Veiledning av nye lærere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning av nye lærere"

Transkript

1 Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1

2 Hva vi vet Mange slutter de første 3 5 årene De første undervisningserfaringene har stor betydning Ofte de mest attraktive som forsvinner Må jobbe med tilknytning til yrket Norge? 2

3 Årsaker til lærerflukt Krevende arbeidsbetingelser Mangel på gode støtteordninger Lite relevant utdanning Lærerutdanning brukes i andre karrierer Yrket endres 3

4 Betydningen av en god start Lærere som opplever å mestre yrket blir mer åpne og knytter seg sterkere til det 4

5 ..og virkningen av en dårlig start Disiplinerer elever på måter som ikke samsvarer med egne ideal Velger lærersentrerte metoder Latente ideal Vanskelig å bevare bildet av den læreren en ønsker å være (Brower & Korthagen, 2005) 5

6 Veiledning av nye lærere St.meld. 11 har satt det som mål Intensjonsavtale mellom KD og KS: Arbeide målrettet for Brev fra KS Lokalt ansvar og frihet Oppfordrer Anbefaler Mener Ingen forpliktelse Ingen krav til innhold Ingen ressurser

7 Rapport fra undersøkelse 2/2011. Utdanningsforbundet. Store variasjoner i innhold Under halvparten av veilederne har veilederutdanning Ikke redusert undervisningsplikt 7

8 Utviklingsprosessen Fantasy Survival Mastery Impact (Ryan, 1986) The honeymoon The crisis The failure or getting by. (Lacy, 1977) Hvetebrødsdager; juni, juli, august Realitet; i løpet av våren (etter Kari Smith) Krise; januar, februar 8

9 9 Lærer 1 Lærer 3 Lærer August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Serie August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Serie August September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Mai Juni Serie1 Opplevelse av mestring gjennom året

10 Vi trenger ikke først og fremst teori. Lærerjobben er praktisk. I praksis er det fokus på å ha gode timer. En må ha press på seg for å delta på andre ting. Erkjennelser: Teorien fungerer dårlig på yrkesfag. I praksis oppdager en klasserommet og får ansvar for én ting. Som lærer er det mye utenforklasserommet-praksis.

11 Pilotprosjekt videregående skole Forskningsspørsmål: Hvordan kan redusert undervisningstid i videregående brukes til profesjonell utvikling? Mål: Undersøke hvordan induksjon kan møte individuelle så vel som skolens behov Ulvik, M., Aas, S., Hildremyr, H., Drevland.K. Johansen., Lund, E. Walde, Olsen, M.J. Sanchez & Smith, K. (2009). Gi nye lærere en mulighet. Bedre Skole 4,

12 [ ] den planlagte, forpliktende og gjerne distanserte refleksjonen har [ ] forrang framfor den tilfeldige refleksjonen som i større grad kan synes å peke ut entydige svar (ny lærer). Med gruppeveiledning får du tre synspunkt på det du kommer frem med istedenfor ett. Vi hadde forskjellige forslag og så ting forskjellig. Det er en styrke (ny lærer). Jeg tenker prosjektet ble mye mer en reise og en utvikling av meg som person enn jeg hadde trodd (ny lærer). 12

13 De (lærerne i piloten) har fått muligheten til å utvikle et verktøy for refleksjon på egen praksis som har overføringsverdi både til nye og erfarne lærere. Slik kan prosjektet komme hele skolen til gode når det gjelder å utvikle den profesjonelle lærer (skoleleder). Hovedmålet er jo ikke bare at man skal hjelpe dem gjennom det første året, men at de skal bli værende (veileder). For meg har året vært veldig lærerikt. For når jeg har snakket eller lyttet til disse nye lærere så har jeg egentlig reflektert over min egen praksis (veileder). 13

14 Best practice? Én lærer ønsket ikke å delta Veiledningen skulle ha fortsatt gjennom hele året Mentorens rolle ble uklar når det oppsto utfordringer Planen skulle blitt justert i løpet av året Vi har snakket om fag og metoder, men ikke om hele mennesket. Prosjektet fungerer hvis du er en suksessfull ny lærer (veileder). Noen ganger ble prosjektet bare for mye, men jeg skal ikke klage fordi det endte opp med å bli veldig verdifullt (ny lærer). Prosjektet skulle ha vært enda mer fleksibelt (ny lærer). 14

15 Våre anbefalinger Hverdagen må ha prioritet Tidsressurs Metaperspektiv Forpliktelse (rett, plikt, krav til innhold) Veiledning som et supplement til andre måter å samarbeide på Å se på nye som kompetente Krav om veilederutdanning Anerkjenne veilederne Ledelsen har del i prosjektet Samarbeid mellom skole og høyskole/universitet 15

16 Er veiledning løsningen? Ofte intuitiv, gir støtte og praktisk hjelp Kritikk: Individuelt fokus Nye som hjelpeløse Veiledning som en del av skoleutviklingen Fungerer best med støtte i skolekulturen og fra ledelsen

17 Hvorfor ta veilederutdanning? Veilederutdanning på eget initiativ Fikk et nytt syn på veiledning Utviklet et veilederspråk, et veilederfellesskap og en veilederholdning Lærte gjennom en kombinasjon av teori og bearbeiding gjennom gruppediskusjoner og praktiske øvelser Begrenset læringsutbytte På toppen av full jobb Liten støtte på skolen

18 Og hvis man ikke har en teoretisk forståelse i bunnen, blir det litt vilkårlig hva man gjør for noe, og så blir det individuelt og det blir skjønn. Det er min holdning som er endret. Jeg har på en måte fått et veilederspråk, blitt del i et veilederfellesskap og har startet å bygge opp en veilederholdning. Hvis det kreves utdanning, må det også gis en form for kompensasjon.

19 Skoleledelse og veilederutdanning Veiledning krever erfaring og egnethet Støtter læreres ønske om videreutdanning Har ingen forventninger til hva skolen skal få igjen

20 Veilederkompetanse Veilede voksne Veilede i yrket Bidra til profesjonell utvikling Analysere undervisning Ha et begrepsapparat Fremme refleksjon Gi følelsesmessig støtte Utfordre Være et bindeledd mellom nyutdannede og organisasjonen En profesjon i profesjonen

21 Råd fra nye lærere Nye lærere bør ha redusert stilling Det bør være juniorressurs i likhet med seniorressurs Det er viktig å ha én person vi kan spørre Det er viktig å vite at personen er motivert og har tid ellers er en overlatt til gode kolleger En får hjelp, men ikke nødvendigvis nok eller adekvat En veileder er et holdepunkt 21

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar

Detaljer

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet

Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole. Kunnskapsdepartementet Veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole Kunnskapsdepartementet Våren 2017 fattet Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med partene utforme nasjonale

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Plan for veiledning og oppfølging av nyutdannede nytilsatte lærere i Bergen kommune

Plan for veiledning og oppfølging av nyutdannede nytilsatte lærere i Bergen kommune Plan for veiledning og oppfølging av nyutdannede nytilsatte lærere i Bergen kommune Side 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Om Plan for oppfølging av nytilsatte nyutdannet lærere i Bergen kommune...

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper:

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning

Forskningsspørsmål 04.11.2014. Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Studenter og veilederes perspektiver på praksisveiledningens kvalitet i barnehagelærerutdanning Foreløpige funn underveis i en undersøkelse Kirsten S. Worum Cato R.P. Bjørndal Forskningsspørsmål Hvilke

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Stort ansvar (god) nok læring?

Stort ansvar (god) nok læring? Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver Samarbeidskonferanse NAV Universitet og høgskolen. 31. mars 1. april, 2014. Quality Gardermoen. Andre Vågan Introduksjon Nyutdannede profesjonsutøveres

Detaljer

Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer

Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer Veilederrollen i utvikling: forventninger, praksiser og problematiseringer Skolelederdagen, 13.10.17 Siv Paus Brovold, Frogn vgs, Anne Kristin Dahl, ILS og Eli Lejonberg, ILS Innhold Utvikling av veilederrollen

Detaljer

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019 FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE LÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019 18.09.2018 1 Innhold Innledning... 3 Hva kjennetegner den nyutdannedes første arbeidsår?... 5 Forskerne Tetzlaff og

Detaljer

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen

Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Utdanningsforbundet og KS om lærerrollen Innhold Skolens samfunnsmandat, læreplaner og generell del Profesjonsfellesskap og profesjonalisering innenfra Profesjonsutvikling. Etter- og videreutdanning og

Detaljer

Handlingsplan for oppfølging av nyutdannede lærere i Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013+

Handlingsplan for oppfølging av nyutdannede lærere i Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013+ Handlingsplan for oppfølging av nyutdannede lærere i Sør-Trøndelag fylkeskommune 2013+ Innhold 1. Bakgrunn... 3 2. Hvorfor veilede nyutdannede lærere?... 3 3. Organisering av mentor- / veilederordningen...

Detaljer

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling lykkes best når både ledelse og ansatte

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019

FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019 FOSEN REGIONRÅD PLAN FOR OPPFØLGING AV NYUTDANNEDE BARNEHAGELÆRERE I FOSEN-REGIONEN 2018/2019 19.09.2018 1 Innhold Innledning... 3 Hva kjennetegner den nyutdannedes første arbeidsår?... 5 Ulike perioder

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET

YRKESUTDANNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET YRKESUTDNNING VIKTIG FOR NÆRINGSLIVET Torsdag 15. Mai 2014, Molde Fredrik Linge Klock YRKESUTDNNING Er yrkesutdanning virkelig viktig for næringslivet? Trenger vi en god, norsk yrkesutdanning? Hva er egentlig

Detaljer

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling

Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling Barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling 17. november 2015 Utdanningsdirektoratet Radisson Blue Gardermoen Professor Halvor Bjørnsrud Kompetanseutvikling i barnehage og skole «Erfaring viser at kompetanseutvikling

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Når starten er god, kan det bare bli bedre

Når starten er god, kan det bare bli bedre Når starten er god, kan det bare bli bedre Plan for veiledning av nyutdannede lærere i skole og barnehage i Lillesand kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning side 3 2. Teoridel side 4 2.1. Definisjon

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla Klient- og resultatstyrt praksis i psykisk helsearbeid - Et terapeutperspektiv på implementering og tjenesteutvikling. Masteroppgave av Siri Vikrem Austdal En kort presentasjon av utvalgte resultater og

Detaljer

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?»

«Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» «Hva er hovedutfordringen når helsearbeidere skal implementere kunnskapsbasert praksis til egen arbeidsplass?» Katrine Aasekjær 11.06.2013 Senter for kunnskapsbasert praksis, HIB Høgskolen i Bergen Videreutdanningen

Detaljer

Plan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere

Plan for veiledning. Nyutdannede barnehagelærere Plan for veiledning Nyutdannede barnehagelærere Bakgrunn Den første tiden som nyutdannet lærer i barnehage og skole legger et viktig grunnlag for senere yrkesutøvelse og profesjonell utvikling. Utdanningen

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger

Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger NO EN Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere 2, Levanger Veileder- og mentorutdanning for lærere og førskolelærere er et videreutdanningstilbud for lærere og førskolelærere/barnehagelærere.

Detaljer

PIL-prosjektet Utvikling og forskning

PIL-prosjektet Utvikling og forskning 1 2 PIL-prosjektet Utvikling og forskning Karin Ingimundar, Blussuvoll skole, PLU Kjersti Wæge, PLU 2 3 Praksis som integrerende element i lærerutdanningen (PIL) 3 3 Praksis som integrerende element i

Detaljer

Det første året som lærer. Steinkjer videregående skoles veiledningsordninger for nyansatte før og etter sommeren 2011 13.02.

Det første året som lærer. Steinkjer videregående skoles veiledningsordninger for nyansatte før og etter sommeren 2011 13.02. Det første året som lærer Steinkjer videregående skoles veiledningsordninger for nyansatte før og etter sommeren 2011 13.02.2012 1 Disposisjon Hvorfor ble veiledning en prioritert utfordring? Hva var status

Detaljer

Skolebasert praksisplan for Lassa skole

Skolebasert praksisplan for Lassa skole Skolebasert praksisplan for Lassa skole Skolebasert praksisplan for Lassa skole 1 Velkommen til Lassa skole 3 Skolens plattform 4 Lassa skole sine satsingsområder 5 Den didaktiske relasjonsmodellen 6 Praksisperioder

Detaljer

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager

Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager Kompetanseheving i Frelsesarmeens barnehager 2015 ANERKJENNE! "Det er en kunst å lytte så barn snakker, og snakke så barn lytter" Innledning: I barnehager kreves det kompetanseutvikling innenfor mange

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 1 / 5 Studieplan 2017/2018 Veiledning av nyutdannede lærere Studiepoeng: 5 Studiets nivå og organisering Dette er en videreutdanning på 5 studiepoeng på lavere grads nivå. Studiet går over ett semester

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform

Lærerprofesjonens etiske plattform Lærerprofesjonens etiske plattform Ungseminar Sanner 10. 11. oktober 2018 s2 s3 s4 s5 s6 s7 s8 s9 s10 s11 Plattformens oppbygning Vi er én profesjon av barnehagelærere, lærere og ledere i barnehage og

Detaljer

Last ned Veiledning som redskap i profesjonell utvikling - Sissel Østrem. Last ned

Last ned Veiledning som redskap i profesjonell utvikling - Sissel Østrem. Last ned Last ned Veiledning som redskap i profesjonell utvikling - Sissel Østrem Last ned Forfatter: Sissel Østrem ISBN: 9788202482435 Antall sider: 234 Format: PDF Filstørrelse:10.73 Mb Yrkesfaglig veiledning

Detaljer

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015

Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Hvorfor organisasjon og ledelse? Utdanningsdirektoratet 2015 Mål for FYR 2014-2016 Målet med FYR er å forbedre yrkesrettingen av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram for å øke elevenes motivasjon

Detaljer

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen

Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse. Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Fagskolen spisskompetanse og karrierevei! Nasjonal konferanse Ved rådgiver Merete Saxrud Nordsveen Stange kommunes arbeidsgiverpolitikk Mål for arbeidsgiverpolitikken At Stange kommunes tjenester ytes

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse

Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Konferanse Bedre læringsmiljø, Oslo, 29. oktober, 2012 May Britt Postholm Program for lærerutdanning NTNU 1 * Klasseledelse * Læreres læring * Konkret prosjekt

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 Kapittel 1 Barn, foreldre og skole... 13 Det normative grunnlaget for samarbeid... 15 Foreldres oppdrageransvar................................... 17 Skolens oppgaver... 18 Balansen

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Elevenes egenvurdring,

Elevenes egenvurdring, Elevenes egenvurdring, knyttet til arbeidet med TFO-1 (november 2014) Hva tenker du om din framføring av oppgavearbeidet? Hva var bra? Hva kan bli bedre? Jeg syns jeg hadde med mye bra detaljer. Fremføringen

Detaljer

Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag

Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag Læring i praksisfellesskap - LIP - utforskende arbeidsmåter i naturfag Sissel Wedervang Mathiesen Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi Etterutdanningskurs Videreutdanningskurs Nettverk

Detaljer

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12

Spørreundersøkelser rettet mot VGS skoleåret 11/12 Rapport fra undersøkelser rettet mot lærere og elever på videregående skole skoleåret 11/12 Bakgrunn. Som en del av vårt kvalitetssikrings- og forbedringsarbeid gjennomfører Nordnes Verksteder årlige undersøkelser

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn

ZIPPYS VENNER. Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn ZIPPYS VENNER Et program fra Organisasjonen Voksne for Barn Programmet har som mål å lære barna å identifisere og snakke om følelser å mestre dagliglivets utfordringer å støtte andre som har det vanskelig

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

Rudolf Steinerhøyskolen

Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steinerhøyskolen Rudolf Steiner University College Undersøkelse blant tidligere studenter ved Rudolf Steinerhøyskolen Foreløpig rapport 2008 Arve Mathisen Bakgrunn På forsommeren 2008 ble alle studenter

Detaljer

Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER

Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER Styrket veilederkompetanse for BIOINGENIØRER Ina.moller@ntnu.no Praksisprosjektet Kartlegging av kvaliteten på den praksis som ble gitt til studenter i praksisstudiene. Konkluderte «for å styrke og sikre

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014 FORMÅL Formålet med ressurslærersamlingene er at de skal: bidra til at dere som ressurslærere kan støtte og veilede kolleger

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor

Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Entreprenørskap på vår måte Adolf Øien Videregående skole Trondheim Anne Karin Sveinall Rektor Adolf Øien Videregående skole Etablert 1913 Programmer: Allmenne fag 360 elever Inkludert Allmenne fag med

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness

Læreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser

Detaljer

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE

VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE VEILEDNING AV NYUTDANNEDE PEDAGOGER I BARNEHAGE OG SKOLE - DELRAPPORT 2015 AGENDA Bakgrunn Veiledningsordningen Veilederutdanningen Avsluttende betraktninger Forutsetninger for en god ordning Betraktninger

Detaljer

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl

Ny lærerutdanning, PPU, ILS. Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl Ny lærerutdanning, PPU, ILS Kurs for veiledere Uke 36 2012 Tove S. Hunskaar Anne Kristin Dahl ILS leverer UiOs lærerutdanningstilbud PPU årsstudium I Lektorprogrammet PPU heltid med praksis 1 år PPU deltid

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES! MÅL Å trene elevenes evne til problemløsing At elevene skaffer seg grunnlag til å lage problemstillinger

Detaljer

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet

Detaljer

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.

Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet. Hvordan fremme og styrke utsatte unges medvirkning og deltakelse? Erfaringer fra «Ungdom i svevet» Catrine Torbjørnsen Halås www.ungdomisvevet.no Tema idag Hvordan ser vi på og hvordan vi tenker om barn

Detaljer

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt?

-hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING I PRAKSIS NÅR LÆRERE SKAL LÆRE -hva har vi gjort i pilotåret? -hvorfor har vi gjort det slik? -hvilken effekt har det hatt? Ca. 6600 innbyggere Nordligste kommunen på Helgeland

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 2013-17.med varig endringsarbeid som mål Analysearbeid, rapporter, læreplaner Udir s definisjon: Hva er skolebasert kompetanseutvikling (SKU)? Skolebasert kompetanseutvikling innebærer

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015

Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Relasjonskompetansens betydning for læring og ledelse. Trøndelagskonferansen 2015 Alle er autorisert innen relasjonsledelse Vi deler menneskesyn og ledelsesfilosofi Vi er alle sertifisert innen coaching

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter

Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Hopp i det! 4.trinn 75 minutter Hopp i det! er et undervisningsprogram om og med fysisk aktivitet! Målet er å øke kunnskapen om helsegevinstene av fysisk aktivitet,

Detaljer

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk

Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk Mellomlederrollen mellom administrasjon og pedagogikk Blindern videregående skole Hvem er vi? 800 elever (ST, IB og MYP 4 & 5) 100 ansatte 70 lærere Gangavstand til UiO Universitetsskole Formell samarbeidsavtale

Detaljer

Hva skal skje den neste times tid.

Hva skal skje den neste times tid. Hvem er Jan Pihl Dansk (Nå er dere advart) Utdannet Lærer/Adjunkt ved Holbæk Seminarium Utdannet Svømmeinstruktør Utdannet Tennisinstruktør ved DTF og Fylkesinstruktør i Tennis i DGI Utdannet Kajakkinstruktør

Detaljer

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET

OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET LEVEL:START En god start på samlivet OPPGAVEHEFTE EN GOD START PÅ SAMLIVET Innhold INNLEDNING...2 KURSREGLER... 3 ARBEIDSOPPLEGG... 3 1 FORVENTNINGER... 5 Tankekart... 5 Stikkord til kolasjen... 6 2 KOMMUNIKASJON...

Detaljer

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker

Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med

Detaljer