Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/ /2016

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016"

Transkript

1 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/ /2016

2 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming til arbeidet med å skape en bergensskole som gir alle elever et best mulig grunnlag for de drømmer de har for seg og sitt liv. Gjennom kvalitetsutviklingsplanen for bergensskolen, Sammen for kvalitet, tydeliggjør vi som skoleeier hvilke prioriteringer som skal gjelde for skolehverdagen de neste fire årene. Skal våre prioriteringer gi resultater må de få virke over tid. Vi må ha tid i skolehverdagen til å følge opp de prioriterte områdene: lesing, regning og kommunikasjon. Verktøyene og prioriteringene er på plass, nå er det opp til våre 3000 dyktige lærere å tenne gnisten i våre barn! Harald Victor Hove Byråd for barnehage og skole

3

4 Sammen for kvalitet Sammen for kvalitet er Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling for grunnskolen i Bergen. Planen gjelder for skoleårene 2012/ /16 og peker ut hva som skal være de viktigste satsingsområdene i bergensskolen i disse fire årene. Visjonen for bergensskolen er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Visjonen bygger på nasjonale føringer og viser at bergensskolen skal være en målrettet og inkluderende skole med rom for alle. Sammen for kvalitet tar opp i seg denne visjonen og synliggjør hvilke ambisjoner Bergen kommune har for bergensskolen de neste fire årene. Satsingsområder Målet med å utarbeide en strategisk og langsiktig satsing/plan for kvalitetsutvikling i bergensskolen vil alltid være å gi den enkelte elev best mulig læringsutbytte. Satsingsområdene i Sammen for kvalitet er i tråd med de grunnleggende ferdighetene slik de kommer til uttrykk i Læreplanen for kunnskapsløftet (LK-06) og bygger på erkjennelsen av den sentrale betydningen disse har som redskaper for læring og utvikling. Grunnleggende ferdigheter er kjernen i grunnopplæringen og er nødvendige forutsetninger som er helt avgjørende for at elevene skal ha utbytte av opplæringen. LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Lesing er den mest grunnleggende ferdighet som er basis for læring, kommunikasjon og deltakelse, og er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Svakheter i lesekompetansen fører alltid til vanskeligheter i opplæringen for den enkelte elev, noe som igjen fører til svekket motivasjon for læring. Tidlig innsats for å avhjelpe leseproblemer er dermed et av de mest effektive tiltakene for å fremme tilpasset opplæring for alle. God lesekompetanse innebærer både leseferdighet og leseforståelse, og denne kompetansen brukes og utvikles i møte med fagtekster, litterære tekster og i de fleste former for kommunikasjon. I kraft av sin overordnete betydning peker lesing som grunnleggende ferdighet seg ut som et satsingsområde som aldri må slippes, og som derfor vil være et satsingsområde de neste fire årene.

5 Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet Regning er etter LK-06 en grunnleggende ferdighet i alle fag. Regning er grunnleggende for læring i alle andre fag og vil være selve forutsetningen for å tilnærme seg enkelte emner. Tradisjonelt har det vært matematikkfaget som har hatt ansvaret for regning. I LK-06 er det nedfelt en ny tanke om hvordan vi ser på regning som en grunnleggende ferdighet, og hvordan arbeid i alle fag til sammen skaper gode regneferdigheter og god tallforståelse for alle barn. Å kunne kommunisere, resonnere logisk, argumentere, representere, modellere, analysere og løse problemer av ulike slag, er viktige deler av den grunnleggende regneferdigheten som alle fag sammen har et ansvar for å utvikle hos elevene. Innenfor lesing har en lyktes med å skape en oppfatning av at alle lærere skal være leselærere. På samme måte vil en også arbeide for at alle lærere skal være regnelærere. Bergen kommune vil i fireårs-perioden ha realfag med regning som grunnleggende ferdighet som satsingsområde, for å gjøre et fellesskap av lærere, fag og skoler bedre i stand til å øke elevenes ferdigheter i regning. Kommunikasjon Kommunikasjon forutsetter kompetanse i å kunne uttrykke seg skriftlig og kompetanse i muntlige og digitale ferdigheter. Kommunikasjon er grunnleggende i all kontakt mellom mennesker og er et felt der skolen har behov for å utvikle ny kunnskap. Innenfor forskning, arbeidsliv, utdanning og kultur øker behovet for mennesker med kompetanse i formidling og kommunikasjon både på tvers av og innenfor egen kultur og språkgruppe. Vårt tradisjonelle morsmål tilhører en liten språkgruppe, og vi kan i liten grad forvente at våre språk vil være basis for kommunikasjon med andre. Samtidig skaper digitale medier stadig nye muligheter for kommunikasjon og gjennom disse mediene utvikles nye språk- og uttrykksformer. Elever i grunnskolen må derfor ha god kompetanse i å kunne bruke morsmål og andre språk i sin kommunikasjon. Da kan de ta tjenlige valg når det gjelder kommunikasjonsmedier og kommunikasjonsformer og forholde seg til nye verktøy for kommunikasjon. Kommunikasjon er et satsingsområde som peker framover både når en iakttar samfunnsutviklingen, og når en vurderer en skole for fremtiden. Innenfor satsingsområdet kommunikasjon vil «språk og kultur» og «kommunikasjon i en digital hverdag» være sentrale temaer de fire neste årene. Iverksetting Lesing, som grunnleggende ferdighet og realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet, er områder som det allerede jobbes mye og godt med i bergensskolen. En satsing på disse innebærer derfor ikke helt nye utfordringer for skolene, men medfører kontinuitet i kvalitetsutviklingsprosesser som allerede er godt i gang. Kommunikasjon er et nytt satsingsområde. Realisering av dette satsingsområdet vil kreve at alle aktører i grunnskolen involverer seg i et utviklingsarbeid der både mål og virkemidler må utvikles underveis i prosessen. For alle satsingsområdene vil det utarbeides faglige planer som skal være en hjelp for skolene. Disse vil vise hva satsingsområdet innebærer, hva som er felles mål og

6 kvalitetsstandard for satsingsområdet, hvordan elevkompetanse på området kan utvikles, og hvilken støtte skolen kan få fra kommunen. De faglige planene vil også vise mulighetene for den enkelte skole til å vinne ny kunnskap, utvikle ny forståelse og etablere ny praksis. Det forutsettes ikke at alle skoler arbeider samtidig med alle de tre satsingsområdene. Den enkelte skole har selv muligheter til å prioritere ut fra sitt ståsted. Det vil være ledelsen på skolen sitt ansvar å analysere skolens arbeidsprosesser og resultater, for å finne fram til den enkelte skoles behov og å ha en strategi for hvordan skolen vil håndtere de ulike satsingsområdene. Skoleledelsen prioriterer satsingsområdene i forståelse med overordnet ledelse i kommunen. Verktøy for å nå målene Skolene kan arbeide på mange ulike måter med de tre satsingsområdene. For å støtte satsingsområdene peker planen på områder som vil være viktige for utvikling innenfor læringsarbeidet og skolen som organisasjon: zklasseledelse zvurdering zsosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø zpedagogisk ledelse zskolen som lærende organisasjon Bergen kommune vil i perioden fortsette å utvikle støttefunksjoner knyttet til skolenes arbeid med disse områdene. Tittelen Sammen for kvalitet henspeiler på at ambisjonene er noe som hele bergensskolen skal være sammen om. Plan for kvalitetsutvikling skal forplikte hele organisasjonen fra byråd og politikere, skoleadministrasjon, skoleledelse og inn i klasserommet til lærere og elever. Bergensskolens kvalitetssystem bygger på prinsippet om delt ansvar. Sammen for kvalitet forplikter skolene til å analysere, vurdere og begrunne sine behov, prioritere satsingsområder ut fra dette og å ta i bruk hensiktsmessige systemer og redskaper for kvalitetsutvikling. Skoleeier forplikter seg til å støtte og følge opp skolenes arbeid med disse satsingsområdene. Samarbeidet mellom kommunen som skoleeier, og skoleledelsen som ansvarlig for driften av skolen, kan beskrives med metaforen «Herre i eget hus, men ikke alene hjemme». Støtten vil gis i form av redskaper som stilles til disposisjon for skolene, kurs og andre former for kompetanseutvikling, eller spesielle prosjekter innenfor fagfeltet. Samtidig vil satsingsområdene følges opp i møte med skolene, i kvalitetsoppfølgingen, og i møte med skolelederne i forbindelse med områdeledernes lederoppfølging. Plan for kvalitetsutvikling, Sammen for kvalitet, vedtas av bystyret. Bystyret vil hvert år drøfte status og resultater for satsingsområdene, som fremkommer i den årlige kvalitetsmeldingen for grunnskolen i Bergen. Delt ansvar fra klasserom til bystyresal Satsingsområdene utgjør de viktigste signalene til alle aktører i grunnskolen i Bergen innenfor denne fireårsperioden.

7

8 Denne brosjyren er en kortversjon av «Sammen for kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/ /2016.» Hele planen kan leses på Bildene i brosjyren er tatt av elevene Dina Fossodale, Johanne Taule Nordli, Ulrikke Sletten på 7. trinn ved Ulsetskogen skole og Anita Schütz Segbø, Hannah Fleten og Therese Ljones i 9. trinn på Garnes ungdomsskole. Bildene er tatt på Ulsetskogen skole, Garnes barneskule, Ådnamarka skole og Garnes ungdomsskole. Formgivning: Seksjon informasjon, Bergen kommune Trykk: Kopisenteret, Bergen kommune

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015

God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 God, bedre, best! Kvalitetsplan for skole 2011 2015 Innhold Forord...7 Innledning...8 Fokusområder og skolenes planer... 10 Læringsplakaten...11 Lesing,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune

Et løft i Nes-skolen. Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018. Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Et løft i Nes-skolen Handlingsplan for kvalitetsutvikling 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 17.09.2013 Nes kommune Kapt. 1: Innledning Innhold INNHOLD... 2 1. INNLEDNING... 3 1.1 FØRENDE PRINSIPPER FOR

Detaljer

Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune

Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune Plan for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i bergen kommune 1 Innhold Om denne planen 3 Del 1. Grunnlaget for samarbeid og sammenheng 4 Samarbeid, sammenheng og overgang 4 Samarbeidet mellom

Detaljer

To stjerner og et ønske

To stjerner og et ønske To stjerner og et ønske Hvordan bruke vurdering for læring i skolen i praksis Hilde Dalen Bacheloroppgave APA-dokument ved avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG

RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG RETNINGSLINJER FOR ARBEID MED LÆREPLANER FOR FAG Basert på St.meld. nr. 30 (2003-2004) - Kultur for læring, Inst. S. Nr. 268 (2003-2004): Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om Kultur

Detaljer

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen

Rettigheter og plikter. Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Rettigheter og plikter Informasjon til foreldre om regelverket i grunnskolen Her finner du som er forelder til en elev som går på grunnskolen, en oversikt over sentrale rettigheter og plikter. Rettighetene

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Ett år med arbeidslivsfaget

Ett år med arbeidslivsfaget Ett år med arbeidslivsfaget Læreres og elevers erfaringer med arbeidslivsfaget på 8. trinn Anders Bakken, Marianne Dæhlen, Hedda Haakestad, Mira Aaboen Sletten & Ingrid Smette Rapport nr 1/12 NOva Norsk

Detaljer

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post»

Edith Husby. «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Edith Husby «Hvis det ikke er noe som foregår, så blir det som å sovne på post» Om ledelse av implementeringa av utviklingsarbeidet «Plan for lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag» i grunnskolen

Detaljer

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8

Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Veiledning til bruk av materiellet Tema 8 Fleksibel og målrettet bruk av etterutdanningsmateriellet for fag- og yrkesopplæringen Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere Utgitt av Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det?

Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Lesing som grunnleggende ferdighet - Hva er nå det? Masterstudie i spesialpedagogikk Våren 2012 Trine Merete Brandsdal DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i spesialpedagogikk

Detaljer

Underveis, men i svært ulikt tempo

Underveis, men i svært ulikt tempo RAPPORT 37/2010 Underveis, men i svært ulikt tempo Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform Eli Ottesen og Jorunn Møller

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte

PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015. - et løft og et løfte PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 2015 - et løft og et løfte Innhold 1 Innledning...5 2 Visjon, posisjon og hovedstrategier...6 3 Hvordan ser den gode akershusopplæringen ut?...9 4 Generelle kvalitetsbeskrivelser

Detaljer

PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010

PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010 PLAN FOR SAMARBEID OG SAMMENHENG MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE/SFO 2010 Stortingsmelding nr. 41: Kvalitet i barnehagen påpeker at: både barnehage og skole har et felles ansvar for at barn kan møte skolen med

Detaljer

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning 2012 2015 4 Innhold Kompetanse for bedre resultater...6

Detaljer

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole

Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole Sør-Trøndelag fylkeskommune Mai 2015 - TITTEL - 1 Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag

Detaljer

Et rikere oppvekstmiljø

Et rikere oppvekstmiljø Aurskog-Høland kommune Et rikere oppvekstmiljø Plan for barn og unge Innholdsfortegnelse Forord............ 3 1. Innledning.......... 4 1.1. Et overordnet styringsdokumnet........ 4 1.2. Hensikten med

Detaljer

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK?

LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? LOKAL GRUNNMUR GIR NASJONALT BYGGVERK? Evaluering av tiltaksplanen Gi rom for lesing! Delrapport 3 Trond Buland, i samarbeid med Liv Finbak, Kristianne V. Ervik og Trine Stene SINTEF Teknologi og samfunn

Detaljer

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet.

Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. Arbeidet med implementeringen av LPmodellen har hatt for stor variasjon og i for mange skoler en utilfredsstillende kvalitet. LP-modellen Evaluering av LP-modellen 2006-2008 Thomas Nordahl. Anne Karin

Detaljer

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene

Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Om Praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning. Norges forskningsråd deler fram til 2011 ut midler til forskning innenfor programmet Praksisrettet FoU. I denne spalten vil du i tiden

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13

Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Nasjonale retningslinjer for lektorutdanning for trinn 8-13 Innhold DEL I Felles nasjonale retningslinjer for trinn 8-13... 3 1 Innledning... 3 2 Å være lærer... 4 3 Fra rammeplan til programplan... 4

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

2009 Skolens digitale tilstand

2009 Skolens digitale tilstand 2009 Skolens digitale tilstand ISBN 82-7947-040-9 ITU 2009 Design, layout og produksjon: Gazette Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (ITU) ble opprettet i 1997 som en del av KUFs handlingsplan

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Sammen om språk. Språkløftet og Utviklingsprosjektet

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring. Sammen om språk. Språkløftet og Utviklingsprosjektet Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Sammen om språk Erfaringer fra prosjektene Språkløftet og Utviklingsprosjektet Forsidefoto: Marte Garmann forord Språk og språkutvikling er et viktig satsningsområde

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer