Grunnleggende ferdighet i lesing

Transkript

1 Grunnleggende ferdighet i lesing 1

2 Om grunnleggende ferdigheter de grunnleggende ferdighetene er selve kjernen i Kunnskapsløftet disse ferdighetene er den basis hver og en av oss må ha for å kunne delta aktivt i et demokratisk samfunn og for å kunne lykkes i skole, arbeid og fritid OECD: Vi trenger en ny utdanningspolitikk (Djupedal) Utvikle de kjernekompetanser som en trenger for å kunne leve et vellykket liv i et samfunn som fungerer godt (DeSeCo, Rychen og Salganik, 2003) Kjernekompetanser: ikke noe man har, men noe man tilegner seg 2

3 Kunnskapsløftet - en literacyreform det å forstå, lære og utøve et fag ikke kan ses uavhengig av det å skape mening med språket og andre meningsskapende eller semiotiske ressurser i faget (Berge, 2005;163) 3

4 Reading literacy the ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers in school and everyday life, and for enjoyment. PIRLS

5 Lesing i alle fag Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon[ ] Å kunne lese i RLE innebærer å oppleve og forstå tekster. Lesing brukes for å innhente informasjon, reflektere over, tolke og søke, forholde seg kritisk og analytisk til fortellinger og fagstoff [ ] Å kunne lese i samfunnsfag handler om å utforske, tolke og reflektere over faglege tekstar med kritisk kildevurdering ( ) 5

6 gjøre antakelser stille spørsmål samtale om fortelle argumentere formidle forklare utforske uttrykke beskrive sammenligne reflektere presentere rapportere 6

7 å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter Lesing er å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring å kunne kode om 7

8 Lesing er Hva må elevene lære? Hvordan skal jeg undervise? 8

9 Hva kjennetegner pedagogisk profesjonalitet? Didaktisk refleksjon Lærerens evne til å undervise, viser seg i hans evne til refleksjon Dette forutsetter: Åpenhet Vilje til kommunikasjon Vilje til endring 9

10 Å skape kultur for lesing Lærerengasjement Lærer som deltaker/ modelleserleser Elevambisjoner Hvorfor lese hvordan lese - lese og forstå? Tekster til og for alle Et vell av tekster Tilgang til tekster Klasserommet som lesearena Veiledet lesing frilesing Kommunikasjonsformer i klasserommet IRE-samtalen /læresamtale, prosess-produkt Skrivepraksiser Prosess -produkt 10

11 Hva bør læreren gjøre? Ha kunnskap om lesing faget undervisning elevene 11

12 Aspekter (lag) i leseforståelse (jf rammeverk fra PIRLS og PISA) Finne informasjon fra tekst Kombinere, tolke og reflektere over informasjon Reflektere selvstendig omkring tekstens form og innhold 12

13 En prosessorientert forståelsesopplæring Forståelsen er ikke et sluttprodukt, men en prosess som foregår og utvikles kontinuerlig når det leses Hva skal elevene forstå noe om? Faget litteraturen Innholdet i teksten Egen lese- og læreprosess 13

14 Lesesituasjoner Nye måter å lese, arbeide og bruke tekster på i klasserommet Iscenesette lesesituasjoner som gjør det mulig å utvikle ulike leseferdigheter hos elevene. (Leselos, Lesing er ) 14

15 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger 15

16 Lesing er å skape engasjement og ambisjoner å utvikle språklige ferdigheter å kunne koda om å lese med forståelse og bruke denne kunnskapen i egen lesing og læring Før du leser er det lurt å Mens du leser er det lurt å Etter at du har lest er det lurt å Se plakater på s. 40, 43, 45 Målretting Førforståelse Koding Ordforråd Leseforståelse Metakognisjon 16

17 Gode lesere er trygge på egne ferdigheter er målrettede og oppgavebevisste kan trekke linjer mellom egne erfaringer/kunnskap og teksten og utnytte disse før, under og etter lesing er aktive og selvstendige leser, lytter, snakker, skriver, tenker er reflekterte og kritiske kan kontrollere egen forståelse og vurdere eget arbeid (er metakognitive) (Afflerbach & Pressley, 1995) 17

18 å skape engasjement og ambisjoner Lesing er 18

19 INDRE motivasjon YTRE motivasjon å skape engasjement og ambisjoner Lesing er 19

20 Motivasjonsfaktorer (Guthrie, 2009) Relevans Valg Suksess Samarbeid Tema I`m gonna nail it 20

21 Lesestrategier lesestrategier er tilsiktede målrettede forsøk på å kontrollere og modifisere egen innsats med å avkode tekst effektivt, forstå ord og konstruere mening fra tekst (Afflerbach, Pearson & Paris, 2008) strategibegrepet handler om målretting, bevissthet og refleksjon, eksempelvis må et tankekart må være knyttet opp mot dette for å være en strategisk handling. Hvis ikke, er det bare en aktivitet eller en handling 21

22 reflekterer over egen forståelse, reflektere over egne strategivalg strukturerer, stiller spørsmål, gjengir, gjenskaper, vurderer) Før Under Etter vet hvorfor, orienterer seg i tekst, velger lesemåte, velger fortåelsesstrategi, vurderer måloppnåelse synliggjør egne forkunnskaper, bruker dem aktivt som støtte under lesing, vurderer/justerer egne antagelser ser etter ukjente ord, lærer/bruker dem bokstav, bokstavsekvenser, ord, tegn, avsnitt, sjanger 22

23 Learning by doing, interaction and reflection. Dewey,

24 24

25 KONTROLL Metakognisjon REGULERING 25

26 26

27 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) kunne faglige nøkkelbegreper i teksten. Disse skal elevene kunne lese, skri ve og forklare eller bruke i faglige samtaler. kunne minst ti nye ord. Disse skal elevene kunne lese, skrive og forklare eller bruke i faglige samtaler. skrive faktasetninger fra teksten (antallet avhenger av tekstmengde) lage spørsmål (med eller uten svar) fra teksten (ved hjelp av spørreord, tekst- eller tankespørsmål osv, antallet avhenger av tekstmengden.) gjengi eller gjenskape innholdet gjenskape innholdet gjøre rede for personer eller handlinger i teksten trekke paralleller mellom innholdet i teksten og eget liv vurdere tekstens innhold og form 27

28 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) velge lesestrategi, etter beskjed fra lærer, i samarbeid med lærer eller på selvstendig grunnlag. For at eleven skal kunne klare dette selv, må han ha lært å arbeide med ulike strategier. elevene velger ulike lesestrategier når de skal arbeide med teksten og reflekterer over arbeid og utbytte skal kunne forklare og reflektere over valgt arbeidsmåte 28

29 Utrykker formålet med lesingen (eksempler på læringsmål) Hva slags læringsmål har jeg satt meg? Hvordan fungerte de? Hva er synes jeg er vanskelig med å lage læringsmål? Læringsmål på enkeltdeler og læringsmål på sammenhenger i teksten hva er forskjellen? Faktasetninger som læringsmål fordeler og ulemper? Nøkkelbegreper som læringsmål fordeler og ulemper? Nye læringsmål underveis hvorfor hvorfor gjøre rede for personer eller handlinger i teksten Hvordan kan jeg lage læringsmål som trekke paralleller mellom innholdet i teksten, egne erfaringer og tidligere kunnskap? Lære en ny lesemåte (skumlesing, nærlesing etc ) Hvordan fungerte det? Læringsutbyttet mitt ved samtale- og/eller skrivestrategi, forklar hvorfor? 29

30 Velger lesemåter ut fra formålet skumlesing/skimming letelesing nærlesing opplevelseslesing lineær lesing ikke-lineært stille for oss selv korlesing høyt (alene eller i gruppe) Endrer lesemåter ved behov Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret

31 Velger lesemåter ut fra formålet skumlesing/skimming letelesing nærlesing opplevelseslesing lineær lesing ikke-lineært stille for oss selv korlesing høyt (alene eller i gruppe) Er denne lesemåten mest effektiv i forhold til læringsmålene våre? Hva er forskjellen på å letelese og å nærlese? Fortell hverandre hvordan dere leser slike tekstsider som dette. Hvordan synes du bildene og margtekstene støtter opp om innholdet? Hadde dette vært best å skimmet raskt gjennom teksten først, da ville vi kanskje oppdaget at den.. Endrer lesemåter ved behov Lise Helgevold og Liv Engen, Lesesenteret

32 32

33 Å lese (og skrive) forutsetter kodingsferdigheter på ulike nivå Bokstaver Stavelser Konsonantforbindelser Ikke lydrette ord Meningsbærende enheter Leddsetninger Setninger Avsnitt Kapitler Hele tekster Sjangrer 33

34 Automatisert avkoding Det holder ikke at avkodingen skjer raskt og sikkert. Automatisering innebærer at avkodingen skjer: uten at den tapper oppmerksomhet at den er obligatorisk uten at man kan gå inn og legge merke til hvordan man gjør det. 34

35 Økende krav til tekst slik det framgår av læreplanes kompetansemål i norsk 2. årstrinn: Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse på skjem og papir 4. årstrinn: Lese enkle tekster på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse 7. årstrinn: Lese et bredt utvalg norske og oversatte tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og reflektere over innhold og form i teksten 10. årstrinn: Orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinerer og vurdere relevant informasjon i arbeid med faget 35

36 36

37 Tiltak knyttet til kodingsområdet: aktuelle i alle fag Trygge ferdigheter på bokstav-, bokstavsekvensog ordnivå Leser med flyt Trekk fram nye fagspesifikke ord og uttrykk, kommenter uttale, skrivemåte og betydning Demonstrer hensiktsmessige kodingsstrategier: Stavelsesdeling: haug-leg-ge Morfemdeling: haug legge viking tokt Bokstavsekvenser: kj, tj, rj Skann teksten på jakt etter høyfrekvente ord Høytlesing også av fagtekster Leser i samsvar med særtrekk i ulike sjangrer Diskusjon over ulike tekster 37

38 leseflyt Running record en rask måte å skaffe seg informasjon om elevenes kodingsferdigheter leser sammenhengende i forhold til tegnsetting og innhold raskt automatisk uanstrengt med intonasjon 38

39 39

40 Sjangrer Hva slags sjangrer er det elevene skal lære å lese. Hva har sjanger å si for selve lesingen 40

41 Språklig læring er faglig læring fokus på ord og ordforråd 41 41

42 Når mange ord er ukjente blir det vanskelig å lese og skrive med flyt kan det skape vansker både mht leseforståelse og tekstproduksjon nyanser forsvinner å lese mellom linjene blir ikke så lett å få fram eget budskap kan bli vanskelig 42 42

43 Alle lærer skal være leselærere. Det innebærer bl.a. at de har ansvar for å gjøre elevene fortrolig med fagspesifikke ord og uttrykk ( nøkkelbegreper ) å lære elevene å bruke språket til faglig oppsummering, resonnering og argumentasjon 43 43

44 Aktivt arbeid: å lære nye ord klare mål når vi er ferdige med dette temaet skal dere ha. nye ord i deres egen ordliste lære og ta i bruk ulike metoder/ strukturer for å jobbe med nye ord 44

45 45 45

46 46 46

47 47

48 ORDFORRÅD ORDLISTE Disse ordene/begrepene skal du lære deg. Du skal vite hvordan de skrives og hva de betyr. Velg ordstrategi. Du skal også bruke dem når du arbeider med dette emnet, når du snakker og skriver. periode høvding maktkamp ting - lagting vikingtokt hauglegge viking kristning vikingtiden kongesønn kongsemne slag hird berserk blot kristen tro hedensk tro Ord jeg finner selv Metakognitive ferdigheter Forstår jeg innholdet? Hvordan lærer jeg meg nye ord? Hvordan klarer jeg å bruke nye ord når jeg snakker og skriver? Hva er lett hva er vanskelig? 48

49 Kontrollstrategier på ordnivå: Når jeg kommer til et ord jeg ikke kan - leser jeg setningen om igjen - leser jeg videre for å se om ordet er forklart - slår jeg opp i ordboka - spør jeg en medelev om hjelp - spør jeg læreren om hjelp - når jeg vet hva ordet betyr lager jeg et begrepskart til ordet - til slutt skriver jeg ordet i ordlisten min 49

50 Nye ord Betydning Ordene brukt i en setning/ en tegning Motsetning 50

51 51

52 Ord 3 f Forventning Tenk på sammenhengen Hva tror dere ordet betyr? Form Skrivemåte og uttale Bokstavsekvenser Stavelser Morfemer Ord i ord Les, si, skriv, sjekk deg selv Forklaring Hva sier ordlista? Andre ord som betyr det samme Finn motsetninger Bruk ordet I setninger I spørsmål I tegning Før ordet inn i ordliste 52

53 Aktivt arbeid: bearbeide, strukturere, spørre.. Spesielle ord Betydning Ordene får meg til å tenke på Ordene brukt i en setning/ en tegning 53 53

54 I møtet med en ny tekst/tema er det lurt å vurdere om og i hvilke grad nye ord/begreper bør presenteres for elevene kanskje fordi de er ukjente (nye fagord) de er dårlig forklart i teksten de kan ha flere betydninger hvordan en vil arbeide for å gjøre elevene kjent med nye ord/begreper skal de skrive dem la dem fylle ut tankekart, kolonnenotat tegne dem snakke om dem og leike seg med dem 54 54

55 noe må ut. Mitt forslag: Hva med å ta bort de tekstene elevene leser hvor innholdet ikke er hovedsaken, men oppgavene? Hva med grammatikkoppgaver?... 55