Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere?

Transkript

1 Hva bør veiledere vektlegge i sin veiledning av begynnende lærere? Disposisjon: - Innledning - Om praksisopplæring og lærerutdanning - Om veiledning av nyansatte lærere - Praksislæreren/mentorens ansvar og relative autonomi

2 Noen avklaringer Hvem er begynnende lærere? Fellestrekk og forskjeller i veiledning Perspektiver fra lærerstudenter, nyutdannede lærere, praksislærere og «teorilærere» i lærerutdannelse

3 Erfaringer fra Blindern Eksamensoppgaver, case-beskrivelser og presentasjoner - Tilbakemeldinger på praksis - Ønske om konstruktive, tydelige råd - Ønske om observasjon i klasserommet

4 En undersøkelse på tre praksisskoler Skole 1: Etterveiledning prioritert Betydningen av faglig oppdatering Ivrige, bestemte, insisterende veiledere Asymmetrisk forhold Direkte veilederrolle

5 En undersøkelse på tre praksisskoler Skole 2: Hyggelig praksisopplevelse Studentenes følelser Studentene skulle selv finne ut av ting Praktisk-metodisk fokus Refleksjonsbaserte samtaler Åpne spørsmål

6 En undersøkelse på tre praksisskoler Skole 3 Uregelmessigheter i praksisavvikling Studenter mangler faglig kompetanse Gruppeveiledning Forventninger fra praksislærer, ikke sanksjoner Ettergivenhet i veiledning

7 Forskning om praksisopplæring og lærerutdannelse(1) To forskjellige verdener; to forskjellige kretsløp; to forskjellige kloder Forskerkritikk av lærerveiledning Beskrivelser av den ideelle skole Antiautoritær pedagogikk Konstruktivismen

8 Forskning om praksisopplæring og lærerutdannelse(2) Høyest verdsatte del av lærerutdannelse i Norge og internasjonalt Teori lite relevant for praksis Overfladiske studenter Refleksjon er fraværende i praksis

9 Forskning om praksisopplæring og lærerutdannelse (3) - «verktøykasse» er et didaktisk begrep i praksis - Prinsipper og teoribegreper i verktøykasse - Forbindelse mellom «hva», «hvordan» og «hvorfor» - Praksislæreren formidler skolekulturen og forbygger didaktisk lammelse - «hva»- og «hvordan-nivåer» åpner for «hvorfor-nivåer» (Haugan, 2015)

10 Hva med lærerutdannerne på praksisbesøk? Reformorienterte forskere og lærerutdannere Opp til studentene selv Krav om refleksjon ingen føringer Antiautoritet, konstruktivisme og kritisk refleksjon Fravær av operasjonell kunnskap (Granlund, 2013)

11 Sluttvurderingens betydning i lærerutdannelse NOKUT 2005: studentene sier det er lett å bestå praktisk lærerdyktighet Svært få stryker Blir ikke ansett som et problem av praksislærere Nødvendig med sluttvurdering

12 Hva legger praksislærerne vekt på?(1) Praksislærere og veiledning et variert bilde av kunnskapssyn og strategier: - Veilederen som modell - Veilederen som dialogpartner - Vekt på tekniske sider ved undervisning - Grader av styring - Konsentrasjon om kunnskapsformidling - tradisjonelle praksislærere

13 Hva legger praksislærere vekt på (2) Praksislærerenes strategier: - Innvielse i skolens tradisjoner - flere veiledningsmønstre ved siden av hverandre

14 Hva legger lærerstudentene vekt på (1) Full oppmerksomhet på klassene Ønsker praktiske, konstruktive råd og tilbakemeldinger Praktikerens teori ligger implisitt i hennes agerende

15 Hva legger lærerstudentene vekt på? (2) I tillegg til «hva» og «hvordan»: Strategiske valg som er reflekterte på abstrakte nivåer Intuitiv modus er utviklingspreget (Haugan, 2014; Kroksmark,2006

16 Forskning om nyutdannede lærere Nyutdannede lærere er ikke i formelt program med sluttvurdering Opptatt av egen mestring i klasserommet Blir mer opptatt av elevenes læring etterhvert

17 Innføringsprogrammer i internasjonalt perspektiv (1) Stor variasjon mellom nasjonale programmer Lærerutdannelse kan ligne innføringsprogram Fellestrekk: undervisning av faginnhold, diagnosekompetanse, elevenes behov, kontakt med foreldre, deltagelse i skoleutvikling, selvrefleksjon og utforskning av eget lærerarbeid

18 Innføringsprogrammer i internasjonalt perspektiv (2) Forskjeller: - USA: metode, følelser, det sosiale, fremme selvrefleksjon, utvikling av egen lærerstil - Frankrike/Kina: forståelse av faginnhold, mesterlære, intensiv dialog, styring

19 Veiledning av nyutdannede lærere (1) Fra lokale til nasjonalt prosjekt Opplegget vurderes som positivt Både individuell og gruppeveiledning

20 Veiledning av nyutdannede lærere (2) Refleksjon dominerende mål Ikke observasjon av undervisning? Utveksling av erfaringer

21 Veiledning av nyutdannede lærere (3) Samtalefokusert veiledningsbegrep Refleksjon, ikke mestring Veiledningen fungerte bare delvis

22 Veiledning av nyutdannede lærere (4) Nyutdannede som endringsagenter Begrenset suksess De erfarne skal lære av de nyutdannede

23 Veiledning av nyutdannede (5) «Progressiv endring» av lærerrollen Ikke prestasjonsorientering Elevorientert pedagogikk

24 Mønstre i veiledningen Samtalefokusert veiledning Ikke observasjon? Hjelp til refleksjon, men ikke til mestring av møtet med elevene Nyutdannedes behov bestemmer? Nyutdannede som endringsagenter Elevorientert pedagogikk Ikke prestasjonsorientering i pedagogikken Hvem sine vilkår og standarder? Veiledet deltagelse?

25 Veiledning av nyutdannede (6) Utfordring nr. 1: undervisningen i klasserommet Observasjon nødvendig for veiledning Hvem forteller meg om dette er godt nok? Kvalitetssikring og rollemodeller

26 Når kan begynnende lærere fly? - Begynnende lærere setter pris på direkte, konkret og konstruktiv tilbakemelding - de vil gjerne se modellering - de vil gjerne ha observasjon og tilbakemeldinger på egen undervisning

27 Jakten på refleksjonen - Refleksjon må bygge på mestring i praksis - Refleksjon må ikke løsrives fra praksis - Refleksjon skal også underbygge mestring i praksis

28 Praksislærerens relative autonomi(1) Hvilke krav kan jeg stille til meg selv? Hvor langt rekker veilederens ansvar? Hva er min veiledningsstrategi

29 Veilederens rolleforståelse(1) Er våre felles profesjonelle standarder kjent? Hvilken kunnskap kan jeg formidle til studenten/den nye læreren?

30 Veilederens rolleforståelse (2) Hvem har ansvaret for å få relevant kunnskap på bordet? Hvilken kunnskap er relevant for veiledningsforløpet? Hvordan skal vurderingen skje?

31 Praktisk veiledning (1) - Fase 1 : - Undersøkende og informerende karakter - Veilederrolle spørrende og formidlende - Tema: forventninger, profesjonelle standarder, fagkunnskap, elevgrunnlag - Praksislærere/mentorer er glade for gode ideer fra lærerstudenter/nyansatte kolleger

32 Praktisk veiledning (2) Fase 2: - tema: lærerstudenters/begynnende læreres undervisning - Evaluerende og planleggende - Finne innsatsområder - Gjøre oppsummeringer

33 Praktisk veiledning (3) Veiledningsforholdet er personlig og individuelt For mye formalisering kan trenge kvalitetselementer ut Flere oppskrifter på kvalitet