ÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET

Transkript

1 ÅRSMELDING KJELDÅS SKOLE SKOLEÅRET Virksomhetsleder Liv Berit Arenth Handlingsplanen for Sandeskolen i perioden har følgende fokusområder: God oppvekst tidlig innsats Vurdering for læring Klasseledelse Ledelse av skolen I tillegg har Kjeldås skole følgende lokale fokusområder for perioden Digitalt dannede og kompetente elever som bruker kompetansen til samhandling, innovasjon, kreativitet, berikelse og optimalisert læringsutbytte Sosial og emosjonell kompetanse

2 GOD OPPVEKST TIDLIG INNSATS God oppvekst - tidlig innsats har en dobbel betydning. Det kan både handle om vektlegging av læring og utvikling fra oppstart i barnehagen til tidlig intervenering dersom eleven har en læringsutvikling som bør følges ekstra nøye. Begge dimensjoner er tydelige på en stor gevinst for den enkelte og samfunnet dersom barn og unge får en oppfølging som sikrer mestring, utvikling og læring. Vi skal forebygge slik at problemer ikke oppstår og sette inn individuelle tilpassede tiltak slik at de ikke utvikler seg Tiltak på Kjeldås skole Måloppnåelse God overganger fra barnehage og til ungdomsskole Gode overganger for elever som kommer flyttende eller flytter i løpet av skoleåret Økte ressurser på trinn Større voksentettet Å utvikle robuste barn som mestrer egne liv Tverrsektorielle tiltak for å bedre elevenes livsmestringskompetanse. Jobbe systematisk med barn og unges livsmestring. Livsmestring prioriteres i virksomheten. Hjem skole samarbeide Foreldremøter Foreldreskole for 1. trinns foreldre Besøksdag nye 1. trinns elever Elevsamtaler Utviklingssamtaler Ukeinformasjon og egentreningsplan på mail og som ranselpost hver uke Gode samhandlingsarenaer med med PPT, BUPA, barnevern, helsesøster og fysioterapitjenesten Tpo-møte med og uten PPT BUFFmøter Åpen dør Helsesøster 50% Se hver enkelt elev og bidra til et læringsmiljø hvor eleven kan utvikle sine evner og forutsetninger for å lære Tilpasset opplæring, forebygging av utenforskap. Systematisk og koordinert samarbeid Høy kvalitet på det ordinære læringsløpet VURDERING FOR LÆRING Når vurdering av elevers prestasjoner, arbeid eller oppgaver brukes som grunnlag for å videreutvikle elevenes kompetanse, er det vurdering for læring. Dette innebærer at både eleven og læreren bruker vurderingsinformasjonen til å justere egen læring og undervisningsopplegg underveis. Sentrale prinsipper i vurdering for læring er: a. Forstår elevene hva de skal lære og hva som er forventet av dem? b. Får elevene tilbakemeldinger som forteller dem om ulike sider ved kvaliteten på arbeidet de har gjort? c. Får elevene konkrete råd om hvordan de kan forbedre seg? d. Er elevene involvert i eget læringsarbeid gjennom å vurdere eget arbeid og utvikling? I Elevundersøkelsen finner vi to indikatorer som sier noe om hva elevene selv mener om vurdering for læring på Kjeldås skole:

3 4.1 Vurdering for læring Kjeldås skole (16-17) Grønn 4, Egenvurdering 1,0 <= Rød < 3,4 3,4 <= Gul- < 3,6 3,6 <= Gul+ < 3,8 3,8 <= Grønn < 5,1 Kjeldås skole (16-17) Grønn 3,54 1,0 <= Rød < 2,8 2,8 <= Gul- < 3,0 3,0 <= Gul+ < 3,2 3,2 <= Grønn < 5,1 Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de har lærere som forklarer dem målene, forteller hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre i fagene. Det er vanlig at elevene i ditt utvalg sier at de får være med å vurdere skolearbeidet. Elevene skal forstå hva de skal lære og gjennom god vurdering forstå hva de skal gjøre for å bli bedre Vi benytter følgende kjennetegn knyttet til vurdering for læring: NIVÅ 4 Alle elever får vite hva de har fått til (oppnådd kompetanse) og hva de må strekke seg mot (neste kompetansenivå). Elevene benytter tilbakemeldingene på en måte som forbedrer deres faglige prestasjoner NIVA 3 Lærerne klargjør for elevene hva de skal lære og lærerne gir elevene tilbakemeldinger på det de har lært. Elevene engasjeres i vurderingen av eget arbeid. NIVÅ 2 Skolen har satt tydelig fokus på underveisvurdering. Tilbakemeldingene kan imidlertid bli for generelle, og egenvurdering er ikke satt i system. NIVÅ1 Lærernes praktisering av underveisvurdering er usystematisk og lærerne mangler felles begreper og rutiner. Pedagogisk personale har hatt felles kompetanseheving. VFL er en etablert og systematisk praksis på skolen. VFL er innarbeidet i planlegging av timer, perioder og året. Elevinvolvering. Felles standard. Lesson Study. Bruke kartlegginger som motivasjon og framovermeldinger for elevene. KLASSELEDELSE Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats. Det må være et asymmetrisk forhold mellom lærer og elev siden ledelse handler om samarbeid, blir lærerens relasjonelle kompetanse avgjørende. Internasjonal forskning viser at det er viktig at læreren har en tydelig struktur i undervisningsforløpet, med klart formulerte mål og forventninger til alle elevene tilpasset den enkeltes forutsetninger og behov. Det er også viktig at elevene får konstruktive tilbakemeldinger på sin faglige og sosiale utvikling, og er aktive i sitt eget læringsarbeid. Klasseledelse og vurderingsarbeid henger derfor nøye sammen. I Elevundersøkelsen finner vi indikatorer som sier noe om hva elevene selv mener om klasseledelse. Punkt 3.1 Støtte fra lærere Kjeldås skole (16-17) Grønn 4,46 1,0 <= Rød < 3,6 3,6 <= Gul- < 3,8 3,8 <= Gul+ < 4,0 4,0 <= Grønn < 5,1 Elevene i utvalget sier at de stort sett har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem.

4 Skolen skal ha gode klasseledere som gir omsorg og utfordrende opplæring tilpasset hver enkelt elev Vi benytter følgende kjennetegn knyttet til klasseledelse på Kjeldås skole: NIVÅ 4 Lærerne formidler konkrete og positive forventninger til elevenes trivsel og læring. Elevene er medskapende i læringsarbeidet. Lærerne gir alle elever litt personlig oppmerksomhet hver dag. Elevene har tillit til og opplever læreren som den naturlige lederen NIVA 3 Lærerne formidler til alle elever at de er velkomne og aksepterte i timene. Lærerne gir elevene motivasjon og tro på egne muligheter til faglig og sosial utvikling. Lærerne skaper en god atmosfære som elevene verdsetter NIVÅ 2 Lærerne arbeider målrettet for å skape trygghet, struktur og gode relasjoner i møte med elevgruppene. NIVÅ1 Lærerne mangler kontroll over læringsarbeidet. Skoledagen preges av at læreren er ettergivende overfor elevene for å oppnå en viss grad av arbeidsro Sikre at alle lærere opplever kompetanseutvikling tilpasset nivå. Sikre at kompetanseutviklingen er praksisnær og forskningsinformert. Jobbe systematisk. Kjennetegnene er tydelige for alle, - implementering DIGITAL KOMPETANSE Teknologi er en naturlig del av hverdagen for elevene, dette skal utnyttes for å skape gode stimulerende læringsmiljøer. Teknologi kan representere økt mulighet for læring, men det forutsetter kompetente voksne som tar regi, er lærende og som anerkjenner barn og unges digitale hverdag. MÅL KJELDÅS SKOLE Digitalt dannede og kompetente elever som bruker kompetansen til samhandling, innovasjon, kreativitet, berikelse og optimalisert læringsutbytte. Digital kompetanse er en forutsetning for å lykkes i skolen, og er et viktig aspekt i forhold til livslang læring i kunnskapssamfunnet. Utvikle digitaliseringsstrategi IKT-planen fornyes Profesjonskompetanse innenfor digital læring generelt Utnytte potensiale i ny læringsteknologi til å fremme barn og unges læring og utvikling EFFEKT Digitalt kompetente barn og unge som bruker læringsteknologi til å fremme læring, samarbeid og problemløsning. INDIKATOR Kompetansekartlegging utarbeidet av Senter for IKT i utdanningen.

5 LEDELSE Trygge hverdagsledere som gir omsorg, retning og forutsigbarhet Ledelse eller administrasjon? Anvende relevant kunnskap - Løse komplekse problemer - Bygge tillitsrelasjoner Etablere mål og forventninger - Strategisk bruk av ressurser - Sikre kvaliteten på undervisningen - Lede lærernes læring og utvikling - Sikre et velordnet og trygt læringsmiljø - Ha fokus på utdanning i utdanningsledelse EFFEKT Fremragende ledelse fremragende læringsmiljø fremragende profesjonsutvikling Elevene får realisert sitt fulle potensiale INDIKATOR Resultater fra medarbeiderundersøkelser, turnover og egenvurdering (kvalitativ vurdering) NASJONALE PRØVER 2016 MÅL Resultater på NP over landsgjennomsnittet Lav kompetanse reduserer muligheten for læring og sosial interaksjon. Lav kompetanse gir ekstrautfordringer gjennom hele læreprosessen, og gjør det vanskeligere for eleven. Resultatene varierer fra år til år. Gi elevene på tilstrekkelig kompetanse og et positivt forhold til læring. Systematikk og plan for gjennomføring av NP. NP gjennomgås med elever og foresatte på elevsamtaler og utviklingssamtaler. Handleplan lages i samarbeid elev og lærer, denne skal gi større læringsutbytte for elevene (kurs på individnivå og på klassenivå). SOL er et nyttig verktøy for å følge elevenes leseutvikling i norsk. Bevissthetsjobbing rundt det som virker og det som ikke har effekt i hele lærerpersonalet. Bruke Språkløyper som ressurs 5.trinn Nasjon 8. trinn Nasjon Lesing Regning Engelsk OPPFØLGING AV ELEV- OG LÆRERUNDERSØKELSEN 2016

6 Høy kvalitet i læringsmiljøet er avgjørende for læringsutbytte til våre elever. Få elever og lærere i utvalg gir et usikkert resultat Lærerne på hvert trinn analyserer resultatene sammen Lærerne på skolen analyserer resultater Elevene får presentert resultatene slik at de ser at skolen tar svarene deres på alvor Elevrådet involveres i tolkning og tiltaksutvikling FAU og SU involveres i tolkning og tiltaksutvikling TOLKING AV RESULTATER Vi har sett at det på vår skole er en stor andel elever som trives, og er motiverte. Elevene viser stor sett høy interesse for å lære, og prioriterer skolearbeid. På vår skole er det finnes det en gruppe elever som ikke syntes det er god arbeidsro i timene. Dette ble diskutert blant lærerne, og det var usikkerhet omkring definisjonen av arbeidsro. Elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen samsvarer ikke på dette område. Vi ser imidlertid at utviklingen går svakt i riktig retning. Det er en liten gruppe elever på Kjeldås skole som mener at de ikke får nok faglige utfordringer. Resultatet er nærmere rødt enn grønt. OPPFØLGING AV RESULTATER OM MOBBING Forskning indikerer at god klasseledelse er et godt tiltak for å forebygge mobbing og øke trivsel og motivasjonen. Klasseledelse handler om lærernes evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til arbeidsinnsats (se eget punkt over). MÅL Vår skole skal være mobbefri Resultatet fra Elevundersøkelsen på spørsmålet som dreier seg om elevene er blitt mobbet på skolen de siste månedene: Kjeldås skole (16-17) Gul- 4,58 1,0 <= Rød < 4,5 4,5 <= Gul- < 4,7 4,7 <= Gul+ < 4,9 4,9 <= Grønn < 5,1 I følge elevene i ditt utvalg forekommer ikke mobbing så ofte, men det finnes en gruppe elever som sier at de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Resultatet er også nærmere rødt nivå enn grønt nivå.

7 4 3 2 X Kriterier for å oppnå nivå Elever, foreldre og ansatte kjenner til og handler i tråd med skolens plan for et godt psykososialt miljø. Våre tiltak er basert på systematisk bruk av data, samt gode og relevante analyser. Relasjonene mellom elever, lærere og ledelse er slik at alle tør å si fra. De voksne på skolen har et felles fokus på at elevene utviser toleranse i praksis og tar vare på hverandre. Konflikter tas tak i på et tidlig tidspunkt på en måte som gjør at vi lærer av de. Vi arbeider kontinuerlig med å etterleve våre felles verdier og holdninger i praksis. Skolens plan for et godt psykososialt miljø drøftes jevnlig i personalet og vi har fokus på det forebyggende arbeidet i våre relasjoner med elevene. Vi er opptatte av elevenes skolemiljø, har felles verdier og holdninger, og vi klarer som oftest å etterleve dem i praksis. Konflikter tas tak i, og tiltak iverksettes. Elevene har gode relasjoner med en eller flere voksne. Skolens plan for et godt psykososialt miljø er kjent i personalet og de ansatte er enige i prinsippene, men strever med å omsette dem i praksis i det forebyggende arbeidet. Konflikter oppdages ofte så sent at de har fått utviklet seg til å bli mer alvorlig enn de hadde trengt å være. Selv om elever sier fra om ubehagelige hendelser opplever vi ofte at vi ikke gjør noe med det. 1 Skolens plan for et godt psykososialt miljø er lite kjent blant personalet, elever og foreldre. Skolens arbeid med forebygging av mobbing er tilfeldig. Relasjonene mellom elever, lærere og ledelse er utrygge og det er vanskelig å si fra. Konflikter bagatelliseres ofte. Hvilke verdier og holdninger vi har på skolen er basert på individuelt skjønn. Vi vil benytte følgende kjennetegn knyttet til forebygging av mobbing, se for øvrig Trivselsplanen til Sande kommune. HVORDAN ER KARTLEGGINGSPRØVENE FOR 7. TRINNET FULGT OPP? MÅL Sikre at kompetansemålene etter 7. trinn er oppnådd i engelsk, matematikk og norsk Gjennomføre halvdagsprøver utarbeidet av Sande kommune Framovermeldinger til elever og foresatte. Samarbeid om god overgang med ungdomsskolen STYRKING TIDLIG INNSATS Ressursen tidlig innsats på Kjeldås skole er benyttet til styrkingstimer med lærer på trinn for først og fremst ivareta begynneropplæringen i matematikk og den første lese- og skriveopplæringen, men også den andre lese og skriveopplæringen. Ressursen skal sikre mestring, utvikling og systematisk læring. Timene er fordelt med flest timer til de yngste elevene, - No child left behind.