Systematisk Observasjon av Lesing
|
|
- Roar Antonsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Systematisk Observasjon av Lesing
2 Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
3 Logografisk lesing: Har ikke knekt koden, men ordene begynner å tre fram. Leser ord ved hjelp av ordets form og visuelle særtrekk, lange ord leses bedre enn korte ord ( Tyrannosaurus Rex ). Høyfrekvente ord leses lettere enn lavfrekvente. Leser hurtig og unøyaktig, preget av mye gjetninger og feillesinger. Avhengig av kontekst (sammenheng, bilder osv.).
4 1.Før-alfabetisk lesing Leser navnet sitt, skilt og logoer Mangler bokstavkunnskap
5 1. Kjenner igjen navnet sitt. Lesing bygger på visuelle særtrekk ved ordet + gjetting. Viser interesse for teksters innhold og betydning av ord. Viser interesse for å leke med språket, rim, regler og sanger.
6 2.Begynnende alfabetisk lesing Hurtig og unøyaktig. Har ikke tilegnet seg det alfabetiske prinsipp.
7 2. Har kunnskap om noen bokstaver. Leser ord ved å bruke de bokstavene de kan, kombinert med visuelle særtrekk ved ordet og kontekstuelle holdepunkter. Kjenner igjen lange ord med mange kjennetegn (Tyrannosaurus Rex), bedre enn korte visuelt like ord (har han hun).
8 Fonologisk lesing : språkets lydmessige side Leser sakte, lyder/stavelser markeres leppebevegelser. Korte ord leses lettere og mer korrekt enn lange ord. Tilegne seg kunnskaper om hvilke grafem=bokstav-tegn som korresponderer med hvilke fonem=bokstav-lyd. Lære å trekke fonemene sammen slik at de danner lydpakker eller ord (knekke lesekoden). Rette oppmerksomheten mot ordets struktur. Gradvis bygge opp kunnskap om ordets stavemåte. Lære å følge en leseretning fra venstre mot høyre.
9 Eksempler på fonologisk lesestrategi telefonkatalogdistributør brødprodusentforening landbruksmaskinkonstruktør stajskibar pluksirfotar driestrobunt
10 3.Tidlig fonologisk lesing Forstår det alfabetiske prinsipp. Leser ved hjelp av lydbindingsstrategi. Feillesinger kan forekomme pga lydplukking og/eller feil intonasjon. Leter etter lydpakken (eks l-a-n-d-e-t, s-k-j-ø-n-e-r) Tid- og energikrevende.
11 3. Har tilegnet seg det alfabetiske prinsipp. Kan lytte ut lyder i enkle, lydrette ord (sol s-o-l). Kan binde sammen oppleste lyder i korte, lydrette ord til ord (s-o-l sol).
12 3. Kan avkode korte lydrette ord ved hjelp av lydbinding/ sammensynging. Kan peke ut enkeltord i setninger. (Har begrep om ord/setning) Lytteeksempler: Spor 1, gutt 2.kl.: Her er ei ku Spor 2, samme elev, samme tekst ca ½ år senere
13 4.Automatisert fonologisk lesing Kan lese nonord Lydbinding, ikke lydplukking
14 4. Har automatisert de enkle bokstav/lyd-assosiasjonene + diftongene. Kan gjenkjenne og gjenkalle alle bokstavene. Kan avkode nonord ved hjelp av lydbindingsstrategien (fonologisk lesing).
15 4. Lytteeksempel: Spor 3, jente 2.kl.: Ein artig dag Kan avkode komplekse ord ved hjelp av lydbindingsstrategien (fonologisk lesing). Kan gjenkjenne de vanligste småordene (100 ordsliste/ Aski Raski). Hovedstrategi er fortsatt fonologisk. Kan lese enkle tekster og svare på akkurat-der-spørsmål (FoSS) Kan gjøre en av setningene i teksten om til et spørsmål.
16 Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som menes med fonologisk lesing.
17 Ortografisk lesing: Hurtig og korrekt ordgjenkjenning, ordet gjenkjennes umiddelbart, som en helhet, samtidig som ordets indre strukturer blir analysert. Antall parate ordbilder øker, forutsetningen er at eleven har sett ordet en rekke ganger og dermed fått etablert en ortografisk minnebilde for ordet Eleven innehar sikker ortografisk kunnskap Kunnskap om vanlige ortografiske mønstre Kunnskap om morfem Kunnskap om forstavelser, endelser, bøyninger Automatisert ordavkoding fører til at oppmerksomhet og ressurser fullt og helt kan vies til selve leseforståelsen
18 Eksempler på ortografisk lesestrategi akkuart sammensentning høyrekilkk resursser
19 5.Tidlig ortografisk lesing Leser større deler av ord, gjenkjenner ortografiske mønstre Parate ordbilder
20 5. Antall parate ordbilder øker. Stadig flere ord gjenkjennes umiddelbart, også uregelrette ord (220 ordsliste). Tilegner seg kunnskap om lesing av ord med enkel og dobbel konsonant.
21 5. Bruker fonologisk strategi som back-up ved vanskelige og ukjente ord med vanskelige ortografiske mønstre (f.eks. beherskelse). Stopper opp og studerer nye og ukjente ord, leser om igjen og korrigerer seg selv.
22 5. I-BOKA Spørsmål hvor du kan: peke på et sted i boka akkurat der peke på og finne svaret flere steder tenk og let Leser ord-for-ord med god kontroll. Kan lese enkle tekster og svare på akkurat-der-spørsmål og tenkog-let-spørsmål (FoSS). Kan lage akkurat-der-spørsmål til teksten de har lest. Lytteeksempler: Spor 4, ny jente 2.kl.: Ein artig dag Spor 5, gutt 5.kl.: Kong Midas
23 6.Automatisert ordgjenkjenning Hurtig, nøyaktig og uanstrengt Oppfatter den røde tråden Forstår en skriftlig instruksjon
24 6. Har automatisert de komplekse grafemene (f.eks. skj, hj, ng, spr, kn). Ordavkodingen er automatisert og krever lite kognitive ressurser. Leser de fleste vanlige ord rett (500 ordsliste). Leser enkel/dobbel konsonant rett (par-ordsliste/aski Raski).
25 6. Mestrer lesing av ukjente, lange eller sammensatte ord. Leser ikke lenger ord-for-ord, men binder ordene sammen til meningsbærende enheter, setning-for-setning. Har naturlig pause ved tegnsetting (komma, punktum).
26 6. Lytteeksempel: Spor 6, gutt 10.kl.: Demokratiske spilleregeler Oppfatter den røde tråden i et enkelt hendelsesforløp og leser tilpassede tekster med forståelse. Kan svare på i-hodet-spørsmål. (FoSS) Kan gjenfortelle fra en selvlest tekst (kan eventuelt være stillelesing). Kan lese og forstå enkle skriftlige oppgaver og instruksjoner. Mestrer aldersadekvat rettskriving og de vanligste former for tegnsetting.
27 Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som menes med ortografisk lesing.
28 Film fra 1.klasse Hva kan vi oppnå ved å legge til rette for arbeid med strategier i 1.klasse? 14 min.
29 Hva er soling? Observasjon av elevenes høytlesing Benytter morgendagens leselekse Tekster hentet fra tekstbanken. SOL i hverdagen: Veiledning og bevisstgjøring av elevenes høytlesing. Konkret og direkte tilbakemelding der og da. Gi elevene opplæring i arbeid med strategier i klasse/gruppe. La elevene får trening i arbeid med strategier i alle fag. Det vil gi lærerne grunnlag for observasjon og dokumentasjon av elevenes strategiske ferdigheter Metakognitive ferdigheter elevaktivitet. SOL til innlevering, digital-sol
30 Når soler vi? Elevsamtale Stasjoner Arbeidsprogram Evalueringstime To - lærer / hjelp med i timen Gjøre notater ut i fra observasjoner i det daglige arbeidet.
31 Hvilke tekster soler vi på? Utgangspunktet er morgendagens leselekse, tilpasset trinnet og elevens nivå Tekstene må inneholde det vi ønsker å sole, finne ut av om eleven mestrer, som f.eks. Uregelrette ord Dobbelkonsonant Komplekse grafem Lange og kompliserte ord og setninger Direkte tale Osv. I tillegg eller istedenfor: Faktatekster som krever en annen tilnærmingsmåte Ordlister (100, 220, 500 ord) Oppskrifter, tabeller, grafer osv FILM 7.KLASSE 11.5 min.
32 Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
33 Leseflyt Leseflyt er evnen til å lese sammenhengende tekst raskt, automatisk og uanstrengt og med god betoning. Leseflyt er med andre ord rask lesing som foregår med lite bevisst oppmerksomhet på det mekaniske i lesingen. Elever som leser flytende kan identifisere ord og forstå samtidig. Leseflyt kommer ikke plutselig. Den utvikles gradvis over tid. I tillegg vil grad av leseflyt avhenge av hvilken tekst en leser, hvor mange kjente ord teksten har og hvor mye en har øvd.
34 Leseflyt For å oppnå leseflyt er det ikke nok at enkeltord er automatisert. Et faresignal i leseutviklingen er når lesingen forblir nølende, hakkete og litt mekanisk, ordplukking eller ord-for-ord -lesere. Viktig å arbeide systematisk og bevisst med å utvikle leseflyt mot slutten av småskoletrinnet og videre på mellomtrinnet. Leseflyt er en forutsetning for funksjonell leseferdighet, altså broa til leseforståelse. God leseforståelsen vil avhenge både av at eleven tilegner seg flere parate ordbilder og får bedre leseflyt. NB! NB! Viktig
35 Øvelse i leseflyt
36 En løsning på dysleksigåten Sammenhengene innen dysleksikomplekset ble spesielt utforsket og dissekert for å klargjøre de underliggende mekanismene som former og bestemmer deres manifeste form. Interessant nok, ble hver og en av sammenhengene funnet å være et komplekst dynamisk vektorderivat av multiple interagerende dysfunksjonelle og kompenserende mekanismer. Denne klinisk avledede dynamiske konseptualiseringen av dyslektiske funksjoner og symptomer hjalp å forklare de pseudouforenelige og pseudoparadoksale egenskapene til den ekstreme variasjonen som karakteriserer dyslektiske data og konseptualiseringer fram til i dag. I retrospekt, så det ut som de vitenskapelige konfliktene som skyldtes tilsynelatende motstridende dysleksifunn og diamentralt motsatte hypoteser var et resultat av svært små og skjeve utvalg, så vel som fikserte eller statiske konseptualiseringer av mental og nevrofysiologisk funksjon. Disse utvidet både bredden og dybden i den eksisterende database og perspektiv gjennom bruk av en psykoanalyseliknende utforskende metodologi, et psykodynamiskliknende eller nevrodynamisk skjema over symptomdannelse og storskalautvalg.
37 7.Økt automatisering og leseflyt Dette er et prosesstrinn som må sjekkes/soles flere ganger i løpet av mellomtrinn og ungdomstrinn. God intonasjon God hastighet og forståelse
38 7. Lytteeksempler: Spor 7, jente 2.kl.: Redningsmann 6 Spor 8, jente 5.kl.: Avsnitt fra Logos Setningslesingen er automatisert. Øker lesehastighet på stadig vanskeligere tekster uten at det går ut over sikkerhet og forståelse. Er i stand til å oppnå god leseflyt og leser hele avsnitt flytende og med god intonasjon (på aldersadekvate tekster). Kan lese og følge skriftlige oppgaver og instruksjoner.
39 Vær oppmerksom på! Det tar tid å utvikle automatiserte ferdigheter. Hvor skal vi ta tiden fra? Tidsbruk er alltid et spørsmål om prioritering. Viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til slike aktiviteter på småskole - og mellomtrinnet. Ellers kan lesing og skriving bli langsomme og møysommelige prosesser hemmer leseforståelse og tekstskaping vanskelig å utvikle leseglede og skrivelyst.
40 Omorganisering etter første soling SOL i Vokal bevisstgjør adm. Skolens lesepakke for 1. 3.klasse Omorganisering av 2.trinn Avslutning & lekse til i morgen.
41
42 Velkommen til dag 2!
43 Hva med soling/høytlesing etter trinn 7? Lytte-eksempler: Spor 9, jente 10.kl.: Demokratiske spilleregler Spor 10, jente 10.kl.: Oppdraget
44 Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk
45 Strategisk lesing: En strategisk leser: Vet at en tekst kan leses på flere måter Har strategier for å tilpasse lesingen til tekstens form og innhold Leser med en bevisst hensikt Tenker aktivt over innholdet i teksten Overvåker egen leseprosess innehar metakognitive ferdigheter vet når de forstår og når de ikke forstår kan gjøre noe aktivt når forståelsen svikter, - lese på nytt, slå opp ukjente ord osv.
46 Strategisk lesing: Å utvikle strategiske lesere Lesestrategier kan enkelt beskrives som alle de tiltak leseren kjenner til og kan iverksette for å fremme leseforståelse (Roe, 2011: 84). Når man skal planlegge undervisning med tanke på å utvikle elevenes strategiske ferdigheter og leseforståelse, er det hensiktsmessig å dele arbeidet inn i tre faser: Før, under og etter lesing (Kulbrandstad, 2003: 185).
47 Undervisning læring God undervisning setter læring i gang men den fullbyrdes ved elevens egen innsats. Den gode lærer stimulerer denne prosessen (LK 06)
48 Forståelse?
49 8.Strategisk lesing Leser med forståelse og bakgrunnskunnskap Tar i bruk ulike læringsstrategier i møte med tekst
50 8. Kan bruke ulike begrep til å samtale om hvilken tekst han har med å gjøre, -fagtekst eller skjønnlitteratur. Kan også bruke begreper som beskriver kjennetegn ved ulike sjangrer innenfor hver hovedgruppe. Kan aktivere og å bruke sine bakgrunnskunnskaper i møte med tekst.
51 8. I BOKA peke på et sted i boka, akkurat der peke på og finne svaret flere steder, tenk og let I HODET Du må lese og tenke, forfatteren og du Du kan svare på uten videre, på egen hånd Overvåker forståelsen av egen lesing. Kan bearbeide tekster gjennom ulike typer spørsmål og svar (FoSS). Kan oppsummere innholdet i fagtekster på ulike måter, fra detaljert resymé til ensetningssammendrag og egenproduserte overskrifter.
52 8. Kan trekke ut det viktigste i en fagtekst og benytte ulike notatteknikker (f.eks. nøkkelord, rammenotat, styrkenotat og tokolonnenotat). Kan benytte ulike notatteknikker i teksten (f.eks.post-it-lapper, understreking og utguling ) Kan bruke tankekart, både som en måte å strukturere bakgrunnskunnskap og som en måte å strukturere fagstoffet innenfor et tema.
53 8. Kan finne fram i ordbøker og leksikon. Kan lese ulike tabeller, diagrammer, grafer og kart. Kan målrette søkene sine på internett. Finner fram til relevant informasjon og kan navigere på internett.
54 9.Bevisst strategisk lesing Eleven forstår nytteverdien av og bruker ulike læringsstrategier aktivt og bevisst
55 9. Bruker og velger rett strategi etter formål med lesingen (f.eks.skumlesing, dybdelesing og letelesing) Tar ansvar for, og kan reflektere rundt egen læreprosess. Benytter læringsstrategier.
56 9. Kan vurdere og reflektere kritisk rundt tekster, internett og massemedia. Er bevisst på at bak en tekst står det en forfatter som preger teksten gjennom sine meninger og valg. Kjenner igjen språklige virkemidler som humor, ironi, gjentaking og kontraster.
57 10. Voksen, litterær lesing Innsikt og refleksjon på høyt nivå. Integrerer kunnskap fra mange felt.
58 10. Leser med innsikt, trekker slutninger, analyserer og reflekterer på høyt nivå. Trekker forbindelser på et høyt nivå både i en tekst og mellom tekster. Integrerer kunnskap fra mange kilder, og kan gi en fortolkning av innholdet. Fordyper seg i et bredt utvalg skjønnlitteratur og sakprosa.
59 En blir god til å lese ved å lese.
SOL systematisk observasjon av lesing
Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva
DetaljerSystematisk Observasjon av Lesing
Systematisk Observasjon av Lesing Lesing = avkoding X forst åelse (Gough & Tunmer 1984) Observasjon av avkodi ngsferdigheter. Observasjon av forståelsesstrategier. Leseutviklingen satt inn i vår pyramide
Detaljer2. Et verktøy for lærerne gjennom skoleåret ved utarbeidelse av planer for trinnet.
1 Lese- og skriveplan for Fridalen skole 2010-2014 Innledning. På bakgrunn av strategisk plan og satsingen på lesing som grunnleggende ferdig, har vi utarbeidet en felles lese-og skriveplan for Fridalen
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes HVORFOR HAR VI INVITERT DERE? Hvordan jobber vi med lesing på Storetveit? Litt om
DetaljerForeldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere
Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:
G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler
DetaljerVelkommen til SOL-kurs 2. Systematisk observasjon av lesing
Velkommen til SOL-kurs 2 Strategisk Leseflyt Ortografisk Fonologisk Logografisk Program for dagen: Presiseringer Tiltak som fremmer: Fonologisk lesing Ortografisk lesing og leseflyt Strategisk lesing,
DetaljerForeldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0
Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet
DetaljerLeveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434
1 Bokmål INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Høst 2012 Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl 15.00 til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434 Ta utgangspunkt i case Per
DetaljerGod leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»
God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
Detaljer«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf
qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014
ÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN 2013-2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» Faglærer: Anette Heggem, Mona Haukås Olsen Vi jobber mot disse målene gjennom hele skoleåret. De ulike
DetaljerÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014
ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1
DetaljerVisjon, verdier, elevsyn og læringssyn
Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.
DetaljerÅrsplan i Norsk 2. trinn
Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving
DetaljerPlan for lese- og skriveopplæringen 1.- 4. trinn
Plan for lese- og skriveopplæringen 1.- 4. trinn Mathopen skole 2007 INNLEDNING Mathopen skole har utarbeidet en lese- og skriveopplæringsplan fra 1.- 7.trinn. Denne planen skal være et arbeidsverktøy
DetaljerNORSK 1.periode Ukene 34-40
NORSK 1.periode Ukene 34-40 3.trinn MÅL FRA LKO6 KJENNETEGN PÅ MÃLoPPNÅELsE VURDERINGSFORM Begynnende måloppnåelse Middels måloppnåelse Høy måloppnåelse kommunikas'lon Lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål
DetaljerLesesatsing Skien som språkkommune
Lesesatsing Skien som språkkommune Innhold Om lesesatsingen i Skien kommune Om lesekonkurransen 2018 Om Språkkommunestrategien Om begynneropplæringen Om kartlegging Om SOL; Systematisk observasjon av lesing
DetaljerUnneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.
Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser
DetaljerHva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst
Hva kan en lære om elevens leseferdighet gjennom å høre dem lese ukjent tekst Kjersti Lundetræ Førsteamanuensis 21.03.2018 lesesenteret.no 2 (Høien & Lundberg, 2012) Leseferdighet God leseferdighet innebærer
DetaljerLæreplan i norsk Sira skole
Læreplan i norsk Sira skole Læringsmål i norsk for 1. klasse lytte til høytlesning og kunne lytte til andre som forteller lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om disse leke og improvisere
DetaljerSOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING
ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor
DetaljerLeseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.
Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
DetaljerForslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14
Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle
DetaljerKARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN. Elevens navn:
KARTLEGGING AV LESEUTVIKLING: NOTATARK FOR LÆREREN Elevens navn: 1 ETTER BOKSTAVGRUPPE ISVE Kan eleven lytte ut framlyd i 2 Koble stor og liten Kan eleven begge typer eller best de store? 3 Gjenkjenne
DetaljerÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2014/2015
ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2014/2015 Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former S P T M B lytte, ta ordet etter tur og gi respons
DetaljerÅrsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18
Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan
DetaljerForeldrestøtte i leseutviklingen
Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen
DetaljerHELHETLIG LESEPLAN FOR HAUKÅS SKOLE
HELHETLIG LESEPLAN FOR HAUKÅS SKOLE Desember 2010, av Merete Samnøen, Anette Heggem og Ingelin Burkeland INNHOLD "Alle lærere er leselærere" side 3 Plan for leseopplæringen ved Haukås skole - 1. trinn
DetaljerHvordan hjelpe barna til. å bli gode lesere?
1 Hvordan hjelpe barna til å bli gode lesere? Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode + Forståelse 3 Å stoppe opp mens man leser - Hva lurer jeg på? - Hva vet jeg om dette fra før? - Hva skjer videre? - Hva tenker
DetaljerFAGPLAN. Muntlig kommunikasjon
FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:
G T P T M Mål, K06 Muntlig samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, kontrast og
DetaljerÅrsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn
Årsplan Norsk 2014 2015 Årstrinn: 3. årstrinn Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Lærere: Eli Aune Andresen, Elisabet B. Langeland, Ida P. S. Myrvang, Karianne Flagstad Moen, Kirsten G. Varkøy, Kristin
DetaljerLokal læreplan i norsk Trinn 3 Periodeplan 1. Kompetansemål
Lokal læreplan i norsk Trinn 3 Periodeplan 1 Kompetansemål MUNTLIG KOMMUNIKASJON samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner,
DetaljerÅrsplan Norsk 3.trinn, Salto.
Årsplan Norsk 3.trinn, Salto. Uke Tema/fagemne Kompetansemål LK06 Læringsmål/Kriterier fra Sfj.kom. (eleven skal kunne...) 35 36 37 Ny Start Side 4 23 Stor forbokstav Setninger Jeg-fortelling Tonefall
DetaljerVELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE
Storetveit skole 2013 VELKOMMEN TIL LESEKVELD PÅ STORETVEIT SKOLE For foreldre som vil lære mer om lesing Ingrid von der Lippe Einfrid Tysnes Storetveit skole 2013 Hvorfor har vi invitert dere? Hva vil
DetaljerFagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015
Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og
DetaljerLokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1
Lokal læreplan i norsk Trinn 2 Periodeplan 1 Kompetansemål MUNTLIG KOMMUNIKASJON lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem samtale
DetaljerHALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon
HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære
DetaljerSystematisk Observasjon av L esing
Systematisk Observasjon av L esing Hva er SOL? Et system/verktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. Et kompetansehevingsprogram for lærere. Et verktøy der hver elev skal følges i sin leseutvikling
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til
DetaljerTidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole
Tidlig innsats Når lesing blir vanskelig Vigdis Refsahl Tidlig innsats i forhold til lese- og skriveopplæring på 1. 7. trinn Tidlig innsats handler om å kvalitetssikre skolens leseopplæring på særlig sårbare
DetaljerHALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur
HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
DetaljerRefleksjon. Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere. Systematisk observasjon av lesing
Refleksjon Snakk med sidemannen 2 min. om hva som kjennetegner strategiske lesere Tekster og tekstvalg. Krav til tekster generelt Lesbarhet Vanskegrad Leselighet knyttneve-regelen Lix Layout og typografi
DetaljerHandlingsplan lesing
Handlingsplan lesing «Det å kunne et fag er å kunne lese, snakke og skrive relevant på fagets premisser» Skrivesenteret: Rapportskriving i Naturfag http://www.skrivesenteret.no/ressurser/rapportskriving-i-naturfag/
DetaljerSANDNES KOMMUNE. Lese- og skriveplan. For Sandved skole, skoleåret 2015/16
SANDNES KOMMUNE Lese- og skriveplan For Sandved skole, skoleåret 2015/16 2. utgave, høst 2015 Innhold: Bakgrunn:... 2 1. trinn... 3 2. trinn... 6 3. trinn... 9 4. trinn... 12 5. trinn... 15 6. trinn...
Detaljer4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4
1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 4 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon - bruke et egnet ordforråd til å samtale om faglige emner, fortelle
Detaljer1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe
Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing
DetaljerKartleggingsprøve i lesing 3. trinn
Kartleggingsprøve i lesing 3. trinn Veiledning til lærere 2015 «Formålet med kartleggingsprøver er å avdekke hvikle elever som trenger ekstra oppfølging i ferdigheter og fag.» Bokmål mars 2015 Innhold
DetaljerRefleksjon. Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Hvordan soler vi elever? SOLING (pyramiden 1 7) Start med et overordnet trinn (log./fon./ort.)
DetaljerRelemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing
Relemo - et lesetreningsprogram for repetert lesing Ingress: Dette er den andre av to artikler som omhandler repetert lesing som metode. Artikkelen er en fortsettelse av Repetert lesing en suksessfaktor
DetaljerPlan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune
Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering
DetaljerGrunnskole NORSK. Overordnet plan for fagene. Fag: Trinn: 4. Skole: Å Barneskole. År: 2018/2019. Grunnleggende ferdigheter (GRF) Generell del (GD)
Grunnleggende ferdigheter (GRF) a) Å kunne uttrykke seg muntlig b) Å kunne uttrykke seg skriftlig c) Å kunne lese d) Å kunne regne e) Å kunne bruke digitale verktøy Generell del (GD) 1) Det meningssøkende
DetaljerÅRSPLAN Laudal skole
ÅRSPLAN 2018-2019 Laudal skole Fag: Norsk Klasse: 3. Lærer: Ane Bårdsen Kompetansemål etter 4.trinn: Muntlig Kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: lytte etter, gjenfortelle, forklare
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerForskjellen mellom staving og avkoding
Aski Raski-kurs I Teori: Avkodings- og stavestrategier Logografisk Fonologisk Ortografisk Hurtig og unøyaktig Seint og rett Hurtig og rett Kjennetegn Feil på småord Feil på endelser Mye gjetting ut fra
Detaljer4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3
1 4.TRINN NORSK PERIODEPLAN 3 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON forstå noe svensk og dansk tale samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon bruke et egnet ordforråd til å samtale
DetaljerMuntlig kommunikasjon. Skriftlig kommunikasjon A U G U S T S E P T E M B E R. Muntlig og skriftlig tilbakemelding fra lærer ut fra gitte kriterier
G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon - lese av ulike - gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse,
Detaljer- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger - Læringsstrategier:
G T P T M - samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusj - lese av ulike - gjenkjenne og bruke språklige virkemidler som gjentakelse, ktrast og enkle språklige bilder til egen - søke
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste
DetaljerÅrsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster
Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019 Tidspunkt Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året: Vurderingsmetoder gjennom året: August september Tema: Sommer Grammatikk: Sammensatte
DetaljerElever som strever med å trekke bokstavlyder sammen har ofte usikker bokstavkunnskap.
Når elever strever med å lese ord I denne økta vil vi se nærmere på noen av de utfordringene som ordlesing i begynneropplæringen kan by på og skissere noen ulike måter å lese ord på når elever leser for
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerGrunnleggjande leseopplæring. Lesing. Lesing: Ein basisdugleik. Lesing som ein av dei fem basisdugleikane:
Grunnleggjande leseopplæring Bratteberg skule 4.mars 2009 Lesing Gjennom eit menneskeauge får ordet liv, det kan røre, opprøre og skape om. Det kan stige opp av papiret som lyn og eksplosjonar, som svarte
DetaljerLOKAL LÆREPLAN I NORSK
LOKAL LÆREPLAN I NORSK 3.-4. TRINN MUNTLIGE TEKSTER metoder og arbeidsmåter 1. handle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler - lytte til andre
DetaljerFagplan i norsk 1. trinn 2015-2016
Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende
DetaljerVeiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole
Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG
ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,
DetaljerÅrsplan i norsk 7. trinn
Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og
DetaljerÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015
ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg
DetaljerNår lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole
1 Når lesing er vanskelig på ungdomsskolen og i videregående skole Vigdis Refsahl 2 Lesing Avkode Forstå Indre holdepunkter Ytre holdepunkter Språk og struktur Bevisste leseprosesser Fonologisk Bokstavlyder
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET
ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. TRINN, SKOLEÅRET 2017-2018 Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin språkbok 3 og Zeppelin lesebok 3, samt tilhørende arbeidshefter. Læringstrategier/ Mnd Læreplanmål
DetaljerNy GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran
Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig v/ Iris Hansson Myran Formål med økta Bli oppmerksom på de utfordringer elever som strever med lesing og skriving har. Få kjennskap til hvordan du
Detaljer(blå skrift: fra ikt-planen) Lese
ÅPLN I NOK FO 4. TINN 2017 / 2018 Læreverk: plan og Lokal læreplan i norsk for Haukås skole, Zeppelin, Lærere: Merete amnøen, Carl Petter Tresselt og Kaia øen Jæger Tema rbeidsform Vurdering G T P T M
DetaljerLesing av fagtekst i naturfag. Wenche Erlien, Naturfagsenteret
Lesing av fagtekst i naturfag Wenche Erlien, Naturfagsenteret Naturfagsenteret Nasjonalt ressurssenter i naturfag Kjerneaktiviteter Tidsskriftet Naturfag Naturfagkonferansen naturfag.no www.naturfagsenteret.no
DetaljerINDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011
INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn. 59 7670 INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE 2010 2011 FOREBYGGING AV LESEVANSKER PÅ 1. OG 2. KLASSE HANDLINGSPLAN: MÅL: - forebygge
Detaljer5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1
1 5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1 KOMPETANSEMÅL MUNTLIG KOMMUNIKASJON Mål for opplæringen er at elevene skal kunne: uttrykke seg med et variert ordforråd tilpasset kommunikasjonssituasjonen presentere et
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014
Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014 K-06, Lokal leseplan, Lokal IKT-plan, Læreverk: «Zeppelin» og «Ordriket» K 06 34 35 36 37 38 39 40 41 Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon
DetaljerPLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG
PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG 2. trinn, side 1 Positiv holdning til bøker, bokstaver og lesing Foreldrene tas aktivt med i arbeidet og får veiledning. (Se
DetaljerSpråk og leseplan for Allanengen skole
Språk leseplan for Allanengen skole Innholdsliste: 1. For 2. Innledning 3. Språk leseplan for Allanengen skole 4. Vedlegg FORORD Leseferdighet er en av våre fem grunnleggende ferdigheter omtalt i vår læreplan.
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15. Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: Faste lese- og skriveaktiviteter:
Obj115 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 4. trinn 2014/15 Hovedmålet med lese- og skriveopplæringen er: - Å utvikle gode lesemåter, slik at de får bedre innholdsforståelse og høyere lesefart.
DetaljerÅrsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole,
Årsplan i norsk 3. trinn, Ersfjordbotn skole, 2015-2016 Læreverk: Zeppelin 3. Språkbok og lesebok. Akka, bakka., Stavskrift, Leseforståelse og andre oppgaver fra ulike bøker. Periode Kompetansemål Innhold
DetaljerÅRSPLAN I NORSK FOR 2. TRINN HØSTEN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon
ÅSPLAN I NOSK FO 2. TINN HØSTN 2016 Faglærere: Astrid Løland Fløgstad Muntlig kommunikasjon Skriftlig komm. Språk, litteratur og kultur Tema/delmål Arbeidsformer gjennom året Vurderingsformer S P T M B
Detaljer- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.
Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet
DetaljerÅRSPLAN NORSK 4. TRINN 2014-15
ÅRSPLAN NORSK 4. TRINN 2014-15 UKE TEMA LÆRINGSMÅL KOMPETANSEMÅL INNHOLD METODE VURDERING 33 34 35 36 SB: Å lese høyt - Å lese høyt for andre. Å skrive replikker/ Mer om replikker dialog, ordrett, replikk,
Detaljervise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver
Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig
DetaljerKartlegging i 1.klasse. Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt
Kartlegging i 1.klasse Det som er verdt å gjøre, er det verdt å gjøre godt Hva kjennetegner en profesjon? Har spesifikk fagkunnskap Utøver skjønn Tittel gitt av myndighetene Den gode lærer Vennlig Systematisk
DetaljerOm kartlegging og vurdering
Om kartlegging og vurdering Å ha en god vurderingspraksis er en viktig del av den daglige virksomheten. En god vurderingspraksis betyr å sette mål for opplæringen og formidle målene til elevene slik at
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
Detaljer1. TRINN METODER OG LESESTRATEGIER. Metoder:
1. TRINN Lære noen rim og regler Lære alle bokstavnavnene og bokstavlydene, vite om det ut fra dette er en rød/blå bokstav, vokal eller konsonant Lære riktig lese og skriveretning Kunne beskrive bokstavene
DetaljerHalvårsplan for: 3. trinn høst 2017
Halvårsplan for: 3. trinn høst 2017 Fag: Norsk Uke Tema/emne Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvar 33 Skrive fortellinger v.hj.a. tankekart Skrive fortellinger, dikt, brev og sakpreget tekst 34 Hva
DetaljerOm lesing Skien som språkkommune
Om lesing Skien som språkkommune Innhold Om lesesatsingen i Skien kommune Om lesekonkurransen 2019 Om Språkkommunestrategien Om begynneropplæringen Om kartlegging Om SOL; Systematisk observasjon av lesing
Detaljer