Leseplan for Lyshovden oppveksttun

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Leseplan for Lyshovden oppveksttun"

Transkript

1 Leseplan for Lyshovden oppveksttun Du lurer kanskje på hva det er som ligge og vrir seg på arket? Disse små svarte krypene? Du lurer kanskje på hva som kryper og kravler over papiret? Det er ikke maur, ikke edderkopper, ikke lopper eller lus eller tusenbein. Det er bokstavene du ser, det er ordene som velter seg sidelengs langs linjene. De er på vei til deg, kryper inn gjennom øynene dine, gjennom ørene dine, inni tankene dine, inn i følelsene dine og sier hei. Det er nesten umulig å stå imot et stille og vennlig ord slik som venn. Hei, lille venn, sier diktet og kryper inn i hjertet ditt med pusten sin. Gro Dahle

2 Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. Alle lærere skal ha kunnskap om bruken av lærestrategier. Målet for elevene er at de skal lære lærestrategiene BISON og VØL-skjema. Det er viktig at en også har fokus på lesestrategier som nærlesing, letelesing og skumlesing uavhengig av sjangre. For å få en målrettet undervisning, bør man legge vekt på arbeidet før - under - og etter lesing av tekster. Grunnleggende læringssyn Alle elever skal i arbeidet med fagene oppleve både mestring og utfordringer. Det gjelder også elever med særlige vansker eller særlige evner. Dette forutsetter: Et trygt skolemiljø der det er åpenhet og toleranse for individuelle forskjeller God kunnskap om den enkelte elev (gode kartleggings- og arkiveringsrutiner) Opplæring som er tilpasset den enkelte gjennom varierte krav og målsetninger Varierte pedagogiske metoder Grunnleggende prinsipper leseopplæringen Å kunne lese er en forutsetning for god utvikling i alle fag. Å gjøre elevene til gode lesere er derfor en av skolens viktigste oppgaver. Alle lærere er leselærere. For å utvikle gode lesere bør leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som viser hvordan elevenes lesekompetanse blir ivaretatt i alle fag og på alle trinn. Leseplanen skal være basert på kompetansemålene i Kunnskapsløftet, brutt ned til konkrete mål for hvert trinn. Samtidig er noen mål generelle og gjennomgående i all leseopplæring: Å skape engasjement og ambisjoner for lesing Å utvikle språklige ferdigheter Å sikre omkodingsferdigheter Å utvikle leseforståelse

3 Skolens har følgende prinsipper i arbeidet med disse målene: Å skape engasjement og ambisjoner for lesingen Tekster som fenger elevene er tilgjengelige for alle Tid til frilesing settes av regelmessig, for eksempel et kvarter hver morgen Det brukes tid til at lærere og elever forteller om og anbefaler bøker Høytlesing og lytting til lydbøker er en del av skolehverdagen Biblioteket er godt utstyrt med bøker for begge kjønn og for lesere på alle nivåer Biblioteket er trivelig, lett å finne frem i og tilgjengelig for alle Bibliotekaren "markedsfører" bøker og tilbyr kurs, veiledning og "inspirasjons-økter" for elever og lærere Skolen har en bank med interessante tekster med tilhørende oppgaver Skolen har faste, årlige leseaksjoner, bok-kafèer og lignende for å fremme lesing Skolen arrangerer forfatterbesøk, diktopplesing, presentasjoner av forfattere og lignende Elever presentere bøker for hverandre Store elever leser for de små Foreldrene på småskoletrinnet får veiledning i å følge opp sine barns lesing på høstens foreldremøte Å utvikle språklige ferdigheter Elever forbereder, fremfører og vurdere tekster/elevarbeid Den vanlige muntlige aktiviteten er strukturert, man arbeider med diskusjonsteknikk, det å være gode lyttere o.s.v. Filosofisk samtaler, rollespill og klasseråd avvikles regelmessig Det arbeides systematisk med begrepsforståelse på alle trinn Klassene samtale om felles opplevde tekster Regelmessige fellessamlinger elevene lærer å opptre og å være publikum Elevene gir hverandre tilbakemelding på utført arbeid Å sikre omkodingsferdigheter Alle elever får tilpassete oppgaver i lesing, basert på systematisk kartlegging Skolen har en helhetlig plan for begynneropplæringen, der systematikk i arbeidet med bokstavlyder, språkleker, herming, rim og rytme, helordslesing/parate ordbilder og stavingsdeling inngår Veiledet lesing og stasjonsundervisning o.s.v. tas i bruk for å sikre god oppfølging av den enkelte Skolen jobber systematisk med lesing med utgangspunkt i et utvidet tekstbegrep, også på mellomtrinnet Kartleggingsrutiner, tilpasninger i klassene og kursvirksomhet sikrer alle opplæring på rett nivå Digitale verktøy brukes regelmessig av alle i arbeidet med å utvikle språklig kompetanse

4 Skolene har gode rutiner for arkivering av resultatene av kartleggingsprøvene, slik at den enkeltes progresjon over tid kan vurderes. Å utvikle leseforståelse Veiledet lesing inngår på alle trinn Skolen har en systematisk plan for undervisning i læringsstrategier Skolen har tilgjengelig gode "Les og løs"- oppgaver Elevene presenterer tekstinnhold for hverandre Det gjennomføres regelmessige samtaler om felles opplevd tekst, herunder også fagtekster, tabeller, grafiske fremstillinger, bilder o.s.v. Elevene presenterer egne tekster av alle slag for hverandre Kartleggingsrutinene omfatter også elevenes leseforståelse Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell.

5 Læringsstrategier For å sikre elevene et bredt repertoar av læringsstrategier knyttet til tekstbearbeiding, skal trinnene ha faste læringsmål i dette arbeidet. Trinn Metode 1. trinn Tankekart med tegning og ord, læresamtale, Introduserer VØL - skjema på slutten av året 2. trinn Tankekart med ord, Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier, Nøkkelord 3. trinn VØL -skjema/ VØFL -skjema, lærersamtalen Utvidet tankekart, Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier, Nøkkelord VØL -skjema/ VØFL -skjema, lærersamtalen, vårparten-> letelesing 4. trinn Nøkkelord, begrepskart, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord. 5. trinn Venn-diagram, to-kolonne notat/ordliste, Nøkkelord, begrepskart, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord. 6. trinn 3-kolonne-notat, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, tankekart, nøkkelord, ordforklaringsbok. 7.trinn Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. VØL-skjema, de velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv ved arbeid av ulike tekster. Bruke studieteknikksmateriale i forhold til tekster. Årshjul for lesestimulerende aktiviteter Faste årlige innslag skal bidra til å sikre systematisk stimulering elevenes leseaktivitet gjennom hele skoleløpet. Fellesaktiviteter Bibliotekar August Velkommen til biblioteket 1. trinn September Leseaksjon (Bok til alle) Leseaksjon Oktober Leseaksjon Leseaksjon November Forfatterfokus: Trinnets forfatter m. trinnsamling Bibliotekkurs 2. trinn Desember Bibliotekkurs 2. trinn Januar Bibliotekskurs 4. trinn Februar Diktuke m. trinnsamling Bibliotekskurs 4. trinn Mars April Verdens bokdag markeres på skolen (bokbytte, Bibliotekskurs 7. trinn bokcafè, forfatterbesøk o.s.v.) Mai Bibliotekskurs 7. trinn Juni

6 Bibliotekkurs starter med 1.trinn om høsten og tar så for seg de andre trinnene. Faste bibliotekskurs Når Hvem Tema Ansvar August 1. trinn Velkommen til biblioteket! Inspirasjon til lesing, omvisning, lånekort Bibliotekar November og desember 2. trinn Biblioteket vårt. Om å finne, velge, låne og levere inn bøker. Bibliotekar Januar og februar 4. trinn Hvordan finne informasjon. Om boksøk og oppslagsverk Bibliotekar Mars og april 7. trinn Kildereferanser og kildekritikk Bibliotekar

7 1-4 Felles for småskoletrinnet: Høytlesing av voksen hver dag, herunder lesing i matpausen/ lydbok Medlesing Lage historier for hverandre, tegne/fortelle/skrive Muntlige fortellerstunder (voksne og barn) Bibliotekturer bestemt dag i uken (skole), få lånekort på 1.trinn (offentlig) Pirre nysgjerrigheten ved å lese utdrag fra bøker, hva skjer etterpå? Lydbøker, sammen og alene Bestemte lesestunder, egne lesekroker med godt utvalg av bøker til ALLE (bildebøker er også BRA) Avtaler med hjemmet om å lese for og med eleven (leselekser) Felles samlinger hvor klassene bytter på å ha noe å bidra med Lesesirkel: Gjerne ta med egne bøker og bytte seg i mellom Elevene får med seg et skjema hjem der foreldrene noterer hva de leser for barnet. Når eleven er moden for det noteres hva han/hun leser Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag. 1. TRINN

8 Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier Trinn Metode 1. trinn Tankekart med tegning og ord, læresamtale, Introduserer VØL - skjema på slutten av året, lærersamtalen

9 Mål Oppdage språkets form Lære et utvalg av rim og regler utenat Oppdage at språket består av lyder, stavelser, ord og setninger Lære enkle strategier for leseforståelse Bli kjent på skolebiblioteket Oppdage lese- og skriveretning og kunne ta den i bruk Bli språklig bevisste Lære sammenhengen mellom talespråk og skriftspråk Lære alle bokstavene ta dem i bruk via lydmetoden Kunne gjenkjenne, gjenkalle, skrive og benevne alle bokstaver både store og små bokstaver Kunne lese enkle ord ved å stave seg gjennom dem - eller leser hele setninger. Knekke lesekoden Oppdage at litteratur er en kilde til glede, fantasi og kunnskap Lære å gjengi egne inntrykk av leste tekster via tegning Skape trygghet Klare å lytte 1. TRINN Metode og midler Gjennomføre minst 4 språkleker i uken. Jørgen Frost: Språkleker (Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer.) Legge vekt på rytme og stavelsesdeling Ukens/periodens dikt, regle, elling, sang er i klasserommet og på ukeplan Tidlig foreldremøte hvor foresatte blir informert om leseopplæringen Starte med Skrivedans i løpet av den første uken i september Elevene lærer en ny bokstav/språklyd per uke, hver 7.uke - rep.av de lærte bokstavene + test)(småe/store bokst.). Her skal det skapes motivasjon gjennom trylling, spenning happeninger. Sterkt fokus på lyd! Bruke alle sanser ved innlæring av bokstavene Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Veiledet lesing, 1 g.pr uke, med fokus på læringsstrategier Individuelle leselekser tilpasset nivå. Bokorm på veggen i klassen Legge vekt på rytme og stavelsesdeling Samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger, dramatisere eventyr Biblioteket bør brukes hver uke, gjerne også ha egnede bøker tilgjengelig i klasserommet Velkommen til biblioteket! Inspirasjon til lesing Vise at muntlig utsagn blir synlig skrift og tale ved bl.a. å lage fortellinger på flippover/ smartboard/ tavle Tastaturleik og bruk av data er gode redskaper til å skrive små tekster og å knytte lyd og bokstav sammen. Det å knytte bilde og ord/tekst sammen (skjermtekst), er og en måte for 1.klassingen til å lage meningsfull tekst som gir oversiktelig og god presentasjon. Hyppige høytlesningsstunder/ lydbøker Leseprosjekt gjennomføres i regi av skolen/ bibliotekar Arbeide kreativt med tegning og skriving i forbindelse med lesing Tekstskaping på data Stillelesing, mye vekt på billedbøker med lite tekst Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker

10 Den grunnleggende leseopplæringen Bokstavprogram (gjelder kun 1.trinn) Skolen bruker den syntetiske leseopplæringsmetoden (trekke lyder sammen til ord). Vi skal ha bokstavinnlæringsprogresjon som fort gir meningsfulle ord. Bokstavene skal læres i denne rekkefølgen: s, i, l, e, a, o, r, m, u, f, t, å, n, b, k, v, h, p, y, j, g, æ, d, ø og tilslutt de mer sjeldne brukte bokstavene: c, q, w, x og z. Elevene skal lære de små bokstavene. Ny bokstav blir presentert hver mandag. Kartlegging og vurdering Carlsteen. April. Denne prøven skal også tas i september på 2.trinn, og innen 1.oktober samme skoleår, skal elevene som faller inn under kritisk grense på leseprøven, meldes til skolens spesialpedagogisk team og tiltak skal iverksettes. Leseforståelsesstrategier Tankekart Læresamtale Introduserer VØL - skjema på slutten av året Materiell/utstyr Rommet du møter når du skal ha 1.trinn inneholder Et hus med tre etasjer som de små bokstavene flytter inn i etter hvert som elevene lærer de. Da ser de visuelt med en gang hvilke bokstaver bor i første etasje, hvilke bokstaver som bor over første og annen etasje og hvilke bokstaver som bor over første etasje og kjelleren, samt f-bokstaven som går over alle etasjene. Et lite bokstavhus/lydhus lamineres og limes på hver pult. (Dette gjelder også 2.trinn.) Skaatun sine bokstavinnlæringsbilder som knytter bokstav til bildet henges opp i klasserommet. Etter hvert som bokstavene læres farges bildet av den aktuelle bokstaven. Elevene kan da til enhver tid se opp på veggen og se hvilke bokstaver vi har lært og hvilke som står igjen. Litteraturkasse som skal inneholde En perm hvor du finner lekseark til samtlige bokstaver, klar til å kopieres opp. En perm med ekstra kopierings ark til de som arbeider raskt. Ukens ord: jeg, meg, deg, seg, som, er, og, om, til, fra, vi, oss, en, et, av, på, at, det, de, sin, skal

11 2. TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 2. trinn Tankekart med ord, Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier, Nøkkelord VØL -skjema/ VØFL -skjema, lærersamtalen

12 Mål Kjenne til språkets form gjennom rim, regler, ellinger og språkleiker Kunne lage egne rim og regler Knekke lesekoden og automatisere lesingen Kunne sette sammen lyder til ukjente ord (nonsens-ord) Kunne lese enkle tekster Kunne enkle strategier for leseforståelse Kunne gjenkjenne, gjenkalle, skrive og benevne alle bokstaver både store og små bokstaver Skape trygghet for høytlesning Lage enkle fortellinger (elevene skriver selv) 2. TRINN Metode og midler Bokstavene ikke på nytt 2.trinn, men tilpasset opplegg til de som strever (kurs) Utvide utvalget av rim og regler. Dramatisere for å bedre motivasjonen Veiledet lesing, Dams leseunivers småbøker min.2 g.pr.uke Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Arbeide med ordbilder, spesielt ikkelydrette ord, helordslesing systematisk Systematisk fonemlesing av lengre ord Ha egnede bøker tilgjengelig i klasserommet Ta i bruk enkle bokanmeldelser Høytlesningstunder /lytte til lydbøker Bruke Oasen bibliotek og skolebiblioteket. Finne skjønnlitteratur og faktabøker på biblioteket, kurs i å finne, låne og levere inn bøker Forfatterbesøk (om mulig) Leseprosjekt gjennomføres i regi av skolen/ bibliotekar Individuelt tilpasset leselekse hver skoledag Lese i kor, grupper, individuelt, med viskestemme, høystemme osv. Bokorm på veggen i klassen Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Mål for opplæringen: Elevene skal utvikle leselyst og lesekompetanse. Elevene skal kunne bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over lesetekster. Læringsstrategier Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier Tankekart, friformskart Bilder Nøkkelord VØL -skjema/ VØFL -skjema Øveord: den, ikke, må, få, så, år, ta, da, ut, ha, vil, alt, for, med, når, har, går, kom, dag, hva, var, han, hun, men, sitt, opp, bli, over, bare, noen, hele, sine + repetisjon av ordene fra 1. trinn

13 3. TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 3. trinn Utvidet tankekart, Modellering av arbeidet: Før, under og etter lesing -strategier, Nøkkelord VØL -skjema/ VØFL -skjema, lærersamtalen, vårparten-> letelesing

14 Mål Få en bedre leseflyt og innholds-forståelse. Kunne lese for ulike formål. Utvikle bedre lesestrategier Øke lesefarten og bedre innholdsforståelsen Automatisering av aktuelt lesenivå med økende vekt på læring og utvikling Videreutvikle strategier for leseforståelse kunne bruke lesing til læring Kunne høyfrekvente ord 3. TRINN Metode og midler Veiledet lesing, Dams leseunivers småbøker, 3.g.pr uke Ha egnede bøker tilgjengelig i klasserommet Individuelt tilpasset leselekse hver skoledag -> bibl. "fem fingerregelen" Lage bokanmeldelser Høytlesningsstunder / lydbøker Bruke skolens bibliotek regelmessig. Kurs i bruk av biblioteket. Lære alfabetisk rekkefølge Bruke Oasen bibliotek og skolebiblioteket Forfatterbesøk om mulig Individuelt tilpasset leselekse hver skoledag Repetert lesing i fokus. Stillelesing med kontrollspørsmål Forfatterverksted Pugge høyfrekvente ord Hyllebok for frilesing Leseprosjekt gjennomføres i regi av skolen/ bibliotekar Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Lærerne forplikter seg til å bruke VØL - BISON i alle fag! Mål for opplæringen: Elevene skal videreutvikle leseglede og lesekompetanse. Elevene skal kunne bruke varierte lærings -strategier for å "angripe" en tekst, beherske flere lesemåter, reflektere over lesetekster og kunne ulike sjangre. Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag. Øveord: ble, ved, kan, vel, nei, får, her, der, nye, mye, noe, mot, nær, mer, slik, hvor, stor, sier, også, under, uten, være, hans, hos + repetisjon av jeg, meg, deg, seg, det, de, ikke, skal

15 4.TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 4. trinn Nøkkelord, begrepskart, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord.

16 Mål Utvikle bedre lesestrategier Øke lesehastigheten og bedre innholdsforståelsen Automatisering av aktuelt lesenivå med økende vekt på læring og utvikling Videreutvikle strategier for leseforståelse kunne bruke lesing til læring Få flest mulig opp på 90 til 100 ord (eller mer) i minuttet 4.TRINN Metode og midler Veiledet lesing, Dams leseunivers småbøker Høytlesningsstunder/ lydbøker Bruke skolens bibliotek regelmessig, kurs i boksøk og bruk av oppslagsverk Skrive bokanmeldelser Stillelesing med kontrollspørsmål Forfatterverksted med høytlesing Forfatterbesøk Individuelt tilpasset leselekse hver skoledag, minst 15. min. Repetert lesing i fokus Bruke ulike høytlesningsteknikker Hyllebok for frilesing Leseprosjekt gjennomføres i regi av skolen/ bibliotekar Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Veiledet lesing på eldre nasjonale prøver for 5. trinn Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker læringsstrategier som BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord. (Se ordforklaringsliste som vedlegg) Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller.

17 5-7 Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring forutsetter at elevene må være aktive, gjøre en innsats på egenhånd og i samhandling. Utgangpunktet for læring er at målet er tilpasset og gitt på forhånd og at elevene kjenner målet. Skolen samarbeider med hjemmet slik at eleven skal få et best mulig læringsutbytte og en god skolehverdag. 5.TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 5. trinn Venn-diagram, to-kolonne notat/ordliste, Nøkkelord, begrepskart, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, og nøkkelord.

18 Mål 5.TRINN Gi elevene et rikt utvalg av opplevelser gjennom skjønnlitterære tekster og barnelitteratur Fortsatt automatisering å kunne lese tekster med stor sikkerhet og hensiktsmessig hastighet Fortsatt styrking av leseforståelsen å kunne tilegne seg innhold i skjønnlitterære tekster og poesi Få erfaring med å drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster Bruke varierte læringsstrategier tilpasset hensikten med lesingen Metode og midler Individuelt tilpasset leselekse daglig. Bli en bedre leser -> hurtighet og forståelse. Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier. Lesekvart med føring av lesekort hver dag Arbeide med å tolke og vurdere skjønnlitteratur Elevene leser egne bøker som vurderes med bokanmeldelser. Det leses høyt av voksen for elevene daglig Leseprosjekt (4 uker) Bruk av repetert lesing Framføring av poesi og lyrikk Elevene opptrer i ulike roller gjennom rollespill og drama både på norsk og engelsk Høytlesning av ulike fagbøker ved gjennomgang av nytt stoff. Teknikker for innhenting av informasjon Lage og fremføre egne presentasjoner digitalt i forskjellige fag Bruke bibliotek jevnlig Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker

19 6.TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 6. trinn 3-kolonne-notat, BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, tankekart, nøkkelord, ordforklaringsbok. Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket.

20 Mål 6.TRINN Kunne drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med vekt på innhold Gi elevene et rikt utvalg av opplevelser gjennom skjønnlitterære tekster og sakprosatekster Fortsatt automatisering å kunne lese tekster med stor sikkerhet og hensiktsmessig hastighet Gjøre erfaringer med å nyansere leseferdigheten, samt tilegne seg nye læringsstrategier Fortsatt styrking av leseforståelsen kunne tilegne seg innhold i skjønnlitterære tekster og poesi, fagtekster, leksikon og ordbøker Kunne oppsummere tekster, samt gjøre erfaringer med å referere skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig Bruke varierte lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen Metode og midler Individuelt tilpasset leselekse daglig Repetert lesing Egne leste bøker vurderes med bokanmeldelse Høytlesning av voksne knyttet opp mot tema, f.eks historie Nyansering av språket gjennom skuespill og rollespill både på norsk og engelsk Samtaler rundt dikt i lesebok og sangtekster Bruk av leksikon, ordbøker og andre oppslagsverk med fokus på alfabetisering Jobbe systematisk med fagtekster i ulike fag, lage digitale presentasjoner Leseprosjekt Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Jevnlig bruk av biblioteket Lesekvart med føring av lesekort hver dag Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Læringsstrategier BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, tankekart, nøkkelord, ordforklaringsbok. (Se ordforklaringsliste som vedlegg) Arbeid med tekstoppgaver i matematikk med fokus på det matematiske språket. Eksempel på dette kan være grubliser, oppskrifter/instruksjoner og tabeller.

21 7.TRINN Lesing i alle fag Lesing er en ferdighet som skal utvikles i alle fag og på alle trinn. Alle skolens lærere er leselærere. Lesing i alle fag innebærer: Norsk Matematikk Engelsk Samfunnsfag Naturfag Rle Kunst og håndverk Musikk Mat og helse Lesing er en ferdighet som må læres gjennom språkstimulering, begrepsutvikling og systematisk arbeid med å knekke lesekoden og å lære å forstå innholdet i tekst. Lesing er også en kulturell kompetanse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen og kan utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster og å kommunisere gjennom tekst. Elevene får erfaringer og opplevelser som bidrar til forståelse av seg selv og samfunnet. Lesing er et redskap for å kunne tolke og dra nytte av tekster med matematisk innhold fra dagligliv og yrkesliv som tall, diagram, tabeller, symbol, formler og logisk resonnement. Lesing er en del av den praktiske språkkompetansen. Å utvikle leseferdighet på engelsk vil også bidra til å styrke leseferdigheten generelt. For å forstå og delta aktivt i samfunnet vi lever i, er det nødvendig å kunne lese og samle informasjon fra bilder, bøker, oppslagsverk, aviser og Internett og vurdere dette kritisk. Gjennom lesing kan man tolke og reflektere over fagtekster og skjønnlitteratur for å oppleve kontakt med andre tider, steder og mennesker. Lesing vil også si at man kan bruke variert informasjon fra bilde, film, tegninger, grafer, tabeller, globus og kart. Lesing dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige bilder, tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, diagrammer og symboler. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke, søke mening i og forholde seg kritisk og analytisk til bilder, fortellinger og fagstoff. Lesing dreier seg blant annet om å kunne tolke tegn og symboler og få inspirasjon til skapende arbeid. Å oppfatte melodi, rim og rytme er en forutsening for å bli en god leser. Lesing dreier seg om å tolke og forstå ulike musikalske uttrykk, symboler, tegn og former for notasjon. Lesing av tekster gir grunnlag for egen komponering og kilde til refleksjon. Lesing handler om å kunne sammenligne og systematisere informasjon fra oppskrifter, bruksveiledninger, reklame og informasjonsmateriell. Læringsstrategier 7.trinn VØL-skjema, de velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv ved arbeid av ulike tekster. Bruke studieteknikksmateriale i forhold til tekster.

22 Mål Gi elevene et rikt utvalg av opplevelser gjennom skjønnlitterære tekster på bokmål og nynorsk. Fortsatt automatisering å kunne lese tekster med stor sikkerhet og hensiktsmessig hastighet Kunne nyansere leseferdigheten, samt tilegne seg varierte læringsstrategier Fortsatt styrking av leseforståelsen kunne tilegne seg innhold i skjønnlitterære tekster og poesi, fagtekster, leksikon, ordbøker, tabeller, kart Kunne referere, presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur Bruke varierte lesestrategier tilpasset hensikten med lesingen 7.TRINN Metode og midler Individuelt tilpasset leselekse daglig Daglig høytlesning av skjønnlitteratur Høytlesning av faglitteratur Leseprosjekt Veiledet lesing med fokus på læringsstrategier Repetert lesning Bruk av biblioteket regelmessig, kurs i kildekritikk og kildereferanser Lesekvart med føring av lesekort hver dag Jobbe systematisk med fagtekster i ulike fag, lage digitale presentasjoner som utgangspunkt for diskusjon og vurdering Nyansering av språket gjennom skuespill og rollespill både på norsk og engelsk Bruke oppslagsverk og kilder aktivt for å tilegne seg ny kunnskap Filosofisk samtale Veiledet lesing på nasjonale prøver for 8. trinn Utvikle ordforråd ved å lage ordbøker Lærestrategier: Elevene har frem til tom. 6. trinn lært mange lærestrategier. Målet på 7. trinnet er at de velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv ved arbeid av ulike tekster. Bruke studieteknikksmateriale i forhold til tekster. Veiledet lesing av fagtekst/sammensatt tekst. Vi bryter ned tekst med fokus på ordkunnskap, sjanger og grammatikk. Vi bruker lærestrategier som BISON, skumlesing, letelesing, nærlesing, høytlesing, korlesing, parlesing, læresamtalen, ordforklaringsbok, tankekart, nøkkelord, og sammendrag. Økt bevisstgjøring rundt bruken av de ulike læringsstrategiene i lesing. Elevene velger og blir gode på de læringsstrategiene de mener er mest hensiktsmessig for seg selv, ved arbeid med ulike tekster.

23 Veiledet lesing - ordforklaring for begreper i veiledet lesing Letelesing: Eks. finn ord som begynner på s, finn verb/substantiv Nærlesing: Metoden brukes når du skal sette deg grundig inn i en tekst. Aktuelle mål: Du skal kunne huske og gjengi det viktigste av det du har lest. Læresamtalen: Lærerstyrt samtale i plenum, der innhold og oppfølgingsspørsmål blir diskutert. BISON overblikk: En strategi for førlesing av ny tekst. Vi ser nærmere på: Bilder og bildetekster Innledning Siste avsnitt Overskrifter/underoverskrifter NB! Ord som skiller seg ut, som eksempelvis står i kursiv Årshjul for kartlegging, tester og prøver. Kartlegging av lesehastighet og leseforståelse høst, vinter og vår STAS - test i avkoding og staving Nasjonal kartlegging av leseforståelse Askiraski Mattehjelpen Intensive lesekurs fra 1.trinn Det er kontaktlæreren sitt ansvar for at kartleggingen blir gjort. Har man elever under kritisk grense, er rutinene å ta kontakt med skolens logoped for å planlegge videre arbeid. Alle lærerne på trinnet deler på rettingen av prøvene, slik at alle får et innblikk i elevenes leseferdigheter i en klasse/trinn.

24 Tips til foresatte som ønsker å bidra til å øke barns leseferdighet Gi ros og oppmuntringer Vis at du tror på barnet ditt Legg til rette for mestringsopplevelser Bilder Se på bilder og samtal om dem Finn noe på bildet som begynner på en bestemt bokstav Lyder Barnet må kunne språklyden og bokstaven som hører til (lydnavn og bokstavnavn). NB! I begynneropplæringen må foresatte kun lydere ikke stave! Si et ord og spør: Hva blir igjen av ordet hvis du tar bort første lyden? Hva blir igjen av ordet hvis du tar bort siste lyden? Mat/fysisk aktivitet/rammevilkår Riktig kosthold og fysisk aktivitet er svært viktig for god læring Ha godt leselys Sjekk barnet syn Leker og spill Mange leker og spill gir god trening i lesing Utnytt hverdagssituasjoner: Les skilt, skriv beskjeder, bruk for eksempel kjøleskapsmagneter og bokstavkjeks. Forlag har internettsider med gode ideer. Høytlesing Mengdetrening er nødvendig for å bli en god leser Les høyt for barnet La barnet lese høyt for noen Synliggjør egen lesing. Vis at lesing kan være til glede og nytte Ord Spør om ordets betydning Samtal om begreper Si et ord, be barnet finne et rimeord Finne ord i ord Ukens bokstav Bruk en tekst og finn ukens bokstav. Hvor mange kan du finne? Finn ord i teksten som begynner på bokstaven Finn ord som har bokstaven inni seg Finn ord som har bokstaven til slutt

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf

«Hvis du ikke vet hvor du skal, asdfghjklzxcvbnmqwertyuiopas. spiller det heller ingen rolle hvor du går.» dfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdf qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqw ertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwer tyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiop «Hvis du ikke vet hvor du skal,

Detaljer

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013

Leseplan. for. Sædalen skole 2012/ 2013 Leseplan for Sædalen skole 2012/ 2013 En bok er en rikdom, en bok er en venn og kan vel ditt vennskap fortjene -for han som har lært seg å lese i den, blir aldri på jorden alene. Leseplan for Sædalen skole

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 5A/B Lærer: Mona Brurås og Dårdi Flåm Uke Årshjul 34 37 Nasjonal prøve lesing uke 37 Hovedtema Kompetansemål

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: Vi leser 2. trinn Odd Haugstad. Leseverket består av: - Leseboka Vi leser - Lese-gøy - Lettlestbøker - Arbeidsbøker 1

Detaljer

1. TRINN METODER OG LESESTRATEGIER. Metoder:

1. TRINN METODER OG LESESTRATEGIER. Metoder: 1. TRINN Lære noen rim og regler Lære alle bokstavnavnene og bokstavlydene, vite om det ut fra dette er en rød/blå bokstav, vokal eller konsonant Lære riktig lese og skriveretning Kunne beskrive bokstavene

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016 ÅSPLAN I NOSK, 2. TINN, 2015/2016 Faglærer: Madeleine Tolleshaug og Kaia B. Jæger Muntlig Skriftlig komm. Språk, Tema/delmål Arbeidsformer Vurderings- kommunikasjon litteratur og kultur gjennom året former

Detaljer

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole.

LESING TILTAKSPLAN. Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. LESING TILTAKSPLAN Bystyret i Drammen har bestemt at Drammen skal bli Norges beste skole. INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Side 3 Pedagogisk programvare Side 5 Hva sier kunnskapsløftet om lesing Side 6 Lesehjul

Detaljer

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier.

Innhold: Innføring og utvikling av læringsstrategier. Innhold: Side 3-4: Side 4-5: Side 6: Side 7-12: Side 12-13: Side 13-14: Side 14-16: Side 16-17: Side 17-18: Side 19-21 Forord Plan Alfabet 1. - 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn Innføring

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Norsk for 5. trinn 2015/16 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) 34-42 Les og lær. Finn det viktigste

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Leseplan for Gjettum skole

Leseplan for Gjettum skole Leseplan for Gjettum skole Lesing og skriving er kulturskapte og miljøavhengige ferdigheter. Det er ikke ferdigheter som utvikler seg av seg selv som en naturlig modning. Den som skal lære å lese og skrive,

Detaljer

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er

Kunne rime Kunne lytte ut språklyder i et ord Kunne dele opp ord i stavelser, muntlig Vite hva et ord er ÅRSPLAN I Norsk FOR 1. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Astrid Marie Helle og Henriette Kaldheim Læreverk: Tuba Luba UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Leke, improvisere og eksperimentere

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon FAGPLAN Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte,

Detaljer

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver

vise forståelse for sammenhengen mellom språklyd og bokstav og mellom talespråk og skriftspråk lese store og små trykte bokstaver Årsplan i norsk for 2.trinn 20142015 Faglærer Yngve Henriksen Kompetansemål etter 2.årstrinn Ulike tema, delmål og arbeidsformer brukes på veien mot kompetansemålene fra K06 Muntlig kommunikasjon Skriftlig

Detaljer

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur

HALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47

PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47 PERIODEPLAN 6. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: VENNSKAP PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51

Detaljer

Leseutviklingen fortsetter

Leseutviklingen fortsetter Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem

Detaljer

Leseplan for Krohnengen skole

Leseplan for Krohnengen skole Leseplan for Krohnengen skole Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for god læring. God klasseledelse er avgjørende for læringsutbyttet til elevene. Læring

Detaljer

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016

Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Fagplan i norsk 1. trinn 2015-2016 Kunnskapsløftet: Norsk Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende

Detaljer

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015

ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 ÅRSPLAN NORSK 7. TRINN 2014/2015 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 Min reise til Skrive en fortelling om en tildelt plass, viktig å få med 5 fakta om hver person som drar (min 3- max 6 ink. seg

Detaljer

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag.

Leseplan. Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Leseplan Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Apeltun skole Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn Visjon og verdier I Apeltun skoles visjon er fellesskapet en viktig verdi. Vi vil se stjerner. Vi inkluderer elever, foreldre og ansatte på skolen.

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

SOL systematisk observasjon av lesing

SOL systematisk observasjon av lesing Vedlegg 12 SOL systematisk observasjon av lesing SOL er et kartleggingsverktøy for å fastslå hvor elevene er i sin leseutvikling. SOLkartleggingsverktøyet inneholder 10 nivå med klare kriterier for hva

Detaljer

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE

LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE LESEPLAN FOR LAUDAL SKOLE Her på Laudal skole arbeider vi med lesing som en grunnleggende ferdighet. Dvs. at lesing ikke bare skjer i norskfaget, det er en grunnleggende ferdighet som foregår i alle fag.

Detaljer

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE 1 REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE På Landås skole har alle lærere, i alle fag, på alle trinn ansvar for elevenes regneutvikling. Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer

Detaljer

GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015

GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015 Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015 Gamlebyen skole - Strategisk plan 2015 Visjon for Gamlebyen skole: Her starter fremtiden - Det grunnlaget som legges i barneskolen

Detaljer

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole Veiledet lesing Åset skole Veiledet lesing Veiledet lesing er hjertet i et helhetlig program. Det gir en lærer og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg meningsfullt gjennom en tekst.

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Årsplan i norsk 7. trinn

Årsplan i norsk 7. trinn Årsplan i norsk 7. trinn Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 35-38 Lese og læringsstrategier : - bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen. - referere og

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning

Skrive i egen skrivebok og bruke datamaskin. Låne bøker på skolebiblioteket. Faste språkleker sammen eller som stasjonsundervisning RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 2. trinn 2015/16 I norsktimene inngår mange ulike aktiviteter. I 2. klasse går det mye tid til å forberede sammenhengende skrift og å få opp leseevnen.

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn

ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn ÅRSPLAN for skoleåret 2015-2016i: NORSK 1.trinn Faglærer: Vibeke Strømme Fagbøker/lærestoff: Zeppelin lesebok, Zeppelin arbeidsbok 1 og 2, Språkleker (Frost)matriell fra Odd Haugstad Salaby Mnd August

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 6. trinn 2015/16 Elevene skal gjennom hele skoleåret arbeide med skriftlige oppgaver innen sjangeren sakprosa/fagtekst og skjønnlitterær tekst. På disse

Detaljer

Den andre leseopplæringen

Den andre leseopplæringen Den andre leseopplæringen «Å lære å lese å lese for å lære» Overordnede mål: Det helhetlige arbeidet med lesing der begrepsinnlæring, samtale og skriving løper sammen med selve lesingen. Elevene øves i

Detaljer

GLEDEN VED Å MESTRE!

GLEDEN VED Å MESTRE! GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

Arbeidsplan 5. klasse

Arbeidsplan 5. klasse Arbeidsplan 5. klasse Melding fra lærer UKE 38 Skolens hjemmeside: http://alesund.kommune.no/sub/ellingsoyus Nasjonal prøve i lesing ( på papir) torsdag Kartleggingsprøve i matematikk denne uken. Kartleggingsprøver

Detaljer

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere

Foreldre sin rolle i lesingen. Støttespillere og hjelpere Foreldre sin rolle i lesingen Støttespillere og hjelpere En støttespiller Arbeid med lesing skal ikke være en «pliktøvelse», men en aktivitet dere velger for å ha det morsomt og hyggelig sammen. Å lære

Detaljer

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING

TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING ÅRSPLAN I NORSK. FOR 5. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Gro Anita S Arnesen verk: Zeppelin Lesebok (gul), Zeppelin Språkbok (blå) og arbeidsbøker til begge disse. UK E TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD

Detaljer

«Forstår du det du leser?»

«Forstår du det du leser?» «Forstår du det du leser?» www.bibleexplained.com Leseopplæringsplan for Danielsen Barne- og Ungdomsskule Versjon 1.0, november 2011 1 Innhold 1. Grunnlag for planen 2. Lesing i alle fag 3. Kjennetegn

Detaljer

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18

Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Årsplan for 2. trinn Fag: Norsk høst: 2017/18 Lesing i 2. klasse Lesestrategier: fonologisk lesestrategi (lyd for lyd), ortografisklesestrategi (helordslesing) Lesestrategier er bevisste planer for hvordan

Detaljer

Årsplan i Norsk 1. klasse.2014-2015

Årsplan i Norsk 1. klasse.2014-2015 Antall timer pr uke: 9 timer Lærere: Ida Nystuen Askjer, Elise G. Solberg og Ellen H. Bjerk Læreverk: og Jørgen Frost. Grunnbok og Leseboken: ABC en lesebok av Odd Haugstad Nettstedet: moava.org, lesekorpset

Detaljer

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter

Innhold norsk. 1 Levanger kommune, læreplaner. NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter 1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2007: Norsk for språklige minoriteter Innhold norsk Grunnleggende G1 G2 Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros

Treårsplan i norsk 2013-2016. Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros Treårsplan i norsk 2013-2016 Eivind B. Hansen Helene F. Siira Eirik Leiros 1 MÅL Delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere

Detaljer

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord. LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år bruker vi lesebok for 5.trinn, Arbeidsbok 3 til

Detaljer

Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009.

Utarbeidet av: Linn Sørensen, spesialpedagog ved Ekrehagen skole. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Årsplan i norsk for 2. klasse ved Ekrehagen skole skoleåret 2008 / 2009. Læreverk som følges dette skoleåret er: Vi leser lesebok skrevet av Odd Haugstad, utgitt av pedagogisk forlag. Arbeidsbok 1 og 2

Detaljer

Hvorfor satse på lesing?

Hvorfor satse på lesing? Hvorfor satse på lesing? Resultatene fra bla. PISA-testene viser at ulikhetene mellom kjønn er større i Norge enn i de fleste land flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og leser kun

Detaljer

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier

Ajour: Målgruppe: 1.og 2.trinn. skoleåret 2010. Innhold: - Leseutvikling. - Lesestimulering. - Skriveutvikling. - Lesestrategier. - Læringsstrategier Målgruppe: 1.og 2.trinn Innhold: - Leseutvikling Ajour: skoleåret 2010 - Lesestimulering - Skriveutvikling - Lesestrategier - Læringsstrategier - Kartlegging og tiltak - Materiell - Organisering Inndeling:

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE

ÅRSPLAN I NORSK 9. TRINN 2011/2012 FAGERTUN SKOLE LÆREMIDLER: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk forlag. MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet s. 41-55 METODER/ARBEIDSMÅTER: Utforske språk og tekst, individuelt, parvis og i grupper

Detaljer

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke 34-42 Skoleår: 2015/2016 Muntlig kommunikasjon Lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler. Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. (Språkleker)

Detaljer

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon HALVÅRSPLAN I NORSK 3.TRINN, Høsten 2017. Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig kommunikasjon handler om å lytte og tale i forskjellige sammenhenger. Lytting er en aktiv handling der eleven skal lære

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Årsplan Norsk 5B, skoleåret 2016/2017

Årsplan Norsk 5B, skoleåret 2016/2017 Årsplan Norsk 5B, skoleåret 2016/2017 Zeppelin 5 språkbok og Zeppelin 5 lesebok Uke Tema Arbeidsmetoder og aktiviteter Kompetansemål Læringsmål 35-36 2 Lær å lære (kurs) Språkbok s. 18-39. Kopiark 9a-13.

Detaljer

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier:

- Leselos: * Målretting * Førforståelse * Koding * Ordforråd * Leseforståelse * Metakognisjon Lesebestillinger. - Læringsstrategier: G T P T M Mål, K06 Muntlig kommunikasjon samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjon kriftlig kommunikasjon lese av ulike skrive enkle gjenkjenne og bruke språklige virkemidler

Detaljer

Studieplan for 7. trinn

Studieplan for 7. trinn Studieplan for 7. trinn Uke 45, 46 og 47 Navn: SPESIELT. UKE 45: Onsdag: Prøve i RLE -Islam Fredag: Del 1 M6 UKE 46: Tirsdag: Del 2 M6 Fredag: Elevfri, du har langhelg etter fysisk på torsdag UKE 47: Vi

Detaljer

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14

Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Forslag til årsplan i norsk for 5.trinn 2013/14 Hovedområder: Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Muntlige tekster Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Samhandle

Detaljer

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s.18-29. s.34-39 FAGPLAN NORSK Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål 34 og 35 Bli kjent med lærebøkene Kap. 1 Lære ulike måter å sende en hilsen på. Brev til lærer med forventninger til mellomtrinnet. 36

Detaljer

Helhetlig leseplan Hordvik skole

Helhetlig leseplan Hordvik skole Helhetlig leseplan Hordvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Elevene kommer med klare forventninger til det å begynne på skolen.

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå, gjengi og kombinere

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Gjøre nødvendige endringer i planene.

Gjøre nødvendige endringer i planene. Et foredrag av: Vivian Christoffersen Hilde Sagedal Paulsen 2 1 Negative holdninger: Ø Elever, lærere, foreldre Ø vanskelige prøver Ø prøveformen Ø Tidkrevende Dårlige resultater Ø Hva er grunnen? Ø Osloskolene

Detaljer

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017

Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Årsplan i norsk 5. trinn 2016/ 2017 Læreverk: Zeppelin Språkbok (blå), Zeppelin lesebok (gul), Leseforståelsehefter, Modelltekster fra Skriv så blekket spruter. Uke Tema Kompetansemål: Læringsmål: Innhold

Detaljer

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen

Detaljer

De voksne på trinnet:

De voksne på trinnet: Velkommen! Agenda: De voksne på trinnet Foreldreansvar Pedagogisk plattform Daglige rutiner Nytt for året Tilpasset opplæring Mobbekontrakt Læringsstrategier Presentasjon av fagene Valg av klassekontakt/fau

Detaljer

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget Fag: RLE Trinn: 2. trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Jødedommen Samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, Toralesing, matregler og høytider.

Detaljer

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0

Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Foreldreveileder i hvordan lære å lese og å oppnå bedre leseflyt med «Tempolex bedre lesing 4.0», veilederversjon 1.0 Du sitter foran datamaskinene og har fått i oppgave fra skolen å øve Tempolex med barnet

Detaljer

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse??

Språk og bokstavmoro. Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Språk og bokstavmoro Målet er å få gode, trygge og raske lesere Hvordan får vi dette til allerede i 1.klasse?? Læringssyn Motiverte, kompetente, systematiske og engasjerte lærere legger grunnlaget for

Detaljer

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune

Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Plan for lese- og skriveopplæring 1. til 4. trinn Andebu kommune Utarbeidet etter L-06 Andebu - august 2006 Aud Bjørnetun, Karin Dahl Myhre, Magni Wegger 1. tr. Mål Arbeidsmåter Hjelpemidler Vurdering

Detaljer

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47

PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47 PERIODEPLAN 5. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: KUNST OG KULTUR PRAKTISK INFORMASJON: Vi er ferdig med nasjonale prøver. Vi kommer til å ha gangeprøve hver fredag.

Detaljer

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING

SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING ÅRSPLAN I NORSK 3. KLASSE 2015-2016 SOL SYSTEMATISK OBSERVASJON AV LESING Systematisk observasjon av lesing (SOL) er en prosess som går ut på å få barn til å lese. Det er et verktøy for å fastslå hvor

Detaljer

Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015

Leseplan ny skole. (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 Leseplan ny skole (Gjelder fra skoleåret 2014/2015) Evalueres vår 2015 1 Innhold Bakgrunn og formål... 3 Glansbilde lesing 1-7... 4 Forankring i teori... 5 Alle er leselærere lesing i alle fag... 6 Hva

Detaljer

Hvem jobber i klassen?

Hvem jobber i klassen? Velkommen! Hvem jobber i klassen? Marit K. Brurok kontaktlærer Jone har gym Frank har IKT Gaute og Bente er pedagogiske medarbeidere Marianne har spesialpedagogikk med enkeltelever Sissel N. Bjerga er

Detaljer

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016

Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 Fagplan for norsk 8. trinn 2015-2016 34-37 Norrøn tid Presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur Å kunne lese om norrøn tid, litteratur

Detaljer

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale.

- Snakke om felles opplevelser som film og teater. - Lesestrategier (se leseplan) .- Høre sanger, se film med svensk/dansk tale. Norsk Kompetansemål Delmål 3. trinn Delmål 4. trinn Muntlige kommunikasjon Innhold/arbeidsmåter Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflekter over innholdet

Detaljer

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla.

Unneberg skole. Leselekser og felles arbeid i klassen. Lesing, lytting, se ord på tavla. Unneberg skole ÅRSPLAN I NORSK. trinn KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, meningsbærende elementer og ord. sette ord på egne følelser

Detaljer

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010

Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Halvårsplan for 2. klasse høsten 2010 Ellingsøy barne- og ungdommsskole. Kontaktlærer: Judith Artamendi Volsdal Generell informasjon: De to største fagene i 2.klasse er norsk og matematikk. Når det gjelder

Detaljer

Årsplan i Norsk 2. trinn

Årsplan i Norsk 2. trinn Årsplan i Norsk 2. trinn Uke Hovedtema Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetoder gjennom året Vurderingsmetoder gjennom året August, sept. Repetisjon av alle bokstavene Fagtekst Rettskriving

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2016/2017

Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årsplan «Norsk» 2016/2017 Årstrinn: 1.trinn Trude Thun, Ingebjørg Hillestad og Selma Hartsuijker Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe

1. trinn. Læringsstrategier tegne- og tankekart (enkelt) BO-blikk les og si noe Innledning Dette er Haukedalen skoles leseplan som følges av alle lærere på alle trinn i alle fag. Lesing er en grunnleggende ferdighet, og alle lærere er leselærere. Det betyr at det må undervises i lesing

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Foreldrestøtte i leseutviklingen

Foreldrestøtte i leseutviklingen Foreldrestøtte i leseutviklingen Barnet ditt har behov for at dere hjemme gir dem veiledning og støtte i leseutviklingen. Det er ikke lett å vite hva en konkret kan gjøre for å hjelpe, men her er noen

Detaljer

Årsplan «Norsk» 2015-2016

Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årsplan «Norsk» 2015-2016 Årstrinn: 2. årstrinn Lærere: Rovena Vasquez, Selma Hartsuijker, Monika Szabo og Ingvil Sivertsen Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Muntlig kommunikasjon

Detaljer

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være

Kolbotn skole et godt sted å lære, en glede å være Fag: KRLE Trinn: 3.trinn Periode: 1 (august oktober) Skoleår: 2015/2016 Filosofi og etikk Utrykke tanker om livet, tap og sorg, godt og ondt og gi Ukeprøver respons på andres tanker. Samtale om familieskikker

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Innhold. Felles retningslinjer om lesing og skriving. Mål tiltak metodikk på trinn

Innhold. Felles retningslinjer om lesing og skriving. Mål tiltak metodikk på trinn Lese-/og skriveplan - Brekkåsen skole Innhold DEL I Felles retningslinjer om lesing og skriving A. Målområder B. Samarbeid hjem skole C. Forsterket opplæring D. Kartlegging E. Felles tiltak F. Bruk av

Detaljer

Arbeidsplan 6. klasse

Arbeidsplan 6. klasse Arbeidsplan 6. klasse Melding fra lærer UKE 24 Denne uka vil vi bruke en del tid til oppsummering i faga og rydding. Det vil bli gitt lekse i faga til og med onsdag. Lærebøkene blir samlet inn denne dagen.

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010

HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010 HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010 ELLINGSØY BARNE- OG U NGDOMSSKOLE Kontaktlærer: Bjørg Hadland Slotsvik Assistent: Jenny-Kristin Utvik GENERELL INFORMASJON Vi vil arbeide med å få et godt klassemiljø.

Detaljer

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN KOMPETANSEMÅL: Muntlig kommunikasjon: lytte, ta ordet etter tur og gi respons til andre i samtaler lytte til tekster på bokmål og nynorsk og samtale om dem lytte etter, forstå,

Detaljer