Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?
|
|
- Esther Haaland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 ( ) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det å lese, skrive, regne og kunne utrykke seg muntlig. Nå som de digitale verktøyene er tilgjengelige, og i tillegg har blitt en viktig del av samfunnet, er det naturlig at også skolene tar det i bruk. Formålet ved å ta i bruk «nye» verktøy, sett fra et skolepolitisk syn, vil alltid være basert på at pedagogikken ligger i bunn, og at mål kan nås på en mer hensiktsmessig måte ved å ta dem i bruk. Det kan være mange positive aspekter ved å ta i bruk IKT i undervisning, men det vil alltid være utfordringer også. Lærerne må inneha den kompetansen som er viktig for å ta i bruk verktøyene på en god måte, og det må være en grunn til å bruke IKT-verktøyene, ikke bare at de er tilgjengelig. Erstad (2007:49) mener at de kursene som lærere ofte får tilbud om fokuserer på ferdighetslæring og ikke så mye på pedagogikk. For noen kan dette være en start for å ta i bruk digitale verktøy, men det er viktig at pedagogikken alltid ligger i bunn. Tilgang på IKT-verktøy gir ikke automatisk læring Tilgang på informasjon gir ikke automatisk læring (Buckingham, 2003:174). Det samme gjelder for verktøy. Det er hvordan man bruker informasjonen og verktøyene som er det essensielle i forhold til hvordan elevene får best mulig læringsutbytte. Lærerne må være sikre på de digitale verktøyene de tar i bruk i undervisningen (Erstad, 2007). Dette er et viktig utgangspunkt, og en forutsetning for at læringen skal fungere. Det kreves mye av dagens undervisningspersonell. De må ha digital kompetanse som dekker fagene, i tillegg må de ha teknisk kunnskap og pedagogisk kunnskap i undervisningssammenheng. En modell som illustrerer det er TPACK- 1
2 modellen (TPACK). Alle tre kategoriene blir sett på som likeverdige, og som en forutsetning for god undervisning og pedagogikk. Hvis man bruker denne modellen som utgangspunkt i undervisningsopplegg, kan det bidra til pedagogisk utvikling fordi alle delene er avhengig av hverandre. Det hjelper ikke å bruke f.eks. ipad i undervisningen hvis pedagogikken og fagkunnskapen ikke er tilstrekkelig. Det kan være en utfordring i dag at de digitale verktøyene blir dratt inn i 2
3 skolene uten at man har en plan på hvordan de skal brukes fornuftig. Jeg tror det er viktig at man først ser på fagene og pedagogikken, og deretter ser på hvordan det kan være hensiktsmessig å bruke ipaden til et formål. Hvis holdningen er «nå har vi kjøpt inn ipader, og de skal brukes i undervisningen», tror jeg man begynner i feil ende. Det er ikke sikkert at digitale verktøy alltid er det som egner seg best i alle situasjoner. Digital kompetanse Det er viktig at læreren gir opplæring i det tekniske aspektet ved bruk av IKT, og målet er å få digitalt kompetente elever (Østerud, 2009:175). Dette er et viktig mål i tillegg til den kunnskapen elevene skal oppnå i de forskjellige fagene. Den samfunnsutviklingen som har vært de siste årene gjør at man har blitt mer avhengig av å kunne bruke PC og andre digitale verktøy, og det er skolens oppgave å gjøre elevene klare for det samfunnet de er en del av. Dette er litt på siden i forhold til om IKT kan bidra til pedagogisk utvikling, men samtidig går det også hånd i hånd. Jo mer kompetente elevene er på bruk av verktøyene, jo mer kan de få ut av undervisning som bruker dem. Ved å foreslå digital kompetanse som den femte grunnleggende ferdighet i Stortingsmelding 30 ( ), førte det også til et gjennombrudd for det utvidede tekstbegrepet i norsk skole. Dette åpner opp for å jobbe med fagene på annen måte, og man trenger ikke alltid å levere f.eks. en oppgave i norskfaget på papir, men kanskje som lyd, bilde eller hjemmeside. Dette kan åpne for at elever som er svake skriftlig fortsatt kan hevde seg i faget ved å ta i bruk andre måter å jobbe på. Det er også viktig at lærerne reflekterer over hvilke teknologier som passer best for å løse forskjellige oppgaver (Quellmalz & Kozma, 2003), og at de prøver å se hvilke teknologier som passer de forskjellige elevene sånn at de får de beste forutsetningene for å tilegne seg kunnskap. (Russell, Goldberg, & O'Connor, 2003) fokuserer på viktigheten av at elever blir testet med verktøy de mestrer, enten det er penn og papir eller 3
4 datamaskiner. «Enkle» hjelpemidler som stavekontroll i skriveprogrammer er noe man nesten tar for gitt i dag, men det kan være veldig verdifullt for elever med skrivevansker. Hvis elevene har jobbet med et fag hele året og PC er en viktig del av undervisningen, er det viktig at de også får bruke PC på eksamen. Dette tror jeg har blitt bedre de siste årene, og jeg vet at alle eksamener på videregående skole foregår på datamaskin nå, utenom matematikk. Dette kan være positivt for mange, men også en ulempe for noen. Begrensninger En stor begrensing når det gjelder tester og vurdering er at elever med lav digital kompetanse kan underprestere (Johannesen, 2013; Russell et al., 2003). Elever kan ha god kunnskap innen et fag, men ikke klare å vise dette på en digital prøve. Erfaring med spørsmålsformatene spiller en viktig rolle for resultater på prøver (Sieber, 2009). Det kan være fort gjort for en lærer å ta for gitt at elevene klarer å gjennomføre en digital prøve. Kanskje man forventer litt mye av elevene? Jeg har inntrykk av at lærerne var flinkere til å gå gjennom hva og hvordan ting skulle gjøres før. Kanskje en av grunnene er at lærerne er usikre selv? For at IKT skal bidra til pedagogisk utvikling er det veldig viktig at IKT-biten ikke blir et hinder som ødelegger for resultatene, det er den motsatte effekten man skal trakte etter. Det er viktig at lærerne alltid bruker resultater av tester for å justere metodene og undervisningen (Black & Dylan, 1998). Hvis den digitale delen av en test undergraver karakterene, må lærerne ha en evne til å se dette og gjøre fornuftige tiltak. Målet til en prøve vil vanligvis være å teste kunnskap, ferdigheter og forståelse knyttet til et fag (Hoepfl, 1994), og det må være det viktigste uansett hvilke verktøy man velger. 4
5 Avslutning Dette refleksjonsnotatet fokuserer mest på begrensningene til IKT i undervisningssammenheng, men det er viktig å kjenne til dem hvis man skal forstå hvordan IKT kan bidra til pedagogisk utvikling. En av de største fordelene med de verktøyene vi har tilgjengelig i dag, er rett og slett tilgjengeligheten. Hvor du bor i verden er ikke lenger avgjørende for hvilke studier du kan gjennomføre (Säljö, 2006:175). Pedagogikken som brukes til nettbasert læring er stadig under utvikling fordi den er relativt ny. Jeg tenker at de lærerne som er av den gamle skolen, og som er vant til å bruke tavle, lærebøker pen og papir, har de beste forutsetningene for å ta i bruk IKT pedagogisk. De har det pedagogiske fokuset innprentet, og klarer kanskje å se hvor det trengs andre verktøy for å få enda mer ut av faget. Den yngre generasjonen med lærere, som jeg er en del av, kan ofte begynne i feil ende. Vi er vant til å bruke digitale verktøy, og ser på det som det eneste rette. Da kan man ende opp med å presse inn et digitalt hjelpemiddel et sted det ikke har noe å gjøre, bare fordi det er tilgjengelig. 5
6 Referanser Black, P., & Dylan, W. (1998). Assessment and classroom learning. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1). Buckingham, D. (2003). Media education : literacy, learning and contemporary culture. Cambridge: Polity Press. Erstad, O. (2007). Den femte grunnleggende ferdighet - noen grunnlagsproblemer. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(1). Hoepfl, M. C. (1994). Developing and evaluating multiple choice tests. [Article]. Technology Teacher, 53(7), 25. Johannesen, M. (2013). The role of virtual learning environments in a primary school context: An analysis of inscription of assessment practices. [Article]. British Journal of Educational Technology, 44(2), doi: /j x Kunnskapsdepartementet. ( ). Kultur for læring. (nr. 30). Retrieved from html?id= Quellmalz, E. S., & Kozma, R. (2003). Designing assessment of learning with technology. [Article]. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 10(3), doi: / Russell, M., Goldberg, A., & O'Connor, K. (2003). Computer-based testing and validity: a look back into the future. [Article]. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 10(3), doi: / Sieber, V. (2009). Diagnostic online assessment of basic IT skills in 1st-year undergraduates in the Medical Sciences Division. British Journal of Educational Technology, University of Oxford, 40(2),
7 Säljö, R. (2006). Læring og kulturelle redskaper. Oslo: Cappelen akademisk forl. TPACK Retrieved 9th of May, 2013, from Østerud, S. (2009). Enter : veien mot en IKT-didaktikk. Oslo: Gyldendal akademisk. 7
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning?
Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? I høst fulgte jeg felleskurset og project management, og jeg lærte mye om digitale verktøy jeg ikke hadde brukt før. Begge
Detaljer- et nytt fagområde. Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim
- et nytt fagområde Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning. Eva Bergheim Refleksjonsnotat etter 30 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus Juni
DetaljerRefleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.
Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master
DetaljerNaturfag ute og inne med mobilen som bindeledd
Sesjon 13 - Naturfag for yrkesfag og bruk av mobil som pedagogisk verktøy Naturfag ute og inne med mobilen som bindeledd Mette Nordby, Universitetet for miljø- og biovitenskap Gerd Jørgensen, Hønefoss
DetaljerRefleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring
Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte
DetaljerRefleksjonsnotat 1. et nytt fagområde. «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning»
Refleksjonsnotat 1 et nytt fagområde «Diskuter hvorvidt og eventuelt hvordan dette studiet kan bidra til endringer i skole og undervisning» Master i IKT-støttet læring NN HIOA 2016 Innhold Innledning...
DetaljerPED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse UNDERVISNINGSPLAN - VÅR 2015 (Med forbehold om endringer. Sjekk It s learning!)
PED1014 Mediepedagogikk og mediekompetanse UNDERVISNINGSPLAN - VÅR 2015 (Med forbehold om endringer. Sjekk It s learning!) FORELESNINGER: Tirsdager kl. 12.15-14.00, D2 SEMINARER : Onsdager kl.14.15-16.00,
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2014 Seksjon for digital kompetanse Monica Johannesen og Tonje Hilde Giæver Hva vet vi om bruk av digitale
DetaljerRefleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner
Refleksjonsnotat på deltakelse i nettbaserte diskusjoner Student Borghild Them s239893 Høgskolen i Oslo og Akershus Felleskurset, høsten INNLEDNING 3 STRUKTUR 3 TEKNOLOGIER 3 NETTBASERTE DISKUSJONER 4
DetaljerDigitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg
Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse
DetaljerEmneplan for digital kompetanse for lærere
Emneplan for digital kompetanse for lærere Digital Skills for Teachers 30 studiepoeng Heltid: Studieprogramkode: DKLH Varighet: 1 semester Deltid: Studieprogramkode: DKL Varighet: 2 semester Godkjent av
DetaljerDigitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?
Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge
DetaljerÅ ta i bruk teknologi i klasserommet
Å ta i bruk teknologi i klasserommet Dere er nå rektorer på egen skole. Kommunen har kjøpt inn ipader til alle på skolen og du som rektor må velge hvordan du skal gå frem når du skal implementere det nye
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerRAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune
RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for
DetaljerPresentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen
Presentasjon i kurset IKT-støttet læring Student: Siri Fyksen Hovedbudskap i artikkelen Lærerplanen på IKT-området står ikke i stil med samfunnsutviklingen Elevene har behov for utvidet utdanning innen
DetaljerRefleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078
Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4
DetaljerRefleksjonsnotat 2 nye praksisformer
Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Alternativ 2: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en virksomhet du kjenner. Dagens teknologi har et stort potensiale for samarbeid, delaktighet
DetaljerTeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK)
TeachMeet som arena for å utvikle læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) Ilka Nagel, høgskolelektor Stine Brynildsen, høgskolelektor Irina Engeness, førsteamanuensis Avdeling for lærerutdanning
DetaljerGunstein Egeberg Digital modenhet
Gunstein Egeberg Digital modenhet Begreper Fundament i mange profesjoner Skaper rom for diskusjoner og forståelse Kan bidra til presisjon Stilas? Assimilasjon? Læringstrykk? Kompetansemål? IOP? SPU? K06?
DetaljerMasterstudium i IKT-støttet læring. Refleksjonsnotat 2. nye praksisformer
Masterstudium i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer Forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. NN sxxxxxx HIOA Vår 2017 Innhold Innledning... 3 Organisasjon...
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerDigitale kompetanse et begrep i endring
Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse
DetaljerSenter for IKT i utdanningen. Interaktive tavler - endringer i klasserommet?
Senter for IKT i utdanningen - en presentasjon Interaktive tavler - endringer i klasserommet? Dina Dalaaker dina.dalaaker@iktsenteret.no Senter for IKT i utdanningen Opprettet 1.1 2010 Et statlig forvaltningsorgan
DetaljerKristina Halkidis s Refleksjonsnotat 3. Refleksjonsnotat 3. vitenskapsteori
Refleksjonsnotat 3 vitenskapsteori Diskuter om IKT-støttet læring er en vitenskap og problematiser etiske aspekter ved forskning i dette feltet. Kristina Halkidis S199078 Master i IKT-støttet læring Høyskolen
DetaljerKlasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier?
Klasseledelse med IKT: Hvem har regien læreren, elevene eller digitale medier? Presentasjon for Skolen i digital utvikling - Skolelederkonferansen 14. og 15. november 2013 Førsteamanuensis Monica Johannesen
Detaljernye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim
nye praksisformer En diskusjon rundt forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Eva Bergheim Refleksjonsnotat 2 etter 60 studiepoeng Høgskolen i Oslo og Akershus vår 2017
DetaljerSeminar IKT-senteret Jan-Arve Overland
http://jao.typepad.com/masterstudiet/masteroppgaven.html Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 1 Blir du klokere lille venn? Seminar IKT-senteret Jan-Arve Overland 09.02.2017 2 Presentasjonens
DetaljerFASMED. Tirsdag 3.februar 2015
FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45
DetaljerDigitale ferdigheter i videregående skole
Digitale ferdigheter i videregående skole Individuell del Jan Frode Lindsø S898564 Felleskurs Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Digitale ferdigheter...
DetaljerHar prøver og tester en rolle i finsk skole?
CENTRE FOR EDUCATIONAL ASSESSMENT Har prøver og tester en rolle i finsk skole? Mari-Pauliina Vainikainen Associate professor Research Group for Educational Assessment Faculty of Education and Culture Tampere
DetaljerE-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg. Eng, Halvorsen & Løkkeberg
E-læringskurs i akademisk skriving v/ Anne-Lise Eng, Lars Rune Halvorsen og Stine Torp Løkkeberg Eng, Halvorsen & Løkkeberg 02.01.2017 1 Hvorfor akademisk skriving? The first reflects a concern that students
DetaljerRefleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner. Felleskurs IKT-støttet læring.
Refleksjonsnotat: Deltakelse i nettbaserte diskusjoner Felleskurs IKT-støttet læring. v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Erfaringer med nettbaserte diskusjoner. Innhold Informasjon... 2 Digital kommunikasjon...
DetaljerRefleksjonsnotat. Felleskurs i IKT-støttet læring NN XX
Refleksjonsnotat Felleskurs i IKT-støttet læring 15.11.2015 NN XX Innhold Utgangspunkt for refleksjon... 3 Organisering, fordeler og utfordringer... 3 Egne erfaringer:... 5 Litteratur... 6 Felleskurs IKT-støttet
DetaljerCooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment
Cooperative Learning in the Flipped Classroom: A Randomised Experiment Førsteamanuensis Njål Foldnes BI Norwegian Business School 30. september 2014 It s a thing you do in the context of an overarching
DetaljerHvordan observere forståelse?
Lisbeth M Brevik Hvordan observere forståelse? Skolelederdagene 25.6.2013 Studie 1 Studie 2 Studie 3 Doktorgradsstipendiat Læreres narrativer om egen undervisning i lesing Elevers resultater på kartleggingsprøver
DetaljerUtvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse
Utvikling av kreativ og robust matematikklærerkompetanse Ole Enge og Anita Valenta, Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning NOFA2, Middelfart 13-15.mai Utfordringen Vi har studenter
DetaljerIKT i norskfaget. Norsk 2. av Reidar Jentoft 25.03.2015. GLU3 1.-7.trinn. Våren 2015
IKT i norskfaget Norsk 2 av Reidar Jentoft 25.03.2015 GLU3 1.-7.trinn Våren 2015 Bruk av digitale verktøy i praksis I denne oppgaven skal jeg skrive om bruk av IKT fra praksisperioden i vår. IKT er en
DetaljerDigitale læremidler - hva finnes?
Digitale læremidler - hva finnes? Dina Dalaaker Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning - ITU, Universitetet i Oslo ITU - Nasjonal enhet ved UiO FoU - Kartlegging ITU Monitor 2009/SITES 2006
DetaljerEksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring
Eksamen Høgskolen i Oslo og Akershus Eksamensoppgaven Felleskurs: IKT-støttet læring s239893 Borghild Them 11. desember 2015 Innledning... 3 Forutsetninger... 3 Undervisningsopplegg og tidsbruk... 3 Fremdrift...
Detaljerfor de e jo de same ungene
for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene
DetaljerBarn og unges mediebruk en arena for læring?
Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema
DetaljerDigital kompetanse for en grunnskolelærer
Digital kompetanse for en grunnskolelærer Fakultet for lærerutdanning, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse, 2012/2013 Monica Johannesen og Irene Beyer Log Innhold
DetaljerUnderveisvurderingens paradoks
Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags
Detaljer- et blindspor så langt?
Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner
DetaljerVIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring
VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:
DetaljerDigital og/eller analog skoledag?
Digital og/eller analog skoledag? Mitt navn er (som sagt) Odin Hetland Nøsen. Jeg er for tiden rådgiver hos skolesjefen i Randaberg, og har tidligere vært ITkonsulent på den gang Høgskolen i Stavanger,
DetaljerEksamensformer og prestasjoner
UiO: Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ILS Eksamensformer og prestasjoner Dagsseminar om papirløs eksamen. Trondheim 17. november 2014 Ketil Mathiassen Universitetet i Oslo. Det untdanningsvitenskapelige
DetaljerEmneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring
Emneplan for Digitale lære- og hjelpemidler i tilpasset opplæring Digital Teaching and Learning Tools for Adapted Education Videreutdanning på bachelornivå 15 studiepoeng/15 ECTS Deltid Studieprogramkode:
DetaljerKonkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler
Konkrete tips til effektiv bruk av digitale læremidler Impulskonferansen 2015 Tommy Nordby epost: tommy@kikora.no Hva er Kikora? Og hva er Kikora ikke? Innledning Det er forskjell på å ha et digitalt læremiddel
DetaljerIntervensjonsforskning. - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning?
Intervensjonsforskning - aksjonsforskning eller design-basert klasseromsforskning? Mette Nordby mette.nordby@nmbu.no 10.06.16 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Først litt om aksjonsforskning
DetaljerIKT i læreplanen 4/9/12 (LM)
+ IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave
DetaljerUtvalg Nasjon HUS
Utvalg Nasjon HUS 2015 2016 Trivsel Trives du på skolen? 4,3 4,1 Har du noen medelever å være sammen med i friminuttene? 4,7 4,8 Motivasjon Er du interessert i å lære på skolen? 4,1 4 Hvor godt liker du
DetaljerStort ansvar (god) nok læring?
Stort ansvar (god) nok læring? Praksis som læringsarena i PPU Kontaktperson, vgs: Det er to sekker, enten så har du det eller så har du det ikke. Og har du det, er du sertifisert Veileder- og kontaktpersonmøte
DetaljerHvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk?
Hvordan kan gode læremidler og IKT bidra til at flere elever mestrer matematikk? Multiaden 2017 22. september Øystein Gilje Universitetet i Oslo @ogilje LÆREMIDLER OG IKT I MATEMATIKK HVA ER LÆREMIDLER
DetaljerEksamen med begrenset Internett-tilgang
Eksamen med begrenset Internett-tilgang Råd og tips til eksamen våren 2015 Eksamen med «Alle hjelpemidler tillatt», hva betyr egentlig det? Det betyr ikke at du trenger alt. Vurder selv hva som faktisk
DetaljerDigitalisering krever kompetanse
Digitalisering krever kompetanse Teknologiskifte, digital status og kompetanseråd Roger Schjerva Chief Economist IKT-Norge IKT-Norge is a Non-Governmental organization representing the Norwegian ICT industry.
DetaljerRefleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner
Refleksjonsnotat om erfaringer med nettbaserte diskusjoner av Kristina Halkidis Studentnummer: S199078 Kristina Halkidis S199078 1 Innhold Struktur... 3 Nettbaserte diskusjoner hva er det?... 3 Mine erfaringer
DetaljerHøgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?
Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN BUA2003 Yrkesutøvelse Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i fylkeskommunenes
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerSTUDIETEKNIKK og gode vaner
STUDIETEKNIKK og gode vaner Hvorfor skal du jobbe med studieteknikk? Mange tror at man bare trenger å pugge lærestoffet, og bruker mye tid på dette. Dessverre er det slik at mange ikke husker det de har
DetaljerEn bedre vurderingspraksis
En bedre vurderingspraksis Av Therese N. Hopfenbeck, Inger Throndsen, Svein Lie og Erling Lars Dale Et landsomfattende program har undersøkt hvordan ulike modeller og bruk av kjennetegn på måloppnåelse
DetaljerVurderingsveiledning 2010
Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen
DetaljerDysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune
2018 2020 Dysleksiplan Skolene i Oppegård kommune Slik jobber vi med dysleksi i skolen I Oppegårdskolen kartlegger og registrerer vi alle elevers leseferdigheter systematisk. Vi følger opp leseutviklingen
DetaljerFra elev til lærer med digital kompetanse. Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016
Fra elev til lærer med digital kompetanse Seksjon for digital kompetanse Mikkel Rustad og Tonje Hilde Giæver Høst 2016 Pokemon Go Oversikt Digital kompetanse i skolen Den digitalt kompetente læreren Seksjon
DetaljerSocrative finnes som nettside, og som apper som kan lastes ned fra Appstore eller Google Play. Det finnes en app for lærere og en app for elever.
Socrative Hva er Socrative? Socrative finnes som nettside, og som apper som kan lastes ned fra Appstore eller Google Play. Det finnes en app for lærere og en app for elever. Formålet med Socrative er formativ
DetaljerOppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører
Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen
Detaljerthe Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017
the Entrepreneurial Skills Pass Ungt Entreprenørskap Norge November 2017 Innhold Udir: Kompetansebegrepet ESP: Overblikk & tidslinje Egenevaluering Eksamen Ressurser Kompetanse i fagene (Udir) «Kompetanse
DetaljerDIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER
DIGITAL KOMPETANSE FOR EN GRUNNSKOLELÆRER Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, Seksjon for digital kompetanse Studiestart 2013/2014 Tonje
DetaljerStudentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet
Studentene på lærerutdanning for tospråklige lærere møter det omvendte klasserommet FLIPPED CLASSROOM Seksjon for digital kompetanse Håkon Swensen Denne økta Når Digital kompetanse flippet TOS Studentene
DetaljerUNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk
UNIVERSITETET I STAVANGER Det humanistiske fakultet Institutt for allmennlærerutdanning og spesialpedagogikk STUDIEPLAN FOR IKT i læring, Modul 4: Lese- og skriverollen med web 2.0 15stp Behandlet i instituttrådet:
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer
Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) DEL 3B:
DetaljerDigitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen
Digitale verktøy som didaktisk hjelpemiddel i undervisningen 1 Et studie om bruk av instruksjonsfilm på vg1 Bygg- og anleggsteknikk Kurt-Ole Eide & Kjell Arne Stene 2 I vårt studie søker vi etter elevenes
DetaljerIKT i Blomsterenga barnehage. Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15
IKT i Blomsterenga barnehage Plan for utvikling av digitale ferdigheter laget 4.3.15 Innholdsfortegnelse Formål med IKT i barnehagen...2 Rammeplan...2 Kunnskapsdepartementet...2 Årsplan for barnehagen...3
DetaljerRammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2
Rammeverk for Lærerens Profesjonsfaglige Digitale Kompetanse UTKAST 2 Marijana Kelentrić Avdeling for analyse og teknologi Europeisk kommisjon (2016) Ulike definisjoner på lærerens digitale kompetanse
DetaljerSkriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis
Skriving i norskfaget - revidert læreplan, nye utfordringer? Lærernes hus 24.september 2013 Mette Haustreis Ove Eide: Henger skoleskriving og eksamensskriving bedre sammen etter revidering av læreplanen?
DetaljerDigital innovasjon i musikklinjefag NKUL 2017
Digital innovasjon i musikklinjefag NKUL 2017 Introduksjon Elisabeth Dalen Firda vidaregåande skule, Sandane Musikklinja Noen av mine fokusområder Vurdering og vurderingsstrategier Pedagogisk bruk av IKT
DetaljerIKT og skole. (Hva er galt med dette bildet?)
IKT og skole (Hva er galt med dette bildet?) Hvem er jeg? Odin Hetland Nøsen, undervisningsinspektør på Harestad skole. Utviklingspermisjon fra januar tom. april om temaet «IKT og skole». www.iktogskole.no
DetaljerFORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING
FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold
DetaljerIKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013
IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune Addendum 2014-06-20 til styringsdokument 01/2013 Innhold Innledning..... 3 IKT-standard for skolene i Telemark fylkeskommune. 4 Kommentarer til endringer
DetaljerPraktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1. Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune
Praktisk bruk av ipad i undervisningen på spor 1 Ved Tone Brekke Melzer, Voksenopplæringssenteret, Bærum kommune Hvordan kan man bruke nettbrettet på en hensiktsmessig måte i opplæringen på spor 1? Tips
DetaljerSkolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT
Skolen i digital utvikling Samfunnsfag og IKT Ferskvare rett inn i klasserommet? 05.12.06 Arve Hepsø Aftenposten forbruker 22.06.06: - IT i skolen er bortkastet - Barna trenger ikke IT i skolen og undervisning
DetaljerLæreren i utforskende arbeidsmåter. PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness
Læreren i utforskende arbeidsmåter PhD-studenter i ElevForsk Anne Kristine Byhring Birgitte Bjønness Hva kommer nå? Fire spørsmål Lærers tilrettelegging for utforskende arbeidsmåter Muligheter og utfordringer
DetaljerUtdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk
Utdanning og samfunn - Undervisningskunnskap i matematikk Emnekode: MUT300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk
DetaljerLek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer
Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet
DetaljerForskning om digitalisering - en innledning
Forskning om digitalisering - en innledning I FIKS har vi foretatt en gjennomgang (review) av internasjonal forskning på skoler og klasser der alle elevene har hver sin digitale maskin, ofte kalt en-til-en-klasserom.
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerDigital tavler. kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen
Digital tavler kulturimperialisme i norske klasserom? 12. november 2009 HiB Tjalve Gj. Madsen IKT som kulturfenomen teknologisk kompetanse er eit like viktig kulturelt fenomen som litteratur og litterær
Detaljerqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas
DetaljerEn lærer uten lærebok. Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye
En lærer uten lærebok Odin Hetland Nøsen Mobil: 47011873 Epost: odin@randabergskolen.no Blogg: www.iktogskole.no Twitter: myonlyeye Om Harestad skole En av tre skoler i Randaberg kommune. Stor kombinert
DetaljerOverordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016
Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS
DetaljerOvergang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse
Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer
DetaljerVeiledning av nye lærere
Veiledning av nye lærere Marit Ulvik, UiB Jeg vil ha et liv nå også! (ny lærer) Når du kommer dit, så opplever du veldig mye som du ikke har lest om i noen bok (ny lærer). 1 Hva vi vet Mange slutter de
DetaljerSenter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger
Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø
DetaljerMaster i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING
Master i IKT-støttet læring 28/8 2015 Leikny Øgrim TEKNOLOGI I UTDANNING IKT I SKOLE OG LÆRERUTDANNING IKT i norsk utdanning St.meld. 39 (1983-84) Datasekretariat Pedagogisk programvare Forsøksskoler St.meld.
DetaljerHva er bra med dagens skole som vi må beholde?
Referat fra paneldebatt under konferansen 21st Century Learning & Future Classroom Dagskonferanse Hvilke ønsker har du for fremtidens skole? Gi noe til hver elev. Motivasjon - mestring - muligheter. Vi
DetaljerInnhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51
Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan
DetaljerEmneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk /18. Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon
Emneplan Kompetanse for kvalitet Engelsk 1 2017/18 Høst 2017 emne 1 Tekst og skriftlig kommunikasjon Emnet er rettet mot lærere på 1.-7. trinn i grunnskolen som har færre enn 30 studiepoeng i engelsk.
Detaljer