SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole"

Transkript

1 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise - 1 -

2 Kort om oppfølgingsplanen/oppfølgingsrapporten Oppfølgingsplanen tar for seg vurderingskriteriene punkt for punkt. Etter hva som var kjennetegn på god praksis, presenteres det som ble rapportert som skolens sterke sider på hvert kjennetegn. Deretter presenteres det som ble påpekt som utviklingsområder innen samme punkt, og til slutt rapporteres det hva som er gjort og i noen grad hva det fokuseres på i fortsettelsen innen det enkelte kjennetegnet., mai 2014 Dag Røise Konstituert rektor - 2 -

3 Kriterium: Skolen driver planmessig, systematisk leseopplæring i alle fag og har gode vurderings- og oppfølgingsrutiner. Skolen har en strukturert plan for hvordan leseopplæringen på alle trinn skal gjennomføres. Lærerne sier i intervju at de har arbeidet med Vurdering for læring. Ledelsen sier at dette er kommunens, og dermed skolens satsingsområde. Jfr Pedagogisk utviklingsplan for Søgne kommune. Som en del av dette arbeidet, har de prøvd ut ulike lesestrategier. I mange klasserom ser vi oppslag som viser disse lesestrategiene. Lærerne sier også at de finner mange tips til leseopplæringen i læreboka. Når vi ser på halvårsplanene for fag, ser vi at innholdet i planene i stor grad er hentet fra lærebøkene. Dette bekreftes også av lærerne og skolens ledelse. Selv om lærerne informerer oss om at de bruker ulike lesestrategier og arbeidsmetoder, sier både lærerne og ledelsen at skolen mangler en plan for dette arbeidet. Slik leseopplæringen gjennomføres nå, ser vi ulik praksis på trinnene, og ulik praksis fra lærer til lærer. Dette bekreftes også av foreldrene. Ledelsen sier at det mangler systematisk og systemisk jobbing med leseopplæringen på. De varierende resultatene i lesing på nasjonale prøver kan være en indikasjon på dette Ledelsen informerer oss om at arbeidet med leseplan er i gang, og at de regner med at planen skal ferdigstilles i løpet av inneværende skoleår. Når det gjelder halvårsplanene, sier både lærerne og ledelsen at disse ikke er gode nok. Vi ser at planene har ulik utforming og innhold. Noen er mer lærebokstyrte enn andre. Vi ser lite fokus på leseopplæring i planene. I perioden etter skolevurderingen ble skolens plan for leseopplæring ferdigstilt. Den er nå tatt i bruk, og det følges opp på trinn/avdeling at den følges. Planen sier noe om hvilke strategier elevene skal lære å bruke på de ulike trinnene. Planen er i aktiv bruk, og hvordan lærerne følger planen følges opp gjennom skolevandring der skolelederne etterspør hva som skjer i klasserommet. I tillegg er det gjennomført en kommunal kursrekke på 3 onsdager der fokuset har vært på lesing. Dette har skapt nytt engasjement rundt leseopplæring, og lærerne er blitt enda mer bevisst bruken av lesestrategier, og hvilke strategier elevene skal lære å bruke på de ulike trinnene. Arbeidet med å øke fokus på leseopplæring i halvårsplanene er satt i gang, og i løpet av høsten er det planlagt arbeid med å lage ny mal for halvårsplanene. Da vil det også jobbes aktivt med at alle halvårsplanene skal inneholde elementer fra leseopplæring for å sørge for at lesing for læring brukes aktivt i alle fag, og ikke bare i norskfaget. Halvårsplanene vil også få lik utforming, og de vil bli brukt mer aktivt som styrende for planleggingen av undervisningen

4 De vil i mindre grad enn tidligere være lærebokstyrt, og ha større fokus på kompetansemål. I tillegg til dette er det også timeplanfestet timer på timeplanen til arbeid med tekster i tillegg til det generelle fokus på lesing i alle fag. Skolen har gode rutiner for kartlegging av leseferdigheter. Skolen har rutiner for å fange opp elever som har svak leseutvikling (tidlig innsats) og en plan for oppfølging Lærerne informerer oss om at skolen har gode rutiner for kartlegging av elevenes leseferdigheter. Vi har fått skolens plan for kartleggingsarbeidet som gjennomføres. I etterkant av kartleggingen, blir alle resultatene gjennomgått på trinn i samarbeid med ledelsen. Ledelsen informerer oss om skolens kartleggingsrutiner og oppfølging av disse. Så vidt vi forstår, legges det ned et betydelig arbeid med kartlegging av elevenes ferdigheter. På 1.-4.trinn brukes styrkingsressursen til tiltak etter oppsatt plan, for elever som trenger det. På 5.-7.trinn er tiltakene i større grad avhengig av hvilke ressurser som finnes på trinnet. Dette gjelder både elever med svake resultater og de spesielt flinke elevene. I løpet av januar ble planen for kartlegging revidert og det ble tydeliggjort hvem som hadde ansvaret for hvilken oppfølging. I planen beskrives tiltak for å arbeide med elever som i kartleggingen viser at de har utfordringer. Her er det konkretisert hvilke treningsverktøy elevene skal bruke, og det er en plan for videre oppfølging for å sikre elevenes videre utvikling. I tillegg følges elevene med gode resultater tettere og gis større utfordringer i opplæringen. Kartleggingsresultatene er også fulgt opp av avdelingslederne, og det er gjort konkrete avtaler om hvordan det skal jobbes videre. Disse er så igjen fulgt opp senere med ny kartlegging for å evaluere om tiltakene har ført til en utvikling i elevenes læring. Skolen har også tatt i bruk Vokal, som er et program som samler alle kartleggingsresultater på ett sted. Dette gir bedre mulighet for analyse og oppfølging både for skoleledelsen og pedagogene

5 Skolen har arena for felles refleksjon og læring. Skolen har satt av 2,5t/u til pedagogisk utviklingsarbeid. Vi har sett en plan for hva denne tiden skal brukes til høsten Så vidt vi kan se, er det ikke satt av fast tid til refleksjon og læring på planen. I intervju med lærerne får vi vite at erfaringsdeling og refleksjon i personalet ikke skjer jevnlig, men at de ønsker mer tid til dette. Ledelsen sier de satte av mer tid til erfaringsdeling og refleksjon forrige skoleår, men at det ikke er satt på planen i høst. Ledelsen sier de sender ukesmail med hva som skal tas opp i møtene, men det er sjelden personalet får presentert problemstillinger på forhånd, slik at de vet hva som skal drøftes og diskuteres. Ledelsen sier at det heller ikke er satt opp plan for organisering og gjennomføring av møtene. Det kan derfor bli en utfordring å få til lærende møter der lærerne kan bidra med medvirkning og medskaping. Ledelsen sier at det er varierende hvordan møtene oppsummeres. For høsten 2013 ble mye av onsdagstiden brukt til gjennomføring og gjennomgang av undersøkelser knyttet til ekstern vurdering. For våren er onsdagstiden i langt større grad brukt til arbeid rundt lesing og arbeid i klassene. Flere av onsdagene er det i forkant gitt forberedelsesoppgaver eller det er satt av noe tid i møtet til individuelt arbeid med en problemstilling knyttet til arbeidet med elevene. Dette har så blitt drøftet i grupper for så å bli drøftet i plenum. Dette har gjort at alle blir involvert og får bidratt. I avslutningen av disse plenumssamlingene er det gjort en oppsummering for å knytte trådene mot det som var målet med samlingen. Emnene har vært «Arbeid med lesing og analyse av egen praksis», «Forebyggende del av handlingsplan mot mobbing» og «oppfølging etter 3 lesesamlinger på SGP der alle barneskolene har vært samlet». Samme modell har vært brukt på samlinger for fagarbeidere ca én gang pr mnd. I tillegg har de deltatt på 3 kursdager på lesing der ansatte på alle barneskolene har deltatt. For høsten 2014 vil det også være viktig å legge opp til bruk av fellestid der personalet er forberedt og derved aktivt kan bidra med egne erfaringer og kompetanse. Det vil også bli lagt opp til samlinger med refleksjon over resultater av forskning på hva som har effekt i arbeid med læring. Skolen jobber også med å ta i bruk ko0llegavandring som et verktøy for å skape felles grunnlag for refleksjon rundt arbeidet med større faglig læring

6 Kriterium: Læreren gir tilpasset undervisning i lesing, og prioriterer aktiviteter med lesestimulerende arbeid. Læreren tilpasser stoffet til elevens nivå Læreren har klare mål for leseopplæringen for hver enkelt elev. Mange lærere sier i intervju at de lager tilpassede ukeplaner til enkeltelever som trenger det. På noen trinn har elevene samme leselekse, men lærerne gjør individuelle avtaler med elevene og foreldrene om hvor mye de skal lese, og hva de skal øve spesielt på. De sier også at de har mål for fagene på ukeplanen, men at de i perioder bare har mål for lesing. Lærerne sier videre at de hjelper elevene å velge bibliotekbøker og lesehefter som er tilpasset elevenes lesenivå. Elevene sier at de får hjelp med å velge bøker, og hvis bøkene er for lette eller for vanskelige, får de hjelp til å finne ny bok. Både elever og lærere forteller om nivådelte lekser i matematikk og engelsk. Foreldrene forteller også om mål på ukeplaner. Under observasjon ser vi ulik variasjon og tilpasning av arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder. På noen trinn ser vi lærerstyrt undervisning der elevene jobber med de samme oppgavene. I andre klasser ser vi mer variasjon i metoder og oppgaver. Disse funnene bekreftes i elevundersøkelsen for Det jobbes kontinuerlig for å bli bedre til å tilpasse både stoff og mål for den enkelte elev. Dette gjøres sammen med både pedagoger, fagarbeidere/assistenter avdelingsledere, spespedveileder og rektor. Det er viktig at alle elever uavhengig av ferdigheter opplever at de får både tilpasset stoff og tilpassede mål slik at elevene opplever mestring. I tillegg til arbeidet med å øke bevisstheten ytterligere er det også kjøpt inn en del materiell. - Det er kjøpt inn bøker med ulik vanskegrad, både lette og mer krevende i forbindelse med den første leseopplæringen. - Det er kjøpt forenklede bøker i matematikk og lesefag for elever som strever med lesingen. - Konkretiseringsmateriell for elever som er taktilt sterke. Skolen utnytter også muligheten til å legge lenker til fagstoff på nett via skolens læringsplattform «itslearning» - 6 -

7 Læreren vektlegger lesing for læring i alle fag Lærerne sier i intervju at de er bevisst på å bruke lesing i alle fag. De nevner ulike lesestrategier og arbeidsmetoder som de bruker i det daglige arbeidet. Dette bekreftes av elevene, som forteller hvordan de bruker lesestrategier og ulike arbeidsmetoder i fagene. Dette følges opp gjennom skolevandring der skolens ledelse observerer lærerne i undervisningssituasjon. I samtalen etterpå følges observasjonene opp og lærerne bevisstgjøres på å bruke lesing for læring i fagene. Ny plan for leseopplæring viser også tydelig at lesing må vektlegges i alle fag om elevene skal nå målene for grunnleggende ferdighet i lesing. Planen gir lærere veiledning i hvordan og i hvilke fag de skal jobbe med lesing. Konkret gjennomføring er gjenstand for refleksjon både på trinn, i avdelingsmøter og i plenum med hele personalet. Kriterium: Elevene utvikler gode leseferdigheter og er bevisst på egen leseutvikling. Elevene får delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse Gjennom samtaler med elevene får vi vite om flere ulike metoder som elevene bruker for å vurdere egen kompetanse. Vi får dette bekreftet gjennom samtaler med lærerne. Selv om dette er et område der det ikke pekes på utviklingsområder ser skolen selv av bla elevundersøkelsen at vi må bli mer bevisst på elevenes medvirkning. Skolen jobber med å bli enda bedre på å la elevene være delaktige både i planleggingen av opplæringen, men også vurdering av egen kompetanse. Dette har også vært tema på både onsdagstid i hele personalet, men også i samtaler på det enkelte trinn når timene planlegges. Forskning viser at elever lærer bedre når de deltar aktivt i vurderingen av eget arbeid. Gjennom fokus på VFL er pedagogene blitt stadig tryggere på dette, og har tatt i bruk flere verktøy enn de brukte tidligere

8 Elevene forstår hvilke kompetanse og læringsmål de arbeider mot Alle klassene har mål på ukeplanene, og vi har sett flere eksempler på at målene for timen er skrevet på tavla, og/eller blitt lest opp i starten av timene. Vi har også hørt fra lærerne at enkelte elever har andre ukeplaner og mål enn det resten av klassen har. Elevene sier i intervju at de skjønner målene de arbeider mot. Flere lærere forteller oss at de repeterer målene i løpet av timene. Skolen fortsetter å holde fokus på å involvere elevene i å lage gode kompetansemål og læringsmål som elevene skjønner. Skolen har tidligere deltatt på kommunale kursdager der det har vært forelest om hvordan lage gode læringsmål med bruk av aktive verb. I samarbeidstid har det vært jobbet med å være bevisst å lage læringsmål og ikke aktivitetsmål, og at læringsmålene skal være forståelige for elevene. De vil da naturlig være annerledes for 1. klasse sammenlignet med 7. klasse. Elevene bruker ulike lesestrategier som er tilpasset lesingens formål Elevene forteller om flere ulike lesestrategier, arbeidsmetoder og læringsstrategier de har fått opplæring i som de benytter i flere fag. På veggene ser vi plakater med lesestrategier og læringsstrategier. Skolen holder fokus på dette, og det er også en del av skolens leseplan. Planen er et av verktøyene skolen bruker for å sikre at elevene lærer et variert spekter av strategier siden det i planen er beskrevet hvilke strategier de skal lære på de ulike trinnene. Lærerne har blitt utfordret på å bruke ulike strategier både etter skolevandring, men også gjennom kommunal kursrekke med fokus på lesing. Her har de seg i mellom avtalt hvilke nye strategier de skulle prøve ut til neste kurssamling, for så å samtale hvordan utprøvingen gikk. Dette har vært med å øke bevisstheten om å lære elevene å bruke hensiktsmessige lesestrategier avhengig av hva de leser

9 Kriterium: Foreldrene brukes som ressurs i elevenes leseutvikling. Foreldrene blir informert om kartleggingsresultater og om barnas leseutvikling. På utviklingssamtalen er elevenes leseutvikling og resultater fra kartlegging et tema. Foreldrene forteller oss om god informasjon om resultatene på Nasjonale prøver i lesing. Konklusjon: Foreldrene blir informert om kartleggingsresultater og om barnas leseutvikling. Skolen har fortsatt å holde fokus på å formidle kartleggingsresultater og informasjon om leseutvikling på utviklingssamtalene med foresatte. Utviklingssamtalene blir også forberedt i fellesskap på de ulike trinnene. Skolens ledelse har fortsatt å gjennomgå resultater fra nasjonale prøver i personalet der en har fokusert på hvilke områder av leseaspektet elevene er gode på og hvilke områder de kan bli bedre på. Dette er viktige gjennomganger for å sette de ansatte i stand til å formidle dette videre til elever og foresatte. Kartleggingsresultater skal hele tiden si noe om utviklingsmuligheter videre, og brukes aktivt som vurdering for læring

10 Foreldrene vet hvordan de kan hjelpe barnet til å bli en god leser. Søgne kommune har utarbeidet en foreldreveileder; «Nå gjelder det Vurdering for læring». Her får foreldrene tips om hvordan de kan hjelpe sitt barn med skolearbeidet. Lærerne på 1.trinn har holdt kurs for foreldre med tema leseopplæring. Foreldrene sier både i intervju og i foreldreundersøkelsen at de får tips og råd av lærerne om hvordan de kan hjelpe barna med leselekser. Skoleåret 2013/2014 ble det gjennomført foreldrekurs for 1. trinn der foresatte ble veiledet i hvordan de kunne hjelpe barna til å bli gode lesere. På utviklingssamtalene har dette vært tema på alle trinn. Skolen vil sammen med FAU vurdere muligheten for å gjennomføre foreldrekurs også for andre av skolens trinn, samtidig som det fortsettes med konkret veiledning i utviklingssamtalene. For enkeltelever som har ekstra store utfordringer vil dette også være et av emnene på de jevnlige ansvarsgruppemøtene. Skolen er bevisst å veilede foresatte der skolen ser at eleven trenger ekstra eller annerledes oppfølging. Foreldrene kjenner læringsmålene til elevene Foreldrene forteller oss at de blir gjort kjent med læringsmålene via ukeplanene til elevene. Ukeplanene ligger på skolens hjemmeside. Det er informasjon om målene på foreldremøtene. En del foreldre forteller at de har fortløpende kontakt med læreren om målene. På utviklingssamtalene setter foreldre, elevene og kontaktlærer opp mål for hva elevene skal jobbe med i løpet av perioden frem til neste samtale. Ukeplanene legges på nett i tillegg til at de sendes hjem i papirutgave. Halvårsplanene har i varierende grad gode læringsmål, og dette gjør at ukeplanen blir et viktig verktøy til å formidle dette til foresatte. Foresatte vet også at læringsmålene på ukeplanene kan være individuelle og tilpasset den enkelte elev. Det vil i arbeidet med nye halvårsplaner bli viktig å sørge for at disse blir nyttige verktøy i planleggingen av undervisningen, at de er med å sikrer at alle kompetansemålene er med, tilpasset opplæring og metodevariasjon

11 Hjem/skole kjenner til forventningene til hverandre. Foreldrene sier at det er lett å ta kontakt med skolen. Og de sier at lærerne tar kontakt med dem ved behov. På foreldremøte i 1.klasse er gjensidige forventninger mellom hjem/skole et tema. Forventninger til samarbeid rundt eleven blir også avklart på utviklingssamtalene. Skolen gjennomførte høsten 2013 foreldremøter etter ny mal, der trinn og trinn hadde felles møter. I første del var det tydelig fokus på hva skolen forventer av foresatte og hva foresatte kan forvente av skolen. I etterkant var det foreldremøter i den enkelte klasse, og da ble dette konkretisert ytterligere der. Skolen er opptatt av å være tydelig på hva skolen tar seg av og hva skolen trenger at foresatte følger opp, for eksempel høre i lesing hver dag. Det er viktig for skolen at foresatte etterspør hjelp, eventuelt melder tilbake hva foresatte ikke har kompetanse til å følge opp. Skolen formidler tydelig at den ønsker at foresatte skal ha lav terskel for å ta kontakt. Dette formidles også fra skolens ledelse til FAU via møter i SU (samarbeidsutvalget). Videre har det vært en klar styrke for skole-hjemsamarbeidet med prosjektet «Bry deg» i regi av FAU. Dette har skapt et økt foreldreengasjement

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring

Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering. november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Rapport om videre arbeid etter ekstern vurdering november 2012 Vurderingstema: Vurdering for læring Kriterium Skolen har rutiner/systemer som legger rette for vurdering for læring for alle elever Skolen

Detaljer

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Stavanger www.linksidene.no/tjensvoll Våre resultater i lesing Vi har hatt jevnt

Detaljer

Ekstern skolevurdering

Ekstern skolevurdering Ekstern skolevurdering Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Sentrum skole og kulturskole Uke 17/ 2013 Vurderingsmodell 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2013-14 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring

Fjellsdalen skole. Strategisk plan 2012/ /2016. Fjellsdalen skole sin visjon: Læring Fjellsdalen skole Strategisk plan 2012/2013-2015/2016 Fjellsdalen skole sin visjon: mestring trygghet Læring motivasjon samspill 1 Motivasjon: Vi ønsker å motivere hvert enkelt barn til faglig og sosial

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2012-13 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Sette konkrete mål

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2013/2014 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger a. Overgang barnehage Fulgt rutiner for overganger skole/barnehage b. Overgang u.sk Fulgt rutiner for overganger barneskole/u.skolen c.

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Lesing splan for Eidsvåg skole Skoleår: 2012-13 Tema Mål fra Skolens strategisk plan God lesekompetanse i samsvar med egne evner. Med god lesekompetanse mener vi at elevene skal kunne: Bruk av LeseLos;

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår: Tema Mål fra Skolens strategisk plan Tiltak Elevenes læring -nytt 2015-2016 Elevene er bevisste egen læringsprosess og progresjon. Elevene kan snakke om egen læring og progresjon. Elevene har god egenvurderingskompetanse

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2015/2016 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014

RAPPORT FRA SKOLEVURDERING. Solvin skole, 3. 6. november 2014 RAPPORT FRA SKOLEVURDERING Solvin skole, 3. 6. november 2014 SOLVIN SKAL VÆRE ET GODT STED Å VÆRE FOR Å LÆRE VÅRT MØTE MED SOLVIN SKOLE Stolthet og glede! God humør! Flotte elever! Flotte lærere! Engasjerte

Detaljer

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:

Oppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø: Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.

Detaljer

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE

STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE STRATEGISK PLAN BØNES SKOLE 2012-2016 1 1. Skolens verdigrunnlag Bergen kommunes visjon for skole er: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole» Våre verdier: Likeverd Respekt Utfordring Mestring Stikkord

Detaljer

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret

ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret ØRMELEN SKOLE, handlingsplan skoleåret 2016-2017 Visjon og pedagogisk plattform: Vår visjon: Alle skal med et trivelig sted Våre verdier bygger på RESPEKT o Vi følger trivselsreglene o Vi er høflige mot

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret: Utviklingsplanen bygger på Strategisk plan for kvalitet 2016-2025 I et 10 års perspektiv er våre fokusområder: År 2016 /17 2017/1 8 2018/1 9 2019/2 0 2020/2 1 2021/2 2 2022/2 3 2023/2 4 2024/2 5 Grunnleggende

Detaljer

Trygge barn i et godt læringsmiljø

Trygge barn i et godt læringsmiljø Utviklingsplan for Kringlebotn skole 2011 / 2012 Skolens visjon: Trygge barn i et godt læringsmiljø Den kompetente elev er aktiv og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Nygård skole Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE. skoleåret 2012 2013

VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE. skoleåret 2012 2013 ØSTRE TOTEN KOMMUNE GRUNNSKOLEN VIRKSOMHETSPLAN FOR STANGE SKOLE skoleåret 2012 2013 Overordnet prinsipp for skolens virksomhet: VI ER PÅ SKOLEN FOR Å LÆRE Derfor skal vi følge med høre etter og gjøre

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato:

Vurderingskonklusjon: Gimle Dato: Sosial kompetanse/ psykososialt læringsmiljø (O) Lesing (S) Skolen utvikler elevenes sosiale kompetanse gjennom - en felles strategi i den sosialpedagogiske planen, programmet ART (for enkelte elevgrupper

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen.

En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. Temaene i Foreldreundersøkelsen En beskrivelse av noen av temaene i Foreldreundersøkelsen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 18.09.2014 Elevundersøkelsen, Lærerundersøkelsen og Foreldreundersøkelsen kartlegger de

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Resultater Krav/forventninger Kontroll Støtte Motivasjon

Resultater Krav/forventninger Kontroll Støtte Motivasjon OMRÅDE: LESEOPPLÆRING OG SOL/VOKAL Skolen ligger over landsgjennomsnittet på nasjonale prøver i lesing 2011 (Resultat: ) 90 % av lærerne soler elevene og legger resultatene inn i VOKAL min 2 ganger pr.

Detaljer

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE

VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT TINNTJØNN SKOLE UKE 13 2014 TEMA: LESING SOM GRUNNLEGGENDE FERDIGHET Rektor: Jarle Langeland Adresse: Repstadveien 70, 4640 Søgne E-post: tinntjonn.skole@sogne.kommune.no

Detaljer

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014

Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Hakadal ungdomsskole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Utkast per 08.04.2014 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Gode tjenester iverksettes for å nå dette Elevene skal ha gode lese-, skrive- og regneferdigheter,

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Bø skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere: Sonja Næss og Erik Støen Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold,

Detaljer

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE

STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE STRATEGISK PLAN KROHNENGEN OG EVENTYRSKOGEN SKOLE 2012-2016 Strategisk plan Dette er en fireårig strategisk plan for Krohnengen og Eventyrskogen skole. Vi beskriver hvordan vi vil utvikle oss innenfor

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT SJØSTRAND SKOLE 07.-10.11.2016 VURDERING FOR LÆRING Rektor: Øystein Mosfjeld Adresse: Måkeveien 1, 4623 Kristiansand E-post: sjostrand.skole@kristiansand.kommune.no Telefon: 38 00 41

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE 2013-2017 1. Innledning Et samfunn i utvikling forventer at skolen skal bidra til at barn og unge utvikler kompetanse for å ta hånd om egne liv, mestre oppgaver alene og

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015

Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil

Detaljer

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson

Selsbakk skole Satsingsområder Foto: Carl-Erik Eriksson Selsbakk skole Satsingsområder 2015-2018 Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Mål i enhetsavtalen = satsingsområder på skolen Enhetsavtalen er Selsbakk skoles overordnede styringsdokument, og bestemmer hvordan Selsbakk

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Folkestad skule i uke 21/2014 Tema: Vurdering for læring Vurderere:Gerd Helga Stifoss-Hanssen og Kjersti Østmoe I. Forord Kunnskapsløftet

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2014-2017 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Solvang Elever 2011 156 2012 163 2013 161 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014

Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014 Vurderingskonklusjon kvalitetsoppfølging heldagsmøte 2014 Smørås skole 19.02.2014 Til stede: Representanter fra elevråd, FAU, lærere og PPT Skolens ledelse: rektor og avdelingslederne Områdeleder: Petter

Detaljer

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Skolebilde skoleåret

Skolebilde skoleåret Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Gran ungdomsskole Elever 2011 243 2012 255 2013 270 Årsverk undervisningspersonale med godkjent

Detaljer

GLEDEN VED Å MESTRE!

GLEDEN VED Å MESTRE! GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bygdøy skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Bygdøy skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Bygdøy Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere elever

Detaljer

Skolebilde skoleåret 2013 2014

Skolebilde skoleåret 2013 2014 Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE!

Foreldreskole GLEDE VED Å MESTRE! GLEDE VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015

Tiltaksplan Varden skole 2014 2015 splan Varden skole 2014 2015 KUNNSKAP OG VENNSKAP HÅND I HÅND Elevene på Varden er aktive og utvikler sin kunnskap i samhandling med andre i et stimulerende og tilrettelagt læringsmiljø. Grunnleggende

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2016/17 1. Styringsdokumenter 1.1 Sentrale styringsdokumenter Opplæringsloven med forskrift og andre lover og forskrifter(forvaltningsloven, Offentlighetsloven,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012

VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 1 VIRKSOMHETSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2012 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid

Detaljer

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG

Eltonåsen skole Virksomhetsplan for. Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede. Satsningsområder : REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG Virksomhetsplan for Skolen i skogen gir: Kunnskap Omsorg Glede Satsningsområder - 2017: REGNING I ALLE FAG LESING I ALLE FAG HJEM- SKOLESAMARBEID KLASSELEDELSE 1 Eltonåsen skoles plattform Ved Eltonåsen

Detaljer

Programområde: Virksomhet: Virksomhetsleder: Hvordan fylle ut?

Programområde: Virksomhet: Virksomhetsleder: Hvordan fylle ut? Programområde: Virksomhet: Virksomhetsleder: Hvordan fylle ut? P12 - Skole Vestbygda skole Eva Lie Det er lagt opp til at en kan fylle ut fra 1 til 5 virksomhetsmål per økonomiplanmål, og fra 1 til 3 tiltak

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter Kommunale satsingsområder:

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015

Knutepunktet SØRLANDET SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT. Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING VURDERINGSRAPPORT Uke 12 16.mars - 19.mars 2015 Tema: De 4 prinsippene i Vurdering for læring Rektor: Anne Beth Torkelsen Adresse: Repstadveien 11, 4640 Søgne e-post:

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014

Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014 Tiltaksplan for pedagogisk utviklingsarbeid våren 2014 Skolens tiltaksplan viser hvordan skolen skal nå mål fastsatt i skolens strategiske plan for 2012-2016, og hvilke tiltak som er iverksatt våren 2014.

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

Skolens strategiske plan

Skolens strategiske plan Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE

ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE ÅRSMELDING 2014/2015 GALLEBERG SKOLE GOD OPPVEKST Gode overganger God overgang barnehage/ skole Fulgt rutiner for overgang God overgang barneskole/ u.sk Fulgt rutiner for overgang God overgang for nye

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013

VIRKSOMHETSPLAN 2013 VIRKSOMHETSPLAN 2013 Visjon for stjerneskolen Åsgård Faste tiltak Årsplan 2013 har som tema God faglig og sosial utvikling for alle elevene Arbeids- og læringsmiljøet til elevene. Åsgård - en mobbefri

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling:

Ansvarlige internt/eksternt Milepæler Evaluering. Tema Skole i utvikling: Tema Skole i utvikling: Utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter på tvers av fag gjennom god læringsledelse og vurdering for læring Tiltaksplan for Holen skole Mål fra Skolens strategisk plan Læringsledelse:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap.

Vår visjon: Om skolen. Skonseng skole. Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018. Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Skonseng skole Plan for kvalitetsutvikling 2015-2018 Vår visjon: Læring, trivsel og respekt i et positivt fellesskap. Et trygt og aktivt læringsmiljø der vi anerkjenner, samarbeider og respekterer hverandre.

Detaljer

Virksomhetsplan 2016

Virksomhetsplan 2016 Virksomhetsplan 2016 Samspill og læring for alle! Innholdsfortegnelse Kommunens overordnede mål og utviklingsmål 3 Mer og bedre læring..4 Matematikk.. 5 Klasseledelse/vurdering for læring 6 Andre viktige

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Prinsdal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Prinsdal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Hjelpespørsmål for FAU

Hjelpespørsmål for FAU Hjelpespørsmål for FAU Til kvalitetsoppfølgingsmøtet i 2017 skal skolen velge ett av punktene under. Elevråd, FAU og skolen skal alle presentere et vurderingskryss på dette punktet, med utgangspunkt i

Detaljer

i gang med skoleutvikling

i gang med skoleutvikling Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport på Vikhammer skole i uke 43/2013 i gang med skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning

Detaljer

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE

FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE FORELDREAKTIV SKOLE I STEINKJER KOMMUNE ORGANISERING OG INNHOLD Revidert 2014 1 Innhold 1.0 BAKGRUNN... 3 1.1 Rammeplan for samarbeid heim - skole... 3 1.2 Hva er foreldreaktiv skole?... 3 2.0 FORMÅL...

Detaljer

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid

Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015. Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Sørum skole uke 19/2015 Tema: Profesjonsutvikling og samarbeid Rektor: Anne Marit Bråten Adresse: Bingenvegen 2 /4, 1923 Sørum E-post: anne.marit.braten@sorum.kommune.no

Detaljer

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE

ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE ÅRSMELDING 2014/15 SANDE UNGDOMSSKOLE Årsmelding 2014/15. Årsmeldingen tar utgangspunkt i de satsingsområdene som er nedfelt i Sande kommunes «Handlingsprogram 2013-16» samt Sande ungdomsskoles egne satsingsområder.

Detaljer

Trivsel + læring = sant

Trivsel + læring = sant Trivsel + læring = sant 1 En liten film fra hverdagen 2 Visjonen til Gran Ungdomsskole ALLE SOM HAR SITT VIRKE VED GRAN UNGDOMSSKOLE SKAL KUNNE GÅ HJEM HVER DAG MED MINST EN OPPLEVELSE AV MESTRING. 3 Skolekultur

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser

MÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket

Detaljer

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN

PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 09.01.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015.

Ca halvparten av skolene skal ha heldagsmøte i 2016, det er de skolene som hadde halvdagsmøte i 2015. BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201301962-72 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-2237 Til: Skoler med heldagsmøter 2016 Fra: Fagavdeling barnehage og skole Dato: 22.

Detaljer