette. Jeg har følt meg så ensom før.

7 7 Linda: Ja, det er det, men det er aldri satt av tid til det. Jon: (overlapper). Det er aldri tid. May Britt: Men dersom dere synes at det er meningsfylt, ser bruk av tiden som meningsfull? Jon: Jeg er enig, jeg er ikke uenig. Men det kommer sammen med resten. Og hver gang vi har møter på storteamet, må vi slette saker fra saklisten. Og vi må ha tid til å planlegge. Janne: Det er tid, men det handler om hva vi bruker den til. Jon: Ja, vi må se på hva vi bruker tiden vi har til. Janne: Ting som er nyttige må få prioritet. Tor: Hele tiden blir vi pålagt å gjøre nye ting, og det bør ikke legges skjul på at når du kom, det føltes akkurat på samme måten, som en ny ting å gjøre. Hva med alt det andre som vi må gjøre? Anne: Men å dele ideer er nyttig.

8 8 En vendepunkt til utvikling Tid eller mangel på tid, ble ikke nevnt i løpet av planleggingsdagen De hadde utviklet tilhørigheten til prosjektet De vil bruke tid på fokuserte refleksjoner for å endre og utvikle undervisningen

9 9

10 10

11 11 Vi har oppdaget at når vi går i lag, blir vi mer synlig kompetent. At personer også observerer undervisningen din, gjør noe med deg, du reflekterer mer over din egen praksis. Vi kan mye, men vi må la det komme ut og videre dele det med andre. Vi har reflektert over vår egen praksis med fokus på læringsstrategier, og læringsstrategier har blitt kjent for alle på ungdomstrinnet. Det har vært nyttig. Vi har fått mange tips og aha-opplevelser gjennom observasjoner og gjennom refleksjoner over vår egen praksis. Vi har fått mer innsikt både i våre kolleger og elever. Vi stoler enda mer på hverandre, og støtter hverandre. Svært nyttig. De er vi lærerne som skal lære av dette, men vår aksjonslæring vil også bidra til at elevene lærer mer. Derfor vil vi også fortsette med dette neste år, ved å følge samme plan

12 12

13 13 Teori hjelper oss til å begrunne hvorfor undervisningen er god eller dårlig Teori som hjelp: - til å analysere og forstå undervisning - til å begrunne undervisning - til å se muligheter i undervisningen

14 14 Lærerne innehar mye taus kunnskap som kan løftes frem og bidra til utvikling gjennom felles refleksjonssamtaler Begrep som selvregulert læring, kognitive læringsstrategier, metakognisjon og aksjonslæring ble en del av lærernes felles begrepsapparat Refleksjon er et viktig ledd i planlegging av undervisningen

15 15 Intensjoner må formaliseres/settes inn i en plan dersom de skal bli virkelighet Dersom lærere opplever utviklingsarbeid som meningsfylt, vil de ta det inn i sin daglige praksis. Opplevelse av mening en forutsetning. Viktig å ha identitet til arbeidet (innenfra og nedenfra)

16 16 Forskerne har trukket seg ut Formidling av kunnskap mellom oss lærere foregår daglig, mer åpen skole Har ført til en mer tillitsfull atmosfære Reflekterer fortsatt rundt praksis i ulike team Fortsatt fokus på læringsstrategier

17 17 FoU-arbeid: læring og ledelse

18 18 Premiss: Lærernes valg av tema må være det sentrale innholdet i arbeidet

19 19 Læreres erfaringer og læring Erfaring med å tenke ut i fra et fokus over en lengre periode Erfaring med å tenke fremover Utviklet sitt syn på teori Teori ble etter hvert et nyttig redskap Lærte å skrive observasjonsnotater

20 20 Læreres læring forts Rutine for hvordan sette av tid til observasjon og refleksjon Lærte hvordan refleksjoner blant kolleger kan foregå Kjent med hvordan utvikle tips og erfaringer, samt gi hverandre råd Utfordre hverandre med spørsmål til praksis En lærer uttalte: Dette er svært nyttig. Det er vi lærerne som skal lære av dette, men vår læring vil også bidra til at elevene lærer mer

21 21 Forskers erfaringer og læring Forskerne erfarte at det kan ta tid før lærerne identifiserer seg med tema og problemstillingen Lærte at det kan være et misforhold mellom oppfatninger forskere og lærere har angående teori Forskeren prøve å forstå situasjonen ut fra lærernes perspektiv, og tilpasse veien videre fra deres ståsted Ikke likegyldig når teori introduseres (Tillers læringstrapp) Teori i tankeprosesser som inkluderer nåtiden med et tilbakeskuende og fremtidig blikk

22 22 Forskers læring forts Utviklingsarbeid er og må være prosessdrevet Tar tid før lærerne blir kjent med egen og hverandres praksis (ett helt semester) Observasjoner og refleksjoner gjorde at de ble enda tryggere på hverandre Viktig at refleksjon rundt undervising skjer samme dag som undervisningen er gjennomført Forskers rolle: Støtte, pådriver (må være i både symmetriske og komplementære relasjoner (Bateson, 1972) til lærerne Utfordring: Balanse mellom det å støtte lærerne i deres aktivitet og å prøve å frembringe endringer

23 23 Ledelse i en endringskultur Energi, håp og entusiasme Forståelse av endringsprosesser Relasjonsbygging Kunnskapssproduksjon og deling (Fullan, 2001)

24 24 Ledelse i en endringskultur - funn i FoU-arbeidet Leder av utviklingsarbeid må være tålmodig (identitetsutvikling tar tid) Komme nedenfra og innenfra, og være prosessdrevet (tåle overraskelser) Få prosjekter over en lengre periode Forståelse for hvordan refleksjonssamtaler foregår (når teori, eksterne foredragsholdere skal inn/inviteres) Vekt på gode relasjoner Settes av tid til refleksjonsarbeid (skriftlig plan for erfaringsdeling og kunnskapskonstruksjon) Krav til bruk av tid, - effektiv bruk av tid

25 25 - funn i FoU-arbeidet forts Leder være en støtte og pådriver både i forkant og i selve utviklingsarbeidet FoU-arbeid krever en demokratisk holdning Det krever at det gis tid til fordypning Det krever at det utvikles en struktur for arbeidet FoU-arbeid krever at gode relasjoner opprettholdes og videreutvikles

26 26

27 27 Personlig mestring Mentale modellervisjoner En lærende organisasjon Felles ståsted Læring på team/deling av erfaringer Senge, P. (2006)

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Konferanse Bedre læringsmiljø, Oslo, 29. oktober, 2012 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU 1 * Klasseledelse * Læreres læring * Konkret prosjekt

Detaljer

En gløtt inn i undervisningen og lærernes hverdag i et FoU-arbeid

En gløtt inn i undervisningen og lærernes hverdag i et FoU-arbeid Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene.

Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Ledelse av læringsprosesser ved Halsen Ungdomsskole Det nytter ikke å være en skinnende stjerne på himmelen alene. Gro Harlem Brundtland Katrine Iversen seniorrådgiver Møller-Trøndelag kompetansesenter

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig.

Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Det døende barnet. Det handler ikke alltid om å leve lengst mulig, men best mulig. Fagdag- barn som pårørende Nordre Aasen 25.09.2014 Natasha Pedersen Ja til lindrende enhet og omsorg for barn www.barnepalliasjon.no

Detaljer

Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008

Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 1 Formidling og kommunikasjon: muntlig og skriftlig Dialogkonferanse NFR, 29. oktober 2008 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Tradisjonell kvalitativ klasseromsforskning

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel

Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skåredalen skole Vår visjon: Vi skaper framtida gjennom kunnskap, mot og trivsel Skolebasert kompetanseutvikling Oppdraget i dag: En praksisfortelling fra Skåredalen skole? Spørsmål vi har stilt oss underveis?

Detaljer

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE

EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE EU-prosjektet REKTORER I AKSJON LURAHAMMAREN UNGDOMSSKOLE s deltakelse i EU-prosjektet, skoler i Sandnes og Helsingborg, Sverige. 2012 2014 Prosjektets hovedmål: Øke elevenes læringsutbytte. Ett av prosjektets

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE

«GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE «GODE LÆRER-ELEV RELASJONER» ET SAMARBEID MELLOM TRONDHEIM KOMMUNE OG RKBU MIDT-NORGE May Britt Drugli, professor i pedagogikk RKBU Midt Norge, NTNU og SePU, INN Hamar 19/9-2017 OM PROSJEKTET 16 skoler

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering

1. Bruk av kvalitetsvurdering Områder og spørsmål i Organisasjonsanalysen - Grunnskoler 1. Bruk av kvalitetsvurdering DRØFTING AV KVALITET LÆRER LEDELSE ANDRE 1.1 Medarbeidere og ledelsen drøfter resultatet fra elevundersøkelsen. 1.2

Detaljer

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET

1. Bruk av kvalitetsvurdering nr DRØFTING AV KVALITET OMRÅDER OG SPØRSMÅL I ORGANISASJONSANALYSEN GRUNNSKOLER MASTER med alle spørsmål til alle grupper Kolonner til høyre angir hvilke spørsmål som det er aktuelt for de tre gruppene medarbeidere. Til bruk

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Skoleleder er leder og veiviser

Skoleleder er leder og veiviser Skoleleder er leder og veiviser Skolen er ikke et kollektivbruk hvor alle stemmer veier like mye. Skoleleders prioriteringer, vektlegginger og syn på hva som er viktig og mindre viktig i skolen, er avgjørende

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU som koordinator - rammer, muligheter og oppdraget Koordineringsgruppensog tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 6 lærerutdanningsinstitusjoner

Detaljer

Fra tribune til midtbane. Skolevandring

Fra tribune til midtbane. Skolevandring Fra tribune til midtbane Skolevandring Fra tribune til midtbane "Det er viktig å gå på banen for å være best mulig sjøl! Men det er langt viktigere å gå på banen for å gjøre medspillerne gode!" Program

Detaljer

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene

Best sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi

Detaljer

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK

Byrådssak 24/17. Elevenes vurdering av læring ESARK Byrådssak 24/17 Elevenes vurdering av læring LIGA ESARK-2237-201700916-1 Hva saken gjelder: Bakgrunnen for saken er en interpellasjon om elevvurdering fra representantene Sondre L. Rasch og Peter Christian

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass.

Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 13. Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 13 Del 1 HVORFOR SKAL DU BRUKE TID I SOSIALE MEDIER?... 15 Kapittel 1 Fra forskning til sosiale medier... 17 et eksempel Hva får deg til å klikke?... 17 Deling i sosiale

Detaljer

Sortland ungdomsskole

Sortland ungdomsskole Sortland ungdomsskole nybygg 2011 6 baser med 3 klasserom 14 klasser 353 elever fra 7 skoler 47 lærere 11 assistenter Organisering Sortland: Egen oppvekstavdeling med oppvekstsjef. Rektor enhetsleder Sortland

Detaljer

Medarbeiderskap, innhold og føringer.

Medarbeiderskap, innhold og føringer. Medarbeiderskap, innhold og føringer. Regional Ledersamling, Tromsø, 25.26.02.10 Åshild J. Nordnes HN RHF Hva er medarbeiderskap? Hva har medarbeiderskap med verdibasert hverdag å gjøre? Verdibasert ledelse

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Samling for ressurspersoner pulje 2 28. og 29. mars 2011 Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse Mål for samlingen Få økt innsikt i forskning om vurdering

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015 Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 Revidert juni 2013 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen

Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen Vefsn 19.11.15 Jørn-Arild Mikkelsen - Fremmer felles møteplasser for ansatte i din skole elevenes læring? - Hvordan kan møtearenaer i skolen som organisasjon i enda større grad bli en lærings- og utviklingsarena?

Detaljer

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008

Apr-13-08. Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 Matematikkansvarlige i Kvam 10. April 2008 Apr-13-08 2 Dokumentasjon De voksne sin dokumentajon Barna sin dokumentasjon 1. Observasjon 2. Barneintervju 3. Film 4. Foto 5. Loggbok 6. Bok/perm

Detaljer

Praktisk-Pedagogisk utdanning

Praktisk-Pedagogisk utdanning Veiledningshefte Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON HOLEN SKOLE MARS-APRIL 2014 V/INGER MARIE TØRRESDAL DISPOSISJON Bakgrunn Rammer Gjennomføring Mål Ledelsesperspektivet BAKGRUNN Arbeidet med Leselos har hatt noen

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? Nasjonale prøver som redskap for læring Vurdering for læring handler om å bruke informasjon om dine elever for å tilpasse opplæringen og

Detaljer

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49

Til lærere. Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? _Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd :49 Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? 13-095_Nasjonale_prøver_Lærere_A5_bokmål.indd 1 27.05.13 13:49 Nasjonale prøver som redskap for læring Underveisvurdering handler om å

Detaljer

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012

COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 COACHING I PPT LANDSDELSSAMLING ALTA 19.09.2012 TANKESETT RELASJON FERDIGHETER METODIKK PERSONLIG COACHINGROLLE COACHING/veiledningsHUSET Handle Lære Skape Endre Filosofi Psykologi Kom.teori Ledelse Susann

Detaljer

Teamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen

Teamet. Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen Teamet Kriterier for høy h y grad av teamutførelse i lederteamet. v/jørn Arild Mikkelsen Ettertanke... Når i ditt arbeidsliv opplevde du å arbeide i en gruppe hvor alt fungerte? Hva var det som gjorde

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune

REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune Honne 31.10.17 REALFAGSATSINGEN «TEGN RAKETT» I Vestre Toten kommune Ellen Tora Hunstad barnehagetjenesten Vestre Toten 1 Alle barn er naturlig nysgjerrige og interessert i naturen rundt seg. De grubler

Detaljer

Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik

Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik Erfaringer fra Hauglegda og Øvre Bergmo barnehager i Molde v/ Hilde Anne Kjørsvik GODE RELASJONER SKAPER GODE HVERDAGER Voksenrollen Lek Voksenrollen Kommunikasjon Forståelse Gregory Bateson biolog og

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013

Vurdering for Læring - Lofoten. Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 Vurdering for Læring - Lofoten Arne Kvendseth, ressursperson Lofoten Udir samling pulje 4, 26.11.2013 ~ region fast -Lofoten ~ - Flakstad kommune 2 skoler - Moskenes kommune 1 skole - Vestvågøy skole 8

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09

Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis. Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Lærer-elev relasjonen og lærerens undervisningspraksis Anne Kostøl og Sølvi Mausethagen, Hamar 26.10.09 Prosjektet Relasjonen mellom lærer og elev og lærerens undervisningspraksis. En casestudie av lærerens

Detaljer

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling?

Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune. Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vurdering for læring Vest-Agder fylkeskommune Skoleeier som prosessleder. Hvordan skape arenaer for erfaringsdeling og kunnskapsutvikling? Vest-Agder fylkeskommune: 10 videregående skoler + SMI-skole Ca.

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

VIKESÅ SKULE. - Et innblikk i hverdagen

VIKESÅ SKULE. - Et innblikk i hverdagen VIKESÅ SKULE - Et innblikk i hverdagen BESTILLING En praksisfortelling - klasseledelse Litt om kommunen (veldig kort) Pilene Utfordringene Bedre Læringsmiljø Utviklingsarbeid fokus og fremover Kort og

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21

Innholdsfortegnelse. Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17. 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Innledning...15 Bokens mål...16 Bokens tilnærming...17 Bokens innhold...17 1 Organisasjonslæringens mange ansikter...21 Organisasjonslæring som den lærende organisasjon...25 Dobbeltkretslæring...26 Den

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

PIL-prosjektet Utvikling og forskning

PIL-prosjektet Utvikling og forskning 1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i

Detaljer

Kunnskapsutvikling i nettverk

Kunnskapsutvikling i nettverk Kunnskapsutvikling i nettverk Noen betraktninger NAPHA Erfaringsseminaret 18.01.2012 Trine Moe og Tor Ødegaard Hvem er vi? Tor Ødegaard: Utdannet som politi (1989) Jobbet i politiet og siden 2007 som seniorinspektør

Detaljer

Temaoversikt PPU og LUR

Temaoversikt PPU og LUR Temaoversikt PPU og LUR 2017-2018 Grønt: Innføringssamlinger med didaktikk og pedagogikk Blått: Didaktikk-samlinger Svart: Pedagogikk-samlinger PPU heltid og LUR 4. år skal delta på alle samlingsukene.

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 Bokas intensjon og innhold... 13 Bokas kapitler... 15

Innhold. Innledning... 13 Bokas intensjon og innhold... 13 Bokas kapitler... 15 Innhold Innledning... 13 Bokas intensjon og innhold... 13 Bokas kapitler... 15 Kapittel 1 Den gode lærer... 23 May Britt Postholm og Tom Tiller Den gode lærer hva handler det om?... 24 Motivasjon og skolen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging

Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Hvordan tenker Jonas i matematikk? Dynamisk kartlegging Sinus matematikkseminar Oslo, 17. mars 2017 Svein Aastrup, Statped midt 1 Utgangspunkt for all kartlegging: At man, naar det i Sandhet skal lykkes

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz

Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Styringsfart i videre VFL-arbeid v/utviklingsveilederne i Buskerud, Marion Prytz Buskerudmodellen Sjokolademerker Fokusområder i UIU Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn Klasseledelse, regning,

Detaljer

Fylkesmannens konferanse om ny ordning for kompetanseutvikling i skolen Scandic Lerkendal 5. og 6. desember, 2017

Fylkesmannens konferanse om ny ordning for kompetanseutvikling i skolen Scandic Lerkendal 5. og 6. desember, 2017 Fylkesmannens konferanse om ny ordning for kompetanseutvikling i skolen Scandic Lerkendal 5. og 6. desember, 2017 Læring i Ungdomstrinn i utvikling (UiU) og implikasjoner for fremtidig utviklingsarbeid

Detaljer

Følg med på læringen underveis

Følg med på læringen underveis Følg med på læringen underveis For å kunne gi elever og lærlinger god underveisvurdering, må du som lærer eller instruktør vite hvor de er i sin læringsprosess. Det finnes mange kilder til informasjon

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM

PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM 2015 2018 BREDSANDKROKEN BARNEHAGE Innledning: I 2012 startet barnehagen opp et stort endrings- og utviklingsarbeid. Personalet lot seg da inspirere av Reggio Emilia filosofien og

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling av egen lærerpraksis i et yrkesdidaktisk perspektiv yrkesfag 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig utdanningsprogram

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling -skolebasert kompetanseutvikling 3.november 2015 sektormål: Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter Alle skal inkluderes og oppleve mestring Alle skal gjennomføre videregående

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune

Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Ungdomstrinn i utvikling. Praksisfortelling fra Nesodden kommune Edel Hammersmark Gjervan Ingrid Birgitte Hamnes Jorunn Lunde Jenssen, 08.10.2015, UiU Pulje 4 Skole, barnehage og oppvekst. Hovedansvarsområder

Detaljer

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling.

Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. Honningsvåg skole og Gjesvær skole Nordkappskolen i utvikling. 1. Bakgrunn for og forankring av satsingen Satsingen er forankret i Strategi for ungdomstrinnet og er ett av hovedtiltakene etter Meld.22

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013

Kvalitetsstandarder for kvalitetsoppfølging 2013 Standard for regning som grunnleggende ferdighet Skolen legger til rette for og arbeider systematisk med o en felles forståelse for regning basert på LK06 og kommunens fagplan o å synliggjøre regning som

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark

Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Ungdomstrinn i utvikling (UiU) Ole Johansen Utviklingsveileder i Vest-Finnmark Bakgrunn for satsinga * St.meld.22, Stortingsmelding om Ungdomstrinn * Strategi for ungdomstrinn Hva er UiU En nasjonal satsing

Detaljer

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret

Språkløyper. et løft for språk, lesing og skriving. Unni Fuglestad, Lesesenteret Språkløyper et løft for språk, lesing og skriving Unni Fuglestad, Lesesenteret Mål for Språkløyper Alle barn og elever sine språk-, lese- og skriveferdigheter skal bli styrket Delmål Språkmiljøet i barnehagen

Detaljer