Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013

Transkript

1 Ekstern vurdering i intern skolevurdering, Nearegionen Vurderingsrapport fra Bell skole i uke 40/2013 om i gang med skoleutvikling Vurderingstema: Tilpasset

2 I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnen må ha beredskap og kompetanse til å håndtere nye betingelser og forventninger fra elever, foreldre, egne medarbeidere i tråd med utviklingen av kunnskapssamfunnet. Norsk skole kjennetegnes ved store og til dels systematiske prestasjonsforskjeller mellom elevene. Kunnskapsløftet stiller skoler og skoleeiere overfor store utfordringer med større lokal handlefrihet og tydelige mål for elevenes læring. Utdanningsdirektoratet har utviklet verktøy til hjelp og støtte for skoler og skoleeiere i dette arbeidet, Ståstedsanalysen, Organisasjonsanalysen, Skoleeieranalysen og Tilstandsrapporten. Analysene ligger på Skoleporten, og alle skoler har fri tilgang til analysene. Ekstern vurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Opplæringslova: Kapittel 2. Rapportering og evaluering av sverksemda (Opplæringslova 14 1 fjerde ledd) 2-1. Skolebasert vurdering Skolen skal jamnleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av a medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigar har ansvar for å sjå til at vurderinga vert gjennomført etter føresetnadane Endra ved forskrift 4. mars 2008 nr.214 (i kraft 5. mars 2008.) Forskriften nevner ikke hvordan den skolebaserte vurderinga skal gjennomføres, men en av måtene er ekstern vurdering. Ekstern vurdering er et verktøy som blir brukt i mange kommuner og regioner og ble også brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling for å forsterke utviklingsarbeidet på skolene. Senere er den brukt, og brukes fremdeles, som et verktøy i Veilederkorpset. Tegn på god praksis Nearegionen bygger vurderingsmodellen på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin skolevurderingsmetodikk. De eksterne vurdererne har brukt denne metodikken i sitt arbeid i flere år. Modellen består av fem + fire trinn: - 2 -

3 Rapportens tittel spiller på det glansbildet som er utviklet for skolens utfordringer (pkt. 3). I stedet for målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om skolens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. I. Fakta om skolen Bell skole er en 1 til 7 skole og ligger i kommunesenteret i Selbu kommune i Sør-Trøndelag. Det er 209 elever og 40 voksne ved skolen. II. Valg av hovedutfordring Ut fra resultat av Ståstedsanalysen og Organisasjonsanalysen og andre undersøkelser, har skolen i samarbeid med skoleeier kommet frem til skolens hovedutfordring. Denne blir utgangspunkt for den eksterne vurderingen. Ut fra gjennomgang og drøfting av resultat av Ståstedsanalysen, som ble gjennomført våren 2013, har skolen kommet frem til vurderingstemaet: Tilpasset - 3 -

4 III. Glansbilde Å vurdere vil si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt kriterium/glansbilde. Et glansbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Glansbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kriterium og ulike tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir sammenstilt mot dette bildet. Glansbildet er utformet av vurderere, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av oppstartprosessen. De har godkjent at følgende skal være kriterium og tegn på god praksis på nettopp deres skole: Kriterium Alle elevene får tilpasset Tegn på god praksis Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter og læringsstrategier for å nå læringsmålene Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Lærerne bruker kartlegging og underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset Foreldre/foresatte er kjent med hvordan skolen gir tilpasset Skolen er en lærende organisasjon Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver blir brukt for å tilpasse undervisningen Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Læreren gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger Lærerne legger opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne - 4 -

5 IV. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot glansbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til skolens sterke sider innen skolens valgte område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kriterium: Alle elevene får tilpasset. Tegn: Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Tegn: Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Vurdererne ser og elevene sier at de har læringsmål på ukeplanen. Dette gjelder læringsmålene i norsk, matematikk og engelsk, i tillegg til sosiale mål. Noen har ukeplaner hengt opp på klasserommene. Vurdererne ser og elevene sier at enkelte av lærerne går gjennom læringsmålene i starten av timen eller gjennomgang av nytt tema. Fra Ståstedsanalysen: Vurderingen av skolens ståsted er market slik: Grønn: Skolens praksis er tilfredsstillende. Gul: Skolens praksis må bedres. Rød: Skolens praksis må endres - tiltak er nødvendig. Elevene er kjent med hvilke kompetansemål de arbeider mot og hva de vurderes ut fra Ståstedsanalysen 12/13 89,5% 10,5% 0,0% Elever med svake faglige forutsetninger får utfordringer og opplever mestring Ståstedsanalysen 12/13 84,2% 15,8% 0,0% Elevene sier at enkelte elever som strever, får andre oppgaver å jobbe med. De sier videre at noen også får nøtter som utfordrer dem. Vurdererne observerer at enkelte elever får andre oppgaver i undervisningen. Alle informanter uttaler at elever med sterke faglige forutsetninger får utfordringer ved å lære bort til andre elever. Gjennom målprøver, elevsamtaler og daglige tilbakemeldinger får elevene vite hvor de står i forhold til læringsmålene. Kriterium: Lærerne bruker kartlegging og underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset

6 Tegn: Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver blir brukt for å tilpasse undervisningen Tegn: Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Tegn: Lærerne gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger. Tegn: Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid. Lærerne bekrefter i samtaler at målprøver, kartleggingsprøver (både nasjonale og lokale), benyttes som grunnlag for organisering av tilpasset. Det settes i gang kurs for elever med resultater under kritisk grense. Resultater fra kartlegging og underveisvurdering danner også grunnlaget for foreldresamtaler og dokumenterer elevens ståsted i fagene. Resultatene brukes også i et eventuelt videre samarbeid med PPT. Dette bekrefter både lærerne og ledelsen. Vurdererne har sett at undervisningen blir organisert i grupper. Trinnene kan da være delt i to, og/eller i flere grupper etter nivå. Ståstedsanalysen viser at det legges godt til rette for tilpasset for elever med svake faglige forutsetninger. Lærerne bekrefter i samtaler elevenes utsagn om at det i noen grad gis oppgaver med større utfordringer til elever med sterke faglige forutsetninger. Lærerne sier at de gir tilbakemeldinger om hvor eleven står ved målprøver og i elevsamtaler. Vurdererne så også at lærerne gav tilbakemelding underveis i timene. Kriterium: Foreldrene er kjent med hvordan skolen gir tilpasset Tegn: Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset. Tegn: Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Tegn: Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Foreldrene uttaler i samtale med vurdererne at de er kjent med begrepet tilpasset. De sier videre at de kjenner læringsmålene gjennom ukeplaner. Årsplanene er tilgjengelige på fronter. Foreldrene blir orientert om elevens ståsted gjennom foreldresamtaler og ukentlige målprøver. Foreldrene mener at skolen kommuniserer sine forventninger tydelig, særlig ved skolestart 1.trinn. Skolen kommuniserer også forventninger om at foreldrene skal støtte elevene i arbeidet med å organisere hverdagen sin. På enkelte trinn formidles tips til foreldrene om ulike arbeidsmåter som kan benyttes for å hjelpe og støtte eleven i arbeidet mot måloppnåelse i fagene. Spesielt i matematikk og norsk

7 Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset Tegn: Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Tegn: Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset Tegn: Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne Skolens virksomhetsplan for vektlegger følgende områder under tilpasset : Stasjonsundervisning, organisering i grupper, utnyttelse av ressurser, kurs på tvers av trinn, gjøre elever mer selvstendige. Vurdererne blir i samtale med ledelsen gjort kjent med utviklingsarbeidet som gjøres i forhold til temaet tilpasset. Skolen har i følge ledelsen arbeidet med flere tiltak innenfor begrepet: Klassemiljø, vurdering, god undervisningstime, likhet i utforming av ukeplaner og årsplaner. Skolen har arbeidet med LP-modellen som er et verktøy for skoleutvikling. Skolen har utarbeidet planer for hvilke kartleggingsprøver som skal benyttes, og når. Resultatene diskuteres på team og elever som skårer under kritisk grense, fanges opp. Skolen har klare rutiner for oppfølging og dokumentasjon. Ståstedsanalysen bekrefter dette. Ledelsen uttrykker at de har et godt system for fordeling av ressurser. De er opptatt av å se hele skolen under ett, også når det gjelder tilpasset. Ressursfordelingen er fleksibel og kan forandres etter behov. Fra Ståstedsanalysen: Skolen kartlegger elevens forutsetninger for å lære, og vurderer deres faglige utvikling Ståstedsanalysen 12/13 84,2% 15,8% 0,0% Når skolen oppdager at enkeltelever har svak faglig progresjon, gis eleven raskt ekstra støtte for å komme over i et positivt læringsløp (ikke spesialundervisning) Ståstedsanalysen 12/13 52,6% 47,4% 0,0% V. Praksis som kan bli bedre Kriterium: Alle elevene får tilpasset Tegn: Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Tegn: Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Tegn: Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Tegn: Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid - 7 -

8 Vurdererne observerte i liten grad at læringsmålene ble introdusert i begynnelsen av undervisningsøkta. De fleste ukeplanene hadde konkrete og tydelige læringsmål i norsk, matematikk og engelsk. Representanter fra både elever og foreldre etterlyste imidlertid læringsmål for andre fag og for uteskole på ukeplanene. Noen lærere uttalte også behovet for å gjøre kjent flere læringsmål på ukeplanene for elevene. Forskriften om vurdering gir elevene rett til å bli kjent med målene for en og hva som vektlegges i vurderingen (jf. forskriften 3-1). Elevene uttrykker i samtale med vurdererne at de i liten grad får spesifikk tilbakemelding på hva som skal til for å nå læringsmålene. Vurdererne observerte at de fleste elevene jobbet med samme vanskegrad av oppgaver i flere fag. Ukeplanene inneholdt samme mål og leksene var lite differensierte. Resultatene av Ståstedsanalysen viser: Elevene får trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært Ståstedsanalysen 12/13 38,9% 61,1% 0,0% Vurdererne observerte ingen aktivitet der elevene fikk vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært i løpet av timen. Samtalene fra elevene bekrefter at de i liten grad er i stand til å si noe om hvordan de best lærer. Resultatene fra Ståstedsanalysen bekrefter at skolens praksis kan forbedres på dette området. Kriterium: Lærerne bruker kartlegging og underveisvurdering som redskap i læringsprosessen og som grunnlag for tilpasset Tegn: Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Tegn: Læreren gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger Tegn: Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid I forskriftene for Opplæringsloven 3-2: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Fagarbeidere uttaler ulik praksis i informasjon fra lærerne. Informasjon om hva som skal læres og hva som skal gjøres kommer ofte rett før time for enkelte av fagarbeiderne. Noen av dem uttrykker at de har for lite kjennskap til elevene. Resultatene av Ståstedsanalysen viser: Elever med sterke faglige forutsetninger får oppgaver de kan bryne seg på Ståstedsanalysen 12/13 31,6% 52,6% 15,8% - 8 -

9 I intervju med alle ansatte blir resultatene fra Ståstedsanalysen bekreftet. Foreldrene uttaler at elever med sterke faglige forutsetninger må få oppgaver de kan strekke seg etter. Faglig sterke elever må ikke bare bli en ekstra ressurs i klassen for andre elever når arbeidet er unnagjort og læringsmålet nådd. Fra Prinsippene for en: Tilpassa innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 12/13 42,1% 57,9% 0,0% Resultatene viser at skolen har et utviklingsområde på kvaliteten på tilbakemeldingen til hver enkelt elev. Utsagnene fra elevene gir inntrykk av at tilbakemeldingene er for generelle og peker i liten grad på hva hver enkelt elev skal jobbe videre med. Kriterium: Foreldre/foresatte er kjent med hvordan skolen gir tilpasset Tegn: Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Tegn: Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Foreldrene uttrykker ønske om å få kjennskap til læringsmålene for uteskolen. Disse blir ikke synliggjort på alle ukeplanene. Foreldrene uttrykker også et ønske om flere utfordringer for elever med sterke faglige forutsetninger. I følge foreldrene kan skolen bli enda tydeligere på hvilke forventninger den har til hjemmet, spesielt på de eldste trinnene, og på hvordan hjemmet kan medvirke til at eleven kan nå læringsmålene. Kriterium: Skolen er en lærende organisasjon Tegn: Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset Tegn: Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset De ansatte er usikre på om skolen har oppnådd en felles forståelse av begrepet tilpasset. Videre uttrykker de usikkerhet om kollegiet har en felles forståelse på forskjellen mellom spesialundervisning og tilpasset. De ansatte uttrykker at de har mye å lære av hverandre om hvordan tilpasset kan tilrettelegges. Det er behov for mer tid til kollegalæring/erfaringsdeling innenfor dette temaet

10 Spørsmål til ettertanke: Virksomhetsplanen for Bell skole for har tilpasset som et av utviklingsområdene. Mange av tiltakene innenfor dette temaet er under utprøving og praktiseres delvis av skolens lærere. Skolen er på riktig vei. Hvordan kan skolen følge opp arbeidet videre for å implementere tiltakene under tilpasset slik at de blir institusjonalisert? Hvordan kan skolen legge opp evaluering av tiltakene og justeringer underveis? Hvordan sikre at Prinsippene for en blir fulgt? I Prinsippene for en i Generell del av Kompetanseløftet: Tilpassa innanfor fellesskapet er eit grunnleggjande element i fellesskolen. Opplæringa skal leggjast til rette slik at elevane skal kunne gi noko til fellesskapet og også kunne oppleve gleda ved å meistre og å nå måla sine. Hvordan kan skolen se utviklingsområdene Vurdering for læring og Tilpasset i sammenheng? I forskriftene for Opplæringsloven 3-2: Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa og bidra til at eleven, lærlingen eller lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. Hvordan forbedre informasjonen mellom fagarbeidere og lærere slik at voksenressursene utnyttes til det beste for alle elevene? Vedlegg A. Deltakere i vurderinga I skoleutvikling er det viktig at alle prosjektene er godt forankret hos elevene, foreldrene, alle skolens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for skolen. Vurderinga sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Lærere, assistenter, lærlinger, barne- og ungdomsarbeidere, elever, foreldre og ledelsen ved skolen Eksterne: Guri Bade Nilsen og Sonja Næss Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for selve vurderinga på skolen, har det vært kontakt mellom vurderere og skole og datainnsamling er iscenesatt. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Glansbilde er utarbeidet og diskutert og forandret i samspill med skolens personale. Personalet har gjennomført en ståsteds- og organisasjonsundersøkelse som vurdererne har sett på. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt inntil en uke til selve oppstartprosessen. Dette innebærer i hovedsak 3 dager hvor vurdererne henter inn data om skolen gjennom

11 samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurdererne leter etter mønster i materialet og speiler det mot glansbildet. Rapport skrives og legges fram for personalet den fjerde dagen. Å gjennomføre ei kvalitetsvurdering på 4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Framdriftsplan: Tid Tiltak Ansvar Januar Informasjon ut til kommunene/skolen Regionkonsulent Uke 24 Melde inn vurderingsområde Rektor Uke 20 Overlevering av dokumentasjon Rektor Uke 25 Valg av vurderere Regionen Uke 25 Utarbeidelse av glansbilde Vurderere Uke25 Kontakt med skolen utsending av Vurderere glansbilde og infoskriv med forslag til fremdriftsplan Uke36 Utarbeidelse av skjema, intervjuguide, Vurderere observasjonsskjema, tidsplan Uke 35 Godkjenning av glansbilde Skolen Uke 38 Skolen lager en plan for vurderingsuka Rektor Uke 40 Vurderingsuka Etter 6 mnd. Rapportering om oppfølging av vurderingsuka Rektor Tidsplan for vurderingsuka: Uke 40 Vurderingsuka med fremlegging av rapport Vurdererne Mandag : Møte med rektor/presentasjon for personalet : Observasjon trinn : Samtale elever fra trinn (1.tr. mat fra 10.30) : Lunsj : Observasjon trinn : Samtale elever fra trinn : Intervju ansatte trinn : Intervju ansatte trinn : Møte rektor : Møte med FAU og klassekontaktene Tirsdag

12 : Intervju ass./barne- og ungdomsarb : Samtale elever fra trinn : Observasjon trinn : Lunsj : Ev. flere observasjoner : Observasjon 6. og 7.trinn : Intervju ledelse Onsdag Skriving av rapport Torsdag : Møte med ledelse : Fremlegging av rapport til personalet og representanter fra foreldre og kommuneadministrasjon. Vedlegg C. Metoder Skolen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen og organisasjonsanalysen, som utgjør et godt grunnlag for oppstartprosessen. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra elevene ber en rektor i samarbeid med kontaktlærere plukke ut elever som skal intervjues. Rektor får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at skolen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. For å styrke holdbarheten på de data man finner, brukes ulike typer metoder på datainnsamlingen (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar man temperaturen på skolens pedagogiske praksis og på skolen som organisasjon. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til Ståstedsanalyse og Organisasjonsanalyse, har skolen sendt diverse relevante dokumenter som virksomhetsplan og ukeplaner til vurdererne

13 Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis elevgrupper, foreldre og ulike grupper medarbeidere på skolen. Møter med ledelsen Observasjon Vedlegg D. Tomme samtaleguider Samtaleguide for elevene Hva er bra med Bell skole? Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Er dere kjent med læringsmålene i de ulike fagene? Hvordan får dere vite hva som skal læres? Vet dere hva dere må gjøre for å nå læringsmålene? Hvordan får dere vite det? Får dere oppgaver som dere mestrer? Er vanskegraden tilpasset elevene? Gi eksempler. Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter og læringsstrategier for å nå læringsmålene Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Hvilke arbeidsmåter bruker dere for å lære? Får dere trening i å vurdere eget arbeid? Hvordan? Vet dere hvordan dere lærer best? Hvordan har dere funnet ut det? Forteller læreren dere hva dere gjør bra og hva som kan gjøres bedre? Når/hvor ofte? Gi eksempler. Samtaleguide for lærere Hva er bra med Bell skole? Elevene er kjent med læringsmålene og hva som skal til Er elevene kjent med læringsmålene og hva som skal til for å nå disse? Hvordan gjøres dette?

14 for å nå disse Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter og læringsstrategier for å nå læringsmålene Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Får elevene trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer? Hvordan? Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene og veiledning i videre arbeid Resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver blir brukt for å tilpasse undervisningen Lærerne på trinnet planlegger bruken av ressursene for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen Læreren gir ulike typer oppgaver, slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger Lærerne legger opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene Bruker dere resultatene fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver for å tilpasse undervisningen? På hvilken måte? Hvordan planlegger dere bruken av ressursene på hvert trinn for å oppnå en best mulig tilpasning av undervisningen? Gir lærerne ulike typer oppgaver slik at alle får utfordringer i tråd med sine evner og læreforutsetninger? Gi eksempler. Hvilke arbeidsmetoder brukes for å tilpasse en?

15 Læreren gir fortløpende tilbakemeldinger om hvordan eleven står i forhold til læringsmålene og veileder eleven i videre arbeid Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset Hvordan og hvor ofte gir lærerne tilbakemeldinger om hvor eleven står i forhold til læringsmålene? Hvordan blir eleven veiledet i det videre arbeidet? Er foreldrene gjort kjent med begrepet og innholdet i tilpasset? Hvordan? Er foreldrene gjort kjent med læringsmålene til eleven? Hvordan? Hvordan informerer dere foreldrene om hvor eleven står i forhold til læringsmålene? Informerer dere hjemmene om hvordan foreldrene kan hjelpe eleven å nå målene? Hvordan? Har skolen en felles forståelse av begrepet tilpasset? Hvordan har dere jobbet med dette? Hvilke rutiner/system har skolen for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon? Hvordan legger skolen til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset? Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne Samtaleguide for lærerne og assistenter/barne- og ungdomsarbeiderne (fagarbeidere)

16 Hva er bra med Bell skole? Hva legger dere i begrepet tilpassa? Vet dere hva elevene skal lære? Hvordan får dere vite dette? Er dere kjent med hvordan dere kan bidra til at eleven lærer best mulig? Hvordan brukes dere som ressurs i undervisningen? Hva kan bli bedre på Bell skole? Samtaleguide for foresatte Hva er bra med Bell skole? Foreldrene er kjent med begrepet og innholdet i tilpasset Foreldrene kjenner læringsmålene til eleven Foreldrene er orientert om hvor eleven står i forhold til læringsmålene og hvordan hjemmet kan medvirke til å nå disse Hva legger dere i begrepet tilpasset? Vet dere hva elevene skal lære? Hvordan får dere vite hva elevene skal lære? Hvordan får dere kjennskap til hvor eleven står i forhold til det som skal læres? Hvordan kommuniserer skolen forventninger til dere foreldre? Er dere kjent med hvordan dere kan bidra til at eleven kan lære best mulig? Gi eksempler. Hva kan bli bedre? Hva kan foreldre gjøre for at skolen skal bli bedre? Samtaleguide for ledelsen Hva er bra med Bell skole? Skolen har utviklet en felles forståelse av begrepet tilpasset Skolen har rutiner og system for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon Skolen legger til rette for erfaringsdeling og kompetanseutvikling innenfor temaet tilpasset Har skolens ansatte en felles forståelse av begrepet tilpasset? Hvordan har dere jobbet med dette? Hvilket system eller hvilke rutiner har skolen for kartlegging, oppfølging og dokumentasjon? (kartleggingsprøver og nasjonale prøver) Hvordan har skolen jobbet med kompetanseutvikling innefor tilpassa? Har dere brukt erfaringsdeling? Hvor ofte?

17 Skolen har et system for ressursfordeling og bruken av denne Hvordan planlegges bruken av ressursene for hele skolen? Hvordan involveres de ansatte i dette? Er ressursene fleksible ut fra behov? Hvordan? Observasjonsskjema Observasjonsfokus Ja/nei Kommentarer Læringsmålene er tydelige i klasserommet Elevene får oppgaver tilpasset sitt nivå Elevene får ta i bruk ulike arbeidsmåter og læringsstrategier for å nå læringsmålene Elevene får trening i å vurdere eget arbeid og hvordan de best lærer Elevene får begrunnet tilbakemelding på hvordan de står i forhold til læringsmålene Elevene får veiledning i videre arbeid Lærerne legger opp til ulike arbeidsmetoder i arbeidet mot læringsmålene