Praktisk-Pedagogisk utdanning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praktisk-Pedagogisk utdanning"

Transkript

1 Veiledningshefte

2 Praktisk-Pedagogisk utdanning De ulike målområdene i rammeplanen for Praktisk-pedagogisk utdanning er å betrakte som innholdet i praksisopplæringen. Samlet sett skal praksisopplæringen inneholde en progresjon, slik at utfordringene for studentene blir større etter hvert. Det skal legges vekt på at studentenes både får erfare og får veiledning i hvordan undervisning planlegges, gjennomføres og vurderes, og hvordan et godt klima for læring skapes. Studentene skal tilegne seg en del praktiske håndgrep, en metodikk som letter lærerhverdagen, samtidig som veiledning skal inspirere til refleksjon over handlingene. Formålet med praksisopplæringen er at studentene skal få mest mulig erfaring med lærerhverdagen gjennom aktiv deltakelse og veiledning. Studentene har gjennomgått de didaktiske kategoriene i modellen ( den didaktiske diamant ) ovenfor. Modellen danner grunnlag og utgangspunkt for planlegging av undervisningen og praksisveiledningen. Områder som skal vektlegges i veiledningen Lærerrollen/lærerfunksjoner innen faget og det skoleslaget som er aktuelle for studentene å undervise i er ett sentralt område. Det skal fokuseres på krav til fagnivå, dokumentasjon av ulike typer kompetanse og behovet for tilpasset opplæring. Fagets plassering og vektlegging i skoleslaget. Her vil vekting innad i skolen og ute i arbeidslivet måtte berøres. Planlegging ut i fra fastlagte mål (bl.a. fra veiledningsgrunnlaget) Krav til fagene ulike typer mål tas opp i veiledningen. Hvordan mål virker på utvalg av lærestoff og/eller praktiske aktiviteter. Kjernestoff/pensum og tilvalgsstoff/selvvalgt stoff behandles her. Hvordan prioritere? Elevenes utgangspunkt, forutsetninger og motivasjon. Studieteknikk. Organisering av lærestoffet. Lang- og korttidsplanlegging. Ulike former for arbeidsmåter. Informasjon om aktuelle læremidler og undervisningsutstyr som er tilgjengelig på skolen. Normer for vurdering av elevene. Uformelt og formelt. Spesielle behov som enkeltelever trenger/skal ha. Prinsippet om tilpasset opplæring. Alle elever har rett til å forstå og dra nytte av undervisningen, og det er viktig at studentene både i planlegging og gjennomføring får sett og prøvd ut prinsippet om tilpasset opplæring. Studentene skal skrive en felles oppgave om tilpasset opplæring på bakgrunn av de erfaringer og refleksjoner de tilegner seg i løpet av praksisperioden. VEILEDNINGSMETODIKK Ved praksisopplæringen ved PPU-studiet baseres det på veiledningsmetodikken til Gunnar Handal og Per Lauvås, som kalles en handling og refleksjonsmodell. Målet er å utvikle studentens egen praksisteori, og ikke kopiere praksisveileders praksisteori. Anbefalt lesning: * Handal, G. & Lauvås, P.(1999): På egne vilkår: en strategi for veiledning av lærere. Cappelen Akademisk, Oslo * Handal, G. & Lauvås, P.(2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Akademisk, Oslo 2

3 PRAKSISTEORI Begrepet praksisteori er utgangspunktet for Handal og Lauvås sin teori. Ifølge deres teori har enhver lærer sin egen praksisteori om undervisning, dvs. er forestilling om hvordan undervisning/opplæring bør være. Denne teorien er altså lærerens subjektive oppfatning. Veiledning av studenter må derfor ta utgangspunkt i studentenes særegne teori - og forsøke å få vedkommende til å formulere, bevisstgjøre seg og utvikle den - og slik gjøre den mottagelig for endring. Definisjon av begrepet praksisteori: En persons private, sammenvevde, stadig foranderlige system av kunnskap, erfaring og verdier som til enhver tid har betydning for personens undervisningspraksis (Handal og Lauvås, 1999:14). I følge denne metodikken består undervisningspraksis av mer enn det som foregår i det direkte møtet mellom elever, innhold og lærere. Undervisningspraksisen omfatter også planleggingsaktiviteter og evalueringsaktiviteter. Den reflekterer både til handling i undervisning og til den bakenforliggende praksisteori hos lærerne. Hva som blir undervisningspraksis illustreres ved følgende trekant: Praksisteori består av: * Personlige erfaringer * Overførte kunnskaper, erfaringer og strukturer * Verdier (av filosofisk, politisk og ideologisk art) Praksis kan være både handling og refleksjon over den handling man foretar. I denne prosessen oppstår spørsmål om: - Begrunnelser for påstander? - Belegg for påstander? - Bevisst forhold til det en gjør? 3

4 P1-nivået: På P1-nivået befinner vi oss på et handlingsnivå. Her er vi inne i våre klasserom, hvor vi forklarer, stiller spørsmål og gir oppgaver. (Se figur) P2-nivået: På P2-nivået beveger vi oss på et mentalt nivå, hvor vi planlegger og begrunner. Her forbereder vi undervisningen og funderer på hvordan ting skal gjøres. Vi leter etter ideer i egen kunnskaps- og erfaringsbase, eller vi søker råd hos andre før vi tar en beslutning. P3-nivået: På P3-nivået dreier det seg om etisk refleksjon. Der stiller vi spørsmål om den måten man underviser på er riktig eller forsvarlig. I tillegg stiller vi spørsmål om hvilke verdikriterier man bedømmer undervisningspraksis fra. Begrunnelser for undervisning kan være: Teoribasert Praksisbasert Etisk basert Begrunnelser for undervisning som er teoribasert, dvs. knyttet til det vitenskapskaplige sannhetskriteriet. Stemmer teorien med forhold i virkeligheten? Begrunnelser for undervisning som er praksisbasert, dvs. knyttet til anvendbarhet eller effektivitet i praksis. Begrunnelser for under undervisning som er etisk basert, dvs. hvilke etiske implikasjoner det praktiske utsagn har. Man bygger på en moralsk basis for beslutningen. H & L definerer veiledning som en prosess der mennesker møtes for å stille spørsmål ved, analysere, erfare, vurdere og eksperimentere med ulike former for undervisning. STEG FOR STEG I VEILEDNINGEN Praktiske råd ved veiledningen: Førveiledning: La studenten legge fram sine planer for undervisningen først, jf. veiledingsgrunnlaget. Spør gjerne om begrunnelser og realismen i planene. Etterpå kan du komme med dine tanker og råd. Etterveiledning: Spør hvordan studenten synes at undervisningen gikk og la det danne utgangspunkt for samtalen. La veiledningen gjelde både praktiske, faglige og personlige momenter som har betydning for læringssituasjonen. Ha alltid notater med til før og etterveiledning. Veiledning i par- og gruppepraksis Å veilede studenter i par- og gruppepraksis er ikke kvalitativt forskjellig fra veiledning av individuell praksis. Strategien er den samme, men denne praksisformen innebærer også en del utfordringer. Det er viktig at studentene samarbeider om planleggingen, dersom elevene skal oppleve undervisningen som helhetlig. Selv om gjennomføringsfasen er individuell, må studentene være sammen om planleggingen. Par- og gruppepraksis krever også at det legges opp til individuell veiledning. Selv om to eller flere studenter har praksis sammen betyr det ikke at de skal ha undervisning sammen hele tiden. Der det er naturlig, bør studentene også få prøvd seg individuelt selv i en par- og gruppepraksisperiode. Dersom en student er observatør i timen, bør han/hun være tilstede i etterveiledningen. 4

5 Men det skjer også at den ene studenten er alene i klassen, og individuell veiledning med denne studenten er derfor naturlig og riktig. Det kan oppstå situasjoner i undervisninga eller i selve relasjonen - student/student eller mellom student(er) og veileder - som gjør at en må ta en veiledningssamtale kun med en student. Derfor bør det settes av timeplanlagte individuelle veiledninger også i par- og gruppepraksis som brukes etter behov. VEILEDNINGSGRUNNLAGET ET PLANLEGGINGSVERKTØY FOR PLANLEGGING AV UNDERVISNING OG FØR- OG ETTERVEILEDNING Veiledningsgrunnlaget er et dokument som danner grunnlag for den undervisningsøkta studentene skal planlegge og gjennomføre. I tillegg er veiledningsgrunnlaget utgangspunkt for både før- og etterveiledning (vedlegg). Studentene skal utarbeide minimum ett skriftlig veiledningsgrunnlag pr. uke. FØRVEILEDNING Førveiledning har som siktemål å få studentene til å tenke systematisk over egen undervisning og formulere sin egen praksisteori, slik at bevisstheten økes og lærerkompetansen utvikles. Studenten legger veiledningsgrunnlaget fram for veileder. Det settes av god tid til en førveiledningssamtale før undervisningen tar til, slik at veileder kan få diskutere utkastet med studenten. Veilederen får dermed anledning til å komme med spørsmål og eventuelle kommentarer på forhånd med bakgrunn i sine erfaringer og kunnskaper. Veiledningen får på denne måten mer preg av samarbeid og mindre av kontroll. Det blir dessuten lettere for veilederen å vurdere studentens undervisning når han/hun kjenner studentens planer og hensikter. På dette grunnlag treffer studenten sine endelige valg av mål og framgangsmåter og skriver evt. en revidert plan. Kriteriene for veiledning og vurdering er dermed "synlige" for begge parter før gjennomføringen og etterveiledningen starter. Studenten kan også på denne måten komme med ønsker for hva som skal observeres i undervisningen. Førveiledningen har en svært sentral plass i praksisopplæringen, fordi i denne fasen kan veilederen få del i studentens tanker om læring og undervisning. Gjennom relevante spørsmål til planen, må studenten: 1. Klargjøre (Hva vil du gjøre/hvordan?) 2. Begrunne (Hvorfor vil du gjøre det slik?) 3. Forutsi (Er det rimelig å tro at du vil oppnå det du vil, ved det du har planlagt?) På denne måten vil førveiledning være med på å klargjøre studentens praksisteori både for student og veileder. Gjennomføring Studenten gjennomfører undervisning etter de planer som er lagt. Veileder observerer og gjør notater med utgangspunkt i veiledningsgrunnlaget. Når studenten gjennomfører undervisningen er utgangspunktet for observasjon selve veiledningsgrunnlaget og forhold som har kommet fram i førveiledningen. Veiledningen bør også omfatte utenomundervisnings-situasjoner når det er aktuelt. 5

6 Etterveiledning Etter undervisningen er gjennomført drøfter dere undervisningssekvensen. Tre typer problemstillinger er særlig aktuelle: 1. Hvordan gikk det i forhold til planen? (Ble målene nådd? Evt. hvorfor ikke?) Hva kunne vært gjort annerledes? 2. Hvordan kunne planen ha vært lagt, nå når vi har gjort erfaringer med den? 3. Hva har vi lært som kan ha betydning for senere undervisningssituasjoner? På alle disse punktene er selvsagt både studenten og veilederens oppfatninger, erfaringer og kunnskaper viktige bidrag til vurderingen. Det er viktig å få fram at kriteriene for samtalen og vurderingen er studentens egen (ev. reviderte) plan, og ikke veilederens kriterier. Studenten vil derfor ikke føle eventuell kritikk som urettferdig. Vurdering av veiledning Her kan dere diskutere forhold som ikke direkte tas opp i forbindelse med før- og etterveiledningen. Studentene skal få anledning til å uttale seg om hvordan veiledningen ble opplevd, og veileder får på den måten tilbakemelding på sin veiledning. I en slik metaveiledning stopper en opp, ser tilbake på veiledningsprosessen og blir i samtalen enige om hva som skal til for å gjøre praksisopplæringen og veiledningssituasjonen best mulig. 6

Praksis for PPU-studenter ved ILS

Praksis for PPU-studenter ved ILS Praksis for PPU-studenter ved ILS Inga Staal Jenset vår 2012 Teori og praksis Observasjon og ulike verktøy for observasjon Veiledning Skolebesøk Teori-praksis problematikken Teoretisk kunnskap er en helt

Detaljer

Skolepraksis veiledning og vurdering

Skolepraksis veiledning og vurdering Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter/veiledningsgrunnlag Observasjon Progresjon i veiledning Anne Kristin Dahl, 27.8.09 Hvor skal Alice?

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

Skolepraksis veiledning og vurdering

Skolepraksis veiledning og vurdering Skolepraksis veiledning og vurdering Veiledning De ulike veiledningssamtalene Progresjon i veiledning Planleggingsdokumenter Observasjon Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, 28.1.09 Hovedanliggende i

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Innledning Overordnet mål og innhold for praksisopplæringen er gitt i rammeplan for praktiskpedagogisk opplæring

Detaljer

Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Eleven i klasserommet. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl Eleven i klasserommet Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 18.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

Å være veileder i 4-ukers praksis. Gjør deg kjent med veilederhefte og studentenes teorigrunnlag

Å være veileder i 4-ukers praksis. Gjør deg kjent med veilederhefte og studentenes teorigrunnlag Å være veileder i 4-ukers praksis Gjør deg kjent med veilederhefte og studentenes teorigrunnlag Pedagogisk profesjonalitet Veiledning De ulike veiledningssamtalene Veiledning og planleggingsdokumenter

Detaljer

Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017

Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning. April 2017 Del 1: Taus kunnskap Del 2: Veiledning April 2017 Del 1, Taus kunnskap Taus kunnskap Først, tre typer kunnskap. Påstandskunnskap, som er kunnskap, som er kunnskap som lar seg uttrykke i vitenskapelige

Detaljer

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng)

Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Videreutdanning i praksisveiledning og - vurdering av helse- og sosialfagstudenter (10 studiepoeng) Godkjent av høgskolestyret i møte 2. mars 2005 (sak 07/05), Justert april 2013 Postboks 2110, 6402 Molde

Detaljer

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan

Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Lokalt utviklingsarbeid og læreplan Kulturskoledagene i Tromsø 01.10.2015 Inger Anne Westby Oppgaven Å utarbeide lokale læreplaner; Hva innebærer det? Hvorfor skal vi gjøre det? Ett skritt tilbake Hvilke

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK. Plan for praksis

FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK. Plan for praksis FAKULTET FOR HUMANIORA, SAMFUNNSVITENSKAP OG LÆRERUTDANNING INSTITUTT FOR LÆRERUTDANNING OG PEDAGOGIKK Plan for praksis i praktisk-pedagogisk utdanning for trinn 8-13 / lektorutdanning for trinn 8-13 INSTITUTT

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Veilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS

Veilederseminar. Veiledning i dag. Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS Veilederseminar Veiledning i dag Tove Hunskaar Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, ILS Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremmest passe

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse- og oppvekstfag 2015-2016

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Gjelder for 2013-2016 1. Innledning Denne planen bygger på rammeplan og fagplan for faglærerutdanning

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Kirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet

Kirsti L. Engelien. Praksis 4.semester i Lektorprogrammet Kirsti L. Engelien Praksis 4.semester i Lektorprogrammet Lektorprogrammets studieløp Lektorprogrammet består av følgende elementer: Ex.phil 10 stp. Ex.paed 10 stp. Et fag av 80 stp. Et fag av 60 stp. Praktisk

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i restaurant- og matfag 2014-2015 Praksisguide

Detaljer

Å se eleven og studenten. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl

Å se eleven og studenten. Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) Anne Kristin Dahl Å se eleven og studenten Om observasjon, tolking og tilbakemeldinger til eleven (-e) 20.1.2012 Anne Kristin Dahl I all veiledning Støtte for bl. a. Å bygge og ta vare på gode relasjoner for å kommunisere

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis.

Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. Lesson study Med «Skylappjenta» og Lesson Study som prosess for endret undervisningspraksis. SIST ENDRET: 29.03.2016 Lesson Study er en metode brukt i sammenheng med læreres læring innenfor prosjektet

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell 30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt

Detaljer

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene...

Innhold. innledning... 11. kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn... 13. kapittel 2 relasjonsmodellen og de didaktiske kategoriene... Innhold innledning.............................................. 11 kapittel 1 ulike pedagogiske grunnsyn............... 13 En mulighet til selvransakelse.................................. 13 Ulike pedagogiske

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i styret 6. juni 2012 Revisjon godkjent av rektor 5. september 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange områder i politi-

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul 1 godkjent av rektor 25. februar 2016 1. Innledning Veiledning utøves innenfor

Detaljer

Pedagogisk p raksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse - og oppvekstfag

Pedagogisk p raksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse - og oppvekstfag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk p raksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i helse - og oppvekstfag 2016-2017

Detaljer

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk

Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i design og håndverk 2014-2015 Innhold

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår. Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår. Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket og

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK

STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK STUDIEPLAN VIDEREUTDANNING I VEILEDNINGSPEDAGOGIKK 30 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 6. juni 2012 Revisjon av modul1 godkjent av rektor 29. august 2013 1. Innledning Veiledning utøves innenfor mange

Detaljer

Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie 1 of 13 18.02.2011 14:07 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sykepleie Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015

Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning. yrkesfag 2014-2015 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for praktiskpedagogisk utdanning for yrkesfag 2014-2015 1 Innhold 1.

Detaljer

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger

Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Grunnleggende veiledningsteknikker for ferskinger Magritt Lundestad, førstelektor Institutt for barnehagelærerutdanning Høgskolen i Oslo og Akershus 22.09.2016 Nasjonalt studieveilederseminar, UiO Innhold:

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer.

Vår og høst. To samlinger hver over to dager i hvert av semestrene. Lærerutdanning (minst tre år) eller tilsvarende, 2 års praksis som lærer. Emne: Mentorutdanning Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere Kode: 4Mentor Studiepoeng: 15 Vedtatt: A sak 36/10 5.1 Emnekode: 4MENTOR 5.2 Emnenavn Bokmål: Utdanning av veiledere for nyutdannede

Detaljer

Motivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark

Motivasjon og mestring. Mette Bunting Høgskolen i Telemark Motivasjon og mestring Mette Bunting Høgskolen i Telemark Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Livslyst Tankestrøm Gå sammen to og to En er A og en er B A skal fortelle B i ett minutt om hva som er viktig

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING

Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING Høgskolelektor Mette Bunting Høgskolen i Telemark VEILEDNING OG VURDERING 1 Innhold Begrepsavklaring Veiledning Vurdering Relasjon veiledning, vurdering og ledelse Erfaringer fra en skole 2 Leder som veileder

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Retningslinjer for 10 dagers ukentlig gruppepraksis i PROF1015

Retningslinjer for 10 dagers ukentlig gruppepraksis i PROF1015 Retningslinjer for 10 dagers ukentlig gruppepraksis i PROF1015 1 Praksis i PROF1015 Profesjonsidentitet, læring og undervisning Lektorprogramstudenter skal i følge Forskrift om rammeplan for lektorutdanning

Detaljer

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag

Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Pedagogisk praksisguide for yrkesfaglærerutdanningen i teknologiske fag 2014-2015

Detaljer

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis Mette Bunting Førstelektor Institutt for Pedagogikk Innhold Hva er veiledning? Hva er observasjon? Praktiske eksempler og

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen

Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Retningslinjer for praksis i barnehagelærerutdanningen Innholdsfortegnelse: Innledning... s. 2 Samarbeid om praksisstudiet... s. 2 Omfang og organisering... s. 2 Permisjon og fravær... s. 3 Formelle krav

Detaljer

Vurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere,

Vurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere, Vurderingsrapport Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og

Detaljer

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse):

Læringsutbytte (kunnskapsmål, ferdighetsmål og generell kompetanse): Studiets navn (norsk): PEDAGOGISK VEILEDNING Studiets nivå: Videreutdanning Studiepoeng: 30 Undervisningsspråk: Norsk Studiets varighet: Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng, og gjennomføres

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS

Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU. Ketil Mathiassen ILS Praksis 4. semester i Lektorprogrammet og 8- ukers praksis PPU Ketil Mathiassen ILS Temaene så langt i lektorprogrammet. Ex.paed 1. semester m/praksiskort. Observasjon og medlærer. Få erfaring med lærerrollen.

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk

Plan for praksisopplæring. Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Plan for praksisopplæring Lektorutdanning i engelsk og Lektorutdanning i norsk Studieåret 2013-2014 Forord Gjennom heftet Plan for praksisopplæring ønsker vi å informere om praksisopplæringen i lektorutdanningen

Detaljer

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014. Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Seminar for barnehagenes lederteam 6. - 8. mai 2014 Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune Refleksjon - et sentralt verktøy i en lærende organisasjon generelt og i barnehagevandring spesielt. Forventninger

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP. Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere AVDELING FOR LÆRERUTDANNING OG NATURVITENSKAP Plan for praksisopplæringen i Bachelorstudiet Faglærerutdanning for tospråklige lærere 2008-2009 Velkommen til studieåret 2008-2009 Gjennom heftet Plan for

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag i Tromsø 2.sept. Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Veileder Coach? Sitat av Søren Kierkegaard (side

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn

1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn 1KDD21PH og 1KDD21PD Fagdidaktikk i religion og livssyn Emnekode: 1KDD21PH og 1KDD21PD Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal gi studentene grunnlag for å undervise i KRL

Detaljer

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning

Plan for praksisopplæring. Praktisk-pedagogisk utdanning Plan for praksisopplæring Praktisk-pedagogisk utdanning Studieår 2015-2016 Velkommen til studieåret 2015-2016 I Plan for praksisopplæring ønsker vi å orientere om praksisopplæringen for studenter som

Detaljer

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim

- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim - et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni

Detaljer

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35

PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN. Kull 35 Avdeling for sykepleierutdanning Program for videreutdanning Helsesøsterutdanning PRAKSISSTUDIER HELSESØSTERUTDANNINGEN Kull 35 Revidert oktober 2014- Praksisstudier- Kull 35- Helsesøsterutdanningen Innhold

Detaljer

Vurderingsrapport 1. studieår GLU trinn

Vurderingsrapport 1. studieår GLU trinn Vurderingsrapport 1. studieår GLU 5.-10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen

Detaljer

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE

OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE OPPGAVE 1: ELEVAKTIVE ARBEIDSMÅTER I NATURFAGENE Innledning I de 9. klassene hvor jeg var i praksis, måtte elevene levere inn formell rapport etter nesten hver elevøvelse. En konsekvens av dette kan etter

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA).

Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Vurderingsrapport 2. studieår Lærerutdanning for tospråklige lærere, bachelorstudium (TOSBA). Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole-

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag

1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag 1NAD11PH og 1NAD11PD Fagdidaktikk i naturfag Emnekode: 1NAD11PH og 1NAD11PD Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studiet skal først og fremst gi studentene grunnlag for å undervise

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Introduksjon... 13

Innhold. Forord... 11. Introduksjon... 13 Innhold ##se Forord... 11 Introduksjon... 13 Kapittel 1 Utvikling av praktisk yrkesteori... 21 Praksis... 25 Den praktiske yrkesteorien... 28 Avrunding... 36 Del 1 VEILEDNINGSFELTET... 39 Kapittel 2 Veiledning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:09 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon

Barns utvikling, lek og læring 2. Tema for praksis: Profesjon Barns utvikling, lek og læring 2 Tema for praksis: Profesjon Temaer i BULL 2 høsten 2016 Inkludering og likestilling Læring Lek Profesjon og profesjonsetikk Mangfold Medvirkning Danning Et profesjonstriangel

Detaljer

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Oppgavetype: Individuell Gruppe Arbeidskrav Nr.: 1 2 3 4 5 6 Oppgavetype: Individuell Gruppe Tittel Skygging i praksisfeltet Emne Styring og administrasjon Organisasjon og ledelse Faglig ledelse, elevers læringsresultater og læringsmiljø

Detaljer

Observasjon De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, ILS, sep. 07

Observasjon De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, ILS, sep. 07 Praksis veiledning og vurdering Observasjon De ulike veiledningssamtalene Planleggingsdokumenter Vurdering og påhør Anne Kristin Dahl, ILS, sep. 07 Erling Lars Dale om pedagogisk profesjonalitet Den pedagogiske

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no

Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen. www.utdanningsforbundet.no Hva er godt vurderingsarbeid i barnehagen? Debattnotat om vurderingsarbeid i barnehagen www.utdanningsforbundet.no Innhold 1. Forord...s. 3 2. Utdanningsforbundet mener...s. 4 3. Målet med debatten...s.

Detaljer

Pedagogikk og profesjon. En introduksjon til pedagogisk teori og praksis

Pedagogikk og profesjon. En introduksjon til pedagogisk teori og praksis Pedagogikk og profesjon En introduksjon til pedagogisk teori og praksis Intervju med hverandre i par - 10 min: Hvorfor vil du være lærer? Presentere hverandre i plenum - 30 min: Hva mener vi med? Den Gode

Detaljer

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU Aksjonslæring May Britt Postholm PLU, NTNU 1 Det har gått 20 år siden ideene om aksjonslæring første gang ble utgitt i bokform i Norge. En oversettelse av Revans bok som ble kalt Aksjonslæringens ABC.

Detaljer

Praksisguide for trafikklærerstudenter

Praksisguide for trafikklærerstudenter Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for yrkesfaglærerutdanning Praksisguide for trafikklærerstudenter 2014-2016 1.0 INNLEDNING.... 3 2.0 INNHOLD

Detaljer

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk

1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk 1NBD21PH og 1NBD21PD Yrkesdidaktikk i naturbruk Emnekode: 1NBD21PH og 1NBD21PD Studiepoeng: 30 Semester Vår Språk Norsk Forkunnskaper Beskrives i fagplanen. Læringsutbytte Studiet skal først og fremst

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen

Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Veiledningsdag, Skedsmokorset Veiledning, hjelp til selvhjelp? Tema: Veiledning/veiledningstimer en kommunikasjonsmessig utfordring for trafikklæreren? Stein M. Olsen Foreleser - Rådgiver Mentor - Veileder

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring STUDIEÅR 09/11 Plan for praksisopplæring Praktisk pedagogisk utdanning 1 INNLEDNING 3 2 GENERELT OM PRAKSIS 4 2.1 OMFANG 4 2.2 UNDERVISNINGSFAG I PRAKSIS 5 2.3 PRAKSISSKOLER 5 2.4 ETABLERING AV GRUPPER

Detaljer

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014)

ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) ORIENTERING OM UNDERVEISEVALUERING (sist oppdatert høst 2014) Målsetting med underveisevaluering Den enkelte lærer skal gjennomføre underveisevaluering av sin undervisning hver gang denne holdes. Formålet

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGA Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 10. mai 2005 (sak A 23/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan 2. Innledning til

Detaljer