Presentasjon Tallin. Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold. Knut.r.olsen@hive.no

Transkript

1 Presentasjon Tallin Førstelektor Knut-Rune Olsen Høgskolen i Vestfold Knut.r.olsen@hive.no

2 Fakta om veiledning av nyutdannede lærere i Norge Nasjonalt tiltak satt i gang i 2003 Tiltaket omfatter alle lærergrupper: førskolelærere, grunnskolelærere og lærere i videregående opplæring Alle universiteter og høgskoler som tilbyr lærerutdanning er organisert i et nasjonalt nettverk, se nettside Klar rollefordeling: Universiteter og høgskoler (UH-sektoren) tilbyr utdanning for mentorer/veiledere for nyutdannede (inntil 30 studiepoeng). Arbeidsgiversiden har ansvaret for alle opplæringstiltak overfor nyutdannede.

3 Veilederutdanning Studieplan 30 studiepoeng bygd på felles nasjonale retningslinjer, se eksempelvis Øremerkede midler, men fases gradvis inn i UH-sektorens midler forøvrig Avgrensing eller samarbeid i forhold til praksislærerutdanningene? To hoved tradisjoner i norsk veiledning: Handlings- og refleksjonsmodellen Mesterlære

4 Forenklet sammenligning av to veiledningsmodeller Kategori Valg av innhold/tema Mål Aktivitet Handlings- og refleksjonsmodellen Veisøker selv Utvikle evne til profesjonell refleksjon og analytisk tenkning Veiledning atskilt fra handlingstvang. Forutsetninger Bygger på humanistisk psykologi og konstruktivistisk læringsteori. Kunnskap er kontekstuell og individuelt forankret Vurdering Hovedfokus på relasjon og læring Mesterlære Veileder styrer Utvikle ferdigheter og evne til profesjonelle handlinger Veiledning direkte i tilknytning til yrkesutøvelsen Bygger på situert læring (Lave og Venger)- «legitim perifer deltakelse» Kunnskap og kvalitetskriterier er gitt eksternt Hovedfokus på ferdighetslæring i forhold til gitte standarder

5 Forenklet sammenligning av to veiledningsmodellerkonsekvenser for tiltak for nyutdannede Handlings- og refleksjonsmodellen Veileder må ha formell kompetanse i veiledning Veileder kan være en veisøker ikke kjenner eller arbeider sammen med Komplementær og likeverdig relasjon mellom veileder og veisøker Veiledningen frivillig Veiledning og formell vurdering atskilt Mesterlære Veileder må ha praktisk erfaring og samme utdanning som veisøker Veileder og veisøker har et tett praktisk samarbeid Komplementær og hierarkisk relasjon mellom mester og svenn. Veiledning en del av tilsettingsforholdet og obligatorisk Veiledning og formell vurdering to sider av samme sak

6 Det formelle grunnlaget for veiledning av nyutdannede Intensjonsavtale inngått mellom Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) og Kunnskapsdepartementet (KD) om at alle nyutdannede lærere (lærere i grunnskole og videregående opplæring og førskolelærere) skal få tilbud om veiledning første arbeidsår etter avsluttet grunnutdanning, se Dette er ikke hjemlet i lov eller forskrift. Det er ikke angitt formelle minimumskrav til kvalitet og omfang av tilbudet.

7 Konklusjon fra undersøkelse i regi av Utdanningsforbundet (2011) Undersøkelsen tyder på at det er stor variasjon i organisering av veiledningsordningen. Under halvparten av de nyutdannede forteller at skolen de arbeider på har et veiledningstilbud. Svært mange veiledere og nyutdannede har mangelfulle rammevilkår, og det er behov for ytterligere satsing på kompetansebygging blant veilederne. I tillegg oppgir tillitsvalgte i Utdanningsforbundet at de i liten grad har deltatt i drøftinger tilknyttet iverksetting av intensjonsavtalen.

8 Hvilke resultater er oppnådd? Undersøkelse i regi KS og KD 2012 Kilde: 12.pdf Metode: Elektronisk spørreskjema Svarprosent barnehage Offentlige barnehageeiere 49 % Styrere 26 % Nyutdannede førskolelærere 29% Kommentar: Tallene for nyutdannede er regnet ut med utgangspunkt i stipulert antall nyutdannede totalt sett. Man vet ikke hvor mange som: Selv har valgt ikke har svart Ikke har fått videreformidlet informasjon om undersøkelsen via sin leder

9 Hvilke resultater er oppnådd? Noen hovedfunn i undersøkelsen fra 2012 Kilde: Svarprosent skole: Skoleeiere 168 av % Rektorer 991 av % Nyutd. lærere 457 av ca %

10 Utbredelse av tilbud om veiledning Rektorer/styrere: Har skolen/barnehagen et opplegg for veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere? Andel ja Skoler med nyutdannede: 86% Skoler uten nyutdannede: 57% Styrere i barnehage: Barnehager med nyutdannede: 69% Barnehager uten nyutdannede: 45%

11 Nyutdannede lærere/førskolelærere: Har skolen/barnehagen din et opplegg for veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere? Andel ja. Nyutdannede lærere: 72% Nyutdannede førskolelærere: 63% Tendenser: Videregående skole svakere enn grunnskole Private barnehager svakere enn kommunale Betydelige regionale forskjeller

12 Veiledernes kompetanse Skoler: 64% av veilederne har formell kompetanse i veiledning Barnehager: 38% av veilederne har formell kompetanse i veiledning

13 Hvordan organiseres veiledningen? Skole: 78% veiledes internt, resten i form av en type samarbeid med andre enheter Barnehage: Om lag 66% veiledes internt, resten i form av en type samarbeid med andre enheter

14 Hva handler veiledningen om? Skole I rangert rekkefølge skole: Klasseledelse Elevvurdering Nytilsattes individuelle behov Organisering av undervisningen Undervisningsmetoder i fagene Samarbeid Ukeplaner/arbeidsplaner Skolens organisering Kontakt med hjemmet Utviklingssamtaler Konflikthåndtering Foreldremøter

15 Hva handler veiledningen om? Barnehage Pedagogisk ledelse Foreldresamarbeid Samarbeid generelt Organisering av det pedagogiske arbeidet Konflikthåndtering Barnehagens organisering Dokumentasjon av det pedagogiske arbeidet Ledelse og administrasjon Yrkesetikk Barnehagens kultur Lokale årsplaner/arbeidsplaner/ukeplaner Informasjon om og arbeid med rammeplan for barnehager Dine individuelle behov Samarbeid mellom barnehage og skole

16 Hvordan oppfattes veiledningen? Skole: Rektorer: Meget eller ganske bra 62% Nyutdannede: Meget eller ganske bra 65% Barnehage: Styrere: Meget eller ganske fornøyd ca. 80% Nyutdannede: Meget eller ganske fornøyd ca. 80% Kommentar: Mange velger nøytral svarkategori og i tallene inngår også enheter der det foreløpig ikke er etablert ordninger.

17 Metodekritikk Spørreskjema ikke gjengitt som vedlegg Hva legger respondentene i begrepet «veiledning»? Lite informasjon om faglige kvalitet og kvantitet på ordningene. Lav svarprosent for enkelte grupper Gjennomført i regi av statlig myndighet og interesseorganisasjon- kan det ha bidratt til skjevhet i svarene? Hvor sårbare er de ordningene som er etablert?

18 Utfordringer i det videre arbeidet Ingen formelle retningslinjer = ingen sanksjonsmulighet overfor eiere som ikke gir tilbud om veiledning Svak kommuneøkonomi, lovpålagte tiltak har prioritet. Behov for oppfølging av erfarne veiledere- beholde og videreutvikle kompetanse Behov for retningslinjer for et forpliktende samarbeid mellom UH-sektoren og skole/barnehageeier Behov for å sikre utdanning av nye veiledere Forsterke profesjonsinnrettingen av lærerutdanningene

19 Litteratur Høihilder, E.-K. og Olsen, K.-R. (red.) (2010): Veiledning av nye lærere i barnehage og skole. Pedlex Norsk Skoleinformasjon Høihilder, E.-K. og Olsen, K.-R. (red.) (2011): Pedagogisk veiledning. Metoder og tilnærmingsmåter, Pedlex Norsk Skoleinformasjon. Kvale, S. og Nielsen, K. 1999: Mesterlære: læring som sosial praksis, Ad Notam Gyldendal Lauvås, P. og Handal G. (2000): Veiledning og praktisk yrkesteori. Cappelen Akademiske forlag. Del 1-3 (260 sider) Smith, Kari og Ulvik, Marit (red.) (2010): Veiledning av nye lærere. Nasjonale og internasjonale perspektiver, Universitetsforlaget Skagen, Kaare (red.) (2011): Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning, Fagbokforlaget