STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN

Transkript

1 STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN Skolens verdigrunnlag Nygårdslien skoles verdigrunnlag bygger på visjonen for bergensskolen: «Kompetanse for alle i mulighetenes skole». Visjon for Nygårdslien skole: «Vi lærer gjennom - Likeverd - Respekt - Engasjement - kvalitet» Dette innebærer at vi som en av skolene i bergensskolen, skal være en målrettet og inkluderende skole med rom for alle. Nygårdslien skoles læringssyn: Læring er en prosess som foregår i og hos eleven i samspill med andre Tilpasset opplæring Vårt læringsmiljø skal være bygd på et felles grunnsyn, læringssyn- og kunnskapssyn, lærings- og undervisningsstrategier og handlingskompetanse: Eleven i Sentrum Læreren som synlig og tydelig voksenperson Livslang læring Menneskesyn som bygger på toleranse, åpenhet, nestekjærlighet og vennlighet. Hjelpe og utfordre eleven til å utvikle seg, slik at de kan delta i arbeidsliv og samfunnets fellesskap. Møte foreldre gjennom dialog og samarbeid med gjensidig tillit og krav. Gode og effektive kommunikasjonsformer og kanaler i alle ledd i skolens organisasjon. Strategisk plan for Nygårdslien skole Side 1

2 Vi legger opp til at eleven skal stå i sentrum som aktiv deltaker i sin opplæring. All god undervisning må skje ut fra elevens evner og forutsetninger, slik også det også kommer frem i Opplæringslova 1-1 (formålsparagrafen): «Skolen skal møte elevane med tillit, respekt og krav og gje dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst» 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse Sosial kompetanse: Elevenes rett til et godt psykososialt miljø Opplæringslova 9a-1: «Alle elever i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring» Oppl.lova 9a-1 er individuell rett. Skolen har en plikt til å sikre at elevene får denne retten oppfylt. Skolens arbeid for å oppfylle plikten og ansvaret ligger på både individ- og systemnivå. Skolen har utarbeidet en egen plan for sosial kompetanse. Planen bygger på bergensskolens felles ordensreglement, skolens eget ordensreglement og PALS-programmet som har været en skoleomfattende plan for systematisk innlæring av sosial kompetanse. Planene bygger på to forskningsbaserte program: PALS Positiv adferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. Kjernekomponentene i PALS er: - Oppmuntring, ros og belønning - Positiv involvering - Effektive og gode beskjeder - Tilsyn og oppfølging - Problemløsning - Proaktive tiltak "Godt psykososialt miljø i SFO" Side 2

3 Art Programmet er en gruppebasert opplæringsmetode som har vist seg å være et effektivt redskap i forebygging, reduksjon og erstatning av aggressiv adferd. Kjernekomponentene er: Sosial ferdighetstrening Sinnekontrolltrening Moralsk resonering Faglig kompetanse: Vi søker å utvikle elevenes evne til å anvende kunnskap på et stadig høyere nivå og utvikle sin evne til kritisk tenkning. Gjennom systematisk vurdering, gir vi veiledning og tilpassede oppgaver. Vi ønsker å ivareta læring og mestringsfølelse gjennom å veilede, oppmuntre, engasjere og begeistre eleven i sin læring og utvikling. 3. Skolens satsingsområder Lesing som grunnleggende ferdighet i bergensskolen: «. den mest grunnleggende ferdighet som er basis for læring, kommunikasjon og deltakelse, og er den viktigste av alle grunnleggende ferdigheter i grunnskolen. Tidlig innsats leseferdighet og leseforståelse i møtet med fagtekster, litterære tekster og fleste former for kommunikasjon». fra «Kvalitet i bergensskolen » Lesing som grunnleggende ferdighet på Nygårdslien skole: «Leseopplæringen skal foregå i alle fag - Lese for å lære, lese for å gjøre, lese for å oppleve» Lesekompetanse Et utvidet perspektiv på lesing = lesekompetanse. Lesekompetanse defineres som de kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å kunne nå egne mål, utvikle kunnskaper og eget potensial og delta i samfunnet. (PISA 2000 Side 3

4 Lesing er å utvinne og skape mening ved å gjennomsøke og samhandle med skrevet tekst Strategi for å utvikle elevenes kompetanse i lesing: Elevens lesekompetanse utvikles gjennom: Skolens lokale leseopplæringsplan for tr. Leselos Skolens fokus på «Tidlig innsats» Lesing i fagene Biblioteket som skolens ressurs At alle lærere er leselærere Stasjonsaktiviteter Digital lesing og bruk av digitale verktøy Samarbeid med hjemmet Metoder: Både den forberedende, den første og den andre leseopplæringen skal være preget av varierte metoder. Opplæringen skal være individuelt tilpasset ut fra den enkelte elevs behov, men samtidig skal opplæringen ivareta fellesskapet. Kartlegging: Kartleggingsprøver skal være obligatoriske på alle klassetrinn. Kartleggingsarbeidet skal gi lærerne opplysninger om elevers leseutvikling, avdekke elever som har behov for videre utredning og slik ivareta prinsippet om tilpasset opplæring. Realfag med særlig fokus på regning som grunnleggende ferdighet i bergensskolen «Regning er etter LK-06 en grunnleggendeferdighet i alle fag. Regning er grunnleggende for læring i alle andre fag og vil være selve forutsetningen for å tilnærme seg enkelte emner. Å kunne kommunisere, resonnere logisk, argumentere, representere, modellere, analysere og løse problemer av ulike slag, er viktige deler av den grunnleggende regneferdigheten som alle fag sammen har et ansvar for å utvikle hos elevene». Side 4

5 Strategi for å utvikle elevenes kompetanse i realfag: Naturfag: Vi ønsker at naturfag skal bidra til at barn og unge utvikler kunnskaper og holdninger som gir dem et gjennomtenkt syn på samspillet mellom natur, individ, teknologi, samfunn og forskning. Forskerspiren (Kunnskapsløftet -06) bygger på disse emnene: Mangfold i naturen Kropp og helse Verdensrommet Fenomener og stoffer Teknologi og design Metoder: Opplæring i regning og naturfag skal være individuelt tilpasset ut fra den enkelte elevs behov. Samtidig skal opplæringen ivareta den kollektive læringen på en best mulig måte. I tillegg tror vi at å arbeide både praktisk og teoretisk i klasserom og i naturen rundt Nygårdslien skole med ulike naturfaglige problemstillinger, er nødvendig for å få erfaring med og utvikle kunnskap om naturvitenskapens metoder og tenkemåter. For å arbeide systematisk med dette har vi lagt opp til noen faste forsøk i naturfag på hvert trinn. Noen aktiviteter/forsøk er utfordrende å gjennomføre i full elevgruppe, og/eller i et vanlig klasserom. Disse forsøkene vil blir gjennomført på eget naturfagrom, i mindre grupper. Andre forsøk foregår på klasserom, eller ute i feltet. I begge tilfeller skal disse aktivitetene være med på å støtte elevenes opplæring innenfor ulike emner i naturfaget. Aktivitetene vil spenne fra kjemiske forsøk, til øvelser relatert til praktisk mekanikk og teknikk. Side 5

6 Regning: Mål: «Alle elever skal i arbeidet med regning oppleve både mestring og utfordringer. Dette gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner». Hovedmål: - God regnekompetanse i samsvar med egne evner - Elevene skal utvikle nysgjerrighet gjennom observasjon, refleksjon og mestring Delmål: - Å kunne kommunisere, resonnere logisk, argumentere, presentere, modellere, analysere og løse problemer av ulike slag. - Veksle mellom å arbeide med forståelse, anvendelse og ferdighetstrening - Forstå og bruke symboler, formler og begreper - Forstå og anvende regneoperasjonene med hovedvekt på de fire regneartene Opplæringen i faget krever: Et trygt og åpent skolemiljø der det er toleranse for individuelle ulikheter God kunnskap om den enkelte elev, gode kartleggings-, vurdering og analysemetoder. Opplæring som er tilpasset den enkelte gjennom varierte krav og målsettinger. Varierte pedagogiske metoder Bruk av digitale verktøy i regning Samarbeid med hjemmet Metoder: Undervisninga i matematikk skal være både praktisk og teoretisk, der den teoretiske undervisningen skal henge sammen med den praktiske. Den praktiske opplæringa gir elevene erfaringer på områder de allerede har kompetanse, og elevene gir nye erfaringer som sikrer god forståing for emnet de arbeider med. Skolen er godt utstyrt med konkretiseringsmateriell som Side 6

7 fremmer læringsaktivitet og ulike læringsstiler. Det teoretiske arbeidet skal gi elevene et godt redskap for å løse matematiske problem. De skal kunne nytte algoritmer, hjelpemiddel, teknologi, overslag og kjenne til og bruke matematisk språk og uttrykk. Opplæringen veksler mellom utforskende, lekpregede, kreative og problemløsende aktiviteter og ferdighetstrening. På denne måten blir utviklinga av flere typer matematikkompetanser ivaretatt i henhold til de 8 kompetanseområdene. Kartlegging: Kartleggingsprøver viser om måla er nådd på ulike trinn og gir informasjon til læreren om hva som er tilpasset tilrettelegging for den enkelte elev. Eleven skal selv aktivt vurdere seg selv og i hvor stor grad han/hun har nådd målene for opplæringen. Fra "Dinosaurprosjektet på 4. og 5. tr Side 7

8 4. Verktøy for å nå skolens satsingsområder: Sosial kompetanse og psykososialt læringsmiljø: - Kontinuerlig arbeid med skolens program for Positiv Adferd, læringsmiljø og samhandling (PALS) - Skolens plan for sosial kompetanse - Informasjon om «Retten til å klage på det psykososiale miljøet», Oppl.lova 9a. - Godt skole-hjem samarbeid - Kompetanseheving i personalet Klasseledelse o Skolevandring med utgangspunkt i LeseLos; organisering og observasjon i klasserommet o Veiledning av lærere o Kompetanseheving i personalet o Oppdatering og Lesing av faglitteratur basert på ny forskning o Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere (Stat.ped Vest, Adferdssenteret, PPT, BUP) Vurdering o Lik vurderingspraksis fra tr. (se lokale læreplaner) o Vurdering med utgangspunkt i prinsippene fra LeseLos o Digitale kartleggings-, vurdering og analyse verktøy o Fokus på karlegging og vurdering på møter i personalet Side 8

9 o Faste resultatmøter på trinn (utviklingssamtaler med lærerne på trinnet) o God informasjon om skolens kartleggingsprøver til hjemmet. Pedagogisk ledelse o «Tett på ledelse» o Medarbeidersamtaler o Kompetanseplan o Skolevandring o Faglig oppfølging og utvikling i personalet o Samarbeid mellom skole og SFO Skolen som lærende organisasjon: o Halvårsplanprogram for den pedagogiske utviklingstiden. o Team-møter. o Økt bruk av lærende møtet. o Kompetanseheving og deling i personalet. o Fokus på god samhandling og kommunikasjon i kollegiet. Evaluering av skolens strategiske plan: Nygårdslien skole sin strategiske plan skal evalueres årlig i forbindelse med en årlig tiltaksplan for skolen. Nygårdslien skole, Inger-Marie Røyseth, rektor Side 9