Leseplan Mathopen skole trinn

Transkript

1 Leseplan Mathopen skole trinn

2 Innledning Lesing handler om avkoding, forståelse og motivasjon. Leseutvikling skjer etter spiralprinsippet. Elevenes ferdighetsnivå påvirkes av alt hjem og skole gjør for å styrke utviklingen, av situasjonene de leser i, tekstene de møter og kravene de utsettes for. Lesing og skriving går hånd i hånd. Mange finner veien til lesing gjennom skriving, mens andre utvikler skriveferdighet gjennom lesing. Målet med leseopplæringen er at elevene skal bli funksjonelle lesere. I skolesammenheng snakker vi om den 1-. og 2. leseopplæringen. Det «å knekke lesekoden» blir derfor sett på som et første steg i riktig retning. For at leseferdigheten skal bli funksjonell må den videreutvikles i møte med stadig mer krevende tekster gjennom hele skoleløpet. Mathopen skole sin leseplan er i praksis en Leselosplan, som igjen er teoretisk forankret i leseforskning og praksis. Leselos som metode bygger på kompetansemålene i lesing, slik en finner dem i norskplanen på 2., 4., 7. og 10. årstrinn i Kunnskapsløftet. Læreplanmålene er gjennomgående, og leseplanen skal støtte elevenes leseutvikling på alle trinn og i alle fag. Vår plan tar sikte på å utvikle lesing som grunnleggende ferdighet ved å gi elevene veiledning og trening i: Å bli kjent med målet for lesingen Å aktivere egne forkunnskaper og erfaringer Å bli kjent med/ fortrolige med kodingssystemet Å identifisere og utforske ordene i en tekst Å finne, kunne analysere og vurdere, meningen i en tekst Å reflektere over egen forståelse og egne aktiviteter Kunnskapsløftet vektlegger læringsstrategier som viktig for elvenes læring. Vår leseplan gjenspeiler opplæring i disse og er forpliktende for det pedagogiske personalet på Mathopen skole. 1

3 1 og 2.trinn 1.trinn: Benytter «Hjertelesing» og opplegget «Simsalabim» i leseopplæringen. 2.trinn viderefører dette arbeidet. Materiell:: Haugstad /Damms leseunivers/safari lese og Skrivestart/Simsalabim )/Safari «Les mer»/ Elle Melle ABC 2, fagbøker og tekster. Metoder: Leselos /Hjertelekser /Veiledet lesing Kartlegging: Alle observasjoner i Leselos-skjema, kartleggingsprøve, Tove Kroghs tegnetest, elevsamtaler, utviklingssamtaler samles i elevperm. Skriftlig ukentlig vurdering hjem/skole ved hjerteleksen. 2

4 Mål - Utrykker formålet med lesingen - Bevisstgjøre elevene på hvorfor teksten leses, f.eks ved hjelp av bokormer (lære-leseorm/faktatekst og opplevelse-leseorm/fiksjon) - Veiledet lesing - Utrykke mål for lesing muntlig og/eller på tavle - Ukens mål på ukeplan - Øve på å vurdere egen måloppnåelse Førforståelse - Orienterer seg i teksten - Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet - Bevisstgjøre elevene om hva slags informasjon en får ved å studere det som skal leses - (hva tror du det kan være lurt å gjøre før du begynner å lese teksten?) - Undre seg over tittel - Koble bilde til tekst - Hvordan ser teksten ut? - Hvordan er teksten bygd opp? - Bruke elementer fra BISON - Knytte teksten til egne opplevelser og omvendt - Læresamtalen - Lære elevene å reflektere over egen lesing 3

5 Koding - Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå - Har trygge kodingsferdigheter på morfemnivå - Kartlegge bokstavkunnskap - «Bokstavtrylleri», presentasjon av grafem og fonem - Vektlegging av sansestimulering og opplevelse - Jobbe med lyd- og bokstavkombinasjoner/morfemer etter lyderingsmetoden - (sjekkes ukentlig ved hjertelesing) - Kunne tilnærme seg lesing både via syntetisk og analytisk metode - Sette sammen ord til setninger, og setninger til sammenhengende tekst - Kunne lese- og skriveretningen - Samle observasjoner i leseloskjema - Aski Raski - Frost sine språkleker - Digitale programvarer (Salaby, Gyldendal, Lesekorpset, Bokhylla.no m.m.) ordslisten - Helordslesing - Ordforråd - Stopper opp ved og markerer nye ord - Tar i bruk strategier for å lære nye ord - Bruker nye ord i presentasjoner - Forklare nye ord i tekst - Gi bildestøtte til tekst (Fra bilde til ord) - Arbeide med ulike begrepssirkler - Finne ord i ord - Innføre «ordbankbok» - Veiledet lesing - Gi elevene strategier for hvordan de skal møte ukjente ord - Ukens ord - Bevisstgjøre foreldre om viktigheten ved å forsikre seg om at barna forstår de ordene de møter i teksten. - Markere vanskelige ord (hjertelekse) - Knyttneveregelen - Lære flytregelen (se vedlegg) 4

6 Leseforståelse - Strukturerer informasjon fra teksten - Stiller spørsmål fra teksten - Gjengir innhold i teksten - Gjenskaper teksten - Høytlesning hver dag - Veiledet lesing gjennom hjertelesing og leseleksen - Dramatisere tekst, tegne leseopplevelser - Damms leseunivers med spørsmål til tekst - Introdusere og bruke tankekart - Aktiv bruk av læresamtalen - Aktiv bruk av tekstspørsmål (Hva, hvem, hvor, når, hvordan, hvorfor) - Knytte egne erfaringer/tanker til tekster ved introduksjon av tankespørsmål - Foregripe handlingen i tekst (Hva tror du skjer videre i teksten?) - Snakke om innhold i tekst og la elevene prøve seg på enkle gjenfortellinger - Stillelesing (lese stille og dele innholdet med naboen) Metakognisjon - Kontrollerer egen leseforståelse - Lære elevene å reflektere over egen lesing (hva, hvordan, hvorfor) - Læresamtalen - Øve på å vurdere egen måloppnåelse - Egenvurdering pluss vurdering for læreren (hjertelekse) 5

7 3. og 4.trinn Leseverk: Ulike leseverk og tekster, bl.a. Ordriket Metode: Leselos Kartlegging: Alle observasjoner i Leselos-skjema, Kartleggingsprøver, Carlsten, elevsamtaler og utviklingssamtaler samles i elevperm 6

8 Mål - Utrykker formål med lesingen - Velger lesemåte ut fra formålet - Endrer lesemåte ved behov Uttrykker formål med lesingen Elevene skal kunne: - Forklare hva læringsmål er - Forklare hensikten med læringsmål - Arbeide etter læringsmål - Sette egne læringsmål Velger lesemåte ut fra formålet - Elevene må lære ulike lesemåter, få anledning til å prøve dem ut og den veiledningen som er nødvendig for å justere egne valg/lesevaner. De må drøfte erfaringene sine i læresamtaler og skrive om dem i egne læringslogger. - Skumlesing/skimming, letelesing, nærlesing, lineær lesing, ikke-lineær lesing, stillelesing, korlesing, høytlesing, opplevelseslesing. Endrer lesemåte ved behov - NB! Metakognitive konferanser om sammenheng mellom valg, innsats og utbytte o Er denne lesemåten mest effektiv i forhold til læringsmålene/de læringsmålene de har nå? o Hadde vi skimmet raskt gjennom teksten først, hadde de oppdaget at den. o Slik vil elevene gradvis få reelle muligheter for å ta ansvar for egen læring og sette egne mål. 7

9 Førforståelse - Orienterer seg i teksten - Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet Orienterer seg i teksten - Å orientere seg i teksten er ikke en aktivitet, det er mange. Det handler blant annet om å studere: Tittel/og eller overskrifter - Undre seg over hva tittelen kan innebære - Finne og utnytte strukturen i teksten for å få en oversikt over innholdet - Finne og utnytte overskrifter for å se hvordan teksten er strukturert - Hvordan de ulike delene står i forhold til hverandre - Lage tankekart eller innholdslister med tydelige nivåstrukturer Bilder og bildetekster - Bruke bildeteksten som støtte for å forstå - Koble bildet til teksten - Avgjøre om bildet er en forlengelse av teksten, eller om det bringer inn nye momenter Ikkekontinuerlig informasjon - Lese og forstå grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller - Avgjøre om den diskontinuerlige informasjonen er en forlengelse av teksten eller om den bringer inn nye momenter Rammetekster - Kunne utnytte rammetekster som støtte for leseforståelsen - Se sammenhenger mellom rammetekster og resten av teksten Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet - Ha bevissthet om egne bakgrunns-kunnskaper og kunnskaper om tekst - Gjøre antakelser/framsette hypoteser basert på bakgrunns-kunnskaper og erfaringer - Vurdere om antakelsene/hypotesene holder mål etter hvert som de leser og får ny informasjon - Arbeidsformer: par og læresamtale/ muntlig dialog/skriving og eller tegning/»think along» strategi (Leselosveileder s. 30). 8

10 Koding - Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå - Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvensnivå - Har trygge kodingsferdigheter på morfemnivå - Leser med flyt Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå - Se leseplanen 1.og 2.trinn Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvensnivå - Bokstavsekvenser (skj, kje, -ing, -ang,), i begynnelse av ord og avslutning av ord (bl, fl, st, skr, og rim som ing, -ang, -ute). Har trygge kodingsferdigheter på morfemnivå - Definisjon av morfem: språkets minste betydningsbærende element. Litt forenklet kan vi si at morfemer kan deles i tre grupper: rotmorfem, bøyningsmorfem og avledningsmorfemer. Ved å arbeide med dette gir vi elevene bedre anledning til refleksjoner om ordenes opprinnelse og betydning. - Kjennskap til prefikser og suffikser (u-, mis-, - else, - het, -lig,) og bøyningsmorfemene en og er, vil lette både kodingsarbeid og meningssøk. Leser med flyt - Plassere trykk og tonefall, utnytte tegnsetting, variere stemmen og legge inn naturlige pauser - Høytlesing, samtaler om leseflyt, korlesing og repetert lesing Ordforråd - Stopper opp ved og markerer nye ord - Tar i bruk strategier for å lære nye ord - Bruker nye ord i presentasjoner Stopper opp ved og markerer nye ord - Lærer modellerer hvordan en kan utforske og utvikle større forståelse for nye faglige ord og uttrykk, knyttnevetesten (5 vanskelige ord per side). 9

11 Tar i bruk strategier for å lære nye ord - Trekke fram aktuelle ord og uttrykk, snakke om uttale, skrivemåte og betydning og vise hvordan ordene eventuelt kan deles opp i stavelser og/eller morfemer. Vær oppmerksom på at ord kan ha flere betydninger. - Etter lesing bør elevene lage en oversikt over ordene, notere ordbokforklaring, eventuelle synonymer og/eller motsatser og vise at de kan bruke ordene i setninger og/eller illustrasjoner. En kan lage ordlister i alle fag. - Gi elevene oppskrifter på hvordan en kan arbeide med å utforske meningen i ord. - Bruke visuelle/grafiske støttestrukturer, for eksempel tankekart og kolonner for å systematisere og bearbeide assosiasjoner rundt og kunnskap om enkeltord. Dette som støtte for hukommelse og som disposisjoner for skriftlig og muntlig disposisjon. - NB! Husk metakognitive konferanser for å tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeid med enkeltord, egen leseutvikling og faglig læring. - Arbeidet med utvikling av ordforråd skal arbeides med målrettet og systematisk på alle trinn, for eksempel ordlæringsprogrammet «Ord3F». Bruker nye ord i presentasjoner - Ved å lytte til samtaler, muntlige presentasjoner og studere skriftlige produkter er det relativt enkelt å danne seg et bilde av hvilke ord eleven kjenner og bruker Leseforståelse - Strukturerer informasjon fra teksten - Stiller spørsmål fra teksten - Gjengir innhold i teksten - Gjenskaper teksten Strukturerer informasjon fra teksten - Tankekart, kolonnenotat og matriser (læringsstrategier). Strukturene er ikke et mål i seg selv, bare midler som kan benyttes for å støtte leseforståelse og læring. 10

12 Stiller spørsmål fra teksten - Lese og stoppe opp, stille spørsmål, stoppe ved ukjente ord, hvem gjorde hva og hvorfor, om hvorfor en situasjon oppstod, reflekter over hva som kommer til å skje videre. - Lære ulike måter å spørre på, spørreord, tekst og tankespørsmål. - Åpne og lukkede spørsmål Gjengir innhold i teksten - Nøkkelord, lære å finne de viktigste ordene i teksten Gjenskaper teksten - Bruke nøkkelord til å gjenskape teksten, ensetningssammendrag, korte læresamtaler, femradersdikt, ABC-dugnad, rollesamtaler i smågrupper, kolonnenotater, venndiagram, logger Metakognisjon - Kontrollerer egen leseforståelse Kontrollerer egen leseforståelse - Metakognitive konferanser i lesing er refleksjonssamtaler med et metaperspektiv på egen leseforståelse, læring og innsats (stopp opp og tenk. / tenk på det du leser, hva handler dette om?/ finn ut hva du forstår og hva du ikke forstår / tenk på hva dette minner deg om/ lag spørsmål i hodet ditt / tenk på hva du tror vil skje videre). - Hvorfor skal jeg lese denne teksten?/ Hvordan skal jeg lese den?/hvordan skal jeg arbeide for å nå læringsmålene? 11

13 trinn Leseverk: Ulike leseverk og tekster, bla Zeppelin Metode: Leselos Kartlegging: Alle observasjoner i Leselos-skjema, Kartleggingsprøver, Carlsten, Nasjonale prøver, Arbeid med ord, elevsamtaler og utviklingssamtaler samles i elevperm 12

14 Mål - Utrykker formål med lesingen - Velger lesemåte ut fra formålet - Endrer lesemåte ved behov Uttrykker formål med lesingen Elevene skal kunne: - Forklare hva læringsmål er - Forklare hensikten med læringsmål - Arbeide etter læringsmål - Sette egne læringsmål Velger lesemåte ut fra formålet - Elevene må lære ulike lesemåter, få anledning til å prøve dem ut og den veiledningen som er nødvendig for å justere egne valg/lesevaner. De må drøfte erfaringene sine i læresamtaler og skrive om dem i egne læringslogger. - Skumlesing/skimming, letelesing, nærlesing, lineær lesing, ikke-lineær lesing, stillelesing, korlesing, høytlesing, opplevelseslesing. Endrer lesemåte ved behov - NB! Metakognitive konferanser om sammenheng mellom valg, innsats og utbytte. o Er denne lesemåten mest effektiv i forhold til læringsmålene/de læringsmålene de har nå? o Hadde vi skimmet raskt gjennom teksten først, hadde de oppdaget at den. o Slik vil elevene gradvis få reelle muligheter for å ta ansvar for egen læring og sette egne mål. 13

15 . Førforståelse - Orienterer seg i teksten - Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet - Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser Orienterer seg i teksten - Å orientere seg i teksten er ikke en aktivitet, det er mange. Det handler blant annet om å studere: Tittel/og eller overskrifter - Undre seg over hva tittelen kan innebære - Finne og utnytte strukturen i teksten for å få en oversikt over innholdet - Finne og utnytte overskrifter for å se hvordan teksten er strukturert - Hvordan de ulike delene står i forhold til hverandre - Lage tankekart eller innholdslister med tydelige nivåstrukturer Bilder og bildetekster - Bruke bildeteksten som støtte for å forstå - Koble bildet til teksten - Avgjøre om bildet er en forlengelse av teksten, eller om det bringer inn nye momenter Ikkekontinuerlig informasjon - Lese og forstå grafer, kart, diagrammer, modeller og tabeller - Avgjøre om den diskontinuerlige informasjonen er en forlengelse av teksten eller om den bringer inn nye momenter Rammetekster - Kunne utnytte rammetekster som støtte for leseforståelsen - Se sammenhenger mellom rammetekster og resten av teksten Utnytter egne forkunnskaper for å foregripe innholdet - Ha bevissthet om egne bakgrunns-kunnskaper og kunnskaper om tekst - Gjøre antakelser/framsette hypoteser basert på bakgrunns-kunnskaper og erfaringer - Arbeidsformer: par og læresamtale/ muntlig dialog/skriving og eller tegning/»think along» strategi (Leselosveileder s 30). 14

16 Vurderer (opprettholder eller endrer) egne antakelser - Vurdere om antakelsene/hypotesene holder mål etter hvert som de leser og får ny informasjon ved hjelp av metakognitive konferanser, for å diskutere om antakelsene er gode eller mindre gode. Koding - Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå - Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvensnivå - Har trygge kodingsferdigheter på morfemnivå - Leser med flyt - Leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster Har trygge kodingsferdigheter på bokstavnivå - Se leseplanen 1.og 2.trinn Har trygge kodingsferdigheter på bokstavsekvensnivå - Bokstavsekvenser (skj, kje, -ing, -ang,), i begynnelse av ord og avslutning av ord (bl, fl, st, skr, og rim som ing, -ang, -ute). Har trygge kodingsferdigheter på morfemnivå - Definisjon av morfem: språkets minste betydningsbærende element. Litt forenklet kan vi si at morfemer kan deles i tre grupper: rotmorfem, bøyningsmorfem og avledningsmorfemer. Ved å arbeide med dette gir vi elevene bedre anledning til refleksjoner om ordenes opprinnelse og betydning. - Kjennskap til prefikser og suffikser (u-, mis-, - else, - het, -lig,) og bøyningsmorfemene en og er, vil lette både kodingsarbeid og meningssøk. Leser med flyt - Plassere trykk og tonefall, utnytte tegnsetting, variere stemmen og legge inn naturlige pauser - Høytlesing, samtaler om leseflyt, korlesing og repetert lesing Leser i samsvar med særtrekk ved ulike tekster - Elevene må presenteres for ulike tekster, de må inviteres til dialoger om hvilke formmessige virkemidler de kan vente og finne i sammensatte tekster enten de nå presenteres i papirformat eller digitalt. 15

17 Elevens læringsutbytte av å arbeide med en fagtekst vil trolig bli større dersom læreren i førlesingsfasen med utgangspunkt i den enkelte tekst, viser og drøfter ett eller flere av disse punktene: - Om teksten (eller deler av den) er fortellende, forklarende, argumenterende og /eller veiledende - Hvordan elementer i en sammensatt tekst - eksempelvis illustrasjoner, margtekster og diagrammer kan utnyttes som støtte både før, under og etter lesing - At overskrifter kan utnyttes som støtte når teksten skal repeteres - At sentrale ord og uttrykk ofte skrives med uthevet trykk eller kursiv - At innledende målformuleringer, ingresser og sammendrag ofte gir tilstrekkelig informasjon Ordforråd - Stopper opp ved og markerer nye ord - Tar i bruk strategier for å lære nye ord - Bruker nye ord i presentasjoner Stopper opp ved og markerer nye ord - Lærer modellerer hvordan en kan utforske og utvikle større forståelse for nye faglige ord og uttrykk, knyttnevetesten (5 vanskelige ord per side). Tar i bruk strategier for å lære nye ord - Trekke fram aktuelle ord og uttrykk, snakke om uttale, skrivemåte og betydning og vise hvordan ordene eventuelt kan deles opp i stavelser og/eller morfemer. Vær oppmerksom på at ord kan ha flere betydninger. - Etter lesing bør elevene lage en oversikt over ordene, notere ordbokforklaring, eventuelle synonymer og/eller motsatser og vise at de kan bruke ordene i setninger og/eller illustrasjoner. En kan lage ordlister i alle fag. - Gi elevene oppskrifter på hvordan en kan arbeide med å utforske meningen i ord. - Bruke visuelle/grafiske støttestrukturer, for eksempel tankekart og kolonner for å systematisere og bearbeide assosiasjoner rundt og kunnskap om enkeltord. Dette som støtte for hukommelse og som disposisjoner for skriftlig og muntlig disposisjon. 16

18 - NB! Husk metakognitive konferanser for å tydeliggjøre sammenhengen mellom arbeid med enkeltord, egen leseutvikling og faglig læring. - Arbeidet med utvikling av ordforråd skal arbeides med målrettet og systematisk på alle trinn, for eksempel ordlæringsprogrammet «Ord3F». Bruker nye ord i presentasjoner - Ved å lytte til samtaler, muntlige presentasjoner og studere skriftlige produkter er det relativt enkelt å danne seg et bilde av hvilke ord eleven kjenner og bruker Leseforståelse - Strukturerer informasjon fra teksten - Stiller spørsmål fra teksten - Gjengir innhold i teksten - Gjenskaper teksten - Vurderer tekstens form og innhold Strukturerer informasjon fra teksten - Tankekart, kolonnenotat og matriser (læringsstrategier). Strukturene er ikke et mål i seg selv, bare midler som kan benyttes for å støtte leseforståelse og læring. Stiller spørsmål fra teksten - Lese og stoppe opp, stille spørsmål, stoppe ved ukjente ord, hvem gjorde hva og hvorfor, om hvorfor en situasjon oppstod, reflekter over hva som kommer til å skje videre. - Lære ulike måter å spørre på, spørreord, tekst og tankespørsmål. - Åpne og lukkede spørsmål Gjengir innhold i teksten - Nøkkelord, lære å finne de viktigste ordene i teksten Gjenskaper teksten - Bruke nøkkelord til å gjenskape teksten, ensetningssammendrag, korte læresamtaler, femradersdikt, ABC-dugnad, rollesamtaler i smågrupper, kolonnenotater, venndiagram, logger 17

19 Vurderer tekstens form og innhold - Å vurdere tekstens form og innhold er en kompleks ferdighet som inkluderer tre ulike faktorer o Kunnskap om tekstens form o Tekstens innhold o Samspillet mellom form og innhold - Både undervisning og valg av arbeidsmåter for å styrke denne komponenten er uløselig knyttet til tekstene som benyttes. Alle lærere kan vise og snakke om hvilke grep fagtekstforfattere og forlag gjerne tyr til for å tydeliggjøre faglig innhold, eksempelvis at de bruker: - Uthevet skrift/kursiv for å angi viktige begreper - Illustrasjoner/kurver/diagrammer mm for å supplere teksten, men også for å presentere faglig innsikt. - At strukturer tydeliggjøres gjennom faste ord og uttrykk, eksempelvis o Uttrykk «for det første», «for det andre», «for det tredje», bidrar til å tydeliggjøre både faglige og argumentative strukturer o Uttrykk som «på den ene side/på den andre side/på lignende måte/likevel» brukes for å sammenligne og synliggjøre sammenhenger o Ord som «derfor/følgelig» osv. brukes gjerne for å konkludere og oppsummere - Videre er det selvfølgelig viktig med samtaler for å synliggjøre sammenhengen mellom form og innhold, og eksempelvis lære elevene å stille støttespørsmål som o Hva har forfatteren gjort for å få fram viktig informasjon, synspunkter og ny kunnskap? o Hva har forfatteren gjort for å minne deg om hva du kan fra før? o Hvilke grep har forfatter og forlag gjort for å fremheve sentrale ord og faglige uttrykk? o Hvis teksten er illustrert, - hvilken funksjon har illustrasjonene? o Hvilken del av teksten lærte du mest av hvorfor? o Hvilken del av teksten synes du er mest interessant hvorfor? o Hvorfor tror du forfatteren har valgt å..? Hva ville du valgt? o Hva er det ved denne teksten som gjør at du/dere synes at denne teksten er interessant/uinteressant? 18

20 Metakognisjon - Kontrollerer egen leseforståelse - Reflekterer over anvendte lesestrategier NB! Arbeid med metakognisjon må også gjøres i forlengelsen av de fem andre områdene i draftet. Kontrollerer egen leseforståelse - Metakognitive konferanser i lesing er refleksjonssamtaler med et metaperspektiv på egen leseforståelse, læring og innsats (stopp opp og tenk. / tenk på det du leser, hva handler dette om?/ finn ut hva du forstår og hva du ikke forstår / tenk på hva dette minner deg om/ lag spørsmål i hodet ditt / tenk på hva du tror vil skje videre). - Hvorfor skal jeg lese denne teksten?/ Hvordan skal jeg lese den?/hvordan skal jeg arbeide for å nå læringsmålene? Reflekterer over anvendte lesestrategier - For å utvikle denne ferdigheten må en ta i bruk alt som er omtalt i Leselosveilederen, og lære elevene å reflektere over innsats og utbytte. Metakognitive samtaler er nødvendige hvis en ønsker at elevene skal utvikle gode leseferdigheter og best mulig læring: o Hva har jeg lært? o Har jeg lært det jeg skal? o Hvordan har jeg arbeidet? o Ville jeg kunne lært mer ved å arbeide på en annen måte? «Jeg har lest teksten, men jeg forstår den ikke, da kan jeg:» (Leselosveilederen s74) o Sjekke målet hva var det egentlig jeg skulle se etter? o Orientere meg i teksten en gang til: kan bilder, avsnittsoverskrifter, margtekster eller lignende gi meg noen nye hint om hva teksten handler om? o Bla litt tilbake i læreboken, sjekke noe av det vi jobbet med sist uke, kanskje denne teksten blir enklere å forstå om jeg tenker på hva jeg kan fra før? o Sjekke betydningen av ukjente ord i teksten, kanskje blir teksten umulig å forstå fordi jeg har misforstått ett eller flere ord i teksten o Kan jeg ha lest ett eller flere ord feil, jeg prøver igjen kanskje dette er et ord jeg bør dele i stavelser, eller kan oppbygningen av ordet hjelpe meg å forstå det bedre? 19

21 o o Kanskje er det lurt å systematisere informasjon; både det jeg kan fra før og nye opplysninger. Lager jeg et tankekart blir det muligens enklere å danne en oversikt. Det kan være lurt å snakke med en annen om det jeg har lest da kan vi utfylle hverandres kunnskaper. 20

22 Lesing som grunnleggende ferdighet Lesing er en grunnleggende ferdighet som i følge Kunnskapsløftet skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere med ansvar for lesing i sine fag. Grunnleggende ferdigheter i norskfaget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv. Samtaler om tekster har en avgjørende betydning for elevenes læring og utvikling. Å tale og lytte er grunnleggende menneskelige aktiviteter som i norskfaget blir videreutviklet gjennom systematisk opplæring i ulike muntlige sjangere og aktiviteter. Å kunne uttrykke seg skriftlig i norsk er også et ansvarsområde i norskfaget, fra den første skriveopplæringen til den videre skriveopplæringen gjennom 13 år. Skriftligheten i samfunnet er økende, ikke minst gjennom utviklingen av digitale kommunikasjonsformer, og kravet til å mestre skriftlig framstilling i ulike sjangere har blitt større. Skriving er en måte å utvikle og strukturere ideer og tanker på, men det er også en kommunikasjonsform og en metode for å lære. Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet. Å kunne regne i norsk er en ferdighet som forutsetter et annet språk enn verbalspråket. Men disse språkene har et felles kunnskapsområde når det gjelder begrepsutvikling, logisk resonnement og problemløsning. Det gjelder også forståelse for form, system og komposisjon. Ved lesing av sammensatte tekster og sakprosa blir arbeidet med grafiske framstillinger, tabeller og statistikk viktig for forståelse. Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner. 21

23 Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Norsk Å kunne lese i norsk er en grunnleggende ferdighet som norskfaget tar et særskilt ansvar for gjennom den første leseopplæringen og den videre leseopplæringen som foregår gjennom hele det 13-årige løpet. Lesing er både en ferdighet og en kulturell kompetanse. Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer. Lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være deltaker i samfunnet Kunst og håndverk Å kunne lese i kunst og håndverk dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og om å få inspirasjon til skapende arbeid. Visuell kommunikasjon gjennomsyrer faget og bidrar til utvikling av tekstforståelse. For å nyttiggjøre seg informasjon og unngå å bli lurt av visuell retorikk er det viktig å kunne lese og forstå ulike tekstuttrykk. Tolkning av diagrammer og andre visuelle representasjoner, som for eksempel bruksanvisninger og arkitekttegninger, danner grunnlag for viktige beslutninger. Musikk Å kunne lese i musikk dreier seg om å kunne tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Evne til å konsentrere seg over tid er en viktig forutsetning for lesing. Gjennom lytting, musisering og tolkning av musikalske uttrykk og symboler gir musikkfaget viktige bidrag til dette. Lesing av tekster vil være av betydning som grunnlag både for ens egen komponering og som en kilde til refleksjon. Mat og helse Å kunne lese i mat og helse innebærer å granske, tolke og reflektere over faglige tekster med stigende vanskegrad. Det handler om å kunne samle, sammenlikne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksanvisninger, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekster, og vurdere dette kritisk ut fra formålet med faget Kroppsøving Å kunne lese i kroppsøving handler om å kunne hente, tolke og forstå informasjon fra fagspesifikke tekster. Det gir grunnlag for å vurdere viktige sider ved arbeidet i faget. Det handler òg om å tolke kart og forstå symbol. 22

24 RLE Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, tolke, reflektere over og forholde seg saklig og analytisk til fortellinger og fagstoff i så vel tradisjonell som multimedial formidlingsform. Engelsk Å kunne lese i engelsk er en del av den praktiske språkkompetansen og innebærer at en kan lese med forståelse, utforske og reflektere over stadig mer krevende tekster og slik skaffe seg innsikt på tvers av kulturer og fagfelt. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. Samfunnsfag Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å sette seg inn i, granske, tolke og reflektere over faglige tekster og skjønnlitteratur med stigende vanskegrad for å oppleve kontakt med andre tider, steder og menneske. Å kunne lese vil samtidig si å behandle og bruke variert informasjon fra bilde, film, tekninger, grafer, tabeller, globus og kart. For å forstå og delta aktivt i samfunnet en lever i, er det òg nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Naturfag Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Matematikk Å kunne lese i matematikk innebærer å tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold og med innhold fra dagligliv og yrkesliv. Slike tekster kan inneholde matematiske uttrykk, diagram, tabeller, symbol, formler og logiske resonnement. Å kunne bruke digitale verktøy i matematikk handler om å bruke slike verktøy til spilll, utforsking, visualisering og publisering. Det handler òg om å kjenne til, bruke og vurdere digitale hjelpemiddel til problemløysing, simulering og modellering. I tillegg er det viktig å finne informasjon, analysere, behandle og presentere data med høvelige hjelpemiddel, og være kritisk til kjelder, analyser og resultat. Hentet fra L06 Kunnskapsløftet 23