SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING

Transkript

1 VURDERINGSRAPPORT SJØSTRAND SKOLE VURDERING FOR LÆRING Rektor: Øystein Mosfjeld Adresse: Måkeveien 1, 4623 Kristiansand E-post: Telefon: , Faks:

2 Innholdsliste: 1. Forord 2. Fakta om skolen/vurderingstema 3. Om vurdering 4. Framtidsbilde 5. Sterke sider 6. Utviklingsområder 7. Videre arbeid Vedlegg: 1. Deltakere i vurderingen 2. Tidsplan 3. Metoder 4. Maler som har vært brukt i vurderinga - 2 -

3 1 FORORD Regionalt samarbeid om ekstern vurdering De sju kommunene i Knutepunkt Sørlandet, Birkenes, Iveland, Kristiansand, Lillesand, Songdalen, Søgne og Vennesla, har valgt å samarbeide om ekstern skolevurdering i regionen. I tillegg deltar Austre Aust-Agder og Lister-regionen i dette samarbeidet. Ekstern skolevurdering er støttet av Utdanningsdirektoratet. Modellen som benyttes ved vurderinga er utviklet på bakgrunn av en modell fra Hardanger/Voss. Det er etablert ei vurderingsgruppe på ca 25 personer fra kommunene i Knutepunkt Sørlandet. Disse har bred og variert pedagogisk bakgrunn. Flere har erfaring med ekstern vurdering fra tidligere. Formålet er at vurderingsgruppa skal bistå skoleeier i arbeidet med pedagogisk kvalitetsutvikling i kommunenes grunnskoler. De gir ekstern hjelp i vurderingsarbeidet. På denne måten oppfylles kravet i Opplæringsloven som sier at skoleeier skal ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar. Vurderingen gir mulighet for en solid her-og-nå-vurdering av valgte fokusområder. Deltakerskolene velger tema for vurderingen i samarbeid med skolefaglig ansvarlig i kommunen. I forhold til metodikken som benyttes settes det opp konkrete tegn på hva som skal kjennetegne god praksis (framtidsbilder). Dette vektlegger involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som retning i vurderingsprosessen. Hva gjør vurdererne? Skolen velger et fokusområde for vurdering i samråd med skolefaglig ansvarlig i kommunen Vurdererne benytter verktøy utviklet av Utdanningsdirektoratet, bl.a. Ståstedsanalysen og Elevundersøkelsen Vurderingsparet forbereder selve vurderinga gjennom et første møte med skolen, glansbilde utarbeides, dvs kriterium på kvalitet og tegn på god praksis utformes, metodevalg gjøres og verktøy tilpassa det skolen ønsker fokus på Vurderingsuka gjennomføres og rapport skrives - 3 -

4 Rapporten På bakgrunn av dokumentanalyse, intervju med elever og lærere, møte med foreldre og observasjon på skolen, skriver vurderingsparet en rapport om resultater av vurderinga. Rapporten trekker frem virksomhetens sterke sider og hvilke utviklingsområder skolen har. Rapporten gir også informasjon om rammene for vurderinga; tidsbruk, metodevalg, verktøy med mer. Politisk ledelse holdes orientert om resultat og skolens plan for oppfølging. Vurderinga tar ikke mål av seg til å gi et fullstendig bilde av skolen, men er et bidrag til hva skolen trenger å arbeide videre med og utvikle til det bedre. Redskap og metoder som benyttes i ekstern vurdering, kan brukes i det interne vurderingsarbeidet skolen gjør. Det er vedtatt felles rutiner i skolenettverket for Knutepunkt Sørlandet for oppfølging av rapporten; skoleeier velger ut skoler og følger opp sine skoler i prosessen skoleeier følger opp rapporten fra den enkelte skole avtaler om oppfølging bør inngå i kontrakten på forhånd skoleeier informerer i sine systemer og leder arbeidet internt Modell for skolevurdering Skolenettverket Ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet Åse Paulsen Koordinator - 4 -

5 2 FAKTA OM SKOLEN OG VALG AV VURDERINGSTEMA er en 1-7 skole som ligger idyllisk til ved gamle Møvig havn. Dette skoleåret går i underkant av 300 elever på. Neste år fyller skolen 50 år. Den ble bygget i 1967 og ble totalrenovert i 2010, så skolebygget fremstår som nytt og moderne. Uteområdet har også blitt vesentlig oppgradert de senere årene, med nyrenovert ballbinge, ny dekkjungel og akebakke. Skolen arvet i 2015 et område bak skolen som kalles «Renniskogen», oppkalt etter tomtens giver. Der har også skolen fått en ny gapahuk som benyttes av skolens elever. Dette skoleåret får elevene ny sykkelparkering. Skolen ble i 2006 kåret til landets første «Dysleksivennlige skole», primært fordi skolen setter inn ulike tiltak for elever som strever med lesing, før en eventuell diagnose settes. Bakgrunnen for kåringa var også at skolen har et system for oppfølging av resultater på leder/lærernivå, også kalt «Sjøstrandmodellen». har de siste årene satset på å få en mer variert, tilpasset og elevaktiv undervisningsform. Bl.a. har skolen arbeidet mye med IKT og ipad i undervisningen. Skolen har også arbeidet med å øke forståelsen i matematikkfaget. I den forbindelse prøves det ut en selvutviklet modell for å skape arenaer for diskusjoner, utprøvinger og praktiske erfaringer i matematikk. Modellen har skolen kalt «4- punktsmodellen». Skolen er en partnerskole. Dette betyr at det er et samarbeid med UiA om opplæring av lærerskolestudenter. Flere lærere ved skolen vil ta i mot studenter i løpet av skoleåret. Som følge av resultater i Ståstedsanalysen og i drøftinger internt har skolen valgt som vurderingstema: VURDERING FOR LÆRING - 5 -

6 3 VURDERING - 6 -

7 4 Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Skolens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen, organisasjonsanalysen og elevundersøkelsen. Framtidsbildet er utformet av vurdererne, men skolen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Framtidsbildet er bygget opp over de fire prinsippene i vurdering for læring

8 5 TEGN PÅ GOD PRAKSIS Kvalitetsmål 1: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Vi har observert læringsmål i bruk på alle trinn. De finnes på ukebrev og i flere klasserom på tavlen. Både foreldrene og elevene forteller at de kjenner til at målene står på ukeplanen og mange av elevene forteller at målene brukes i leksearbeidet. Vi har observert at målene brukes i læringsarbeidet i klasserommet

9 Kvalitetsmål 2: Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Tegn 2.2. Lærerne følger opp resultater fra kartlegginger og prøver i det daglige arbeidet med hver enkelt elev. Både ledelsen og lærerne forteller at skolen har et koordineringsteam som sikrer ressursfordeling og oppfølging av den enkelte elev. Skolen følger Kristiansand kommunes felles system for kartleggingspraksis, og har i tillegg egne kartlegginger. Koordineringsteamet har systematisk klassegjennomgang med påfølgende tiltak. Foreldrene forteller at kartleggingsresultater blir presentert på utviklingssamtalen. Ståstedsanalysen og elevundersøkelsen bekrefter at kartleggingene i stor grad brukes til å planlegge læringsaktivitetene: 26. Skolen bruker resultater fra kartlegginger når vi planlegger nye læringsaktiviteter Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 70,4 29,6 0,0 Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene? Flere ganger i uken 1 gang i uken 1-3 ganger i måneden 2-4 ganger i halvåret Sjeldnere Tegn 2.3. På vår skole gir vi elevene tilbakemeldinger underveis, som de kan bruke for å forbedre seg i fagene. Lærerne og assistenter/fagarbeidere forteller at det gis både muntlige og skriftlige tilbakemeldinger. Elevene bekrefter dette i intervjuene og kan gi eksempler på dette. Elevundersøkelsen viser at elevene opplever å få tilbakemeldinger ukentlig eller oftere

10 Kvalitetsmål 3: Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Tegn 3.2. På vår skole er underveisvurdering en integrert del av opplæringen hos alle lærere. Elevene opplever å få råd om hvordan de kan forbedre seg. De forteller i intervju at de alltid kan be om hjelp og råd. Elevundersøkelsen bekrefter dette: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene? Elevene forteller i intervju om bruk av læringsstrategier og kan gi eksempler på disse. Assistentene/ fagarbeiderne bekrefter at lærerne modellerer ulike læringsstrategier i undervisningen og opplever å bli brukt som en støtte i dette. Både elever, foreldre og lærere forteller at utviklingssamtalen er en arena for å snakke om elevens faglige utvikling. I utviklingssamtalene inngås det avtaler om utviklingsmål. Dette bekreftes gjennom elevundersøkelsen: I alle eller de fleste fag I mange fag I noen fag I svært få fag Ikke i noen fag Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget

11 6 PRAKSIS SOM KAN BLI BEDRE Generell kommentar: Gjennom intervjuene har vi erfart at det ikke er en felles forståelse på skolen av begrepet Vurdering for læring. Kvalitetsmål 1: Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Tegn 1.1. Tegn 1.2. Tegn 1.3. Elevene forstår hvilke kompetanse- og læringsmål de arbeider mot. Lærerne forklarer elevene hva som skal til for å nå kompetanse- og læringsmålene. Foreldrene blir gjort kjent med hvilke kompetanse- og læringsmål elevene arbeider mot. Målene som kommuniseres til elevene og foreldrene er læringsmål. Elevene sier i intervju at de enten ikke har hørt om Kompetansemålene, eller har hørt ordet, men vet ikke hva dette betyr. Foreldrene sier at de er godt kjent med læringsmålene, men ikke med Kompetansemålene. Analyse av ukebrevene viser at det ikke er tydelig at målene er utledet av Kompetansemålene. Tegn 1.4. På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet. Skolen er i gang med å utarbeide lokale læreplaner som bygger på mål for opplæringen (Kompetansemålene). I eksempler på skolens dokumenter finner vi ingen klar sammenheng mellom Kompetansemålene og vurderingsarbeidet. Ståstedsanalysen bekrefter inntrykket: 21. På vår skole er det sammenheng mellom mål for opplæringen, arbeidsmåtene og vurderingsarbeidet Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 48,1 48,1 3,7-11 -

12 Kvalitetsmål 2: Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Tegn 2.1. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. Se kvalitetsmål 1. Ståstedsanalysen bekrefter at elevene ikke får tilbakemeldinger i forhold til Kompetansemålene: 33. Elevene får begrunnet tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 26,9 69,2 3,8 Foreldrene forteller i intervju at kvaliteten og mengden på tilbakemeldingen varierer fra lærer til lærer. Kvalitetsmål 3: Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg. Tegn 3.1. På vår skole gir lærerne tydelige framovermeldinger til alle sine elever. I intervjuene forteller elevene at de i noen grad kan få råd om hvordan de kan forbedre seg. Noen lærere bruker framovermeldinger, sier elevene. Hvordan det brukes varierer fra lærer til lærer. Elevene forteller også at de sjelden snakker alene med læreren eller i klassen om sin egen læring. Tegn 3.3. På vår skole arbeider vi bevisst med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling. Foreldrene sier de kan følge med på elevens læring og utvikling gjennom ukebrev, uketester og utviklingssamtaler. Foreldrene gir også uttrykk for at det kan være vanskelig å vite hvordan de kan støtte opp om læringsarbeidet

13 Kvalitetsmål 4: Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Tegn 4.1. Elevene på skolen er engasjert i egen læring. Vi har observert elever som er engasjert i undervisningen og aktivitetene i klasserommene. Lærerne sier at elevene i liten grad er med på å utvikle vurderingskriterier og velge arbeidsmetoder. Assistentene/ fagarbeiderne forteller om elever som ikke yter sitt beste fordi de ikke er engasjert i sin egen læring. Ståstedsanalysen bekrefter at elevene ikke engasjeres i å utvikle vurderingskriterier: 10. På vår skole får elevene være med å utvikle vurderingskriterier for læringen Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 3,6 64,3 32,1 Tegn 4.2. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til at elevene reflekterer over egen læring. Lærerne svarer i intervju at de i liten grad har jobbet med refleksjon med elevene om egen læring. Ståstedsanalysen bekrefter dette: 6. Vurderingspraksisen på vår skole bidrar til at elevene reflekterer over egen læring Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 16,7 70,8 12,5 Tegn 4.3. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse. Se kvalitetsmål 1 angående begrepet kompetansemål. Ståstedsanalysen viser: 12. På vår skole får alle elever delta aktivt i vurderingen av egen kompetanse Ståstedsanalysen 2016/ Sum alle undersøkelser i perioden 11,1 70,4 18,5-13 -

14 7 VIDERE ARBEID Kjersti Østmoe ved Pedagogisk senter skal følge videre i et utviklingsarbeid innen Vurdering for læring resten av skoleåret. Denne rapporten vil danne grunnlaget for den videre planleggingen av innholdet i denne satsingen. 6 måneder etter at skolevurderingen har funnet sted, vil rektor rapportere tilbake til oppvekstdirektør/skolesjef/skolefaglig ansvarlig hvordan skolen har arbeidet med utviklingsområdene sine. Det politiske fagutvalget vil få en orientering. Vågsbygd, Jan Kittelsen Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet. Kjersti Østmoe Skolenettverket ekstern vurdering Knutepunkt Sørlandet

15 Deltakere i vurderinga SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Vedlegg 1 Interne: Elever, rektor, inspektør, lærere, fagarbeidere/assistenter og foresatte Eksterne vurderere: Jan Kittelsen og Kjersti Østmoe Hospitant: Øyvind Mellem Grunngiving for valg av informanter I program for skoleutvikling er det viktig at prosjektet er godt forankret hos alle skolens aktører. Lærere, rektor, inspektør, fagarbeidere/ assistenter, elever og foreldre er intervjuet

16 Vedlegg 2 Tidsplan Det er satt av 1 uke til å vurdere en skole. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderingsparet møter skolen for første gang for avklaringer og planlegging. Under selve vurderinga, er vurderingsparet på skolen i inntil 4 dager. Skolen får rapporten umiddelbart etter vurderingsdagene. I forkant og underveis forbereder vurderingsparet informasjon, metoder, verktøy og driver med informasjonsbearbeidelse og oppsummeringer. Tidspunkt Innhold Ansvar Første møte eksternvurderere og skoleledelsen. Øystein, Erik og Åse. Kjersti og Jan August / september September Frist før høstferien Uke 39 Uke 41 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Prosess i personalet på å gjennomføre og analysere Ståstedsanalysen. Framtidsbilde lages av vurdererne og bearbeides/ godkjennes i personalet Orientere foreldre (eget brev fra eksternvurdererne). Kalle inn FAU/ klassekontakter (min.2, gjerne 4 fra hvert trinn) Til foreldremøte man kl Forslag til timeplan sendes skolen. Elever plukkes ut til intervju og orienteres (brev fra eksternvurdererne). Siste forberedelser. Grupper til lærerintervjuene settes opp. Samtaleguider deles ut. Vurderingsuke. Egen timeplan. Øystein Vurdererne/ Øystein Øystein sender ut brev. Øystein kaller inn til foreldremøte. Vurdererne. Øystein/ lærerne Øystein Vurdererne. Alle informanter

17 Vedlegg 3 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Metoder For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, henter vurdererne inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). Informantene er det vurdererne som plukker ut, for eksempel ved å ønske å møte alle klassekontakter, elev nr 5, 8, 14, 20 og 25 fra klasselista, osv.for å styrke kvaliteten på de data vi finner, bruker vi ulike metoder for datainnsamling (metodetriangulering). Gjennom et bredt spekter av metoder tar vurdererne temperaturen på den pedagogiske praksisen til skolen, og på hvordan skolen fungerer som organisasjon. Tema og tid til disposisjon virker inn på valg av metode. I prosessen på denne skolen er følgende metoder brukt: Dokument- og resultatanalyse Skolen sender vurdererne diverse relevante dokument, for eksempel virksomhetsplan, arbeidsplaner, ståstedsanalyse, organisasjonsanalyse, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen og resultater fra nasjonale prøver og kartlegging. Det sistnevnte kan være analyser som skolen har gjort av resultat på ulike nasjonale undersøkelser, når disse er relevante for skolen sitt vurderingsområde. Kriterium og tegn på god praksis Vurderingsparet lager et forslag til et framtidsbilde med kriterium og tegn på god praksis. Dette med utgangspunkt i Vurderingsforskriften og de fire prinsippene for vurdering for læring. Forslag til kriterium og tegn på god praksis ble på Sjøstrand gjennomgått og godkjent i personalet. Påstandskjema I forkant av skolebesøket kan det sendes ut påstandskjema til foreldre. Dette i form av en elektronisk undersøkelse i IT s learning. Vi valgte å sende samtaleguiden ut i forkant til foreldrene som deltok på foreldremøtet. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurderere i forkant utarbeidet ulike guider til hjelp for samtaler med elevgrupper, foreldre, andre ansatte og pedagoger. Møte med foresatte En forutsetning for god skoleutvikling er god dialog mellom hjem og skole. Foresatte må få anledning til å involvere og engasjere seg. I løpet av denne vurderinga har vi hatt møte med klassekontaktene og representanter fra FAU. Møte med rektor og inspektør Rektor og inspektør har en nøkkelrolle i utviklingsarbeidet som skolen skal ta tak i når konklusjonene i rapporten er klare. En god dialog med rektor og inspektør danner grunnlag for gjensidig forståelse av skolen sin nå-situasjon og for videre arbeid. Observasjon Vi observerte på samtlige klassetrinn ved skolen i flere økter

18 Vedlegg 4 SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING Samtaleguider EKSTERN SKOLEVURDERING SJØSTRAND SKOLE UKE Samtaleguide elever 1. Hva er det beste med å være elev på? 2. Hvordan trives du sammen med de andre elevene og de voksne på skolen? 3. Snakker dere med lærerne alene og i klassen om hvordan dere lærer best? 4. Snakker dere i klassen om lure måter å lære på? (Læringsstrategier). 5. Snakker lærerne med deg om hva du kan gjøre for å få til arbeidsoppgavene bedre? 6. Hvordan får dere vite om de ulike læringsmålene i de ulike fagene? 7. Hvordan vet du at du har nådd læringsmålene? 8. Snakker du med lærerne om hvordan arbeidet ditt skal vurderes? 9. Pleier du å vurdere eget arbeid/egen læring? 10. Snakker dere med lærerne før og etter nasjonale prøver, kartleggingsprøver og andre prøver på skolen? 11. Deltar du på foreldrekonferansene, og syns du de er nyttige for din læring? 12. Hva skal til for at skal bli en enda bedre skole å gå på?

19 EKSTERN SKOLEVURDERING SJØSTRAND SKOLE UKE Samtaleguide lærere 1. Hva er det beste med å jobbe på? (Hva er skolens sterke side?) 2. Er det en felles forståelse på skolen av begrepet VFL? 3. Hvordan legger ledelsen til rette for metodedrøfting, erfaringsdeling og samarbeid rundt arbeid med VFL? 4. Hvordan sikrer dere at underveisvurdering er en integrert del av undervisningspraksis? 5. Hvordan sikrer dere at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem? 6. Hvordan får elevene tilbakemelding på arbeidet/presentasjonen de har utført? 7. På hvilken måte får elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? 8. Hvilke arbeidsmåter/metoder/strategier bruker dere på skolen for å tilpasse undervisningen? 9. På hvilken måte er elevene med på å utvikle vurderingskriterier for læring? 10. Hvordan deltar elevene i valg av arbeidsmåter? 11. Hvordan blir elevene involvert i eget vurderingslæringsarbeid? 12. Hvordan blir de foresatte involvert i elevenes læringsarbeid? 13. Har dere utbytte av å jobbe med VFL? 14. Hva mener dere skal til for å videreutvikle VFL på?

20 EKSTERN SKOLEVURDERING SJØSTRAND SKOLE UKE Samtaleguide - fagarbeidere og assistenter 1. Hva er det beste med å jobbe på? (Hva er skolens sterke sider?) 2. Er det en felles forståelse på skolen av begrepet VFL? 3. Hvordan samarbeider dere med ledelsen og lærerne om VFL? 4. Har dere eksempler på hvordan elevene involveres i undervisning? 5. Hvordan opplever dere at elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem? 6. Hvordan får elevene tilbakemelding på arbeidet/presentasjonen de har utført? 7. På hvilken måte får elevene råd om hvordan de kan forbedre seg? 8. Får elevene oppgaver tilpasset sitt nivå? Fortell. 9. Får elevene være med på å lage egne vurderingskriterier i fagene? Fortell. 10. Opplever dere at elevene får variert undervisningen med tanke på å tilpasse opplæringen til den enkeltes behov? (Læringsstiler, metodevariasjon, læringsstrategier) 11. Får elevene mulighet til å være med på å velge oppgavetyper/arbeidsformer når det gjelder læringsstrategier, vanskelighetsgrad, måter å løse oppgavene på? 12. Hvordan opplever dere samarbeidet skole/hjem når det gjelder VFL? 13. Hvordan legges det til rette for samarbeid/erfaringsutveksling/kompetanseutvikling rundt VFL mellom lærere og fagarbeidere/assistenter? 14. Hvordan kan skolen bruke fagarbeideres/assistenters kompetanse best mulig i arbeidet med VFL?

21 EKSTERN SKOLEVURDERING SJØSTRAND SKOLE UKE Samtaleguide administrasjon 1. Hva er det beste med å jobbe på? (Hva er skoles sterke sider?) 2. Er det en felles forståelse på skolen av begrepet VFL? 3. Er det en felles forståelse på skolen av hva som er god vurderingspraksis? 4. Hvordan blir elevene involvert i eget vurderingsarbeid? 5. Hvordan sikrer dere at lærerne forstår hvordan de skal bruke VFL, og hvilke forventninger har dere til dem på dette området? 6. Hvordan får lærerne tilbakemelding på jobben de gjør rundt VFL? 7. Hvordan legger ledelsen til rette for metodedrøfting, erfaringsdeling og samarbeid rundt arbeid med VFL? 8. Har skolen et system for ulike metodebruk innenfor VFL? 9. Hvordan utnyttes lærernes formelle og uformelle kompetanse innen VFL på skolen? 10. Hvilke standarder har dere på skolen innenfor VFL som alle lærere skal følge? (Planer med mål, uketester, metodebruk, strategier for elevenes forståelse, etc.) 11. Hva slags kartleggingsrutiner og rutiner for å følge opp resultater har skolen? 12. Hvilket system har skolen for dokumentasjon av elevenes faglige og sosiale utvikling? 13. Hvordan legges det til rette for skole-hjem samarbeid i arbeidet med VFL? (Forventninger til hverandre.) 14. Har skolen felles rutiner for hvordan foresatte gjøres kjent med elevenes resultater fra kartleggingsprøver og nasjonale prøver? 15. Opplever dere at personalet er åpne for endringer?

22 EKSTERN SKOLEVURDERING SJØSTRAND SKOLE UKE Gruppeoppgaver - foresatte 1. Hva er bra med? Sett opp tre punkter som dere mener er gode på. 2. Hvordan opplever dere at barna deres trives på? Hvordan blir de fulgt opp av lærerne ut fra deres evner og forutsetninger? 3. Hva tenker dere når dere hører begrepet Vurdering for Læring og hva innebærer det i praksis? 4. På hvilken måte blir dere kjent med og involvert i læringsmålene til barna deres? 5. Hvordan gis det tilbakemelding til dere om hvordan det går faglig og sosialt? Gir tilbakemeldingene råd om hva barna kan gjøre for å forbedre prestasjonene? 6. Er det lav terskel i samarbeidet mellom foresatte - lærer, foresatte - ledelse? Er det lett å ta kontakt dersom det er noe dere lurer på? 7. Hvordan opplever dere foreldresamtalene/konferansene? (stikkord: forberedelse, innhold, gjensidige avtaler og forventninger, måloppnåelse, dialog, felles forståelse av hvordan eleven lærer best) 8. Hva vet dere om skolens kartleggingspraksis? Kjenner dere til hvordan resultatene nyttes i læringsarbeidet? 9. Har dere noen gode tips til skolen når det gjelder å bruke foreldre som ressurs i elevenes læringsarbeid?