VIRKSOMHETSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

Transkript

1 VIRKSOMHETSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! 1

2 Presentasjon av skolen Goa skole er en 1-10-skole. Inneværende skoleår har skolen 312 elever fordelt på 16 klasser. Skolen er renovert og ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har ei flott elevkantine med gode muligheter for å variere tilbudet. Ellers har vi mange spesialrom som fungerer godt. Vi har én SFO med to avdelinger 1. trinn og 2.-4.trinn. SFO har et godt og variert tilbud og tilbyr blant annet bruk av badebasseng, uteaktiviteter og leksehjelp. Administrasjonen består av rektor, to undervisningsinspektører og skolesekretær. Administrasjonsressursen er på 360 %. Innledning Stortinget behandlet i 2012 Stortingsmelding 22; Motivasjon mestring Muligheter. Det sentrale i meldingen er at skolen skal jobbe for et mer praktisk, variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn som skal øke elevenes motivasjon og læring. Satsingen har fått navnet Ungdomstrinn i utvikling. Tre elementer i denne satsingen er skolebasert kompetanseutvikling(sku), utvikling av nettressurser og lærende nettverk. I denne satsingen skal lærere videreutvikle kompetanse innen ett område: I Randabergskolen vil vi fra høsten 2014 til og med høsten 2015 ha oppmerksomhet på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. Etter hvert vil vi jobbe med de andre områdene i satsingen: skriving, regning og klasseledelse. I randabergskolene er det bestemt at alle trinn, fra 1.-10, skal være med i satsingen. I tillegg til lesing jobber vi med organisasjonslæring. Skolen skal møte utfordringer fra et mer kunnskapsbasert samfunn. Evnen til kontinuerlig refleksjon over hvorvidt målene som settes og veivalgene som gjøres er riktige for virksomheten, er grunnleggende. Vi vil at skolen skal være en lærende organisasjon som har gjort det til sitt vesentligste kulturtrekk å lære av nyere forskning og erfaring. Vi jobber etter følgende mål: «Variert og motiverende læringsmiljø som involverer alle». I planen vil vi klargjøre mål for skolebasert kompetanseutvikling, både organisasjonslæring og lesing, i tillegg beskrive hvordan vi vil innføre og iverksette utviklingsarbeidet. Dette kommer frem gjennom milepæler og en tiltaksplan som revideres hvert skoleår. Planen inneholder også andre fokusområder. Tidligere satsingsområder som Respekt, vurdering for læring og tilpasset opplæring/spesialundervisning er viktige elementer å ta med i videre satsing. Slik skaper vi en sammenheng mellom tidligere satsinger og arbeidet for fremtiden.. 2

3 HANDLINGSPLAN Satsingsområder Organisasjonslæring Hovedmål: Vi ønsker å være en lærende organisasjon med oppmerksomhet på elevens læring og utvikling. Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Slik gjør vi: - Jobbe systemisk med skoleutvikling o Hvem som skal være deltakere o Hva vi skal ha oppmerksomhet på o Hvordan vi skal jobbe - Vi prioriterer kollektiv utvikling og læring for hele personalet - Mer fokus på læring enn forvaltning - Fokus på lærende møter o Medskaping framfor medbestemmelse o Bevisst å utelate motforestillinger underveis o Være på jakt etter sammenhenger mer enn årsaker o Positive erfaringer før negative erfaringer o Lage milepæler og fordele ansvar o Vi skiller mellom utviklingssaker og forvaltningssaker, men har rom for individuelle driftsoppgaver som egen undervisning, retting, forberedelse og løpende oppgaver. Kollektive driftsoppgaver som informasjonsutveksling og- møter Individuell utvikling som å effektivisere eget arbeid og utvikle seg pedagogisk og faglig. Kollektiv utvikling for å utvikle felles mål, finne felles løsninger og rutiner og felles planlegging, evaluering og utvikling. o Refleksjon gjennom gjort, lært, lurt (GLL) Slik måler vi: - Medarbeidersamtalen - Felles refleksjoner underveis(individuelt, gruppe, plenum) - Medarbeiderundersøkelsen Lesing Hovedmål: Vi ønsker å skape engasjement og ambisjoner for lesing. Vi vil også være med og utvikle elevenes evne til å lese med god forståelse, at de kan være strategiske, kritiske og sosiale i leseprosessen. 3

4 Vi vil: - Utvikle elevenes språklige ferdigheter - Utvikle elevenes avkodingsferdigheter - Utvikle engasjerte og motiverte lesere - Utvikle gode strategiske lesere - La elevene bruke det de har lest i meningsfylte sammenhenger og at dette gjenspeiler seg i rike vurderingsoppgaver. Vi ønsker: - Å utvikle lesere som er aktive, engasjerte og kritiske - Å utvikle lesere som har sikker og automatisert ordlesing og god leseflyt - Variert undervisning med oppmerksomhet på systematisk begrepsinnlæring og gode og effektive lesestrategier - Elever lærer å lese på ulike måter, herunder også digital lesing - Elever som kan innta ulike posisjoner i forhold til teksten, alt etter hva som er formålet med lesingen - Elever som har kunnskap om og erfaring med et mangfold av tekster og sjangrer Slik måler vi: - Kartleggingsprøver ved behov - Nasjonale prøver i lesing på 5, 8 og 9. trinn. - Observasjon av lesing og høytlesing i alle fag Vurdering for læring Hovedmål: Elevene på Goa skole blir vurdert ut fra mål og grad av måloppnåelse. Det er utarbeidet generelle kjennetegn på måloppnåelse. Vurderingen skal være konsentrert om å gi veiledning for å fremme læring. Skolen har utarbeidet en egen vurderingsveiledning. I tillegg til sluttvurdering har vi fokus på ulike former for underveisvurdering. I vårt arbeid med vurdering for læring tar vi utgangspunkt i de fire prinsippene for vurdering. Disse har til hensikt å fremme læring og utvikling hos det enkelte barn. o Elevers og lærlingers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. o Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. o Får råd om hvordan de kan forbedre seg. 4

5 o Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Vi vil: - Planlegge for læring og ikke aktivitet - Bruke tydelige mål (oversette kompetansemål der det er aktuelt) - Bruke kriterier som viser elevene veien til målet - Stille elevene spørsmål som fremmer refleksjon, som for eksempel: a. Hva lærer vi nå? b. I hvilke situasjoner kan vi få bruk for det vi lærer nå? c. Hva er riktig her? d. Hva er feil med denne uttalelsen? e. Hva er likt og ulikt med? f. Gi meg en definisjon av med dine egne ord. g. Hva slags informasjon trenger du for å løse dette problemet? - La elevene selv stille spørsmål til refleksjons ved å aktivt bruke spørreordene (hvem, hva, når, hvordan, hvor, hvorfor) - Gi konkrete og konstruktive tilbakemeldinger som sier noe om hveo eleven skal, hvor han/hun er i læringsprosessen og hva som kan være neste skritt i læringsprosessen - Gi elevene mulighet til å få eierskap over sin egen læring gjennom egenvurdering. Eksempler på egenvurderingsmetoder: a. Jeg kan-skjema b. To stjerner og et ønske c. Refleksjonskort d. Læringslogg e. Grønt, gult og rødt lys - Aktivere elevene som læringsressurs for hverandre gjennom a. Kameratvurdering b. Læringsvenn - Finne bevis på læring ved hjelp av flere vurderingsmetoder, som for eksempel a. Dialog (elevsamtaler og utviklingssamtaler) b. Observasjon (Leseferdigheter, muntlige ferdigheter, lytte- og taleferdigheter og samarbeid med andre) c. Elevarbeid (mappe, info fra kartlegginger og nasjonale prøver, skriftlige prøver, skriftlige oppgaver og prosjektarbeid) - Bruke bevis på læring til å tilpasse opplæringen - Involvere hjemmet i vurderingsarbeidet med utviklingssamtaler, halvårsvurdering, fremovermeldinger og løpende kontakt. 5

6 Slik måler vi: - Muntlige og skriftlige tilbakemeldinger med og uten karakter - Ulike kartleggingsprøver - Nasjonale prøver - Eksamen Sosial kompetanse og klasseledelse Hovedmål: Elevene på Goa skole skal trives og bli gagns mennesker med gode holdninger og respekt for andre. Sosiale mål Skolen har egne sosiale mål for hver måned. Det jobbes jevnlig med målet i klassen. Målene formuleres på ukeplaner og henger synlig i klasserom og øvrige oppholdsrom. Målene presenteres på morgensamlingen. Respekt Skolen har deltatt i skoleutviklingsprogrammet respekt over 3 år. Programmet har som mål å lære elever, personalet og foreldre verdien av å vise respekt for hverandre. - Skolen viderefører programmet med vekt på: - Egne respektregler med nulltoleranse - Følge felles standarder for hvordan timene skal organiseres Morgensamling Hver fredag har vi felles morgensamling for hele skolen. Ansvaret for samlingen rullerer mellom de ulike klassene. Foreldre/foresatte er velkomne på samlingene. Gjennom å opptre/presentere og være et godt publikum lærer elevene å vise respekt for hverandre. Elevmedvirkning Det sikres gjennom arbeid med klassemøter, planlegging av aktiviteter, dialog mellom lærer og elever og med sosiale mål. I tillegg til dette deltar elevene i - Elevråd - BUK /Barn- og unges kommunestyre) - SU (Samarbeidsutvalget) - SMU (Skolemiljøutvalget) Slik måler vi: - Elevsamtaler - Utviklingssamtaler - Trivselsundersøkelsen - Elevundersøkelsen 6

7 Milepæler for Goa skole: - Februar 2015: alle lærerne har gjennomført et undervisningsopplegg i et fag de underviser i. Opplegget inneholder elementer fra strategisk lesing og skal kobles mot lesing som grunnleggende ferdighet. Lærerne skal dele opplegg med hverandre etter modellen Gjort, lært, lurt (GLL) - Juni 2015: Alle lærerne har gjennomført undervisningsopplegg med vekt på lesestrategier i selve lesefasen og etterlesing. Lærerne skal dele på flere nivå; trinn, avdeling og i plenum. - Juni 2015: Alle lærerne har hatt oppmerksomhet på vurdering for læring når de har planlagt SKU-oppdrag. I arbeidet har de tatt utgangspunkt i de fire vurderingsprinsippene. - I 2017 har Goa skole utarbeidet egen leseplan for alle fag og alle trinn. - I 2017 er Goa skole en lærende organisasjon som har oppmerksomhet på elevenes læring og utvikling, og som sammen jobber for å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. 7

8 Tiltaksplan for skoleåret 2014/2015 Tiltak Ansvar Tid Evaluering Organisasjonslæring Kurs med Knut Roald Skolesjefen August 2014 Følge opp Roalds kurs: lærende møter på egen arbeidsplass Lærende møter følges opp på avdelingsmøter. Det settes av tid til oppfølging av handlingsplan på avdelingen. Positiv respons benyttes på trinnene med utgangspunkt i trinnavtalen. Lesing Introduksjon til SKU Lærerne forbereder, gjennomfører og evaluerer gruppearbeid/oppdrag gitt av ledelsen Hele perioden Halvårlig Avdelinger/Ple num Avdelingsleder /ledelsen Trinnet skolesjefen lærerne Hele perioden En gang per halvår Uke 35 Uke Avdeling/plang ruppa Trinn/ledelsen Personalet/ Plangruppa Personalet/ Forelesning ved UiS UiS Uke 44 Personalet/ Nytt oppdrag (2) for gruppene lærerne Uke 47 Personalet/ Presentasjon av oppdrag Uke 4 Personalet lærerne Nytt oppdrag (3) i nye grupper lære rne Uke 5 Personalet/ Plangruppa Presentasjon av tredje oppdrag lærerne Uke 15 Personalet Sosial kompetanse/klasseledelse Gjennomgang av sosial mål Vurdering for læring Gjennomgang av prinsipper for god vurderingspraksis Uke 11 Personalet Fokus på underveisvurdering i klasserommet Lærerne Hele perioden Personalet Fokus på framover-meldinger i klasserommet, Lærerne Hele perioden Personalet elevsamtalen og utviklingssamtalen Jevnlig drøfting på trinn i forhold til god vurderingspraksis. Tas opp i trinnsamtale med ledelsen. Trinn Hele perioden trinn Legge inn halvårsvurdering i Visma Lærerne Desember 2014 Og juni 2015 Oppfølging av arbeidet med halvårsvurdering, Høst skjema for utviklingssamtaler. Vår Lærerne Avdelingene/ Uke 4-5 Personalet Gjennomgang av Respekt-standarden Uke 5 Personalet Refleksjonsrunde på trinnsamtaler med fokus Uke 7 trinn på voksenrollen i Respekt-standarden Trinn Gå gjennom og revidere sosial handlingsplan Uke /person -alet 8

9 Tilpassa opplæring/spesialundervisning Ha fokus på at flest mulig elever skal ha mest mulig av opplæringen inne i klassen. Gå gjennom samtlige sakkyndige vurderinger og drøfte dem med PPT. Spesped.veileder og ledelsen følger opp i forhold til involverte lærere og foresatte. Se på organiseringen av spesialundervisningen og tilpassa opplæring på skolen. Lærerne spes ped-veiledere spes ped-veiledere Hele perioden Høsten 2014 Våren 2015 lærer spes Oppfølging av nasjonale prøver på alle nivå Oppfølging av elevundersøkelsen Innføre ny IKT-plan Biophilia (kreativt prosjekt) Idrettsstudenter Trinn Plenum Trinn Plenum IKT-lærere Faglærere Faglærere November 2014 Januar 2015 Høsten 2015 Uke 45 og 46 trinn /personalet Andre tiltak Respons (forskningsprosjekt) UiS Hele skoleåret utrinnet personalet lærer Personalet 9